16
hiv. Samtidig må man sikre en stor innvandrerpopu-
lasjon tilstrekkelig kunnskap om hiv, også utenfor
helsetjenesten, for å møte den økende risiko for
smitte både internt i innvandrermiljøene i Norge og
på reise i opprinnelseslandet.
Kjønnsfordelingen blant flyktninger, asylsøkere og
familiegjenforente med hiv gjenspeiler det globale
bildet. Prosentandelen kvinner blant de som lever
med hiv har ligget stabilt på omtrent 50 prosent i
mange år, men kvinneandelen er økende i flere land.
Det gjelder blant annet land sør for Sahara i Afrika.
I den generelle befolkning i Norge, har hiv holdt seg
på et stabilt lavt nivå gjennom mange år. I lys av at
antallet som lever med hiv stadig øker, vil risiko for
smitte fortsette å øke også blant heteroseksuelt
praktiserende, både i Norge og på reiser i utlandet.
Smitterisikoen ved heteroseksuell kontakt er lav.
Det ligger derfor ikke til rette for rask spredning av
hiv blant heteroseksuelt praktiserende i Norge. Men
med lav trusseloppfatning i forhold til hivsmitte-
risiko og lav kondombruk øker sårbarheten
betraktelig.
Norske ungdommer vil trolig fortsatt være lite utsatt
for hivsmitte ved heterosex. Det er lite hiv i ung-
domsgruppen og dermed lav smittsomhet. Begren-
set seksuell kontakt med grupper med høy hivfore-
komst vil fortsatt begrense smittespredningen blant
ungdom flest.
Blant injiserende stoffmisbrukere har antall hivtil-
feller holdt seg på et stabilt lavt nivå siden slutten av
1980 tallet. Den høye forekomsten av hepatitt B- og
C i gruppen viser imidlertid at stoffmisbrukere
fortsatt er sårbare for blodsmitte og hiv-situasjonen
må betraktes som truende og uforutsigbar. Erfarin-
ger fra Finland og Sverige viser at hiv igjen kan spre
seg raskt og omfattende dersom viruset kommer
inn i miljøer som deler sprøyter.
2.2 Holdninger i befolkningen og levekår
blant mennesker som lever med hiv
Forskningsstiftelsen Fafo la våren 2009 fram
hoveddrapporten fra sitt prosjekt om levekår blant
hivpositive i Norge utført i 2008/2009. I 2008
publiserte Fafo den første rapporten - Fortsatt farlig
å kysse? - som besto av en landsrepresentativ
holdningsundersøkelse i befolkningen og en
kunnskapsoversikt om levekår og hiv. Funnene fra
holdningsundersøkelsen danner en viktig fortol-
kingsramme for mange av funnene som presenteres
i hovedrapporten Fra holdninger til levekår. Liv med
hiv i 2009.
Levekårsstudien baserer seg på to typer data. For
det første ble det gjennomført en spørreskjema-
undersøkelse blant de som lever med hiv i Norge og
vet at de er hivpositive. Fordi det ikke finnes noe
register som en kan trekke et representativt utvalg
fra, ble det via en rekke kanaler forsøkt å nå ut til så
mange som mulig av populasjonen. Likevel viste det
seg at antallet som svarte ble lavere enn det en
kunne ønske. 271 personer sendte inn utfylt skjema,
noe som utgjør i underkant av 10 prosent av alle som
lever med hiv i Norge i dag. Den andre datakilden
var dybdeintervjuer med 25 hivpositive (15 menn og
10 kvinner). Informantene ble rekruttert med
utgangspunkt i en målsetting om å nå ut til en
gruppe personer med en variert bakgrunn, både
relatert til de viktigste smittegruppene og til alder,
kjønn og geografi. Ved å kombinere data fra de to
kildene ble det ikke oppnådd å få et representativt
datamateriale, men det er likevel et omfattende
materiale med mye informasjon som legges til
grunn i rapporten.
Fafo konkluderer blant annet med at den medisinske
utviklingen de senere årene har kommet langt.
Antivirale medikamenter og behandlingsregimer
har radikalt bedret utsiktene for hivpositive til å
kunne leve lange og gode liv med fravær av sympto-
mer og plager, og innvirker dermed positivt på
hivpositives levekår.
Menneskers levekår påvirkes imidlertid ikke ene og
alene av den enkeltes fysiske helse. Minst like viktig
er den kunnskap, de holdninger og den åpenhet
hivpositive blir møtt med i samfunnet. Levekår
defineres i et samspill mellom individuelle faktorer
og forutsetninger og de muligheter man har til å
realisere disse på ulike arenaer som arbeidsmarke-
det, i utdanningssystemet og i møte med offentlige
tjenester.
På tross av fremgangen når det gjelder medisinut-
vikling, viser Fafos materiale at det ikke har skjedd
en tilsvarende utvikling når det gjelder åpenhet,
kunnskap om hiv, og holdninger til hiv i samfunnet.
Kontrasten – mellom på den ene siden bedrede
utsikter for den enkelte til å leve lenger og på den
annen side kunnskapen, holdningene og reaksjone-
ne til andre – har vært et viktig utgangspunkt for
17
denne levekårsundersøkelsen og vektlegges også
sterkt i Aksept og mestring.
Et sammendrag av hovedfunn fra levekårsprosjektet
finnes i vedleggets kapitler 3.2 og 3.3.
2.3 Norges oppfyllelse av internasjonale
forpliktelser
Econ Pöyry har i sin evaluering av strategiplanen
vurdert i hvilken grad strategiplanen “Ansvar og
omtanke” og oppfølgingen av denne, oppfylte de
internasjonale deklarasjoner som Norge har sluttet
seg til. De konkluderer med blant annet følgende:
- ”Ansvar og omtanke” bygger på føringene for
strategier i UNGASS-deklarasjonen fra 2001,
men er kun delvis implementert.
- Strategiene rettet mot diskriminering og stigma-
tisering av hivpositive er blant de områdene som
er minst ivaretatt i “Ansvar og omtanke”.
- Det gjenstår en del med hensyn til å tilby et bredt
spekter av forebyggingsprogrammer til risikout-
satte grupper, spesielt overfor innvandrere fra
utsatte områder og menn som har sex med menn.
- Utsatte innvandrerkvinners sårbarhet for hiv-
smitte og oppmerksomhet rundt dette, er ikke
godt nok ivaretatt.
- Fokuset på at ungdom skal ha tilstrekkelig
informasjon og opplæring om hiv og smittemåter,
er ikke godt nok ivaretatt.
- Delmålene knyttet til informasjon og forebygging
i forrige strategi er ikke kvantifiserte, og det er
vanskelig å måle hvor mange i de ulike mål-
gruppene som har fått informasjon, og hvilke
grupper som har kommet i kontakt med fore-
byggende tiltak.
Det vises til vedleggets kapittel 3.4 for nærmere
omtale av deklarasjonene og oppsummering av
Econ Pöyrys evaluering knyttet til Norges opp-
fyllelse.