Hva betyr konsensus i klimasaken?
File: Konsensus D.1
Page: 17
have to be parameterized and are highly uncertain. Scientists do not
agree on the existence and magnitude of these feedbacks, as the
presidents of the National Academy of Sciences in the U.S. and the
Royal Society in the U.K. have acknowledged.
In my opinion, the IPCC’s estimated sensitivity values are
substantially overstated because they depend on feedback effects that
have not been shown to exist. For example, studies show that
warming leads to reduced cirrus cloud coverage, which acts to
counteract the warming (i.e., acts as a negative feedback) by allowing
more infrared radiation to escape into outer space. This is known as
the “Iris effect.”
In my opinion, a climate sensitivity value of 2C or more is highly
unlikely. Evidence indicates that climate sensitivity may fall within a
range of from about 0.85C to 1.5C. I note that a value of 1.5C is
within the IPCC’s own projections.
Question: Could you summarize your principal conclusions as to the
relative roles of temperature versus fossil fuel emissions in determining
increases in atmospheric CO2?
Answer: Even the connection of fossil fuel emissions to atmospheric CO2
levels is open to question. In the ice core records of the ice ages, it
appears that CO2 levels may follow temperature increases, rather than
vice versa. Recent studies suggest that only about half of atmospheric
CO2 concentrations may be due to fossil fuel emissions. For
example, although data from the Oak Ridge National Laboratory
shows that CO2 emission rates of increase roughly tripled between
1995 and 2002, the rate of increase in atmospheric CO2
concentrations remained essentially unchanged during that time.
It appears that we are currently unable to relate atmospheric CO2 levels
to emissions and even less to relate CO2 levels to temperature and still
less to regional changes.
In any event, the contribution of U.S. emissions is already less than
those of the rapidly developing countries, and any reductions that the
US makes (and much less that Minnesota makes) will have an
undetectable influence on global mean temperature regardless of what
climate sensitivity is and what geochemical model one uses.
Konsensus er ikke sannhet
Det eksisterer ingen alminnelig vitenskapelig konsensus om at CO
2
er den vesentligste driveren til de
klimaendringene som er observert, rett og slett fordi titusener av kompetente forskere har signert
petisjoner som går mot Klimapanelets konklusjoner, og med svært gode begrunnelser. Dette er
dessverre lite kjent. Vitenskapelige konklusjoner avgjøres for øvrig ikke ved konsensus, men ved
samsvar mellom prediksjon og observasjon. Konsensus er et politisk, og ikke et vitenskapelig begrep.
Og det er svært svakt. Det falsifiseres av en eneste kontrær observasjon. Klimapanelets konsensus er
for lengst falsifisert, nettopp på slikt grunnlag.
Hva betyr konsensus i klimasaken?
File: Konsensus D.1
Page: 18
Et godt eksempel er dokumentet «HUNDERT AUTOREN GEGEN EINSTEIN», som 100 nazivennlige
forskere i 1931 utga for å vise ved konsensus for all verden at jøden Einstein tok feil når det gjaldt
relativitetsteorien. Einstein skal ha svart omtrent slik: Hvorfor hundre, når én hadde vært nok til å
tilbakevise teoriene?
Et annet eksempel er Galilei, som ble dømt av inkvisisjonen for å hevde at jorda går rundt sola, og ikke
omvendt, han var mot den rådende konsensus på den tiden.
"Science has spoken," U.N. Secretary General Ban Ki-Moon said in Copenhagen at Sunday's launch of
the fourth and final report by the Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC), CBS News
reports. "There is no ambiguity in their message. Leaders must act. Time is not on our side."
http://time.com/3553269/un-climate-change-report/
Slik åpnet Ban Ki-Moon da han i november 2014 presenterte den siste omfattende rapporten fra
Klimapanelet, vel vitende om at han på sitt skrivebord hadde liggende et ubesvart åpent brev fra 134
fremtredende klimaforskere, som er referert i Financial Post. Forskerne uttaler blant annet: “
We the
undersigned, qualified in climate-related matters, wish to state that current scientific knowledge
does not substantiate your assertions”.
Men det er også svært mange andre som har underskrevet brev eller petisjoner som går imot
Klimapanelets budskap. En viktig liste inneholder mer enn 1000 vitenskapsmenn og kvinner som
dissenterer mot budskapet om menneskeskapt global oppvarming.
http://www.climatedepot.com/2011/05/31/special-report-more-than-1000-international-scientists-
dissent-over-manmade-global-warming-claims-challenge-un-ipcc-gore/
En meget interessant opplysning er at dette er mange ganger antallet forskere som bidro i
Klimapanelets 2007 Summary for Policymakers. Det er også verdt å nevne at mer enn 30 000
amerikanske forskere hvorav 9000 med PhD har signert en petisjon som går mot budskapet om
menneskeskapt oppvarming...
http://www.petitionproject.org/
Hvem står bak den «vitenskapelige» konsensus?
Det er ingen tvil om at det innenfor en gruppe klimaforskere hersker en konsensus. Hvem inngår først
og fremst i denne gruppen, og hvorfor?
I årene etter siste krig og fram til rundt 1975 viste den globale middeltemperaturen en fallende trend
og et stort antall forskere varslet om en kommende istid. Men så begynte temperaturen å stige, og fra
1975 til ca 1998 var det en klart stigende trend som falt sammen med en økning av CO
2
i atmosfæren.
I denne perioden begynte man for alvor med modellering av klimaet og etablerte modeller som kunne
fange opp temperaturstigningen, og der varmevirkning fra CO
2
sammen med vanndampforsterkning
ble innprogrammert som viktigste temperaturdriver i modellene. Naturlig variasjon ble det lagt svært
liten vekt på. Klimamodellering ble sett på som svært fremtidsrettet og mer og mer av
klimaforskningen ble utført som modellstudier og mindre og mindre forskning ble utført på naturlig
variasjon. Denne trenden med sterk tiltro til modellene har tiltatt og blitt selvforsterkende. At det
særlig de siste 15 år har vist seg at klimamodellenes temperaturprojeksjoner ikke stemmer overens
med de observerte temperaturer har merkelig nok ikke svekket forskernes tiltro til sine modeller.
Hva betyr konsensus i klimasaken?
File: Konsensus D.1
Page: 19
En viktig faktor er at klimaforskningen i mange land har gått fra å være finansiert ved basisbevilgninger
til universiteter og diverse institutter til å bli prosjektfinansiert. Forskerne må med jevne mellomrom
søke penger til sikring av jobb og karrierer. Det har blitt slik at søknader relatert til klimaet, som skal
ha mulighet for uttelling, må inneholde et eller annet tema som har å gjøre med menneskeskapt global
oppvarming. Dersom man er kjent som klimaskeptiker, har man i en årrekke stått uten
prosjektfinansiering.
Det er imidlertid et faktum at det finnes faglig kompetente forskere ved våre universiteter som er
klimaskeptikere men som ikke åpent tilkjennegir dette. Blant tidligere kolleger ved UiA får jeg god
støtte. Skeptikere ved andre universiteter forteller om det samme. Mange av fysikerne og kjemikerne
ved norske universiteter er skeptikere uten å gå ut offentlig med dette.
I de fleste vesteuropeiske stater råder det en politisk konsensus i klimaspørsmålet, men slik er det ikke
i USA eller Russland. I diktaturer som f eks Folkerepublikken Kina er spørsmålet om konsensus
irrelevant, fordi politikere og forskere mener det ledelsen til enhver tid bestemmer.
I mange land i den tredje verden har lederne fordeler av pengeoverføringer fra en internasjonal
klimaavtale, og det er selvsagt at de flagger en konsensus om klimaendringene.
Temperaturmålinger
Temperaturmålinger er et svært viktig tema, fordi vi bruker de globale atmosfære- og sjøtemperaturer
til best mulig å tallfeste den globale oppvarming. Når det gjelder atmosfære-temperaturen, er det tre
«hovedmålesystemer» i bruk. Det er bakkemålingene, målt med forskjellige typer termometre et par
meter over bakken. Dernest har vi ballongmålingene, som måler temperaturene i forskjellige lag
oppover i atmosfæren. Så har vi satellittmålingene.
Jeg støtter meg til satellittmålinger fordi dette er det eneste målesystemet som har tilnærmet full
global dekning. Professor Ole Humlum ved Universitetet i Oslo plasserer satellittmålingene i
kvalitetsklasse 1. Se Humlums nettside climate4you.com.
Det er to «konkurrerende» satelittmålinger, jeg holder meg til de målingene som gjøres av
professorene Roy Spencer og John Christy, pionerene som startet slike målinger.
Satellittmålingene baserer seg på naturlig infrarød stråling fra oksygen i atmosfæren. De kalibreres
mot høypresisjons platina termometre som igjen er kalibrert mot laboratoriestandarder før
satellittene skytes opp. Roy Spencer forteller at nøyaktigheten ligger fra 0,01 til 0,1 grad. Infrarød
temperaturmåling er en moden teknologi, først tatt i bruk for 100 år siden. Leserne er sikkert også
kjent med de infrarøde febertermometrene som måler temperaturen i øret med en oppløsning på 0,1
grad. At satellittmålingene gir representative og korrekte data bekreftes av at resultatene stemmer
godt overens med måleresultater fra værballongene.
Forskere med offentlig finansiering vil heller bruke temperaturmålinger fra HadCRUT eller NOAA og
NASA fordi disse målingene viser en større temperaturstigning enn satellittmålingene. Da anbefaler
jeg linken nedenfor fra Daily Mail, der en fremtredende klimaforsker, etter at han ble pensjonist,
avslører manipulering av temperaturdata fra NOAA. Oppslaget karakteriseres blant skeptikerne som
en skandale, mens forskere som støtter IPCC har fått det travelt med å produsere gode
bortforklaringer.
http://www.dailymail.co.uk/sciencetech/article-4192182/World-leaders-duped-manipulated-global-
warming-data.html#ixzz4XlWgDL48
Hva betyr konsensus i klimasaken?
File: Konsensus D.1
Page: 20
Også NASAs manipulering av temperaturdata, en prosess som kalles homogenisering, er godt
dokumentert. På climate4you.no kan man tydelig se hvordan dette gjøres. Utgangspunktet er
temperaturforskjellen mellom januar 1910 og januar 2000. I mai 2008 var temperaturforskjellen angitt
av NASA 0,45 grader. I september 2016 var denne temperaturforskjellen oppjustert til 0,71 grader.
Dette er en økning på 0,26 grader, eller 57 %. Det er klart at slike endringer har en svært stor betydning
når man vurderer størrelsen av den globale oppvarmingen. For øvrig plasserer professor Humlum
HadCRUT temperaturdata i kvalitetsklasse 2 og NASAs temperaturdata i kvalitetsklasse 3.
Kontraindikasjoner
Gjennom hele 80- og 90-årene var det grunnlag for enighet om at klimamodellene ville gi gode
temperaturforutsigelser, for både modellforutsigelsene og observasjonene viste stigning.
Men i årene etter 1998 overrasket moder natur med å stoppe temperaturstigningen, til tross for at
modellene forutsa en kontinuerlig økning. I perioden mellom 1999 og 2015 ble det mer og mer tydelig
at klimamodellenes temperaturprojeksjoner måtte være feilaktige. Det viste seg at
temperaturstigningen over denne perioden bare var 0,004 grader per år, ikke signifikant forskjellig fra
null. 1998 og 2016 var imidlertid såkalte El Niño-år, med varme havstrømmer som varmet opp
atmosfæren, men 2016 var likevel faktisk bare 0,02 grader varmere enn 1998. «Rekordårene» 2014
og 2015 var bare 0,02 og 0,1 grader varmere enn gjennomsnittet 1999 – 2015. Jeg refererer i dette
avsnittet til de satellittmålte temperaturer, og har i avsnittet om temperaturmålinger begrunnet dette.
Professor John Christy ved University of Alabama er en høyt merittert klimaforsker. Han avga nylig et
vitnemål i en statlig høring, der han påviste at klimamodellenes temperaturprojeksjoner feiler grovt,
og beklaget samtidig at disse brukes for å utvikle politikk. Modellene viser en oppvarmingstrend som
er tre ganger høyere enn de observerte temperaturene. Det er således et faktum at klimamodellene
feiler. Klimasystemet er ikke tilstrekkelig forstått. Dette bekreftes av presidentene i vitenskaps-
akademiene i USA og UK, ifølge professor Richard Lindzen.
Christys figur på neste side viser hvordan et gjennomsnitt av scenarier fra klimamodellene over en lang
periode gir en temperaturtrend som langt overstiger de observerte temperaturer. Jeg anbefaler
leserne å ta en titt på Christys klimavitnemål der denne figuren er vist.
http://docs.house.gov/meetings/SY/SY00/20160202/104399/HHRG-114-SY00-Wstate-ChristyJ-
20160202.pdf
Hva betyr konsensus i klimasaken?
File: Konsensus D.1
Page: 21
Det har også nylig kommet en rapport om klimamodellene av den høyt renommerte klimaforskeren
professor Judith Curry. Hun bekrefter at det er stor uenighet blant forskerne og at klimamodellenes
temperaturfremskrivninger er for høye. Rapporten er beregnet på legfolk, den er meget lettlest, og
den finnes på følgende lenke:
http://www.thegwpf.org/content/uploads/2017/02/Curry-2017.pdf
Jeg siterer her fra sammendraget i hennes rapport.
•
Global Climate Models have not been subject to the rigorous verification and validation that is
the norm for engineering and regulatory science.
•
There are valid concerns about a fundamental lack of predictability in the complex nonlinear
climate system
•
There are numerous arguments supporting the conclusion that climate models are not fit for
the purpose of identifying with high confidence the proportion of the 20
th
century warming
that was human-cause as opposed to natural.
•
There is a growing evidence that climate models predict too much warming from increased
atmospheric carbon dioxide.
•
The climate model simulation results for the 21
st
century reported by the Intergovernmental
Panel on Climate change (IPCC) do not include key elements of climate variability, and hence
are not useful at projections for how the 21ste century climate will actually evolve
Det er også svært interessant å se på følgende kurvesett, laget av Michael David White for The Right
Track Magazine (Oct 2016). Figuren på neste side viser med rødt globale temperaturvariasjoner siden
siste istid og fram til moderne tid, altså en periode på rundt 10 000 år. Dette temperatursettet viser
temperaturen ved toppen av innlandsisen på Grønland og stammer fra isborekjerner.
Temperaturserien går fram til 1850. Med sort vises atmosfæretemperaturen over de siste 140 år.
Christy sammenlikner modellsimuleringer med observerte data både
fra satellitt- og ballongmålinger, og vi ser at over siste 20-årsperiode
viser klimamodellene en stadig økende feil. (Kilden er angitt i teksten)
Hva betyr konsensus i klimasaken?
File: Konsensus D.1
Page: 22
Begge kurvene vises på samme temperaturskala, de er altså direkte sammenlignbare. Her kan man
trekke flere konklusjoner.
•
En betydelig naturlig variasjon har dominert klimautviklingen de siste 10 000
år
•
Temperaturvariasjonen har tidligere vært langt høyere enn i de siste 140 år
•
Variasjonsbredden har tidligere vært nesten tre ganger så stor som de siste
140 år
•
Temperaturvariasjonene de siste 140 år ligger med god margin innenfor det
vi kan vente oss av et klimasystem der naturlig variasjon spiller en
fremtredende rolle
•
Det er ingen grunn til å hevde at naturlig variasjon skal ha sluttet å gjøre seg
gjeldende rundt 1950
Selvsensur og meningspress
I Aftenposten lørdag 13. desember 2014 skrev journalist Arnt Folgerø en meget interessant og aktuell
kronikk med tittelen «Selvsensuren har seiret». Artikkelen handler om at mange avstår fra å gi offentlig
uttrykk for egne meninger fordi de frykter reaksjoner fra andre. Det hersker både selvsensur og
meningspress. Artikkelen kommenterer rasisme og ikke klima, men den er meget aktuell også for
klimadebatten. Jeg avslutter med dette og har sakset noen avsnitt
Ytringsfrihet. Det å undertrykke egne meninger i form av selvsensur er blitt så utbredt her i
landet at det svekker demokratiet.
Dette er den viktigste oppsummeringen man kan gjøre av rapporten Status for
ytringsfriheten i Norge fra Institutt for samfunnsforskning og Fritt Ord.
Figuren viser en direkte sammenlikning mellom temperaturutviklingen de siste 10 000
år fram til 1850 og temperaturene de siste 140 år. Den røde stiplete linjen til høyre
antyder temperaturutviklingen fra 1850 fram til i dag. Temperaturene var tidligere
langt høyere enn i nyere tid. Temperaturvariasjonene de siste 140 år er med god margin
innenfor det vi kan forvente i et klimasystem der naturlig variasjon spiller en stor rolle.
(Kilden er angitt i teksten)
Hva betyr konsensus i klimasaken?
File: Konsensus D.1
Page: 23
Ytringsfrihetsforskerne knytter den utbredte selvsensuren i befolkningen til frykt for
reaksjoner og sanksjoner fra andre, noe som hindrer folk i å uttrykke meninger og skremmer
dem bort fra å delta i det offentlige ordskiftet. Resultatet av denne meningssensuren er blant
annet at enkelte temaer forblir udrøftet og dermed mindre belyst enn nødvendig, går det
frem av rapporten, uten at det blir klargjort hvilke temaer som risikerer å forbli udrøftet i den
norske offentligheten.
En av rapportens tabeller viser at folk i stor grad unnlater å si sin mening i saker som er
viktige for dem. De meningsarenaene det her er snakk om, er i hjemmet, på arbeidsplassen,
på nettet og i sosiale medier. De sterkeste «meningshindrene» er frykten for å bli oppfattet
som mobber, frykten for å såre folk man bryr seg om og frykten for å bli oppfattet som
rasistisk. Mens bare 5 prosent sier at de via internett er villige til å gi uttrykk for meninger
som kan oppfattes som rasistiske, er det 51 prosent som ikke vil gi uttrykk for slike meninger
på noen av arenaene.
Grunnen til at halvparten av oss tier, er altså frykt for reaksjoner og andre forbehold som
forskerne velger å kalle selvbegrensning.
Pressens rolle
I det store og hele er norsk presse med redaktører og journalister solid forankret i den politiske
konsensus. Dette betyr at disse mediene systematisk publiserer konsensusbasert stoff og at
redaksjonene aldri selv produserer kritiske oppslag. NRK er her i en særklasse og sjelden eller aldri
slipper noen til med motforestillinger. Svært kritikkverdig for en allmennkringkaster. Her snakker vi om
massiv og uforfalsket sensur. NTB må også nevnes, som en ukritisk masseprodusent av konsensus-
basert stoff.
Aftenposten er en annen viktig kanal der det utelukkende produseres konsensusbasert stoff. Men i
motsetning til hos NRK slipper en del kortere kritiske artikler nå inn som leserinnlegg.
Debattredaksjonen har den siste tiden blitt litt mer åpen. Honnør til debattredaktøren. Men uansett
hvor faglig tungt et kritisk leserinnlegg er, og uansett hvor mange velkvalifiserte forskere som
undertegner, eksempelvis fire professorer, så får et kritisk innlegg langt mindre plass enn et trivielt
innlegg fra en stipendiat. Balansen er for dårlig.
Det er dessverre også slik i Aftenposten at to av avisens redaktører har en lei praksis med å henge ut
klimaskeptiske politikere, om disse hevder at naturlig variasjon dominerer klimaendringene, altså at
det er 51 prosent sannsynlighet for dette. All empirisk klimarealitet gir støtte til et slikt utsagn. Legg
merke til at klimapanelet implisitt bare hevder 51 prosent sannsynlighet for det motsatte, som nevnt
tidligere. Redaktørene har ikke forstått dette.
Noen aviser er derimot åpne for alle typer fornuftige ytringer om klimaet, og fortjener
oppmerksomhet fra Fritt Ord, for eksempel Fædrelandsvennen og Agderposten. Stor honnør til
redaktørene. Uten å være sikker, regner jeg med at redaktørene sogner til den politiske konsensus. Da
står det respekt av at de har åpne spalter. Av dette har andre avisredaktører mye å lære.
«Communis error facit ius»
-
Felles feil skaper regel
Lovgiveren Justinian 482 – 565
Dostları ilə paylaş: |