Aksept og mestring Nasjonal hivstrategi (2009-2014)

---

9

1.1  Bakgrunn 

Det nasjonale hiv-arbeidet har siden 2002 i hoved-

sak vært fulgt i opp innenfor rammen av helsemyn-

dighetenes Ansvar og omtanke - Strategiplan for 

forebygging av hiv og seksuelt overførbare sykdom-

mer. Denne bygget blant annet på erfaringer fra det 

forebyggende arbeidet som hadde vært drevet 

gjennom handlingsplaner siden 1985. Til grunn for 

strategiplanen lå fire styrende prinsipper: Tiltakene 

skal være minst mulig inngripende mot personlig 

frihet, innsatsen skal være målrettet mot grupper 

med høy risiko for og forekomst av hiv og mot 

befolkningen generelt, myndighetene skal samar-

beide med det sivile samfunn, og samfunnet skal 

vise solidaritet med personer med hiv og aids. 

Strategiplanen hadde to hovedmål og 19 delmål med 

aktuelle tiltak som ble rettet mot befolkningen, mot 

målgrupper og mot individer.

Det har vært gjennomført et betydelig arbeid med 

evaluering av strategiplanen og med oppsummering 

av ny kunnskap om hiv. 

-  Econ Pöyry har gjennomført en evaluering av 

strategiplanen som blant annet konkluderer med 

at selv om aktiviteten som er utført er i overens-

stemmelse med strategier og tiltak i planen, er 

det flere av målene som ikke er nådd. Dette 

gjelder spesielt i forhold til gruppene menn som 

har sex med menn (MSM) og innvandrere. De 

utfordringene som strategiplanen beskrev om 

situasjonen for hivpositive, er på mange måter 

fortsatt like relevante i dag. Det er behov for å 

videreutvikle strategier, prioritere innsatsen 

sterkere og involvere flere sektormyndigheter. 

-  En holdnings- og kunnskapsundersøkelse 

gjennomført av Fafo (”Fortsatt farlig å kysse” 

2008) viser at det på enkelte områder er mangel-

fulle kunnskaper om hiv i befolkningen, og at 

dette kan ha en betydning for hivpositives 

livssituasjon. 

-  Våren 2009 la Fafo fram resultatene fra en ny 

levekårsundersøkelse blant mennesker som lever 

med hiv i Norge: “Fra holdninger til levekår. Liv 

med hiv i Norge i 2009”. Sammenlignet med 

forrige undersøkelse fra 2002 viser rapporten en 

framgang når det gjelder somatiske og fysiske 

forhold. På flere områder, spesielt de psyko-

sosiale, oppleves det like vanskelig å være 

hivpositiv i dag. 

-  Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har 

foretatt en internasjonal kunnskapsoppsumme-

ring av hva som må til for å øke kondombruk 

blant gutter og unge menn. Den viser at det er 

vanskelig å peke på enkeltstående tiltak som 

alene har effekt, og at tiltak for økt kondombruk 

må omfatte flere aspekter ved seksualitet, være 

målrettede og gjentagende.

-  Agenda har evaluert Helsedirektoratets nasjonale 

ordning med gratis kondomer til ungdom, unge 

voksne og særlig sårbare grupper. Ordningen er 

godt kjent blant målgruppene ungdom og unge 

9

1.  Innledning og bakgrunn

---

10

voksne, men det bør opprettes distribusjons-

ordninger som er mer tilgjengelige enn i dag, for 

eksempel distribusjon via nettet.

-  I en kvalitativ forundersøkelse blant afrikanere i 

Norge (Institutt for allmennpraksis og samfunns-

medisin, UIO 2008) konkluderes det med at det 

blant de fleste respondentene er svært lite eller 

gal kunnskap om hiv, og at lite relevant informa-

sjon om dette har nådd fram til dem siden 

ankomst til Norge. 

-  Agenda, som har evaluert de to største mottaker-

ne av tilskudd gjennom hele planperioden, 

HivNorge og Helseutvalget, påpeker at det gjøres 

mye godt og målrettet arbeid i organisasjonene, 

men at begge med fordel kan spisse og rendyrke 

sine kjerne områder ytterligere for at arbeidet 

skal ha tilstrekkelig effekt.

-  Fafo har på oppdrag fra Diskrimineringslov-

utvalget nedsatt av Barne- og likestillings-

departementet, gjennomført en oppsummering 

av forskning om diskriminering av lesbiske, 

homofile, bifile og av hivpositive.

Econ Pöyry fremhever i sin evaluering at den 

forrige strategiplanen uttrykker en god problem-

forståelse og en tydelig fremstilling av mål, og 

videre at sammenhengen mellom mål og tiltak 

synliggjøres på en god måte. De mener at planen var 

for lite konkret når det gjaldt tiltak og ansvarsfor-

hold og at det var vanskelig å måle innsatsen. 

Midlene som ble satt av til oppfølging var begrense-

de i forhold til ambisjonene. Econ Pöyry fremhever 

at for å lykkes med å forebygge hiv er det nødvendig 

å spisse arbeidet. De mener det er viktig å ha fokus 

på at tiltakene som iverksettes er treffsikre i den 

forstand at de som er risikoutsatt kommer i kontakt 

med tiltakene.

Utviklingen i smittetallene viser at utfordringene 

knyttet til å bekjempe nysmitte er størst i forhold til 

gruppene menn som har sex med menn (MSM) og 

enkelte grupper av flyktninger, asylsøkere og 

familiegjenforente i Norge. Det vil være et særlig 

behov for å styrke forebyggingsinnsatsen overfor 

disse gruppene i det fremtidige arbeidet.

Mangelfull kunnskap om hvordan hiv ikke smitter 

kan bidra til å videreføre fordommer mot hivpositive 

og skape grunnlag for stigmatisering og diskrimine-

ring. Det at de færreste opplever å kunne være helt 

åpen omkring egen hivstatus påvirker livskvalite-

ten, og også evnen og muligheten til å ta bevisste 

valg knyttet til smitterisiko. 

Den medisinske utviklingen de siste 10-15 årene har 

gjort at personer med hiv i stor grad har utsikter til 

å leve lange og gode liv. I tillegg til utfordringene 

med å forebygge nysmitte og sikre en stadig større 

gruppe god medisinsk oppfølging, medfører 

utviklingen også at det er viktig å bidra til at 

personer som lever med hiv får gode muligheter for 

å leve livene sine fri fra skam, stigma, diskrimine-

ring. Både norsk og internasjonal erfaring og 

forskning peker på at denne utfordringen krever 

sterkt lederskap og tydelig tverrsektoriell tilnær-

ming. 

1.2  Organisering av arbeidet

Helsedirektoratet fikk i oppdrag å evaluere strategi-

planen Ansvar og omtanke, oppdatere fakta- og 

kunnskapsgrunnlag om hiv og komme med innspill 

til ny nasjonal strategi. Med denne dokumentasjo-

nen som utgangspunkt, ble det arrangert en 

konferanse med deltakelse fra sivile samfunn, 

forskermiljøer og offentlige myndigheter. Det 

primære formålet med konferansen var å få innspill 

til arbeidet med denne hivstrategien. Utkast til 

strategien har også vært forelagt for det nasjonale 

hiv og aidsrådet. En rekke aktører har i etterkant av 

disse møteplassene gitt konkrete skriftlige innspill.

Arbeidet med strategien har vært forankret i en 

interdepartemental styringsgruppe på stats-

sekretær- og embetsnivå, ledet av Helse- og om-

sorgsdepartementet, med representanter fra 

Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Barne- og 

likestillingsdepartementet, Justisdepartementet, 

Kunnskapsdepartementet, Utenriksdepartementet 

og Helse- og omsorgsdepartementet. 

1.3  Innhold

Denne strategien viderefører og styrker innsatsen 

som er gjennomført gjennom tidligere handlings- 

og strategiplaner. Det er i kapittel tre angitt to 

nasjonale hovedmål for denne strategien. Det er 

videre angitt åtte delmål som igjen er inndelt i 

strategiske grep hvor aktørene som har et oppføl-

gingsansvar er nærmere angitt. 

Som vedlegg følger en faktadel som gir en nærmere 

beskrivelse av aktørene som har en rolle i hivarbei-

det, det regulatoriske rammeverket og en utdypen-

de tilstandsbeskrivelse av situasjonen innenfor 

området i Norge. 

---