Aksept og mestring Nasjonal hivstrategi (2009-2014)



Yüklə 2,26 Mb.
Pdf görüntüsü
səhifə8/17
tarix29.08.2018
ölçüsü2,26 Mb.
#65239
1   ...   4   5   6   7   8   9   10   11   ...   17

25

mange land de største sosiale gruppene som lever 

med hiv. Det er grunn til å tro at den målrettede 

forebyggende innsatsen innad i miljøene har bidratt 

sterkt til at utviklingen i Norge er under kontroll.

I etterkant av innføringen av forbud mot kjøp av 

seksuelle tjenester i januar 2009, rapporteres det fra 

prostitusjonstiltakene en økende bekymring for at 

det forebyggende arbeidet vil bli svekket. Det er 

blitt vanskeligere å ha god oversikt over og få 

innpass i prostitusjonsmiljøene. I tillegg rapporteres 

det om at enkelte sexarbeidere ikke lenger ønsker å 

motta kondomer og glidemiddel som tidligere i frykt 

for at for store mengder av dette vil brukes av 

politiet som indisium på salg av seksuelle tjenester.

De siste årene har det vært en jevn økning i antall 

norske som blir smittet på feriereiser i utlandet. Det 

gjelder spesielt menn som har ubeskyttet sex på 

ferie i land med høy prevalens av hiv. 

Aktuelle strategiske grep:

Oppfølgings­

ansvar:

Videreføre skadereduserende tiltak for 

rusmisbrukere, for eksempel lavterskel 

helsehjelp, sprøyterom.

HOD

Sikre at sprøytemisbrukere ved avrusning 



og i behandlingsinstitusjon tilbys hiv test.

HOD


Styrke tilbud om sexologisk rådgivning til 

rusmisbrukere i behandling.

HOD

Vurdere anbefalinger om skadereduse-



rende tiltak for innsatte i fengsler etter 

bred høringsrunde i helse- og justis-

sektoren.

HOD, JD

Hindre utilsiktede forebyggingsmessige 

konsekvenser av kriminalisering av 

sexkjøp.


HOD, JD

Intensivere forebyggingstiltak rettet til 

utenlandsreisende.

HOD, UD

3.4  Delmål 4: Redusere mørketall - tidlig 

avdekking av hivinfeksjon; test, 

utredning, diagnostikk og tilpasset 

rådgivning

Prognosen ved hivinfeksjon kan bedres betraktelig 

ved tidlig diagnose og når behandling starter før 

symptomer på sykdom. Tidlig diagnostikk er også 

viktig for at den enkelte kan unngå å føre smitten 

videre – hiv er mest smittsomt tidlig i forløpet. Ved å 

komme tidlig i gang med behandling vil også 

utsiktene til god behandlingsgevinst styrkes 

betraktelig. Testmetodene i dag er sikrere og mer 

spesifikke enn noen gang. De er gratis for pasienten 

og er tilgjengelige i de aller fleste deler av helse-

tjenestene.

Det europeiske overvåkningsorganet for smittsom-

me sykdommer (ECDC) anslår at mellom 20 og 30 

prosent av alle hivpositive i Nord- og Mellom-

 Europa ikke kjenner til sin hivstatus. I Danmark 

anslås mørketallene å være mellom 15 og 25 pro-

sent. Folkehelseinstituttet anslår at det er fra 300 til 

500 personer i Norge som er hivpositive uten å 

kjenne til det. Enkelte studier har vist at i en 

populasjon av hivpositive stod de 20 prosentene som 

ikke kjente til sin hivstatus for mer enn 50 prosent 

av nysmitte til andre. 

Det er nødvendig med mer målrettede tiltak for å 

bedre testhyppigheten i flere deler av befolkningen. 

Det gjelder i de gruppene som har særlig sårbarhet 

for hiv, men også blant andre som kan ha vært i 

situasjoner med risiko. Stoffmisbrukere er spesielt 

sårbare for blodsmitte og hiv-situasjonen må 

betraktes som uforutsigbar. Høy testaktivitet for hiv 

i gruppen vil sikre god overvåking og muliggjøre 

rask intervensjon dersom hiv igjen skulle blusse opp 

i miljøene.

Både seksuelle minoriteter, som MSM, og enkelte 

grupper av innvandrere opplever barrierer for 

tilgjengelighet til test og rådgivning. I mange 

situasjoner kan en pasient finne det vanskelig å dele 

informasjon med helsepersonell om mulige risikosi-

tuasjoner, noe som gjør det vanskelig for helseperso-

nellet å vurdere om en hivtest bør tilbys. Det kan 

også være slik at helsepersonell er tilbakeholdne 

med å tilby hivtest til en pasient i frykt for å uroe 

eller støte vedkommende. I internasjonal sammen-

heng legges det økende vekt på at helse personell i 

større grad bør ta initiativet til og å foreslå hivtest 

for sine pasienter. 

For flykninger- og asylsøkere er det helsetjenesten i 

transittmottakene som skal skal fange opp umiddel-

bare behandlingstrengende sykdommer eller 

tilstander hos asylsøkere og flyktinger som trenger 

hurtig hjelp.

Kvoteflyktninger og familiegjenforente bosetter seg 

direkte i kommunen uten å være innom mottak. 

Bosettingskommunen har ansvaret for å gi tilbud 

om helseundersøkelse samt relevant informasjon og 



26

veiledning. Fastlege skal tildeles snarest etter 

bosetting i kommunen. 

Tolk er for mange en nødvendig forutsetning for å 

benytte helsetjenester og ofte en forutsetning for 

adekvat helsehjelp. Alle pasienter har rett til 

nødvendig informasjon om sin helsetilstand og 

innholdet i helsehjelpen som ytes. Informasjonen 

skal være tilpasset mottakerens individuelle forut-

setninger som alder, modenhet, erfaring og kultur- 

og språk bakgrunn. (Jf Pasientrettighetsloven §3-2 

og 3-5.)


Det er helsepersonell som har ansvaret for å 

tilrettelegge informasjonen og så langt som mulig 

sikre seg at pasienten har forstått innholdet og 

betydningen av opplysningene. Kommunen må ved 

behov sørge for kvalifisert tolkehjelp i primærhelse-

tjenesten og hos privatpraktiserende spesialister. 

Spesialisthelsetjenesten i sykehus og poliklinikker 

må selv skaffe tolkehjelp. Rapporteringer fra 

fagmiljøer og organisasjoner peker på at i konsulta-

sjoner som omhandler hiv vil det ofte være mest 

ønskelig å benytte telefontolk av anonymitets-

hensyn.


Statens helsetilsyn gjennomførte i 2003 tilsyn med 

kommunenes helsetjeneste i flyktning- og asylmot-

takene. Det ble avdekket til dels store mangler når 

det gjelder rutiner for testing og annen oppfølging. 

I følge Helsedirektoratets veileder for nevnte 

tjenes ter skal nyankomne tilbys test og veiledning 

om hiv. En rekke rapporter peker på at dette ikke 

gjennomføres tilstrekkelig pr i dag. Personer som 

får opphold i Norge gjennom familiegjenforening 

skal benytte seg av de ordinære helsetjenestene, og 

det foreligger i dag lite systematisk kunnskap om 

hvorvidt familiegjenforente blir tilbudt testing  

for hiv.

Aktuelle strategiske grep:

Oppfølgings­

ansvar:

Spre kunnskap om viktigheten av tidlig 

testing overfor utsatte grupper i befolk-

ningen.


HOD

Innføre tilbud om hurtigtest til særlig 

sårbare grupper, for eksempel i samarbeid 

mellom helsetjeneste og frivillige 

organisasjoner.

HOD


Forbedre helsetjenestens smitteoppspo-

ring og -veiledning etter diagnostisert 

hivinfeksjon.

HOD


Sikre god tilgang til test og rådgivning for 

grupper som opplever helsesystemene 

lite tilgjengelig eller tilpasset egen 

situasjon.

HOD

Vurdere nye indikasjoner for rutinemessig 



hivtest i tjenestene.

HOD


Utrede og styrke rutiner for testing av 

tuberkulose og hiv ved familiegjenforening.

HOD

Sikre nødvendig smittevernhjelp for 



personer uten lovlig opphold.

HOD, JD

3.5  Delmål 5: Fjerne barrierer for tilgang 

til medisinsk behandling og helhet-

lige behandlingstilbud basert på god 

samhandling mellom aktørene i 

helsetjenester

Introduksjonen av nye medisiner mot hiv på slutten 

av 90-tallet har redusert sykeligheten og dødelig-

heten som er assosiert med hiv og aids, økt livskva-

liteten og økt utsiktene til lange liv med for de som 

rammes av hiv. 

Det betyr at hvert år blir det flere som lever med hiv, 

og at hiv i større grad enn tidligere må sees i et 

livsløpsperspektiv. For helsetjenestene medfører 

denne utviklingen blant annet en endring i bruken 

av tjenestene; fra stor grad av hospitalisering til økt 

fokus på oppfølging i førstelinjetjenesten.

Samtidig er situasjonen den at svært mange pasien-

ter med hiv får sin primære medisinske oppfølging i 

spesialisthelsetjenesten. Kompleksiteten i behand-

lingsregimene, blant annet interaksjoner mellom 

legemidlene og utvikling av resistens, gjør at 

spesialisthelsetjenesten har et overordnet ansvar for 

å sikre maksimal effekt av behandlingen. 

Det er imidlertid viktig med et godt samarbeid 

mellom spesialisthelsetjenesten og fastlegene for at 

behandlingsgevinsten skal opprettholdes. Pasienter 

med hiv har også behov for gode og tilgjengelige 

helsetjenester på kommunalt nivå for plager og 

lidelser som ikke nødvendigvis er knyttet til 

hivinfeksjonen. 

Nyere forskning antyder at hivpasienter kan ha økt 

risiko for enkelte sykdommer som for eksempel 

diabetes, hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk 

og depresjon. Dette er tilstander som fastlegen har 

det overordnede ansvaret for å følge opp. 



Yüklə 2,26 Mb.

Dostları ilə paylaş:
1   ...   4   5   6   7   8   9   10   11   ...   17




Verilənlər bazası müəlliflik hüququ ilə müdafiə olunur ©genderi.org 2024
rəhbərliyinə müraciət

    Ana səhifə