Aksept og mestring Nasjonal hivstrategi (2009-2014)

---

19

19

3. Nasjonale målsettinger og 

strategiske grep

Det overordende siktemålet med denne strategien 

er at Norge ved utløpet av strategiperioden er et 

samfunn som aksepterer og mestrer hiv på en måte 

som både begrenser nysmitte og gir personer som 

lever med hiv gode betingelser for inkludering i alle 

livsfaser. 

Siktemålet er todelt, med ett fokus på forebygging 

av nysmitte, og ett annet på levekår for personer 

som lever med hiv. Selv om alt må gjøres for at 

færrest mulig blir smittet med hiv, så må vi ta inn 

over oss at flere titalls millioner mennesker i verden 

lever med hiv. Å sikre at flere som lever med hiv i 

Norge opplever å ha gode livsbetingelser til tross for 

hiv, i form av gode og veltilpassede tjenester, 

mulighet for åpenhet og felleskap og frihet fra frykt 

for diskriminering og utstøtelse, er i seg selv en 

avgjørende forebyggingsstrategi for å unngå 

spredning av hiv.

I tillegg til et overordnet siktemål har strategien to 

operative hovedmål og åtte delmål. Delmålene er 

viktige støttemål for å nå hovedmålene. Under hvert 

av delmålene er det angitt en rekke strategiske 

grep. Samlet utgjør dette et rammeverk som gir 

retning og skaper grunnlaget for oppfølging i form 

av kunnskapsbaserte og effektive tiltak. Det vil bli 

utarbeidet et skyggedokument til Aksept og mestring 

som redegjør for indikatorer til hvert enkelt strate-

gisk grep, slik at det vil være mulig å måle grad av 

oppnåelse i henhold til hovedmål og delmål under-

veis. Det siste er også viktig for å oppfylle rapporte-

ringspliktene knyttet til de internasjonale deklara-

sjonene. Det er til hvert strategisk grep ført opp 

hvem som er ansvarlig for oppfølging av tiltak på 

myndighetsnivå. Det ligger til grunn at de enkelte 

fagmyndigheter vil ha ansvaret for gjennomføring 

og rapportering på tiltak innenfor sine respektive 

ansvarsområder. Dette innebærer at et departement 

og/eller deres underliggende etater vil følge opp et 

strategisk grep med tiltak dersom tiltaket faller 

innenfor deres virkeområder, selv om departemen-

tet i utgangspunktet ikke er ført opp på listen over 

oppfølgingsansvarlig i strategien.

Hovedmål:

I.  Nysmitte med hiv skal reduseres – særlig i 

grupper med høy sårbarhet for hiv.

II. Alle som lever med hiv skal sikres god behand-

ling og oppfølging uansett alder, kjønn, seksuell 

orientering og/eller praksis, bosted, etnisk 

bakgrunn og egen økonomi.

Delmål:

1) Øke kunnskapen og bevisstheten om hiv og aids i 

befolkningen.

2) Redusere stigma og diskriminering knyttet til hiv.

3) Redusere nysmitte - særlig blant sårbare grupper.

4) Redusere mørketall - tidlig avdekking av hiv-

infeksjon; test, utredning, diagnostikk og tilpas-

set rådgivning.

---

20

5) Fjerne barrierer for tilgang til medisinsk behand-

ling og helhetlige behandlingstilbud basert på god 

samhandling mellom aktørene i helsetjenester. 

6) Sikre hivpositive deltagelse arbeidslivet.

7) Videreføre internasjonalt samarbeid og innsats 

og følge opp internasjonale forpliktelser i arbeidet 

med hiv og aids.

8) Bidra til å styrke forskning om forebygging og 

behandling av hiv, og monitorering og evaluering 

av forekomst, risikofaktorer og effekter av tiltak. 

3.1  Delmål 1: Øke kunnskapen og 

 bevisstheten om hiv og aids i  

befolkningen

I likhet med i andre vestlige land, er det stadig flere 

i Norge som lever med hiv. Samtidig er utbredelsen i 

Norge definert som “konsentrert type”. Forekom-

sten av hiv er konsentrert i enkelte sosiale grupper, 

som enkelte grupper av innvandrere, menn som har 

sex med menn, menn med seksuell kontakt i 

utlandet og rusmisbrukere. Det betyr likevel at det 

er individer som lever med hiv i alle aldersgrupper, 

blant alle kjønn, og ulike etniske og sosiale grupper 

over hele landet.

Det er grunn til å tro at den generelle bevisstheten 

om hiv har avtatt noe de senere årene. Det er mange 

teorier om årsakene til denne utviklingen; avdrama-

tisering av hiv og aids i det offentlige rom, nye 

medisiner mot hiv, informasjonstretthet, nye 

mønstre for seksuell praksis og generell kunnskaps-

mangel er eksempler på mulige årsaker. Fasiten er 

sannsynligvis en kombinasjon av disse.

Et høyt kunnskapsnivå om hiv i den generelle 

befolkningen er avgjørende for å forebygge nysmit-

te, men også for å skape best mulig rammer rundt 

mennesker som lever med hiv. Fafos undersøkelse 

om holdninger til og kunnskap om hiv tydet på et 

høyt kunnskapsnivå i befolkningen om hvordan hiv 

smitter, men et lavere nivå når det gjelder hvordan 

hiv ikke smitter.

Ungdoms seksuelle liv og handlingsmønstre har 

endret seg siden årtusenskiftet. Ungdom er mer 

fornøyd med sitt seksuelle liv, de har tidligere sex, 

mer sex, mer eksperimenterende sex og sex med 

flere partnere. Dette er en generell trend i Norge og 

i resten av Europa. Endrede seksuelle handlings-

mønstre skaper imidlertid nye risikoområder som 

krever god kompetanse i relasjonelle- og seksuelle 

situasjoner. Ungdom møter seksualiteten i nye hand-

lingsrom – på nett, mobil og ved økt reisevirksom-

het. En risiko ved de nye seksuelle handlingsmøn-

strene er smitte med seksuelt overførbare 

infeksjoner ved ubeskyttet sex. Forekomsten av 

klamydia blant ungdom og unge voksne er økende i 

alle europeiske land. I et aktivt seksuelt liv med flere 

partnere er kondom det eneste som beskytter mot 

seksuelt overførbare infeksjoner. Nordisk og 

europeisk forskning viser imidlertid at kondom-

bruken fortsatt ikke er bra nok. En hovedutfordring 

er å gi ungdom og unge voksne god trening i å 

omforme teoretisk kunnskap om seksuelt overfør-

bare infeksjoner til praksis i eget seksualliv. 

Skolen er den arenaen hvor opplæring om seksuali-

tet, kropp og helse skal gis til alle barn og ungdom i 

Norge. Nordiske undersøkelser og kunnskapsopp-

summeringer viser at kunnskap, kommunikasjons- 

og ferdighetstrening om seksualitet er lite helhetlig 

og målrettet på de forhold ved seksualiteten som er 

best – og de som er vanskeligst å takle. Det er kun 

de målrettede, helhetlige programmene som kan 

vise til effekt. Undersøkelsene fremhever spesielt at 

skoleundervisningen er lite ferdighetsorientert og at 

opplæring om viktige tema skjer for sent - når barn 

og ungdom allerede har passert det stadiet de 

trengte den på. Undersøkelsene viser også at 

undervisningen fortsatt ikke er tilstrekkelig innret-

tet på å inkludere kjønns- og minoritetsperspektiver, 

slik at den kan nå frem til de gruppene der innsats 

vil kunne gi størst uttelling i å utjevne sosiale 

helseforskjeller som får konsekvenser for seksual-

praksis. 

Det er satt en rekke kompetansemål for grunnopp-

læringen der seksuelt overførbare infeksjoner, 

herunder hiv og aids, er relevante temaer. Utdan-

ningsdirektoratet holder på å utarbeide et nytt 

ressurshefte knyttet til undervisningen om seksuali-

tet og samliv. Direktoratet har engasjert en rekke 

eksterne fagmiljøer for å bidra med tekster til dette 

ressursheftet. Poenget med ressursheftet er å løfte 

fram og operasjonalisere de aktuelle kompetanse-

målene som berører temaene seksualitet og samliv i 

Kunnskapsløftet for grunnopplæringen. 

Det er lite hiv blant ungdom og unge voksne i Norge 

i dag. Økningen av klamydiainfeksjon i den unge 

befolkningen er imidlertid en indikator på at 

arbeidet med ytterligere å øke bruken av kondom 

bør intensiveres. 

De siste årene har et relativt høyt antall menn blitt 

smittet med hiv og andre seksuelt overførbare 

---