Aksept og mestring Nasjonal hivstrategi (2009-2014)
Yüklə 2,26 Mb. Pdf görüntüsü
|
- Bu səhifədəki naviqasiya:
- Aktuelle strategiske grep: Oppfølgings ansvar
- Menn som har sex med menn
21 infeksjoner i forbindelse med feriereiser i utlandet. Som grunn for smitten oppgis ofte at de har hatt ubeskyttet sex med sexarbeidere i land der hivfore- komsten er høy. Dette kan indikere at mange voksne menn har liten grad av bevissthet om risiko for hivsmitte Det er en sterk forventning om at alle må kunne ta de rette valgene i seksuelle situasjoner og deretter handle i tråd med valgene. Dette gjelder særlig i forhold til kondombruk og praktisering av sikrere sex. Kunnskap om hiv er en forutsetning for å kunne foreta rasjonelle valg i forhold til egen seksualpraksis. Det er ikke nødvendigvis en sammenheng mellom kunnskap og handling. Nordiske undersøkelser viser at majoriteten av ungdom og unge voksne har et høyt kunnskapsnivå om tema knyttet til seksualitet - for eksempel om prevensjon og hva som skal til for å praktisere sikker sex – men at kunnskapen ikke blir fulgt opp i handling. Årsaker til foreldre og omsorgspersoners vansker med dialog med sine barn om seksualitet er ofte knyttet til manglende språk- og kommunika- sjonsferdigheter på dette området. Aktuelle strategiske grep: Oppfølgings ansvar: Videreutvikle alders- og kjønnsspesifikke metoder for styrking av seksuell autonomi og for trening i handlingskompetanse i seksuelle situasjoner.
Iverksette nye og kunnskapsbaserte metoder for å spre kunnskap om hiv og tryggere seksualitet i ulike kommunika- sjonskanaler. HOD
Stimulere det sivile samfunn, organisasjoner og trossamfunn til lokalt arbeid med hiv. HOD Videreutvikle og integrere (kunnskapsba- sert) informasjon om seksuell helse som også inkluderer hiv. KD, HOD 3.2 Delmål 2: Redusere stigma og diskriminering knyttet til hiv Ved siden av sykdom og andre helsemessige utfordringer knyttet til infeksjonen, har mennesker som lever med hiv, og andre som er berørte av hiv, også blitt utsatt for stigmatisering og diskrimine- ring i tiden som er gått siden hivviruset ble identifi- sert. Arbeidslivet trekkes ofte fram som en arena der hivpositive opplever diskriminering. Men også innenfor helse-, omsorgs- og velferdstjenestene forekommer det usaklig forskjellsbehandling, spesielt i de delene av tjenestene som sjelden kommer i kontakt med hivpositive. Begrepene stigmatisering, diskriminering og sosial ekskludering er beslektede; de baseres på fordom- mer og mangel på kunnskap. Graden av stigma knyttet til hiv/aids og diskriminering av hivpositive i samfunnet knyttes ofte til det generelle kunn- skapsnivået om hiv i befolkningen. Fafos undersø- kelse av holdninger til hiv viste mangler i kunnska- pen om hvordan hiv ikke smitter. I seg selv kan dette føre til økt frykt og dermed økt stigmatisering og diskriminering av hivpositive. Det å tydeliggjøre rettigheter som hivpositive har, kan medvirke til mindre opplevd stigmatisering og diskriminering. Stigmaproblematikken knyttet til hiv dreier seg også om grader av selvstigmatisering eller overdre- ven frykt for å bli stigmatisert. Fafos levekårsunder- søkelse i 2009 støtter også opp om dette inntrykket. Det gjelder både hos den hivpositive selv, men også innad i sosiale og etniske grupper som er særlig rammet av hiv. Bevisstheten om negative oppfatnin- gene om sitt eget “selv”, eller egen gruppe, har ofte den effekten at gruppen, eller medlemmer av den, tenderer til å internalisere de negative oppfatninge- ne. Internaliseringen kan føre til et ufordelaktig lavt selvbilde, som deretter kan føre til lav selvfølelse og mestring av eget liv. I Norge er hiv i svært stor grad knyttet til grupper med særlig sårbarhet for hiv, menn som har sex med menn og enkelte grupper innvandrere, her- under er innvandrerkvinner særlig utsatt, sex- arbeidere og injiserende rusmisbrukere. Dette er minoritetsgrupper som i utgangspunktet er mer utsatt for stigma og diskriminering, uavhengig av hivstatus. Innsatsen for å bekjempe stigma og diskriminering bør legge stor vekt på tiltak for dem som tilhører mer enn én sårbar gruppe.
22 Aktuelle strategiske grep: Oppfølgings ansvar: Målrettet kunnskapsheving om hiv hos helse- og omsorgsarbeidere og ansatte i arbeids og velferdstjenestene. HOD, KD Inkludere diskriminering og marginalise- ring av hivsmittede som tema i program- mer for kvalitetsforbedring i tjenestene, og ivareta det samme i evaluering og monitorering av tjenestene. HOD Jevnlige befolkningsrettede kampanjer for å redusere stigma knyttet til hiv. HOD
Støtte organisasjoner i det sivile samfunn som arbeider for rettigheter til personer som lever med hiv, samt andre som er berørt av hiv. HOD, JD, UD Bidra til å motvirke utstøtingsmekanismer mot hivpositive innad i minoritetsmiljøer.
Seksuelt sårbare minoritetsgrupper har ofte mindre handlingskompetanse i og muligheter for å hevde sin autonomi, samt dårligere seksuell helse enn majoritetsbefolkningen. Det dreier seg om særlig utsatte etniske- og seksuelle minoritetsgrupper, mennesker med funksjonsnedsettelser, risikogrup- per for overgrep og enkelte sårbare grupper med psykiske problemer og stoffmisbruk. En ny gruppe er unge som er smittet med hiv. Strategisk forebyg- gingsinnsats i forhold til seksuelt sårbare grupper har vært gjennomført både i regi av handlingsplan for forebygging av uønskede svangerskap og abort og den forrige strategiplanen mot hiv og seksuelt overførbare infeksjoner. Evalueringer viser at strategiene i enda større grad må spisses i årene framover. Hiv og aids i Norge er, i likhet med utviklingen i resten av verden, svært ulikt fordelt blant grupper i befolkningen. Det samme kan sies om kunnskaps- nivået om hiv. Forskning og erfaringer indikerer at kunnskapen om hiv til dels er lav blant innvandrere fra land som er særlig hardt rammet av hiv, mens blant norske menn som har sex med menn er det grunn til å tro at kunnskapsnivået om hiv er høyere enn i den generelle befolkningen. Kunnskap alene har imidlertid begrenset verdi dersom den ikke blir supplert med andre virkemidler. I seksuelle situasjoner, altså potensielle smitte- situasjoner, kan det dreie seg om evne til å forhandle i og mestre situasjonen, fravær av rus, positiv selvfølelse og lett tilgjengelig beskyttelse som kondomer og femidomer. Et avgjørende fellestrekk mellom gruppene av etniske- og seksuelle minoriteter er at risiko for smitte, det vil si antallet individer som er hivpositive i gruppene, er til dels svært mye høyere enn i befolkningen for øvrig. Menn som har sex med menn Blant menn som har sex med menn (MSM) har informasjonsvirksomhet om sikrere sex og kondom- bruk har vært holdt på et jevnt intensivt nivå i mange år, og kunnskapsnivået om smittemåter for hiv tradisjonelt vært høyt. Det er likevel blant MSM at vi har sett den største økningen av nysmitte i de seinere årene. Det er også grunn til å tro at antagel- sen om informasjonstretthet i MSM-miljøer er reel ettersom denne gruppen i særlig grad har vært målgruppe for hiv/aids-budskap gjennom mange år. Dette kan igjen medvirke til at intensiteten i den målrettete informasjon til nye generasjoner MSM svekkes blant ulike aktører innen hivforebygging. Både norsk og internasjonal forskning har doku- mentert betydelig risikoadferd blant MSM de seneste årene. Dette samsvarer godt med at over 60 prosent av nydiagnostiserte MSM oppgir ubeskyttet analsex med tilfeldig partner som smittekilde. Skal nysmitte reduseres blant MSM, må det finne sted en betydelig adferdsendring med hensyn til å øke kondombruk blant MSM som har sex med tilfeldig eller ukjent partner. Forskning har avdekket til dels mangelfull oppfat- ning av den aktuelle sykdomsforekomsten av hiv og andre seksuelt overførbare infeksjoner i enkelte MSM-miljøer. Tall fra Folkehelseinstituttet og en rekke erfaringer fra klinisk praksis viser at en betydelig andel av menn som blir diagnostisert med hiv også har andre seksuelt overførbare infeksjoner. Også en del menn som lever med hiv får påvist seksuelt overførbare infeksjoner som for eksempel gonorè og syfilis, noe som indikerer praktisering av usikker sex. Dette viser at gruppen har behov for mer informasjon om den aktuelle situasjonen og den høye smitterisikoen for både hiv og andre seksuelt overførbare infeksjoner. Dette gjelder også informa- sjon om hvordan medikamentell behandling av hiv innvirker på smitterisiko.
Yüklə 2,26 Mb. Dostları ilə paylaş:
|