STYRELEDERENS
BETRAKTNINGER
DeVID-prosjektet har vært et omfattende prosjekt, med en
økonomisk ramme på litt over 40 millioner kroner. Som
representant fra NTE som eier og ansvarlig for prosjektet
har undertegnede hatt en meget interessant og ansvarsfull
oppgave. Dette har omfattet økonomisk og administrativ
styring av prosjektet, noe som innebærer rapportering til alle
interessentene. Det innebærer til NTE , til prosjektpartnerne
og til Norges Forskningsråd. I tillegg skal alle tre
forskningspartnerne følges opp.
Når prosjektet nå er i avslutningsfasen, skal det skrives
faglige rapporter. Prosjektstyret har vært pådriver for at det
også skal lages en samlerapport for alle arbeidspakkene i
prosjektet, en rapport som skal presentere prosjektresultater
på en mer lettlest form enn man vanligvis ser i faglige
prosjektrapporter. Det «magasinet» du nå blar i, er derfor
laget med dette som mål.
Jan A. Foosnæs
Styreleder DeVID
Prosjekteier
Forskningspartnere
Nett/energiselskaper
Næringslivspartnere
Andre
Prosjektledelse:
Forskningsfinansiering:
Demoeiere
Fot
o: A
tle Abelsen
9.
Use cases
2
•
DeVID
•
Rapport
INNHOLD
6.
Prosjektlederen
Hanne Sæle
9.
Use cases
4.
Først og fremst atferdsendring
10.
Demoområdene
14.
Risikoanalyse
ØKER ATTRAKTIVITETEN I
STEINKJER
hvaler
− ET MOTIVERT
ØYSAMFUNN
16.
Arbeidspakkerapporter (WP)
24.
Partnernes erfaring
26.
Steinkjer
27.
Hvaler
28.
Norges Forskningsråd og Innovasjon Norge
29.
Samspillet mellom FoU og Demo
30.
DeVID-prosjektets oppfølger
32.
Det handler om fremtiden
Formål:
Rapport for DeVID-prosjektet
Utgiver:
DeVID ved prosjekteier NTE Holding
Utviklet og produsert av: ODIN MEDIA
Innhold:
Michael Helgesen, bidrag fra prosjektets partnere
Opplag:
5.000
Styreleder DeVID:
NTE, Jan A. Foosnæs, tlf. 959 19 000
Prosjektleder DeVID:
SINTEF, Hanne Sæle, tlf: 901 74 048
Prosjektleder magasin: ODIN MEDIA, Morten Hagen, tlf: 971 24 806
www.sintef.no/Projectweb/DeVID/
Om magasinet:
DeVID
•
Rapport
•
3
Bernt
A. Bremdal
Professor, Dr.ing. Bernt
A. Bremdal har vært
arbeidspakkeleder og
forskningsansvarlig for
forbrukerfleksibilitets-
delen i DeVID. Bernt er
Professor II ved Høgskolen
i Narvik og Spesialrådgiver
i NCE Smart Energy
Markets.
Først og fremst
atferdsendring
Forbrukerfleksibilitet kan bli helt avgjørende for et
fungerende energisystem i fremtiden. Fleksibilitet
handler først og fremst om å endre atferd i tråd
med situasjonen. Men det handler også om valg og
prioriteringer. Aksepterer gjesten kelnerens tilbud om
Pepsi i stedet for den Coca Colaen som ble bestilt utvises
det fleksibilitet. Dersom SAS beklager overbooking
og en passasjer aksepterer et tilbud om å stå over til
neste avgang utvises forbrukerfleksibilitet. Dersom
en energikunde på oppfordring flytter eller reduserer
noe av forbruket sitt til perioder med lavere priser
eller mindre belastningen i nettet utvises en annen
type forbrukerfleksibilitet. En del av dette begrepet er
undersøkt i arbeidspakke 5 i DeVID og testet ut blant
folk på Steinkjer og Hvaler. Først og fremt har fokus
vært rettet mot de problemstillinger som nettselskapene
vil stå overfor i fremtiden. Økt forbruk i rushperioder
i enkelte perioder bidrar til oppbygging av store
effekttopper som kan true både kapasitet og kvalitet på
strømforsyningen. I de fleste andre perioder i året er det
stor, ledig kapasitet. Det gir lav utnyttelsesgrad av dyr
infrastruktur. Dersom alle eller en del av energikundene
utviser en form for fleksibilitet kan dette raskt bidra
til å redusere eller utsette fremtidige investeringer.
Samtidig kan det øke effektiviteten til eksisterende nett
og dermed redusere nettkostnader per kilowattime
forbrukt. For å få dette til må flere ting komme på
plass. En grunnleggende problemstilling er hvor stort
slingringsmonn den enkelte kunde har. Hva skal til
for å realisere dette både av teknologi og insentiver?
Fot
o: ODIN MEDIA / St
ein Johnsen
4
•
DeVID
•
Rapport