Aksept og mestring Nasjonal hivstrategi (2009-2014)
Yüklə 2,26 Mb. Pdf görüntüsü
|
- Bu səhifədəki naviqasiya:
- Aktuelle strategiske grep: Oppfølgings ansvar
- Enkelte grupper av innvandrere
23 Fremveksten av kontaktpunkter på internett er i flere undersøkelser internasjonalt trukket frem som en medvirkende faktor til økningen av hivspredning blant MSM. Dette begrunnes med at enkel kontakt- skaping potensielt øker tilgjengeligheten til flere tilfeldige seksualpartnere i miljøer med høy risiko for smitte. Samtidig trekkes det også fram at de samme kontaktpunktene på internett er en viktig kilde til å spre nødvendig kunnskap om seksuell helse og beskyttelsesstrategier til målgruppene.
Utvikle og ta i bruk nye, virksomme intervensjoner som adresserer forbindel- sen mellom mottatt informasjon og adferd, med sikte på å endre risikoadferd blant MSM. HOD Øke bevisstheten på dobbel diskrimine- ringsproblematikk blant MSM, samt koblinger mellom høyt forbruk av rusmidler og risiko for hvismitte.
Lett tilgang til kondomer og glidemidler. HOD Øke testfrekvensen blant MSM. HOD Iverksette retningslinjer for postekspone- ringsbehandling (PEP), gjøre tilbudene kjent for relevante målgrupper. HOD Styrke psykolog- og veiledningstilbudet for MSM. HOD
Enkelte grupper av innvandrere Blant enkelte grupper av innvandrere fra land som er spesielt sterkt rammet av hiv, kan risiko for smitte internt i gruppa være tilnærmet lik som i opprinnelseslandet. I tillegg vil det være flere levekårs variabler som predikerer for dårligere seksuell helse, som utdanningsnivå, grad av selv- bestemmelse over eget liv og seksualitet. En tredjedel av hivpositive i Norge i dag er smittet før ankomst til Norge, og av disse er omtrent halvparten kvinner. Hivpositive med innvandrer- bakgrunn, både menn og kvinner, rapporterer at det er vanskelig å være åpen hivpositiv i sin egen gruppe. Tatt i betraktning at nettopp støtte og fortrolighet fra venner og familie er av stor betyd- ning for psykisk helse hos innvandrerkvinner, fremstår disse som en ekstra sårbar gruppe. Innvandrergruppene i Norge er svært uensartet, men studier indikerer at mange av dem som er smittet, også de som er i miljøer med risiko for smitte, har for lite kunnskap om smittemåter og seksuell helse generelt. Et spørsmål i Fafos levekårsundersøkelse fra 2009 ble kun stilt til personer som har kommet til Norge de siste fem årene. Spørsmålet omhandlet forholdet til asyl- og flyktningsmyndighetene. Flertallet av respondentene ga positive tilbakemeldinger, men ca en av tre opplevde ikke at hivtesten ved ankomst var frivillig, og forholdsvis mange som sa at hiv og aids ikke var noe det ble snakket om på asylmottaket. For enkelte kan barrierene for å oppsøke offentlige myndigheter for å få hjelp være store. Språk, manglende innsikt i norske offentlige systemer, uklar oppholdsstatus og gjensidige misforståelser mellom pasient og personell, er noen av barrierene som pekes på i forskning og erfaringer. Dette kan føre til at enkeltindivider kommer sent til testing og eventuell behandling for hivinfeksjon. Barrierene vil også kunne være høye i forhold til å motta og tilby adekvat smitteveiledning ved påvist hivinfeksjon. Blant innvandrergruppen er kjønnsperspektivet spesielt viktig, der innvandrerkvinner har dårligere materielle levekår enn menn. Forebyggingsstrate- gier og oppfølgingstiltak må ha et klart kjønnsper- spektiv som særlig tar hensyn til at mange kvinner har svært høy sårbarhet for hiv. Det kan blant annet dreie seg om manglende seksuell autonomi, mangel på selvbestemmelse med hensyn til bruk av preven- sjon, biologiske forhold så vel som økonomi. Erfarin- ger fra kvinnerettede tiltak i Norge viser at bruk av Femidom hos enkelte gir noe mer kontroll over egen seksualitet og fungerer som en beskyttelsesstrategi. I en undersøkelse blant afrikanske kvinner i Norge finner man at hiv særlig berører denne gruppen med tanke på å få egne barn, der informasjon om graviditet og hiv ikke når frem. Innvandrerkvinner vil i mange tilfeller stå mer utenfor eller på siden av arbeidslivet enn sine partnere, en faktor som bidrar ytterligere til isolasjon. I Norge regner man med at det finnes rundt 30-40 barn og ungdommer som lever med hiv. Det er ikke påvist mor-til-barn smitte i Norge på flere år, og de barna og ungdommene det gjelder er i all hovedsak smittet før ankomst til landet. Det finnes lite eller ingen systematisk kunnskap om denne gruppen. I fagmiljøene er det uttrykt bekymring for i hvilken grad barn og ungdom med hiv og deres nærmeste
24 får adekvat oppfølging av de psykososiale sidene ved å leve med hiv. Det er påvist en viss økning i nysmitte innad i enkelte innvandrermiljøer de seneste årene, men den reelle årsaken til at gruppen “smittet før ankomst til Norge” er størst i hivstatistikken er at Norge mottar et høyt antall flyktninger fra land med høy forekomst av hiv. Det er internasjonalt en økende bevissthet rundt sammenhengen mellom tuberkulose og hivinfek- sjon. Globalt var det estimert 9,3 millioner tilfeller av tuberkulose i 2007, hvorav 1,4 millioner (15 prosent) også var hivpositive. Av disse tilfellene var 79 prosent i Afrikaregionen og 11 prosent var i den Sørøst asiatiske regionen. Verdens helseorganisa- sjon beregner i 2008 at hivpositive har 20 ganger større risiko for å utvike tuberkulose enn hivnega- tive i land som med en generalisert hivepidemi. I land med en lavere prevalens med hiv har hiv- positive mellom 26 og 37 prosent større risiko for tuberkulose enn hivnegative. Det foreligger svært lite kunnskap om seksuelle minoriteter i den norske innvandrerpopulasjonen. Enkeltrapporter og internasjonal forskning tyder imidlertid på at det er en betydelig økt sårbarhet for hiv blant menn som har sex med menn og transper- soner i denne gruppen. Det skyldes dels kulturelle normer om seksualitet og dels mangel på kunnskap om smitteveier og risikofaktorer. Det er få organisasjoner og miljøer som arbeider spesifikt med hivforebygging og levekår for hiv- positive blant innvandrere i Norge. Flere enkelttil- tak er blitt lagt ned. Samtidig er det en rekke organisasjoner og miljøer som kan ha interesse, potensial for, og virkemidler til å bidra i arbeidet. Aktuelle strategiske grep: Oppfølgings ansvar: Styrke formidlingen av kunnskap og mestringsstrategier til særlig utsatte innvandrergrupper. HOD, AID Støtte opp om målrettede tiltak rettet til grupper med særlig sårbarhet for hiv, som kvinnegrupper og menn som har sex med menn. HOD
Iverksette kunnskapsbaserte og effektive tiltak for å øke bruken av kondom og femidom. HOD
Arbeide for likeverdige offentlige tjenester til alle grupper, herunder helsetjenester og andre offentlige hjelpetilbud. HOD Oppfordre trossamfunn og frivillige organisasjoner til å drive forebyggende arbeid også i innvandrerbefolkningen. HOD, AID Etablere opplærings- og oppfølgingstil- bud for barn, ungdom og unge voksne som lever med hiv. HOD
Antall nysmittede med hiv som følge av injiserende narkotikamisbruk har holdt seg på et jevnt lavt nivå. Den høye forekomsten av hepatitt B- og C i gruppen viser imidlertid at stoffmisbrukere er særlig sårbare for blodsmitte og de forebyggende tiltakene må derfor opprettholdes. Antall innsatte i norske fengsler utgjør til enhver tid ca 3 400 personer. Det er antatt at omkring 60 prosent av de innsatte i norske fengsler har ruspro- blemer, av disse hadde halvparten injisert stoff med sprøyte. Fra 1997 ble det av smittevernhensyn innført en ordning hvor innsatte ble gitt tilgang til desinfeksjonsveske i form av klor/kloramin for å kunne rense brukte sprøyter og spisser. Internasjo- nale erfaringer fra en rekke europeiske land som har gitt innsatte tilgang til sterile sprøyter og spisser tilsier at dette er et tiltak som forhindrer blodsmitteoverføring i fengslet og som verken har ført til økt bruk av rusmidler hos rusavhengige, økte disiplinærproblemer eller at sprøyter og spisser har vært benyttet som våpen. Helsedirekto- ratet utredet i 2009 dette spørsmålet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, og konkluderte med å anbefale iverksettelse av en ordning i fengs- lene som minst omfatter innbytte av brukte sprøyter og spisser. Helse- og omsorgsdepartementet har sendt utredningen på en bred høring i helse- og justissektoren. Det er ikke rapportert om smitte fra prostituert til kjøper av seksuelle tjenester i Norge de seneste årene. Det er imidlertid rapportert om en betydelig økning i antallet sexarbeidere som tester positivt for hiv de siste årene. Dette skyldes økningen i antallet utenlandske prostituerte, særlig fra afrikanske land, som startet i første halvdel av 2000 tallet. Sexarbeidere og injiserende rusmisbrukere er internasjonalt sett svært utsatt for hiv og utgjør i Yüklə 2,26 Mb. Dostları ilə paylaş:
|