Eksamen Tid og sted

Eksamen

• Tid og sted:

• 20. november kl. 09:00 (3 timer)
• Gymsal 4, Idrettsbygningen

• Hele boka er pensum

• Taylor, S. E. Health Psychology. London: McGraw Hill. 6. utgave.

• Eksamenstips nr 1: legg vekt på temaer det foreleses om!

Eksamen

• Spørsmål blir gitt på norsk (bokmål)

• spesielle begreper som ikke kan oversettes direkte til norsk vil stå på engelsk i parentes (f.eks. self-efficacy)
• men, ikke f.eks. ”den transteoretiske modellen” da dette er en direkte oversettelse

• Det vil alltid være fire svaralternativer

• Du skal krysse av for ett og bare ett av de fire alternativene

• to kryss blir regnet som feil
• riktig svar gir ett plusspoeng
• det blir ikke gitt minuspoeng
• derfor lønner det seg å gjette selv om du er usikker

Eksamen

• Velg det du synes er ”mest rett” eller ”minst feil”

• det er alltid ett riktig svar
• flere svar kan være nesten riktig
• ja, ofte er alternativene lagt for å prøve å ”lure” deg
• les derfor alle alternativene nøye før du velger

• Bruk blyant eller penn med mørk farge, og kryss TYDELIG av INNE i avkrysningsboksen

• blir rettet med sjablong
• viskelær og eventult blanco anbefales medbrakt

Eksempelspørsmål

• Anonyme alkoholikere hevder at alkoholisme er en

• □ A) sykdom som kan kureres

• □ B) sykdom som ikke kan kureres men håndteres

• □ C) et sosialt problem, og samfunnet må akseptere det som en

• sykdom

• □ D) sykdom som kun gjelder “stordrikkerne”, og ikke vanlige

• mennesker som jobber på dagtid og liker å ta seg en fest

• så ofte de kan

www.mhhe.com/taylor6

• velg ”Student edition”; så velger du kapittel; så velger du ”Multiple Choice Quiz”

• her ligger masse oppgaver som ligner på dem dere vil få

• (men på engelsk, og noen har flere enn fire alternativer)
• her får du også fasit

2 minutter per oppgave

• dere vil få ca 80-90 oppgaver

• dere har totalt tre timer = 180 minutter

• det tilsvarer i overkant av to minutter per oppgave

Oppsummeringsforelesning

Generelt

• Jeg kan ikke gå gjennom alt dere får på eksamen.

• Dere vil helt sikkert få spørsmål om temaer som ikke gjennomgåes i dag.
• Men det er stor sannsynlighet for at dere får noe eller en del om det jeg gjennomgår her.

• Dette blir en oppsummering av mine forelesninger

• dere vil likevel få spørsmål fra Wenches forelesninger

• Del to av boka er særlig relevant (kap 3-5)

Økningen i forventet levealder

• Reduksjonen i infeksjonssykdommer

• lungebetennelse, influensa, tuberkulose, difteri, skarlagensfeber, meslinger, tyfoidfeber, kikhoste og polio
• 40% i 1900 → 6% i 1973
• forbedrede levekår: hygiene, ernæring, vannforsyning, kloakk etc.
• I dag er hjerte-kar og kreft de viktigste dødsårsakene, i diagnose – og røyking er atferden med høyest dødelighet

• Økning i livstilsrelaterte og kronisk sykdom

• en av årsakene til fremveksten av helsepsykologi

Hva er helsepsykologi

• Helsepsykologi søker å forstå psykologiske faktorer for ...

• hvordan vi holder oss friske
• hvorfor vi blir syke
• hvordan vi reagerer på å bli syk

• En helsepsykolog driver med:

• Helsefremming
• Forhindre og behandle sykdom
• Korrelater til helse, sykdom og dysfunksjon (etiologi = årsakene til sykdom)
• Søker å forbedre helsesystemet eller helsepolitikken.

Hva er helse?

• Helse som fravær av sykdom, skavanker og skrøpelighet.

• Helse som fullstendig fysisk psykisk og sosialt velvære. (WHO 1948)

• Kontroll av sykdom vs. helsefremming

• Biomedisinsk- vs. bio-psyko-sosialt- perspektiv

Bio-psyko-sosial modell

• Implikasjoner

• diagnostisering
• behandling

• Gjør pasient-behandler forholdet viktig og eksplesitt

• Systemteori

• sykdom er situert i et system
• mikronivå (eks. celler)
• makronivå (eks. samfunnets verdier)

Helseatferd

• Individuell atferd for å bedre eller opprettholde egen helse.

• Helsefremmende/helsebeskyttende
• Helseskadende

• Intendert(?) – Objektiv

• man kan f.eks. trene for å se pen ut - ikke for å få bedre helse
• objektive konsekvenser framfor intenderte konsekvenser?

Epidemiologi

• Epidemiologi er studiet av frekvens, distribusjon og årsakene til sykdommer i en populasjon, og baseres på undersøkelser av det fysiske og sosiale miljøet.

• Viktige begreper:

• mortalitet (dødelighet / antall dødsfall pga gitt årsak)
• morbiditet (sykelighet)
• insidens (hvor mange får sykdommen per tidsenhet)
• prevalens (hvor mange har sykdommen på gitt tidspunkt)

Intervensjoner

• helsepsykologen bidrar ofte til å lage eller evaluere intervensjoner

• å intervenere / ”å gripe inn”

• definisjon: en prosedyre eller teknikk lagd for å avbryte, initiere eller modifisere helseatferd

• endring av fysisk miljø
• læring eller terapi
• endring av samfunnet (lov og regulering eller verdier)
• individrettet eller samfunnsrettet; enkel eller kompleks
• mediakampanjer, helsevesenet, digitale m.m.

Helsepsykologi

• ALLMENN HELSEFREMMING

• overtalelse (+økonomiske incentiver, lover)

• massemedia – stor kontaktflate

• lav individuell effekt og kostnad

• TERAPI / RÅDGIVNING

• individ/små grupper – liten kontaktflate

• høy individuell effekt og kostnad

Helsevaner

• sosialisering

• stabilisering av mange vaner i tenårene

• ”teachable moment” / ”læringsvillige øyeblikk”

• identifisere disse
• lege/tannlegebesøk, sykdom, graviditet, andre dramatiske endringer

• sårbarhetsvindu

• ofte i tenårene og tidlig 20 årene

Atferdsmodeller der må kunne

• Helseoppfatningsmodellen

• The health belief model

• Teorien om planlagt atferd

• Theory of planned behaviour (TPB)

• Den transteoretiske modellen

• Transtheoretical Model; TTM

Helseoppfatningsmodellen

Helseoppfatningsmodellen

• Kan informere intervensjonsdesign, men mangler mange viktige variabler

• eks: mestringstro (self-efficacy)

• Beskriver ikke beslutningstagning (intensjon)

• Beskjeden forklaringsverdi

Teorien om planlagt atferd – TPA

• Atferd ”forårsakes av” Intensjon som igjen består av tre komponenter:

• Holdning

• hvis jeg bruker bilbelte er jeg sikrere, og har større sjanse for å overleve en bilulykke
• å være trygg og overleve lengst mulig synes jeg noe jeg gjerne vil

• Subjektiv norm (SN)

• familien og gode venner vil at jeg skal bruke bilbelte
• jeg ønsker å oppfylle deres ønsker

• Persipert atferdskontroll (PAK)

• jeg kan gjennomføre konsekvent bilbeltebruk

Teorien om planlagt atferd – TPA

Teorien om Planlagt Atferd – TPA

• Persipert AtferdsKontroll – PAK (perceived behaviour control - PBC) tilnærmet lik mestringstro (self-efficacy)

• forskjellen er at opplevd atferdskontroll har mer fokus på eksterne forhold, mens mestringstro er noe rent indre

• Dokumentert prediktiv verdi for et utall helseatferder

• Hvor mye varians kan TPA forklare i ...

• Holdn.+SN+PAK: 40% av var. i Intensjon (R = .63)
• Int+PAK: 29% av var. i Atferd (R = .54)
• Armitage & Conner (1998), metastudie, N = 142
• noe dårligere for helseatferd (spes. avhengighetsatferder)

Den transteoretiske modellen

Den transteoretiske modellen

Kvalitativt forskjellige trinn

• Hvert trinn i modellen representerer en kvalitativt forskjellig fase fra de andre

• Dvs at til hver fase hører et sett med spesifikke ...

• kognisjoner – dvs måter å forholde seg til ”problematferden” på
• utfordringer
• egnede løsningsstrategier

• Disse settene kan være delvis overlappende men hvis de er totalt overlappende kan det ikke lenger være snakk om en stadieteori

• Det er altså ikke nødvendigvis det samme som leder folk fra prekont. til kont. som fra forberedelse til handling

Viktigste implikasjon:

Cognitive-behavioral approaches

Hovedfokus i kognitiv atferdsterapi

• Kognitiv terapi

• Fokus på målatferden

• hva utløser og opprettholder atferden?

• Fokus på kognisjon (beliefs)

• hva tenker klienten om sin helseatferd?
• eller hva slags forestillinger har han/hun av den?

Fokus på kognisjon – bla. a.

• Indre monologer (internal monologues)

• ”den indre samtalen”

• kontraproduktive eller maladaptive tanker

• ”har prøvd å slutte før, men jeg er rett og slett av den avhengige typen”

• slike tanker kan opptre i forbindelse med en viss helseatferd

• slike tanker må endres for å oppnå endring i atferd

Selv-monitorering/observasjon/innsikt

• Gjenkjenne målatferden

• enkelt for røyking; røykesug og utløsere litt verre;
• mer komplekst for kosthold og mosjon

• Registrere og kartlegge atferden

• når, hvor, hvorfor, med hvem, hvordan opplevde jeg det?
• inkludert: utløsere og konsekvenser

• Ulik grad av formalisering og omfang

• Skriftlig dagbok i starten som brukes gjennom terapiløpet

• Økt monitorering kan gi en (kortvarig) effekt i seg selv

• men kombineres i praksis med andre teknikker
• bredspektret kognitiv atferdsterapi

Terapeutisk verktøykasse

• Alle brukes til en viss grad innen kognitiv atferdsterapi.

• Dere vil se at noen av dem har en tydelig opprinnelse i ulike læringsteorier, noen kan sees på som en viderutvikling, mens andre igjen har ingenting med læringsteori å gjøre.

• Jeg har ikke tid til å gå gjennom dem, vare vise dem

Terapeutisk verktøykasse

• To enkle som ikke er så utbredt i ren form i helsepsy.:

• men kan sies å ligge under flere av de resterende

• Klassisk betinging

• antabus, aversive røyking, el-sjokk, forestille seg ubehag

• Operant betinging

• f.eks. terapeuten belønner alle handlinger som fører klienten nærmere ønsket atferd
• Mekanismen er også relevant for å forstå f.eks. avhengighet, da noen vil hevde at den ligger til grunn for utviklingen av avhengighet
• eks. oftest så gir alkohol – i hvert fall i starten og på kort sikt – positiv belønning

Terapeutisk verktøykasse

• Eventualitetsavtale (contingency contracting)

• kontrakt med annen person – straffe/belønne seg selv for uønsket/ønsket atferd

• Selvbelønning (self-reinforcement)

• å systematisk belønne seg selv for ønsket atferd
• mer aktivt enn operant betinging og eventualitetsavtale

Terapeutisk verktøykasse

• Stimulus kontroll

• det utvikles assosiasjoner mellom en konkret helseatferd og stimuli i miljøet – diskriminativt stimuli
• disse kan utløse uønsket helseatferd
• sigarettpakke, lukten av kaffe, askebeger etc.
• stimulus kontroll er å fjerne eller unngå slike stimuli

• Modellering / observasjonslæring

• modellens likhet øker læring
• viktig prinsipp i mange selvhjelpsgrupper (som AA), man møter andre med samme problem som har vært gjennom samme problemer og forløp som en selv

Terapeutisk verktøykasse

• Skjult selv-kontroll (covert selv-kontroll)

• Kognitiv restrukturering

• de to over går grunnleggende ut på det samme:
• personen trenes til å gjenkjenne og modifisere sine egne kontraproduktive monologer
• utviklet i forskjellige sammenhenger

• Adaptiv selv-prat (self-talk)

• snakke høyt under innlæring
• hviske
• kun tenke
• ”slapp av det går fint!”
• ”husk at du kan mye mer om helsepsykologi enn studentene i salen, Håvar!”

Terapeutisk verktøykasse

• ”Hjemmelekser” (behavioral assignments)

• følge opp ett av terapipunktene på egenhånd hjemme
• ”loggfør atferden som skal endres!”
• ”hva smaker og lukter bedre nå du har sluttet å røyke?”
• øker klientens involvering i prosessen

• Ferdighetstrening

• ofte utvikles/utløses den uønskede helseatferden av forhold som sosial angst, stress eller andre negative emosjoner
• eks. man drikker / røyker for å mestre disse følelsene
• da kan det være fruktbart å lære klienten alternative, og sunnere, mestringsstrategier
• eks. lære sosiale ferdigheter, eller avlapningsøvelser

Tilbakefall

• Subjektiv tolkning av en feilhandling påvirker i høyeste grad det videre handlingsforløpet

• jf indre monolog og kontraproduktive tanker
• hvis personen som nettopp har tatt den første sigaretten tolker den som et fullt tilbakefall, vil det bli nettopp det!

• sprekk (relapse) vs glipp (lapse)

• nulltoleranseantagelser

• utbredt oppfatning ifht. avhengighetsatferder
• et tveegget sverd

Mestringstro (self-efficacy)

• Def.: subjektiv antagelse om egen evne til å oppnå eller gjennomføre noe

• self-esteem vs self-efficacy

• oppfatning av egen verdi – oppfatning av egen evne

• Mestringstro er et nøkkelbegrep i sosial-kognitiv teori

• Albert Bandura

• Omtrent det samme som persipert atferdskontroll

Kilder til mestringstro

• 1: MESTRINGSOPPLEVELSER

• suksess bygger opp, fiasko river ned
• moderat motgang

• 2: MODELLERING

• dvs. andres mestring
• må oppfatte likhet med modell

• 3: OVERTALELSE

• dvs andre forteller deg at du kan klare det
• fasilitere situasjoner med optimalt utfordringsnivå (lærer/oppdrager)

• 4: FYSIOLOGISK OG AFFEKTIV TILSTAND

• stress og negativ affekt kan lede til redusert mestringstro
• hvordan fysiologiske og affektive signaler TOLKES er det viktige!

Kapittel 4: oppsummering

• Viktige helsefremmende atferder

• vektkontroll
• mosjon/trening
• sunt kosthold
• ulykkesforebygging
• kreftforebygging (selv-undersøkelse mm.)

• viktig fordi hver av de er assosiert med en eller flere av de store sykdomskategoriene eller årsakene til ”for tidlig” død

• Du bør vite litt om disse atferdene

Kapittel 4: oppsummering

• Overvekt – årsaker og konsekvenser

• Kroppsmasseindeks (KMI) (body mass index – BMI)

• ”Termostatantagelsen” for vekt (set point theory of weight)

• Trening og vekt

• Vektreduksjon og kognitiv atferdsterapi

• Det største problemet er ikke å gå ned i vekt, men å opprettholde den lavere vekten

• Livsstilsendring og langsiktig perspektiv framfor intensiv kur

• Trening og psykisk helse

Helsereduserende atferder

• Ofte vanemessige

• Ofte avhengighetsskapende

• Derfor kan de være svært vanskelig å endre

• Sårbarhetsvindu: ca 14-25 år

• Knyttet til ungdomskultur

• betydning i subkulturer: kult / voksen / uavhengighet / opprør
• kan handle om selvpresentering og ønske om å bli likt

• Helseskadelig men gir nytelse/kick

Helsereduserende atferder

• Predikeres av bla.a.:

• f.eks. familieproblemer/konflikter, lav selvkontroll, lav egenverdi.
• brukes som mestringsstrategier
• mange helsereduserende atferder predikeres av samme faktorer
• noen individer er involvert i mange: ”problematferdssyndrom”

• Utvikles gradvis

Hva er stoff-avhengighet?

• Kroppen venner seg til stoffet, og det blir gradvis en naturlig del av “normal fungering”.

• Toleranse: Større doser trengs for å produsere samme effekt

• Involverer læringsprosesser der hendelser og objekter i miljøet (og i individet) utløser en sterk lyst på stoffet: “et sug etter” (=craving)

• Nedtrapping/fravær utløser negativ tilstand:

• abstinens (symptomer) = withdrawal (symptoms)
• dvs. kroppslig og/eller psykisk ubehag

Tobakk og alkohol

Definisjon av stress

• Stress er en emosjonell tilstand som oppleves som negativ og den ledsages av ...

• biokjemiske endringer
• fysiologiske endringer
• kognitive endringer
• og endringer i atferd

• ... som enten er rettet mot å endre stressutløseren eller mot å tilpasse seg dens effekter.

Stress

• akutt vs kronisk

• stressor (det utløsende stimuli)

• effekter av langtidsstress

• Individuelle forskjeller i stress-reaktivitet

• posttraumatisk stresslidelse

Kjemp eller flykt responsen Fight-or-flight response

• Walter Cannon, 1932

• Persipert trussel – aktivering av det sympatiske nervesystem og det endokrine system – man opplever opphisselse (arousal)

• To mulige reaksjoner:

• aggressive responser
• tilbaketrekning
• sosialt eller ”kjemisk”

• Er adaptivt, men kan også være skadelig fordi den forstyrrer emosjonelle og fysiologiske prosesser

Selyes generelle tilpasningssyndrom

• Hans Selye, 1956, 1976

• Generell teori om stress: alle stressfaktorer, uansett type, produserer samme fysiologisk respons

• et forløp

• Forholdet mellom stress og sykdom: gjentatt/forlenget tilstand av utmattelse kan føre til sykdom

De tre fasene i Selyes (1974) generelle tilpasningssyndrom

Tend-and-befriend

• ”Pleie og bli-venn-med”

• I tillegg til flukt, kamp og motstand kan vi også reagere på stress med sosial atferd og omsorgsatferd
• Taylor et al, 2000

• Stresshormonet oxytocin

• ser ut til å spille en rolle
• kjønnsforskjell: effekten modereres av østrogen

Subjektiv opplevelse av stress

• Lazarus (psychological appraisal): når miljøet endres (noe skjer) gjør vi to typer vurderinger av hendelsen

• 1. Primærvurdering

• manifest skade (allerede skjedd)
• potensiell trussel (kan skje videre)
• utfordring (snu til egen fordel?)

• 2. Sekundærvurdering

Subjektiv opplevelse av stress

• Lazarus (psychological appraisal): når miljøet endres (noe skjer) gjør vi to typer vurderinger av hendelsen

• 1. Primærvurdering

• 2. Sekundærvurdering

• Vurderer mestringsevnen/ressursene og om de er tilstrekkelig til å håndtere situasjonen

Lazarus sitt hovedpoeng

• Stressnivå gis av forholdet mellom primær- og sekundærvurdering

• Når det er stor skade/trussel og mestringsevnen lav, så vil opplevd stress være høy
• Når skade/trussel er lav og evnen høy, resulterer dette i lavt stress

Fysiologien bak stressreaksjoner

• Sympatiske nervesystem (sympathetic-adrenomedullary system – SAM)

• Cannon: fight-or-flight
• hjerterate, blodtrykk, svetting etc.

• Hypotalamus-hypofyse-adrenokortikal akse (hypothalamic-pituitary-adrenocortical axis – HPA)

• Selye: alarm-motstand-utmattelse
• Overaktivering av dette systemet over tid kan ødelegge det
• evnen til å komme seg igjen ødelegges
• Dette syst. er antagelig viktigst i å forklare de negative helse-effektene av kronisk stress (jf. trening)

Stressmestring

• unngåelse vs. konfrontasjon

• problemfokusert vs emosjonsfokusert mestring

• pessimistisk forklaringsstil

• Negative livshendelser forklares som interne, stabile, globale kvaliteter

Stressmestring - ressurser

• Selvutlevering

• Sosial støtte

• Høy tro på seg selv – selv-aktelse (Self Esteem)

• Studenter ble mindre stressete i eksamenssituasjon
• Mer robuste funn ved lavt stressnivå

• Samvittighetsfull (Conscientiousness)

• Egostyrke

• Helsefremmende (health-prone) personlighet

• Følelse av kotroll, tro på seg selv, optimisme

• Religion

• Trossystem, finne mening, sosial støtte

Noen teknikker

• Målet er å redusere

• aktivering (arousal)

• Dette vil påvirke den fysiologiske opplevelsen av stress

Behandler-pasient kommunikasjon

• Behandlerens bidrag til dårlig kommunikasjon/relasjon

• Pasientens bidrag til dårlig kommunikasjon/relasjon

• Interaktive aspekter av et kommunikasjonsproblem

• Hva er konsekvensene av dårlig kommunikasjon?

Behandlingstroskap (Adherence)

• Def.: I hvor stor grad den anbefalte behandlingen gjennomføres

• Adherence: ”å holde fast ved” / ”troskap til” / ”tilslutning”
• pasientperspektiv
• Compliance: hvor føyelig pasienten er
• behandlerperspektiv
• betyr egentlig underkastelse
• brukes ofte synonymt med adherence – gått av moten i psy

• pasienters behandlingsgjennomføring ligger i snitt på ca. 2/3

• dvs 1/3 gjør ikke ”som de bør”

• ofte så lav at full effekt av behandling uteblir

Kreativ ikke-troskap

• å endre eller supplere behandling ut i fra egen vurdering

• mindre medisin for å spare penger, eller gi til andre i familien
• frykt for overmedisinering / undermedisinering
• slutter pga bivirkninger

• en studie av eldre viste at ikke-troskap i 73% av tilfellene var bevisste intensjonelle valg

• supplerende selvmedisinering

• føler at behandler har oversett symptomer
• reseptfrie medisiner kan ha uforutsette og skadelige effekter sammen med den reseptbelagte medisinen

Placebo

• Placebo er behandling uten virksomme elementer

• f.eks. en sukkerpille (pasienten vet ikke at det er en sukkerpille)
• lat. ”jeg vil behage”

• Placebo kan likevel gi positive helseeffekter

• forventningseffekt
• det er dette som kalles placeboeffekten
• vi vet at men ikke nøyaktig hvorfor den oppstår
• effekten varierer: først og fremst symptomreduksjon og/eller noe raskere heling
• særlig stor effekt i smertelindring
• opioidproduksjonen stimuleres
• stressreduksjonshypotesen

Gullstandard i medisinsk forskning:

• Dobbelt-blindt randomisert-kontrollert eksperiment

• double blind randomized controlled trial (RCT)
• deltagere deles i to grupper etter loddtrekning
• halvparten får antatt effektiv behandling – pille med aktivt stoff
• andre halvparten får behandling som ligner – pille uten aktivt stoff
• pasienten vet ikke hvilken gruppe han er i
• blindt
• behandleren som gir pillen vet heller ikke hvilken gruppe pasienten er i – det vet kun forskeren
• dobbelt-blindt

Helse og smerte

• Smerte er en psykisk opplevelse

• fysiologisk grunnlag

• Tolkningen av smerte påvirker

• i hvor stor grad den føles/oppleves (dvs. styrken)
• hvor hemmende/invalidiserende den er

• Angst, depresjon og smerte

• smerte er ofte et symptom på sykdom

• men lav korrelasjon mellom intensitet og alvorlighetsgrad
• eks: kreft i tidlig stadium

• smerte er den vanligste grunnen til at personer søker hjelp hos helsevesenet

• men kan være kilde til misforståelse

• pasient: smerte = hovedproblem
• behandler: smerte = symptom
• kreativ ikke-troskap (kap. 9)

Nocisepsjon: persepsjon av smerte

• 3 typer:

• Mekanisk

• trykk, vridning, dragning etc.

• Termisk

• kaldt el varmt

• Polymodal

• generell kategori
• smerte utløser kjemeiske reaksjoner fra vevsskade

Analgese

• Reynolds (1969)

• Stimuleringsprodusert analgese

• Elektrisk stimulering av spesifikt område i rotters hjerne førte til høy analgese

• rottene følte ikke smerte under operasjon

• Hva var den underliggende mekanismen?

To typer smerte i diagnostisk sammenheng

• I klinisk diagnostisk sammenheng skiller man vanligvis mellom to typer av smertetilstand:

• 1: Akutt

• varer mindre enn 6 måneder

• 2: Kronisk

• varer mer enn 6 måneder
• tre undertyper
• Kronisk mild smerte (chronic benign pain)
• Tilbakevendende akutt smerte (recurrent acute pain)
• Kronisk progressiv smerte

Smertekontroll kan bety

• Smertekontroll kan bety at en person:

• ikke lenger føler noe i et område som før gjorde vondt

• føler noe, men ikke smerte

• fremdeles føler smerte, men ikke er så opptatt av den eller bekymret for den lenger

• fremdeles har smerte men klarer å utholde den bedre

Smertekontroll - teknikker

• Dere bør kjenne til teknikkene som brukes for smertekontroll – spesielt de kognitive teknikkene

For å spå om fremtidens helsepsykologi bør en kjenne trendene innen det som dagens fag reflekterer:

• sykdomsmønsteret i befolkningen

• husk fra 1. time hvordan utviklingen i sykdomsmønster var med å ”berede grunnen” for helsepsykologi (fra akutte lidelser til livsstilsrelaterte kroniske tilstander)
• inkl demografiske endringer

• kunnskapsstatus i generell psykologi

• framskritt innen andre felt i psykologien kan være anvendbart også innen helsepsykologi

• kunnskapsstatus i faget medisin (og andre tilgrensende fag)

• etiologi (hvilke atferdskomponenter ligger til grunn)
• behandling (både fravær og tilstedeværelse)

• metodologisk kunnskapsstatus

• analysemetoder etc.