En fagtekst, også deres stiler på eksamen, består av tre deler: En fagtekst, også deres stiler på eksamen, består av tre deler

En fagtekst, også deres stiler på eksamen, består av tre deler:

• En fagtekst, også deres stiler på eksamen, består av tre deler:

• 1) INNLEDNING – SKAL VEKKE INTERESSE:

• Introduserer /aktualiserer emnet
• Presenterer problemstillingen (enten direkte spørsmål eller indirekte)
• Argumenterer for hvorfor problemstillingen er viktig
• Forklarer innholdet i teksten, og hva den er avgrenset til å ta opp

2) HOVEDDEL – SYSTEMATISK BELYSNING AV PROB. :

• 2) HOVEDDEL – SYSTEMATISK BELYSNING AV PROB. :

• Er selve presentasjonen og diskusjonen av emnet.
• Inndeles i avsnitt, etter tema/påstander, og må ha god struktur

• 3) AVSLUTNING – TREKKER TRÅDER:

• Gir en konklusjon/oppsummering (svar på problemstillingen)
• Man kan også vurdere svaret(-ene)
• Ikke ta opp nye tema/påstander her

Presisjon

• Presisjon
• Pass på at du presiserer det du mener.
• Definisjon
• Definer begrepene slik at du ikke blir misforstått.
• Relevans
• Argumentene må være relevante, ha noe med saken å gjøre.
• Holdbarhet
• Argumentene må være holdbare – verifiserbare.
• Er argumentene sanne, sannsynlige og/eller troverdige?

A: Nordmenn er veldig opptatt av karriere.

• A: Nordmenn er veldig opptatt av karriere.

• B: Aldershjemmene i Norge er fine og moderne.

• C: De eldre blir sett på som en belastning for samfunnet.

• D: Nordmenn er individualister.

• E: De eldre bor ofte langt unna familien sin.

• F: Familiebåndene i Norge har aldri vært tette.

• G: I Norge er det et tegn på forfall at man ikke har råd til å la de eldre bo på aldershjem.

• H: Det handler mest om tradisjon.

A) Skriv en kort innledning

• A) Skriv en kort innledning

• Her skriver du hvor du har funnet den ledige jobben.

• B) Fortell hvorfor du har lyst på akkurat denne jobben

• Hvorfor bakgrunnen din har stor verdi og betydning for arbeidsgiver.

• Hvordan kvalifikasjonene og erfaringen din oppfyller kravene arbeidsgiver stiller.

• Hva du har utrettet så langt, og hvilken relevans dette har for jobben.

• Hvilke spesielle erfaringer og egenskaper du har.

• C) Skriv en kort avslutning 

• Husk å opplyse om at du kan gi mer informasjon på telefon eller på et intervju.

I jobbsøknaden skal du fortelle arbeidsgiver om deg selv og hvorfor du er rett person for jobben.

• I jobbsøknaden skal du fortelle arbeidsgiver om deg selv og hvorfor du er rett person for jobben.

• Søknaden skal være kort og poengtert

• Legg mest vekt på hvorfor du søker jobben, hvorfor du bør ansettes og hva du kan tilføre virksomheten. Få frem dine sterke sider.

• Skriv en ny søknad til hver jobb du søker. Du kan godt bruke de samme formuleringene, men søknaden må tilpasses  hver nye stilling du søker på.

Søknaden må være ryddig i form og innhold og bør maksimalt være på en side.

• Søknaden må være ryddig i form og innhold og bør maksimalt være på en side.

• Skriv enkelt og naturlig og unngå selvfølgeligheter og for mye detaljert informasjon.

• Fokuser på hva du kan og ikke hva du mangler av kvalifikasjoner.

• Les nøye korrektur. Skrivefeil gir et dårlig inntrykk.

• OBS: Søknaden du skriver må være et direkte svar på utlysningsteksten, les denne nøye.

DIALEKT: En talemålsvariant av et språk. Dialekter kan deles inn i ulike typer:

• DIALEKT: En talemålsvariant av et språk. Dialekter kan deles inn i ulike typer:

• GEOLEKT: En geografisk avgrenset språkvariant
• SOSIOLEKT: En sosialt avgrenset talemålsvariant
• ETNOLEKT: En etniskbasert avgrenset talemålsvariant
• MULTIETNOLEKT: Felles språkvariant for personer med ulik etnisk bakgrunn (I Norge ofte kalt kebabnorsk).

• http://www.youtube.com/watch?v=mH0aB-c1uPI

Dialekter av ett og samme språk kan skille seg på mange forskjellige måter:

• Dialekter av ett og samme språk kan skille seg på mange forskjellige måter:

• Fonologisk (lydverk og trykk)
• Morfologisk (bøyingsendelser)
• Vokabular (ordforråd)
• Syntaktisk (setningsoppbygning )
• Supra-segmentale trekk (tonem og tonefall)

• Kjenner dere til noen norske dialekttrekk?

Målmerker er språklige trekk som hjelper oss å plassere en dialekt geografisk eller sosialt.

• Målmerker er språklige trekk som hjelper oss å plassere en dialekt geografisk eller sosialt.

• Eksempel – nektingsadverbet ikke.

• Noen sentrale målmerker:

• Infinitivsending, personlig pronomen, nektingsadverbet ikke, tjukk l, skarre-r, palatalisering, uttale av konsonantene p t k (til b d g), retroflekser (r + t, d, n, s)

• OBS: Husk at ikke alle på samme plass snakker likt.

Databasen Nordavinden og sola består av opptak og transkripsjoner av historien lest på ulike norske dialekter.

• Databasen Nordavinden og sola består av opptak og transkripsjoner av historien lest på ulike norske dialekter.

• Vi lytter på fem opptak:

• 16 Fyllingsdalen – Bergen

• 22 Hundvåg – Stavanger

• 33 Nordstrand – Oslo

• 50 Tromsø – Tromsø

• 51 Trondheim – Trondheim

• Løs lukeoppgaven på det utleverte arket.

• Les om nynorsk på det utleverte arket, og løs oppgave 1.

• Les «Prinsessa» av Burundi (side 91 – 96). Oversett de tre første avsnittene til bokmål (fram til «dei åt seg til døde»)

Ca. 15 % av elevane i den norske grunnskulen brukar nynorsk

• Ca. 15 % av elevane i den norske grunnskulen brukar nynorsk

• Talet på elevar som brukar nynorsk i grunnskulen var høgast i 1944: 33, 1%

• Frå 1970: krav om 25 % nynorsk i NRK

• Dag og tid er ei vekesavis på nynorsk.

• Døme på ressursar frå Nynorsksenteret (Høgskulen i Volda):

• http://www.nynorsksenteret.no/grammatikk/index.html

• http://www.nynorsksenteret.no/teikneseriar/123nynorsk.html

Gå sammen i grupper på to - tre, gå gjennom leksen:

• Gå sammen i grupper på to - tre, gå gjennom leksen:

• A) Kontroller svarene på oppgave 1.

• B) Les oversettelsene deres høyt for hverandre, og sammenlign hvordan dere har formulert dere på bokmål.

• C) Hvilke forskjeller finner dere mellom bokmål og nynorsk?

Pronomen og possessiv

• Pronomen og possessiv

• eg meg min/mi/mitt/mine

• du deg din/di/ditt/dine

• han han hans

• ho ho/henne hennar

• vi/me oss vår/vårt/våre

• de dykk dykkar

• dei dei deira

Substantiv (obligatorisk med tre kjønn)

• Substantiv (obligatorisk med tre kjønn)

• ein gut guten gutar gutane

• ei jente jenta jenter jentene

• eit eple eplet eple epla

• eit hus huset hus husa

Verb

• Verb

• å kaste/a kastar kasta har kasta

• å tenkje/a tenkjer tenkte har tenkt

• å bu bur budde har budd

• å leige/a leiger leigde har leigd

• Mange sterke verb ser annleis ut enn i bokmål:

• å gå går gjekk har gått

• å kome kjem kom har kome

• å sjå ser såg har sett

Adjektiv

• Adjektiv

• - leg: vanskeleg, særleg, farleg

• Komparasjon:

• sint sintare sintast

• snill snillare snillast

• bortkasta meir bortkasta mest bortkasta

Spørjeord

• Spørjeord

• Kva – hva

• Kvar/kor – hvor (OBS! Hvor stor? = Kor stor?)

• Kven – hvem

• Kvifor – hvorfor

• Korleis – hvordan

• Kva for ein/ei/eit/nokre – hvilken/hvilket/hvilke

Vokabular

• Vokabular

• ikkje (bokmål: ikke)

• sjølvsagt (bokmål: selvfølgelig)

• Nynorsk har fleire diftongar enn i bokmål. Låneord vert oftast erstatta av gamle ord.

• ei røynd (bokmål: en virkelighet), ei røynsle (bokmål: en/ei erfaring)

• ei fråsegn (bokmål: en uttalelse), eit løyve (bokmål: en tillatelse)

Ho har løyve til å leige/a deira hus/huset deira.

• Ho har løyve til å leige/a deira hus/huset deira.

• Eg kjøpte ikkje nokre bøker.

• Kor gam(m)al er du?

• Kvar/kor bur du?

• Kvar/kor er boka? Ho ligg på senga.

• Ho er gift, men i røynda tenkjer ho på min bror.

Vegane på Vestlandet blir/vert berre meir og meir farlege.

• Vegane på Vestlandet blir/vert berre meir og meir farlege.

• Kva for nokre gutar tenkjer ho på?

• Når kjem de?

• Kan eg gjere/a noko for dykk?

• Vi/me er dei lykkelegaste i heile verda.

Les artikkelen ”Tunfisk biter i vann” (side 89 – 90) i grupper på to til tre studenter.

• Les artikkelen ”Tunfisk biter i vann” (side 89 – 90) i grupper på to til tre studenter.

• DISKUTER:

• I hvilken grad er det problematisk at folk flest har mange skrivefeil?

• Kan den nye tendensen til feil særskriving være et tegn på språklig forfall?

• Er det viktig for et land at alle kan utrykke seg korrekt og velformulert?

http://tv.nrk.no/serie/dialektriket/DVFJ65001112/sesong-1/episode-1#t=7m25s

• http://tv.nrk.no/serie/dialektriket/DVFJ65001112/sesong-1/episode-1#t=7m25s

• http://tv.nrk.no/serie/dialektriket/DVFJ65001212/sesong-1/episode-2#t=5m10s

Klipp1: http://www.youtube.com/watch?v=Pd97A1smUj4

• Klipp1: http://www.youtube.com/watch?v=Pd97A1smUj4

• Person 1: (fotballtrener)

• Person 2: (fotballtrener)

Klipp 2 :

• Klipp 2 :

• http://www.youtube.com/watch?v=5nPlkRfX0p4

• Person 1: (intervjuer)

• Person 2: (programleder)

Klipp 3: http://www.youtube.com/watch?v=o06670a8wn8

• Klipp 3: http://www.youtube.com/watch?v=o06670a8wn8

• Person 1: (intervjuer)

• Person 2: (intervjuobjekt)

Klipp 4: http://www.youtube.com/watch?v=kf_X9EQ874A

• Klipp 4: http://www.youtube.com/watch?v=kf_X9EQ874A

• Person 1: (intervjuobjekt/taler)

Klipp 1:

• Klipp 1:

• Person 1 - ett poeng

• Person 2 - ett poeng

• Klipp 2:

• Person 1 – ett poeng

• Person 2 – ett poeng + ETT bonuspoeng for by

• Klipp 3

• Person 1 – ett poeng

• Person 2 – ett poeng

• Klipp 4

• Person 1 – ett poeng + ETT bonuspoeng for by/landsdel

Klipp 1:

• Klipp 1:

• Person 1 - trøndersk

• Person 2 - østnorsk

• Klipp 2:

• Person 1 – østnorsk

• Person 2 – vestnorsk + bergensk!

• Klipp 3

• Person 1 – nordnorsk

• Person 2 – nordnorsk

• Klipp 4

• Person 1 – vestnorsk+ kristiansand (sørlandsk)

• = MAX 9 poeng