Hva betyr konsensus i klimasaken?
File: Konsensus D.1
Page: 15
Konsensus om hva?
Dette er et spørsmål det er avgjørende viktig å klargjøre. Jeg tør påstå at det er 100 % konsensus
blant klimaforskerne, både de skeptiske og de andre, om følgende tre utsagn.
•
Klimaet har endret seg de siste 110 år
•
CO
2
er en drivhusgass som andre gasser i atmosfæren
•
Økt konsentrasjon i atmosfæren av CO
2
har ført til oppvarming
Dette er imidlertid hva jeg vil kalle den «trivielle konsensus». Her er ikke tatt stilling til grad av
oppvarming eller alvorlighet av oppvarmingen. Her er det bare snakk om en enighet om visse
observerte klimaendringer og fysiske sammenhenger. Den trivielle konsensus rommer heller ingen
utsagn om hvor mye temperaturen skal ha økt pga CO
2
eller hvilke konsekvenser dette måtte ha. Det
er
heller ikke disse forhold, slik de er formulert ovenfor, debatten bør dreie seg om.
Det er forøvrig verdt å merke seg at i analysen av artikkelen Cook et al 2013 viser det seg at den
andelen av underlagsmaterialet som uttrykker støtte til klimaendringene, støtter en konsensus som
er atskillig svakere enn den trivielle konsensus. Dette svekker artikkelens konklusjoner.
Det relevante diskusjonsgrunnlaget
Det som bør diskuteres, og der det er stor og reell uenighet blant forskerne, er følgende spørsmål
1.
Hvor mye av oppvarmingen er menneskeskapt?
2.
Hvor mye oppvarming vil økningen av CO
2
kunne føre til?
3.
Vil denne oppvarmingen føre til dramatiske og irreversible endringer til stor skade for
natur og mennesker og som krever tiltak for å stoppes eller reverseres?
I rapporten IPCC AR5 WG 1 SPM finnes det et utsagn som av mange regnes som standarddefinisjonen
på menneskeskapt global oppvarming, et utsagn som også nevnes i Cook et al 2013.
«It is extremely likely (95 % certainty) that more than half of the observed increase in global
average surface temperature from 1951 to 2010 was caused by the anthropogenic increase
in greenhouse gas concentrations and other anthropogenic forcings together”.
Dette utsagnet forenkles gjerne til
«Mer enn halvparten av den globale oppvarmingen er menneskeskapt»
La oss analysere denne formuleringen. Det at mesteparten av den globale oppvarmingen skyldes den
menneskeskapte økningen av våre utslipp og andre forhold er et nøye formulert utsagn. Tolket strengt
vitenskapelig betyr dette at 51 % eller mer av den globale oppvarmingen skyldes menneskelig aktivitet.
Få er klar over at dette vitenskapelig sett er et relativt svakt utsagn, som innebærer at inntil 49 % av
oppvarmingen kan ha andre årsaker. Utsagnet «51 % av den globale oppvarmingen skyldes
menneskelig aktivitet» er logisk og vitenskapelig sidestilt med utsagnet «49 % av den globale
oppvarmingen skyldes naturlig variasjon». Legg merke til at det herfra er minimal avstand til det
skeptiske utsagn «51 % av den globale oppvarmingen skyldes naturlig variasjon». Den forsker eller
politiker som offentlig hevder det siste møter imidlertid sterk motbør fra alle hold.
Hva betyr konsensus i klimasaken?
File: Konsensus D.1
Page: 16
Rasjonell skeptisisme
Det er hevet over all tvil at det er faglig uenighet blant forskerne om de tre spørsmålene i forrige
avsnitt, og alt dreier seg således om «graden av oppvarming og alvorlighet». En overveldende
historisk klimarealitet med istider, mellomistider og perioder med høyere temperaturer enn i dag, uten
påviselig samvariasjon med konsentrasjonen av CO
2
viser at man ikke kan avskrive naturlig variasjon.
En rekke av verdens fremste forskere uttrykker derfor en rasjonell skepsis i vurderingen av de tre
spørsmålene i forrige avsnitt. Noen av disse fremragende forskerne er
•
Freeman Dyson, Princeton University, av mange kalt nåtidens
Einstein
•
William Happer, Princeton University
•
Ivar Giæver, den eneste norske nobelprisvinner i fysikk
•
Richard Lindzen, Massachusetts Institute of Technology
•
John Christy, University of Alabama in Huntsville
•
Judith Curry, tidligere Georgia Institute of Technology, nå Climate Forecast Applications
Network
•
Roy Spencer, University of Alabama in Huntsville
Disse forskerne hevder at en vesentlig del av klimaendringene skyldes naturlig variasjon, at det meste
av temperaturstigningen som skyldes CO
2
allerede har inntruffet, at ytterligere vekst av CO
2
-
konsentrasjonen i atmosfæren vil bidra lite, og at en beskjeden temperaturøkning heller er et gode
enn et onde for menneskene og naturen.
Professor emeritus Richard Lindzen er en verdensledende klimaforsker, som blant annet har vært
hovedforfatter i Klimapanelets tredje hovedrapport i kapitlet om «Fysiske klimaprosesser og
tilbakekoplinger». Vi bør derfor feste lit til at Lindzen vet hva han snakker om når han uttaler seg om
nettopp slike prosesser. Han avga 1. Juni 2015 et vitnemål i en statlig høring, se på linken nedenfor…
https://curryja.files.wordpress.com/2015/10/testimony.pdf
Jeg gjengir et par interessante deler av Lindzens vitnemål. Dette er representativt for svært mange
skeptikere, og han karakteriseres naturlig nok som kontroversiell av sine meningsmotstandere. Når
et meget stort antall kompetente klimaforskere deler Lindzens syn er dette et tegn på at det neppe er
97 % konsensus blant klimaforskerne. Enkelte setninger i sitatene nedenfor er kursivert av meg.
Question: Could you summarize your principal conclusions as to
climate «sensitivity values” and feedback mechanism?
Answer: On its own (i.e., without the operation of so-called “feedback
mechanisms”), a doubling of CO2 is generally claimed to lead to a
warming of about 1C. This is generally considered too small to
promote great concern. The IPCC’s projected climate sensitivity
values (between 1.5C and 4.5C) rest on assumed feedback
mechanisms that are unproven and speculative.
These asserted feedbacks relate to clouds (and water vapor), and, to a
much lesser extent, changes in surface properties. However, as the IPCC
acknowledges, all the feedbacks depend on unresolved features which