Aksept og mestring Nasjonal hivstrategi (2009-2014)



Yüklə 2,26 Mb.
Pdf görüntüsü
səhifə4/17
tarix29.08.2018
ölçüsü2,26 Mb.
#65239
1   2   3   4   5   6   7   8   9   ...   17

16

hiv. Samtidig må man sikre en stor innvandrerpopu-

lasjon tilstrekkelig kunnskap om hiv, også utenfor 

helsetjenesten, for å møte den økende risiko for 

smitte både internt i innvandrermiljøene i Norge og 

på reise i opprinnelseslandet. 

Kjønnsfordelingen blant flyktninger, asylsøkere og 

familiegjenforente med hiv gjenspeiler det globale 

bildet. Prosentandelen kvinner blant de som lever 

med hiv har ligget stabilt på omtrent 50 prosent i 

mange år, men kvinneandelen er økende i flere land. 

Det gjelder blant annet land sør for Sahara i Afrika. 

I den generelle befolkning i Norge, har hiv holdt seg 

på et stabilt lavt nivå gjennom mange år. I lys av at 

antallet som lever med hiv stadig øker, vil risiko for 

smitte fortsette å øke også blant heteroseksuelt 

praktiserende, både i Norge og på reiser i utlandet. 

Smitterisikoen ved heteroseksuell kontakt er lav. 

Det ligger derfor ikke til rette for rask spredning av 

hiv blant heteroseksuelt praktiserende i Norge. Men 

med lav trusseloppfatning i forhold til hivsmitte-

risiko og lav kondombruk øker sårbarheten 

 betraktelig. 

Norske ungdommer vil trolig fortsatt være lite utsatt 

for hivsmitte ved heterosex. Det er lite hiv i ung-

domsgruppen og dermed lav smittsomhet. Begren-

set seksuell kontakt med grupper med høy hivfore-

komst vil fortsatt begrense smittespredningen blant 

ungdom flest. 

Blant injiserende stoffmisbrukere har antall hivtil-

feller holdt seg på et stabilt lavt nivå siden slutten av 

1980 tallet. Den høye forekomsten av hepatitt B- og 

C i gruppen viser imidlertid at stoffmisbrukere 

fortsatt er sårbare for blodsmitte og hiv-situasjonen 

må betraktes som truende og uforutsigbar. Erfarin-

ger fra Finland og Sverige viser at hiv igjen kan spre 

seg raskt og omfattende dersom viruset kommer 

inn i miljøer som deler sprøyter. 



2.2  Holdninger i befolkningen og levekår 

blant mennesker som lever med hiv

Forskningsstiftelsen Fafo la våren 2009 fram 

hoveddrapporten fra sitt prosjekt om levekår blant 

hivpositive i Norge utført i 2008/2009. I 2008 

publiserte Fafo den første rapporten - Fortsatt farlig 

å kysse? - som besto av en landsrepresentativ 

holdningsundersøkelse i befolkningen og en 

kunnskapsoversikt om levekår og hiv. Funnene fra 

holdningsundersøkelsen danner en viktig fortol-

kingsramme for mange av funnene som presenteres 

i hovedrapporten Fra holdninger til levekår. Liv med 



hiv i 2009.

Levekårsstudien baserer seg på to typer data. For 

det første ble det gjennomført en spørreskjema-

undersøkelse blant de som lever med hiv i Norge og 

vet at de er hivpositive. Fordi det ikke finnes noe 

register som en kan trekke et representativt utvalg 

fra, ble det via en rekke kanaler forsøkt å nå ut til så 

mange som mulig av populasjonen. Likevel viste det 

seg at antallet som svarte ble lavere enn det en 

kunne ønske. 271 personer sendte inn utfylt skjema, 

noe som utgjør i underkant av 10 prosent av alle som 

lever med hiv i Norge i dag. Den andre datakilden 

var dybdeintervjuer med 25 hivpositive (15 menn og 

10 kvinner). Informantene ble rekruttert med 

utgangspunkt i en målsetting om å nå ut til en 

gruppe personer med en variert bakgrunn, både 

relatert til de viktigste smittegruppene og til alder, 

kjønn og geografi. Ved å kombinere data fra de to 

kildene ble det ikke oppnådd å få et representativt 

datamateriale, men det er likevel et omfattende 

materiale med mye informasjon som legges til 

grunn i rapporten.

Fafo konkluderer blant annet med at den medisinske 

utviklingen de senere årene har kommet langt. 

Antivirale medikamenter og behandlingsregimer 

har radikalt bedret utsiktene for hivpositive til å 

kunne leve lange og gode liv med fravær av sympto-

mer og plager, og innvirker dermed positivt på 

hivpositives levekår.

Menneskers levekår påvirkes imidlertid ikke ene og 

alene av den enkeltes fysiske helse. Minst like viktig 

er den kunnskap, de holdninger og den åpenhet 

hivpositive blir møtt med i samfunnet. Levekår 

defineres i et samspill mellom individuelle faktorer 

og forutsetninger og de muligheter man har til å 

realisere disse på ulike arenaer som arbeidsmarke-

det, i utdanningssystemet og i møte med offentlige 

tjenester.

På tross av fremgangen når det gjelder medisinut-

vikling, viser Fafos materiale at det ikke har skjedd 

en tilsvarende utvikling når det gjelder åpenhet, 

kunnskap om hiv, og holdninger til hiv i samfunnet. 

Kontrasten – mellom på den ene siden bedrede 

utsikter for den enkelte til å leve lenger og på den 

annen side kunnskapen, holdningene og reaksjone-

ne til andre – har vært et viktig utgangspunkt for 




17

denne levekårsundersøkelsen og vektlegges også 

sterkt i Aksept og mestring

Et sammendrag av hovedfunn fra levekårsprosjektet 

finnes i vedleggets kapitler 3.2 og 3.3.

2.3  Norges oppfyllelse av internasjonale 

forpliktelser

Econ Pöyry har i sin evaluering av strategiplanen 

vurdert i hvilken grad strategiplanen “Ansvar og 

omtanke” og oppfølgingen av denne, oppfylte de 

internasjonale deklarasjoner som Norge har sluttet 

seg til. De konkluderer med blant annet følgende:

-  ”Ansvar og omtanke” bygger på føringene for 

strategier i UNGASS-deklarasjonen fra 2001, 

men er kun delvis implementert.

-  Strategiene rettet mot diskriminering og stigma-

tisering av hivpositive er blant de områdene som 

er minst ivaretatt i “Ansvar og omtanke”. 

-  Det gjenstår en del med hensyn til å tilby et bredt 

spekter av forebyggingsprogrammer til risikout-

satte grupper, spesielt overfor innvandrere fra 

utsatte områder og menn som har sex med menn. 

-  Utsatte innvandrerkvinners sårbarhet for hiv-

smitte og oppmerksomhet rundt dette, er ikke 

godt nok ivaretatt.

-  Fokuset på at ungdom skal ha tilstrekkelig 

informasjon og opplæring om hiv og smittemåter, 

er ikke godt nok ivaretatt. 

-  Delmålene knyttet til informasjon og forebygging 

i forrige strategi er ikke kvantifiserte, og det er 

vanskelig å måle hvor mange i de ulike mål-

gruppene som har fått informasjon, og hvilke 

grupper som har kommet i kontakt med fore-

byggende tiltak. 

Det vises til vedleggets kapittel 3.4 for nærmere 

omtale av deklarasjonene og oppsummering av 

Econ Pöyrys evaluering knyttet til Norges opp-

fyllelse. 



Yüklə 2,26 Mb.

Dostları ilə paylaş:
1   2   3   4   5   6   7   8   9   ...   17




Verilənlər bazası müəlliflik hüququ ilə müdafiə olunur ©genderi.org 2024
rəhbərliyinə müraciət

    Ana səhifə