Aksept og mestring Nasjonal hivstrategi (2009-2014)
1.4 Roller, ansvar og relevant regelverk
Yüklə 2,26 Mb. Pdf görüntüsü
|
- Bu səhifədəki naviqasiya:
- 1.5 Oppfølging
- 2.1 Nysmitte
11 1.4 Roller, ansvar og relevant regelverk Mål og strategier i Aksept og mestring involverer aktører på alle forvaltningsnivåer og flere sam- funnssektorer; seks departementer og deres underliggende etater og virksomheter, herunder det regionale og lokale nivået, har en rolle i oppfølgin- gen av i strategien. Det sivile samfunn og frivillige organisasjonene er også berørt. FNs spesialorgan for hiv/aids, UNAIDS, understreker at det sivile samfunn spiller en helt avgjørende rolle i den globale og nasjonale bekjempelsen av hiv og for å sikre en god ivaretakelse av personer som lever med hiv. I tillegg til tydelig lederskap i det sivile- og offentlige samfunn, er involvering av personer som selv lever med hiv i arbeidet en helt vesentlig faktor. Relevante aktører og deres roller er nærmere beskrevet i den vedlagte faktadelen, jf vedleggets kapittel 1. Videre ligger det til grunn et omfattende regelverk som setter rammer for blant annet aktørers og tjenesters plikter i hivarbeidet, og hivpositives rettigheter. De mest relevante lovene i denne sammenheng er: - lov om vern mot smittsomme sykdommer (smittevernloven) - lov om helsetjenester i kommunene (kommunehelsetjenesteloven) - lov om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven) - lov om pasientrettigheter (pasientrettighets- loven) - lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) - lov om barnehager (barnehageloven) - lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) - lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) - lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) - lov om sosiale tjenester (sosialtjenesteloven) - almindelig borgerlig Straffelov (Straffeloven) Relevant regelverk, herunder lover og forskrifter, er nærmere beskrevet i den vedlagte faktadelen, jf vedleggets kapittel 2.
Strategien er et redskap for styrking og koordine- ring av innsatsen innenfor de sektorene som de seks departementene representerer. Det legges opp til at den tverrdepartementale arbeidsgruppen som har utarbeidet den foreliggende strategien videreføres på embetsnivå som en styringsgruppe i oppfølging av strategien. Det vil bli etablert en koordinerings- gruppe på direktoratsnivå. Viktige oppgaver for koordineringsgruppen vil bli å vurdere den løpende implementeringen av strategien og etablere et rapporterings-/evalueringsssystem, herunder vurdere om det skal iverksettes en følgeevaluering av innsats og måloppnåelse underveis i strategi- perioden. Strategiens mål, delmål og de enkelte strategiske grep som blir skissert, er i hovedsak holdt på et overordnet strategisk nivå. Årsaken er behovet for fortløpende å kunne endre eller styrke de mange enkelttiltakene som videreføres eller skal iverkset- tes i strategiperioden. En overordnet strategi vil bidra til at både de ansvarlige myndigheter, samt enkeltmennesker og organisasjoner i det sivile samfunnet, oppnår en bedre breddeforståelse av de sammensatte utfordringene en står overfor i arbeidet. De siste årenes erfaringer viser at end- ringer i hiv- og aidsbildet i Norge og internasjonalt ofte skjer raskt. Koordineringsgruppen ledet av Helsedirektoratet vil utar beide årlige planer for å sikre en kunnskapsbasert og aktuell prioritering og målretting av innsatsen underveis. I hovedsak vil strategien bli fulgt opp med bevilg- ninger de seks departementene disponerer, relevan- te styringsverktøy, tilskuddsordninger og stortings- dokumenter. I listen under følger en oversikt over forkortelsene på departementene, jf oppføringen av oppfølgings- ansvarlige knyttet til de strategiske grepene i kapittel 3, samt oversikt over relevante etater/ aktører underlagt departementene som vil ha et oppfølgingsansvar på myndighetssiden.
12 Arbeids og inkluderingsdepartementet AID Arbeids- og velferdsdirektoratet AV dir Inkluderings- og manfoldsdirektoratet IMDi Utlendingsdirektoratet UDI Barne- og likestillingsdepartementet BLD Barne, -ungdoms og familieetaten Bufetat Likestillings- og dirskrimineringsombudet LDO Helse- og omsorgsdepartementet HOD Nasjonalt folkehelseinstitutt FHI Helsedirektoratet Helsedir Statens helsetilsyn Htil Regionale helseforetak RHF Kommunehelsetjenesten Justisdepartementet JD Kriminalomsorgen Politidirektoratet POD
Kunnskapsdepartementet KD Utdanningsdirektoratet Udir Utenriksdepartementet UD Direktoratet for utviklingssamarbeid NORAD 13 15 15 2. Hiv i Norge – Enkelte uviklings- trekk og spesielle utfordringer Siden forrige strategiplanen ble utgitt, er det visse utviklingstrekk som gir nye utfordringer, og som har betydning for arbeidet i den kommende strategi- perioden. De mer konkrete problemområdene er nærmere beskrevet under de enkelte delmålene i kapittel 3.
Antall nydiagnostiserte hivpositive i Norge har i løpet av den siste 10-årsperioden doblet seg fra om lag 150 tilfeller årlig på slutten av 1990-tallet til nær 300 tilfeller i 2008. Dette skyldes i all hovedsak en økning i antall hivpositive innvandrere som kommer til Norge og en økning i hivsmitte blant menn som har sex med menn i Norge de siste 10 årene. Det er ikke påvist økning av hiv som er overført heterosek- suelt blant personer født i Norge. Blant injiserende stoffmisbrukere har antall diagnostiserte holdt seg på et stabilt lavt nivå. Blant ungdom påvises det fortsatt svært lite hivsmitte. Det er lite sannsynlig med større endringer i den epidemiologiske situasjonen de nærmeste årene. Smittemønstre og forbyggingsutfordringene vil i stor grad forbli de samme som tidligere. Det vil si at hovedinnsatsen også framover vil rettes inn mot de gruppene som er spesielt utsatt for å bli smittet; menn som har sex med menn og enkelte grupper av innvandrere. Menn som har sex med menn er den gruppen som er utsatt for størst risiko for hivsmitte i Norge, og har i forhold til heteroseksuelt praktiserende menn 70 ganger så høy prevalens av hivinfeksjon. I Oslo har det nærmest vært en utbruddslignende situasjon i denne gruppen siden 2004 og det sees nå også økning i hivsmitte blant menn som smittes homo- seksuelt i andre deler av landet og på utenlands- reise. Det er grunn til å frykte vedvarende høye hivtall framover i denne gruppen om man ikke igjen lykkes i å få til en omfattende adferdsendring med hensyn til sikrere sex og kondombruk, tilsvarende det man så på 1980-og 90 tallet. Flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente, som er smittet før ankomst til Norge, vil være den andre store gruppen med hiv i Norge framover. Antall hivpositive som ankommer Norge bestemmes av antallet flyktninger, asylsøkere og familie gjen- forente som kommer fra regioner som er særlig rammet av hiv. Flertallet kommer fra konfliktom- råder i det østlige Afrika, hyppigst fra Etiopia, Somalia og Eritrea. De fleste fra Asia er thailandske kvinner som har kommet til Norge som ledd i familieinnvandring. Det antas at det bor om lag 1000-1200 hivpositive med ikke-norsk bakgrunn i Norge. Helsetjenesten skal sørge for at disse tidlig møtes med godt tilpassede forebyggende smitteverntiltak og nødven- dig medisinsk oppfølging for å unngå spredning av Yüklə 2,26 Mb. Dostları ilə paylaş:
|