Byrom og urban struktur sgo 1001 Vår 2005

Byrom og urban struktur

• SGO 1001

• Vår 2005

• Per Gunnar Røe

Tilgjengelighet og arealbruk etter en idealmodell

• Eiendomsbesittere ønsker å maksimere nytten de får av en lokalisering

• Nytten er en funksjon av tilgjengelighet

• I en idealisert by, bygget på en isotropisk overflate, er tilgjengligheten størst i bysentrum

• Tilgjengeligheten avtar med økende avstand fra sentrum

• De fattige vil dermed ende opp i byens periferi

”Trade-off”-modellen

• Rike husholdninger: Vil bytte bort god tilgjengelighet til fordel for muligheten til å kjøpe seg mer plass i en forstad

• Fattige husholdninger: Har ikke råd til store transportutgifter, og må bytte bort god plass mot god jobbtilgjengelighet, slik at de ender opp i områder med høy tetthet og høye boligutgifter i nærheten av deres lavt betalte jobber

Mulige fordeler ved kongregasjon

• Kulturell preservering ved at religiøse og kulturelle praksiser opprettholdes, og gruppeidentiteten styrkes

• Gjensidig støtte gjennom minoritetsinstitusjoner, forretninger, sosiale nettverk og velferdsorganisasjoner

• Konfliktminimalisering og forsvar mot utenforstående

• Maktbase i forhold til vertskapssamfunnet

Romlig segregasjon (kongregasjon og diskriminering)

• Enklaver: Langvarig, men dominert av internt samhold og identitet

• Gettoer: Mer et produkt av diskriminering enn kongregasjon

• Kolonier: Resultat av kongregasjon, diskriminering eller begge, men er kortvarige

Nord-amerikanske byers indre struktur (Chicago skolen)

• ”Central business district” (CBD): Byens kommersielle kjerne

• ”Zone in transition”: Blandet arealbruk

• ”Residential neighborhoods”: Eldre og nyere forsteder av ulik sosial og etnisk sammensetning

Invasjon og suksesjon (Chicago-skolens byøkologi)

• Immigranter som ankom etablerte seg rundt CBD og dannet et lappverk av etniske småsamfunn

• Stadig flere fikk bedre betalte jobber og flyttet ut til bedre forstadsboliger

• En ny bølge av innvandrere og migranter flyttet inn

• Byen ble strukturert i serier av konsentriske soner av nabolag med ulik etnisitet og sosial status

Nordamerikanske byproblemer

• Økonomiske problemer

• Utflytting av befolkning og virksomheter til forstadskommunene
• Reduserte skatteinntekter fra gamle områder pga reduserte eiendomspriser (konsentrasjon av lavt betalte)
• Økte service- og infrastrukturkostnader og sosiale utbetalinger

• Infrastrukturproblemer

• Redusert vedlikehold av gamle systemer
• Redusert effektivitet (transport) og økende helserisiko (vann)

• Fattigdom og forfall

• Forfallsspiral (utflytting, konsentrasjon av fattige, forfall, manglende ansvar)
• Fattigdomsspiral (overføring fra en generasjon til den neste)
• Framveksten av en underklasse og økning i antall hjemløse

Europeiske særtrekk

• Lav bebyggelse

• Gamle byer
• Streng regulering

• Livlige bykjerner

• Sen forstadsutvikling
• Begrensning av byspredning

• Nabolagsstabilitet

• Flytter sjeldnere
• Kvalitet på bygningsmaterialene

• Kommunal sosialisme

• Velferdsstatens tjenestetilbud
• Sosial boligbygging

Særtrekk ved muslimske byer

• Respons på sosiale og kulturelle verdier:

• Det dominerende enkeltelementet er byens hovedmoské (Jami)

• Et annet tradisjonelt trekk er bymuren eller festningen (Kasbah)

• Den tradisjonelle bykjernen er preget av basarer eller gatemarkeder (suqs)

• Byene var organiserte etter kvarterer svarende til yrke (ahya’)

• Familiens privatlivet ble sikret gjennom L-formede inngangspartier, hevede og tildekkede vinduer

• Smale, krokete gater bidro dessuten til maksimal skygge, mens luftekanaler ga støvfri lufttilgang

Utviklingslandenes storbyer

• Preget av overbefolkning, undersysselsetting og sosial polarisering

• En stor uformell økonomi

• Dårlige arbeidsforhold og barnearbeid
• Bidrar til resirkulering og miljøvennlig transport

• Voksende slumområder

• ”Slums of Hope”
• ”Slums of dispair”

• Transport- og infrastrukturproblemer

• Ekstrem trafikkork
• Manglende og dårlig vanntilførsel og kloakkhåndtering

• Miljøproblemer (vann- og luftforurensning)

Moderne byplanlegging

• Kapitalistiske filantroper

• Sunnhetslover og byregulering

• Hagebybevegelsen

• Funksjonalismen

• Drabantbyutbygging

• Modernismekritikken

• Postmoderne byutvikling

Ebenezer Howard: Det beste fra byen og landet

• Den victorianske slumbyen var for mange et forferdelig sted, men tilbød økonomiske og sosiale muligheter

• Den victorianske landsbygda hadde frisk luft og vakker natur, men var preget av landbruksdepresjoner og tilbød lite arbeid, lave lønninger og et begrenset sosialt liv

• Ebenezer Howard ville kombinere det beste fra byen (de økonomiske og sosiale mulighetene) med det beste fra landet (det gode miljøet)

Le Corbusiers fire grunnprinsipper

• Avlaste bykjernen for kø og trengsel for å tilfredsstille trafikkens krav

• Øke befolkningstettheten i bykjernen for å øke forretningsmessig kontakt

• Bedre trafikkgjennomstrømningen ved å gå bort fra de tradisjonelle gatene som ikke er tilpasset moderne transport (t-baner, biler, sporvogner og fly)

• Øke de beplantede arealene, den eneste måten å fremme helse og skape en stillferdig atmosfære som kan redusere stresset som det moderne forretningslivet medfører

Jane Jacobs:

• Skrev en av de mest innflytelsesrike bøkene om byplanlegging: ”Death and Life of Great American Cities”

• Angrep hagebybevegelsen for å redde byen ved å ødelegge den

• Kritiserte Corbusiers tilhengere for deres egotisme

• Mente man skulle bevare de indre by-nabolagene slik de var før planleggerne kom

• blandet arealbruk og sosial mix
• konvensjonelle gater og kvartaler
• høy tetthet (men ikke i blokker)

Den polysentriske metropolen

• Den tradisjonelle bykjernen (for tradisjonelle tjenester)

• Nye forretningssentra i byen (for nye tjenester og selskapenes hovedseter)

• Interne ”edge cities” (utviklingen av ubenyttede industriområder)

• Eksterne ”edge cities” (langs viktige transportårer og i tilknytning til flyplasser)

• Ytre ”edge-city”-komplekser (for sekundærkontorer og FoU, ved større jernbanestasjoner 30-50 km fra bykjernen)

• Spesialiserte subsentere (for utdanning, underholdning, sport, utstillinger og kongresser, med ulike lokaliseringer)

”Smart growth”

• Bevare større friluftsområder

• Byfornyelse av indre forsteder for å gjøre dem mer attraktive for de øvre klassene

• Redusere bilavhengigheten gjennom SAT og avgiftspolitikk

• Oppmuntre planløsninger og sonering med tanke på fotgjengere, blandet arealbruk og knutepunktslokalisering

• Skape en sterkere ”lokalsamfunns-følelse” og fremme et regionalt perspektiv og solidaritet

Kundetilpasset byutvikling og postmoderne designkonsepter

• Næringsparkene utstyres med fasiliteter for barnepass, treningssentre og integrerte handle- og underholdningstilbud

• Kjøpesentrene er tematiserte og tilbyr kino, spisesteder og underholdning

• Leilighetskompleksene tilbyr bredbånd, avanserte telefontjenester, betal-TV, fornøyelsesanlegg, svømmebassenger og treningssentre

• De private områdeplanlagte boligområdene tilbyr sikkerhetssystemer, ”conscierge”-tjenester, sykkelbaner, ”by”-sentre og grunnskoler

Den globaliserte byens sosio-romlige formasjoner

• Beskyttede enklaver for de rike (dyre leiligheter med gunstig lokalisering)

• Gentrifiserte områder (befolket av unge og høyt utdannede)

• Middelklasseforsteder og leilighetskomplekser for middelklassen

• Arbeiderklassestrøk (differensiert etter inntekt, yrke og etnisitet)

• Etniske enklaver (med særlig sterk etnisk segregasjon)

• Ekskluderte gettoer (slumområder befolket av de fattige, ekskluderte, arbeidsledige og hjemløse)

Eksklusive byrom

• Tilknyttet den ”raske” verdens infrastrukturnettverk

• Avskjermet fra den ”sene” verden og dens farlige, fremmede og fattige byrom

• Utstyrt med sikkerhetssystemer og festningslignende arkitektur

• I sin ytterste konsekvens utviklet til ”gated communities” med adgangskontroll og overvåkningsteknologi