Essays om Klimaet Hva betyr konsensus I klimasaken?



Yüklə 236,07 Kb.
Pdf görüntüsü
səhifə8/8
tarix01.11.2017
ölçüsü236,07 Kb.
#7682
1   2   3   4   5   6   7   8

Hva betyr konsensus i klimasaken? 

 

File: Konsensus D.1 



  

Page: 17 

have to be parameterized and are highly uncertain. Scientists do not 

agree on the existence and magnitude of these feedbacks, as the 

presidents of the National Academy of Sciences in the U.S. and the 

Royal Society in the U.K. have acknowledged. 

 

In my opinion, the IPCC’s estimated sensitivity values are 



substantially overstated because they depend on feedback effects that 

have not been shown to exist. For example, studies show that 

warming leads to reduced cirrus cloud coverage, which acts to 

counteract the warming (i.e., acts as a negative feedback) by allowing 

more infrared radiation to escape into outer space. This is known as 

the “Iris effect.” 

 

In my opinion, a climate sensitivity value of 2C or more is highly 



unlikely. Evidence indicates that climate sensitivity may fall within a 

range of from about 0.85C to 1.5C. I note that a value of 1.5C is 

within the IPCC’s own projections. 

 

Question:  Could you summarize your principal conclusions as to the  



relative roles of temperature versus fossil fuel emissions in determining 

increases in atmospheric CO2? 

 

Answer:  Even the connection of fossil fuel emissions to atmospheric CO2 

levels is open to question. In the ice core records of the ice ages, it 

appears that CO2 levels may follow temperature increases, rather than 

vice versa. Recent studies suggest that only about half of atmospheric 

CO2 concentrations may be due to fossil fuel emissions. For 

example, although data from the Oak Ridge National Laboratory 

shows that CO2 emission rates of increase roughly tripled between 

1995 and 2002, the rate of increase in atmospheric CO2 

concentrations remained essentially unchanged during that time.  

 

It appears that we are currently unable to relate atmospheric CO2 levels 

to emissions and even less to relate CO2 levels to temperature and still 

less to regional changes. 

 

In any event, the contribution of U.S. emissions is already less than 



those of the rapidly developing countries, and any reductions that the 

US makes (and much less that Minnesota makes) will have an 

undetectable influence on global mean temperature regardless of what 

climate sensitivity is and what geochemical model one uses. 

Konsensus er ikke sannhet 

Det eksisterer ingen alminnelig vitenskapelig konsensus om at CO

2

 er den vesentligste driveren til de 



klimaendringene  som er  observert,  rett  og slett  fordi  titusener  av  kompetente forskere  har signert 

petisjoner  som  går  mot  Klimapanelets  konklusjoner,  og  med  svært  gode  begrunnelser.    Dette  er 

dessverre  lite  kjent.  Vitenskapelige  konklusjoner  avgjøres  for  øvrig  ikke  ved  konsensus,  men  ved 

samsvar mellom prediksjon og observasjon.  Konsensus er et politisk, og ikke et vitenskapelig begrep. 

Og det er svært svakt. Det falsifiseres av en eneste kontrær observasjon. Klimapanelets konsensus er 

for lengst falsifisert, nettopp på slikt grunnlag. 




Hva betyr konsensus i klimasaken? 

 

File: Konsensus D.1 



  

Page: 18 

Et  godt  eksempel  er  dokumentet  «HUNDERT  AUTOREN  GEGEN  EINSTEIN»,  som    100  nazivennlige 

forskere i 1931 utga for å vise   ved konsensus for all verden at jøden Einstein tok feil når det gjaldt 

relativitetsteorien. Einstein skal ha svart omtrent slik:  Hvorfor hundre, når én hadde vært nok til  å 

tilbakevise teoriene? 

Et annet eksempel er Galilei, som ble dømt av inkvisisjonen for å hevde at jorda går rundt sola, og ikke 

omvendt, han var mot den rådende konsensus på den tiden.  

"Science has spoken," U.N. Secretary General Ban Ki-Moon said in Copenhagen at Sunday's launch of 

the  fourth  and  final  report  by  the  Intergovernmental  Panel  on  Climate  Change  (IPCC),  CBS  News 

reports. "There is no ambiguity in their message. Leaders must act. Time is not on our side."

 

http://time.com/3553269/un-climate-change-report/



 

Slik  åpnet  Ban  Ki-Moon  da  han    i  november  2014  presenterte  den  siste  omfattende  rapporten  fra 

Klimapanelet, vel vitende om at han på sitt skrivebord hadde liggende et ubesvart åpent brev fra 134 

fremtredende klimaforskere, som er referert i Financial Post. Forskerne uttaler blant annet:  “



We the 

undersigned,  qualified in climate-related matters, wish to state that current  scientific knowledge 

does not substantiate your assertions”.   

Men  det  er  også  svært  mange  andre  som  har  underskrevet  brev  eller  petisjoner  som  går  imot 

Klimapanelets  budskap.  En  viktig  liste  inneholder  mer  enn  1000  vitenskapsmenn  og  kvinner  som 

dissenterer mot budskapet om menneskeskapt global oppvarming.  

http://www.climatedepot.com/2011/05/31/special-report-more-than-1000-international-scientists-

dissent-over-manmade-global-warming-claims-challenge-un-ipcc-gore/

 

En  meget  interessant  opplysning  er  at  dette  er  mange  ganger  antallet  forskere  som  bidro  i 



Klimapanelets  2007  Summary  for  Policymakers.  Det  er  også  verdt  å  nevne  at  mer  enn  30 000 

amerikanske  forskere  hvorav  9000  med  PhD  har  signert  en  petisjon  som  går  mot  budskapet  om 

menneskeskapt oppvarming... 

http://www.petitionproject.org/

 

Hvem står bak den «vitenskapelige» konsensus? 



Det er ingen tvil om at det innenfor en gruppe klimaforskere hersker en konsensus. Hvem inngår først 

og fremst i denne gruppen, og hvorfor?  

I årene etter siste krig og fram til rundt 1975 viste den globale middeltemperaturen en fallende trend 

og et stort antall forskere varslet om en kommende istid. Men så begynte temperaturen å stige, og fra 

1975 til ca 1998 var det en klart stigende trend som falt sammen med en økning av CO

2

 i atmosfæren.  



I denne perioden begynte man for alvor med modellering av klimaet og etablerte modeller som kunne 

fange opp temperaturstigningen, og der varmevirkning fra CO

2

 sammen med vanndampforsterkning 



ble innprogrammert som viktigste temperaturdriver i  modellene. Naturlig variasjon ble det lagt svært 

liten  vekt  på.  Klimamodellering  ble  sett  på  som  svært  fremtidsrettet  og  mer  og  mer  av 

klimaforskningen ble utført som modellstudier og mindre og mindre forskning ble utført på naturlig 

variasjon.  Denne  trenden  med  sterk  tiltro  til  modellene  har  tiltatt  og  blitt  selvforsterkende.  At  det 

særlig de siste 15 år har vist seg at klimamodellenes temperaturprojeksjoner  ikke stemmer overens 

med de observerte temperaturer har merkelig nok ikke svekket forskernes tiltro  til sine modeller.  




Hva betyr konsensus i klimasaken? 

 

File: Konsensus D.1 



  

Page: 19 

En viktig faktor er at klimaforskningen i mange land har gått fra å være finansiert ved basisbevilgninger 

til universiteter og diverse institutter til å bli prosjektfinansiert. Forskerne må med jevne mellomrom 

søke penger til sikring av jobb og karrierer.  Det har  blitt slik at søknader relatert til klimaet, som skal 

ha mulighet for uttelling, må inneholde et eller annet tema som har å gjøre med menneskeskapt global 

oppvarming.  Dersom  man  er  kjent  som  klimaskeptiker,    har  man  i  en  årrekke  stått  uten 

prosjektfinansiering. 

Det er  imidlertid et  faktum  at  det  finnes  faglig  kompetente  forskere  ved  våre  universiteter  som er 

klimaskeptikere men som ikke åpent tilkjennegir dette. Blant tidligere kolleger ved UiA  får jeg  god 

støtte. Skeptikere ved andre universiteter forteller om det samme. Mange  av fysikerne og kjemikerne 

ved norske universiteter er skeptikere uten å gå ut offentlig med dette.  

I de fleste vesteuropeiske stater råder det en politisk konsensus i klimaspørsmålet, men slik er det ikke 

i  USA  eller  Russland.  I  diktaturer  som  f  eks  Folkerepublikken  Kina  er  spørsmålet  om  konsensus 

irrelevant, fordi politikere og forskere mener det ledelsen til enhver tid bestemmer.  

I  mange  land  i  den  tredje  verden  har  lederne  fordeler  av  pengeoverføringer  fra  en  internasjonal 

klimaavtale, og det er selvsagt at de flagger en konsensus om klimaendringene.  

Temperaturmålinger 

Temperaturmålinger er et svært viktig tema, fordi vi bruker de globale atmosfære- og sjøtemperaturer 

til best mulig å tallfeste den globale oppvarming.   Når det gjelder atmosfære-temperaturen, er det tre 

«hovedmålesystemer» i bruk.  Det er bakkemålingene, målt med forskjellige typer termometre et par 

meter  over  bakken.  Dernest  har  vi  ballongmålingene,  som  måler  temperaturene  i  forskjellige  lag 

oppover i  atmosfæren.  Så har vi satellittmålingene.  

Jeg  støtter  meg  til  satellittmålinger  fordi  dette  er  det  eneste  målesystemet  som  har  tilnærmet  full 

global  dekning.  Professor  Ole  Humlum  ved  Universitetet  i  Oslo  plasserer  satellittmålingene  i 

kvalitetsklasse 1. Se Humlums nettside climate4you.com. 

Det  er  to  «konkurrerende»  satelittmålinger,  jeg  holder  meg  til  de  målingene  som  gjøres  av 

professorene Roy Spencer og John Christy, pionerene som startet slike målinger.  

Satellittmålingene baserer seg på naturlig infrarød stråling fra oksygen i  atmosfæren.  De kalibreres 

mot  høypresisjons  platina  termometre  som  igjen  er  kalibrert  mot  laboratoriestandarder  før 

satellittene skytes opp.  Roy Spencer forteller at nøyaktigheten ligger fra 0,01 til 0,1  grad. Infrarød 

temperaturmåling er en moden teknologi, først tatt i bruk for 100 år siden.  Leserne er sikkert også 

kjent med de infrarøde febertermometrene som måler temperaturen i øret med en oppløsning på 0,1 

grad. At satellittmålingene gir representative og korrekte data bekreftes av at resultatene stemmer 

godt overens med måleresultater fra værballongene.  

Forskere med offentlig finansiering vil heller bruke temperaturmålinger fra HadCRUT eller NOAA og 

NASA fordi disse målingene viser en større temperaturstigning enn satellittmålingene.  Da anbefaler 

jeg  linken  nedenfor  fra  Daily  Mail,  der  en  fremtredende  klimaforsker,  etter  at  han  ble  pensjonist,  

avslører manipulering av temperaturdata fra NOAA. Oppslaget karakteriseres blant skeptikerne som 

en  skandale,  mens  forskere  som  støtter  IPCC  har  fått  det  travelt  med  å  produsere  gode 

bortforklaringer.  

http://www.dailymail.co.uk/sciencetech/article-4192182/World-leaders-duped-manipulated-global-

warming-data.html#ixzz4XlWgDL48

 



Hva betyr konsensus i klimasaken? 

 

File: Konsensus D.1 



  

Page: 20 

Også  NASAs  manipulering  av  temperaturdata,  en  prosess  som  kalles  homogenisering,  er  godt 

dokumentert.      På  climate4you.no  kan  man  tydelig  se  hvordan  dette  gjøres.  Utgangspunktet  er 

temperaturforskjellen mellom januar 1910 og januar 2000. I mai 2008 var temperaturforskjellen angitt 

av NASA 0,45 grader. I september 2016 var denne temperaturforskjellen oppjustert til 0,71 grader. 

Dette er en økning på  0,26 grader, eller  57 %. Det er klart at slike endringer har en svært stor betydning 

når  man  vurderer  størrelsen  av  den  globale  oppvarmingen.  For  øvrig  plasserer  professor  Humlum 

HadCRUT temperaturdata i kvalitetsklasse 2 og NASAs temperaturdata i kvalitetsklasse 3.  

Kontraindikasjoner 

Gjennom  hele  80-  og  90-årene  var  det      grunnlag  for  enighet  om    at  klimamodellene  ville  gi  gode 

temperaturforutsigelser, for både  modellforutsigelsene og observasjonene viste stigning.  

Men  i årene etter 1998 overrasket moder natur med å stoppe temperaturstigningen, til tross for at 

modellene forutsa en kontinuerlig økning.  I perioden mellom 1999 og 2015 ble det mer og mer tydelig 

at  klimamodellenes  temperaturprojeksjoner  måtte  være  feilaktige.    Det  viste  seg  at  

temperaturstigningen over denne perioden  bare var 0,004 grader per år, ikke signifikant forskjellig fra 

null.    1998  og  2016  var  imidlertid  såkalte  El  Niño-år,  med  varme  havstrømmer  som  varmet  opp 

atmosfæren, men 2016 var likevel faktisk bare 0,02 grader varmere enn 1998.  «Rekordårene» 2014 

og 2015 var bare 0,02 og 0,1 grader varmere enn gjennomsnittet 1999 – 2015. Jeg refererer i dette 

avsnittet til de satellittmålte temperaturer, og har i avsnittet om temperaturmålinger begrunnet dette.  

Professor  John Christy ved University of Alabama er en høyt merittert klimaforsker. Han avga nylig et 

vitnemål i en statlig høring, der han påviste at klimamodellenes temperaturprojeksjoner feiler grovt, 

og beklaget samtidig at disse brukes for å utvikle politikk. Modellene viser en oppvarmingstrend som 

er tre ganger høyere enn de observerte temperaturene.  Det er således et faktum at klimamodellene 

feiler.  Klimasystemet  er  ikke  tilstrekkelig  forstått.  Dette  bekreftes  av  presidentene  i  vitenskaps-

akademiene i USA og UK, ifølge professor Richard Lindzen. 

Christys figur på neste side viser hvordan et gjennomsnitt av scenarier fra klimamodellene over en lang 

periode  gir  en  temperaturtrend  som  langt  overstiger  de  observerte  temperaturer.  Jeg  anbefaler 

leserne å ta en titt på Christys klimavitnemål  der denne figuren er vist.   

http://docs.house.gov/meetings/SY/SY00/20160202/104399/HHRG-114-SY00-Wstate-ChristyJ-

20160202.pdf

 

 




Hva betyr konsensus i klimasaken? 

 

File: Konsensus D.1 



  

Page: 21 

 

 

 



 

 

 



 

 

 



 

 

 



 

Det har også nylig kommet en rapport om klimamodellene av den høyt renommerte klimaforskeren 

professor Judith Curry. Hun bekrefter at det er stor uenighet blant forskerne og at klimamodellenes 

temperaturfremskrivninger er for høye. Rapporten er beregnet på legfolk, den er meget lettlest, og 

den finnes på følgende lenke: 

http://www.thegwpf.org/content/uploads/2017/02/Curry-2017.pdf

 

Jeg siterer her fra sammendraget i hennes rapport.  



 

Global Climate Models have not been subject to the rigorous verification and validation that is 



the norm for engineering and regulatory science. 

 



There are valid concerns about a fundamental lack of predictability in the complex nonlinear 

climate system 

 

There are numerous arguments supporting the conclusion that climate models are not fit for 



the purpose of identifying with high confidence the proportion of the 20

th

 century warming 



that was human-cause as opposed to natural. 

 



There is a growing evidence that climate models predict too much warming from increased 

atmospheric carbon dioxide. 

 

The climate model simulation results for the 21



st

 century reported by the Intergovernmental 

Panel on Climate change (IPCC) do not include key elements of climate variability, and hence 

are not useful at projections for how the 21ste century climate will actually evolve 

Det er også svært interessant å se på følgende kurvesett, laget av Michael David White for The Right 

Track Magazine (Oct 2016). Figuren på neste side viser med rødt globale temperaturvariasjoner siden 

siste istid og fram til moderne tid, altså en periode på rundt 10 000 år. Dette temperatursettet viser 

temperaturen  ved  toppen  av  innlandsisen  på  Grønland  og  stammer  fra  isborekjerner. 

Temperaturserien går fram til 1850.  Med sort vises atmosfæretemperaturen over de siste 140 år.   

 

Christy sammenlikner modellsimuleringer med observerte data  både 



fra satellitt- og ballongmålinger, og vi ser at over siste 20-årsperiode 

viser klimamodellene en stadig økende feil. (Kilden er angitt i teksten) 


Hva betyr konsensus i klimasaken? 

 

File: Konsensus D.1 



  

Page: 22 

 

Begge kurvene vises på samme temperaturskala, de er altså direkte sammenlignbare.  Her kan man 



trekke flere konklusjoner. 

 



En betydelig naturlig variasjon har dominert klimautviklingen de siste 10 000 

år 


 

Temperaturvariasjonen har tidligere vært langt høyere enn i de siste 140 år 



 

Variasjonsbredden har tidligere vært nesten tre ganger så stor som de siste 



140 år 

 



Temperaturvariasjonene de siste 140 år ligger med god margin innenfor det 

vi  kan  vente  oss  av  et  klimasystem  der  naturlig  variasjon  spiller  en 

fremtredende rolle 

 



Det er ingen grunn til å hevde at naturlig variasjon skal ha sluttet å gjøre seg 

gjeldende rundt 1950 

Selvsensur  og meningspress                    

I Aftenposten lørdag 13. desember 2014 skrev journalist Arnt Folgerø en meget interessant og aktuell 

kronikk med tittelen «Selvsensuren har seiret». Artikkelen handler om at mange avstår fra å gi offentlig 

uttrykk  for  egne  meninger  fordi  de  frykter  reaksjoner  fra  andre.  Det  hersker  både  selvsensur  og 

meningspress.  Artikkelen  kommenterer  rasisme  og  ikke  klima,  men  den  er  meget  aktuell  også  for 

klimadebatten. Jeg avslutter med dette og har sakset noen avsnitt 

 

Ytringsfrihet. Det å undertrykke egne meninger i form av selvsensur er blitt så utbredt her i 



landet at det svekker demokratiet. 

 

Dette er den viktigste oppsummeringen man kan gjøre av rapporten Status for 



ytringsfriheten i Norge fra Institutt for samfunnsforskning og Fritt Ord. 

Figuren viser en direkte sammenlikning mellom temperaturutviklingen de siste 10 000 

år fram til 1850 og temperaturene de siste 140 år.  Den røde stiplete linjen til høyre 

antyder  temperaturutviklingen  fra  1850  fram  til  i  dag.  Temperaturene  var  tidligere 

langt høyere enn i nyere tid. Temperaturvariasjonene de siste 140 år er med god margin 

innenfor det vi kan forvente i et klimasystem der naturlig variasjon spiller en stor rolle. 

(Kilden er angitt i teksten) 


Hva betyr konsensus i klimasaken? 

 

File: Konsensus D.1 



  

Page: 23 

 

Ytringsfrihetsforskerne knytter den utbredte selvsensuren i befolkningen til frykt for 



reaksjoner og sanksjoner fra andre, noe som hindrer folk i å uttrykke meninger og skremmer 

dem bort fra å delta i det offentlige ordskiftet. Resultatet av denne meningssensuren er blant 

annet at enkelte temaer forblir udrøftet og dermed mindre belyst enn nødvendig, går det 

frem av rapporten, uten at det blir klargjort hvilke temaer som risikerer å forbli udrøftet i den 

norske offentligheten. 

 

En av rapportens tabeller viser at folk i stor grad unnlater å si sin mening i saker som er 



viktige for dem. De meningsarenaene det her er snakk om, er i hjemmet, på arbeidsplassen, 

på nettet og i sosiale medier. De sterkeste «meningshindrene» er frykten for å bli oppfattet 

som mobber, frykten for å såre folk man bryr seg om og frykten for å bli oppfattet som 

rasistisk. Mens bare 5 prosent sier at de via internett er villige til å gi uttrykk for meninger 

som kan oppfattes som rasistiske, er det 51 prosent som ikke vil gi uttrykk for slike meninger 

på noen av arenaene. 

 

Grunnen til at halvparten av oss tier, er altså frykt for reaksjoner og andre forbehold som 



forskerne velger å kalle selvbegrensning.  

Pressens rolle 

I det  store og hele  er  norsk  presse med redaktører og     journalister solid forankret i den politiske 

konsensus.  Dette  betyr  at  disse  mediene  systematisk  publiserer  konsensusbasert  stoff  og  at 

redaksjonene  aldri selv produserer kritiske oppslag.  NRK er her i en særklasse  og sjelden eller aldri 

slipper noen til med motforestillinger. Svært kritikkverdig for en allmennkringkaster. Her snakker vi om 

massiv og uforfalsket sensur. NTB må også nevnes, som en ukritisk  masseprodusent av konsensus-

basert  stoff. 

Aftenposten er en annen viktig kanal der det utelukkende produseres konsensusbasert stoff. Men i 

motsetning  til  hos  NRK  slipper  en  del  kortere  kritiske  artikler  nå  inn  som  leserinnlegg. 

Debattredaksjonen har den siste tiden blitt litt mer åpen. Honnør til debattredaktøren. Men uansett 

hvor  faglig  tungt  et  kritisk  leserinnlegg  er,  og  uansett  hvor  mange  velkvalifiserte  forskere  som 

undertegner,  eksempelvis    fire professorer, så får et kritisk innlegg langt mindre plass enn et trivielt 

innlegg fra en stipendiat. Balansen er for dårlig. 

Det  er dessverre også slik i Aftenposten at to av avisens redaktører har en lei praksis med å henge ut 

klimaskeptiske politikere, om disse hevder at naturlig variasjon dominerer klimaendringene, altså at 

det er 51 prosent sannsynlighet  for dette. All empirisk klimarealitet gir støtte til et slikt utsagn. Legg 

merke til at klimapanelet implisitt bare  hevder 51 prosent sannsynlighet for det motsatte, som nevnt 

tidligere. Redaktørene har ikke forstått dette.  

Noen  aviser  er  derimot  åpne  for  alle  typer  fornuftige    ytringer  om  klimaet,  og  fortjener 

oppmerksomhet  fra  Fritt  Ord,  for  eksempel  Fædrelandsvennen  og  Agderposten.    Stor  honnør  til 

redaktørene. Uten å være sikker, regner jeg med at redaktørene sogner til den politiske konsensus. Da 

står det respekt av  at de har åpne spalter.  Av dette har andre avisredaktører mye å lære.  

«Communis error facit ius» 

-

 

Felles feil skaper regel    



Lovgiveren Justinian 482 – 565  

Yüklə 236,07 Kb.

Dostları ilə paylaş:
1   2   3   4   5   6   7   8




Verilənlər bazası müəlliflik hüququ ilə müdafiə olunur ©genderi.org 2024
rəhbərliyinə müraciət

    Ana səhifə