Ex-phil sammendrag



Yüklə 38,94 Kb.
tarix17.11.2018
ölçüsü38,94 Kb.
#80212

Ex-phil sammendrag

Dette sammendraget er satt sammen av mange ulike sammendrag, og konklusjoner fra læreboka og Sofiesverden.

Jeg vil kun ta for meg de viktigste personene og kun ta for meg det generelle hos de ulike filosofene. Ikke noe detaljer.

Etter mine filosofiskebetraktninger ser jeg at Sokrates, Platon, Aristoteles, Descartes, Hume, Kant, Popper og Kuhn er noe som jeg strengt tatt burde kunne utenatt.

Jeg vil først oppsummere i stikkordsform under de ulike filosofene hva de mener, for så å begrunne dette (ved å skrive en side eller to).

På tekster ikke skriv: han mente

Men bruk:


  • Fordi

  • Pågrunnav

  • Derfor

  • Følgelig

  • I motsetning til

  • Problemet er

  • Altså

  • Dermed


Begreper


Ontologi = læren om det som eksisterer

Epsitemologi = kunnskapsteori.


Thales


Den første filosofen. 585 f.kr.

- Matematiker

- Mente at Vann var opphavet til alle ting.
Urstoffet = substans

- Han bruker sanseargument, vi kan se at vannet er viktig. – en moderne evolusjonsteori.

- Verden har aldri oppstått, den har alltid eksistert. Men endret karakter undervegs (sirkulært ikke lineært).

- Alt er fylt av guder

- fra mythos til logos
(før var alt mythiske forklaringer, ting kan nå forklares logisk)

- Den første falmede naturvienskap. Kan teoretisk men ikke teste i parktisk.


Parmendies


  • Menneske kan tenke.

  • Stolte mer på fornuften enn på sansene.

  • Mente at sansene gav synsbedrag

Atomistene


-Demokrit, atomteori. Det vi kan tenke oss er det virkelige.

Egentlig er alt atomer.

Udelelige så små at vi ikke kan se det. “Alt” er atomer. VIKTIG

Det forklarer verden mekanisk.



  • Hva er det uforandelige? Atomer, udelelige

  • Hvordan forandrer vi den synlige forandringen?

  • Fordi atomene forandrer plass, determinert.

  • Tomrom, må til for at atomene skal kunne bevege seg.


Arkimedes




  • Fornuft

Heraklit


  • Alt flyter (alt er i forandring)

  • Verden må ha motsetninger. (vinter , sommer, gode vs one osv..)

  • Enhet for alt = Gud = logos

  • Logos = fornuft

  • Paramedes og Heraklitt er motsetninger

  • Heraklitt = sansene


Demokrit


  • Atomer

  • Atom -> udelelig

  • Materialist

  • Satt strek for naturlæren fra Hellas

  • Fornuften

  • Ingen suksess i sanntida

  • Antroprosentiske perioden – Mennesket i sentrum

  • Ulike spørsmål kom opp:

  • Hvordan ser verden ut ?

  • Hvordan kan vi vite at noe er sant ? Er det noe som er rett og galt ?

Her kommer Sofistene og sokrates inn 

Sokrates vs Sofistene


Rett og galt :

Mennesket i sentrum



  1. Land

  2. Grupper

  3. Individ

Hvem har rett?

  1. De har rett

  2. jeg har rett

  3. alt er relativt

  4. Ingen har rett

Dialog og diskusjon:

Diskusjon = krangling

Dialog = åpentsinn (jeg kan ha feil)

Sokrates hovedprosjekt er å finne sannheten! (rett og galt)

Vi kan bli enig om:

Hva ting betyr eller hva er for noe

(ikke relativt til det øyet som ser, som sofistene mente)

Sokrates mener at det finnes en moralsk kjerne. Alle har samme innsikt, man må bare finne den. Kristiske spørsmål får den evnen fram. Målet er sannheten vet du hva som er rett, gjør du det som er rett. Når du gjør det, blri du lykkelig. [Makt har rett]

(osama bin laden)

Platon


Filosofene vet hva som er rett og galt. Statslær og ontologi

Hulelignenes

(ideene, eller formene eksisterte for seg selv)

Ontologi – 4 nivå :



  1. sanse (verden)

  2. fornuft (verden tanken)

  3. Demokrit

  4. Pytoaremer

Nivå 1 . bildet av mennesket

Nivå 2 : Mennesket

Nivå 3: Begreper og strukturer (fornuft)

Nivår 4: Idé verden. -> perfekt verden. Verden er en kopi.



Platons antologi verden er egentlig annerledes enn den egentlig er.

  • Barnet glemt den perfekte innsikt.

  • De som husker mest, er de som skal styre staten. Mest innsikt.!

  • Sjelen har ikke kjønn

  • Derfor kan kvinne også styre en stat

  • Eneste som er forskjelln er kroppen.

  • Matematikken er idealet for platon

Aristoteles


  • Var Platons elev på Akademiet

  • Satte spørsmålstegn til Platons idélære

  • studerte naturen bygde sin viten på erfaring

  • Skrev kort og konsist og ikke diktersk som Platon.

  • Mente at sansene og erfaring er veien til viten.

  • Alt har en årsak -> virkning.

  • Teleologi (alle ting har et formål)

  • Levende ting har tilstander de strever etter å realisere.
    En stein har som formål å dette i bakken. Vann har som formål å vanne plantene.
    Livløse ting streber etter å finne sin “naturlige plass”

  • Skiller mellom død og levende.
    Levende = noe som aktivt kan forandre seg. Har sjel
    Død = noe som trenger yttrepåvirkning for å forandre seg. Har ikke sjel

  • Lager begreper som Form og stoff (F og S = substanser)

  • En form er noe som vi kategoriserer ut i fra at ting er like i formen. En form har en mulighet til å bli noe. Men det er også begrensninger. Ett hønseegg kan ikke plutselig bli til en struts. Men ett hønseegg har mulighet til å bli speilegg eller en høne.

  • Stoff er noe som er inni en, som skiller den fra de alle andre formene. F.eks. blod, eller materialet. En bok er en bok, men det kan være forskjellig papir eller type blekk.

  • En blanding av form og stoff vil det skje forandring.

  • Virkeligheten består av det sansbare. Siden alle sansbare ting består av form og stoff, kalte Aristoteles tingene for "det sammensatte". Aristoteles mener at et eple eller et menneske ikke er virkelig før det er fullkomment. En overgang fra mulig til virkelig eksistens. Eksempel. Eplets mulighet til å bli rødt virkeliggjøres når eplet modnes.

  • Hva er naturlig for mennesket? naturtilstand

  • Mennesket et sosialt og tenkende vesen, som har evne til å tenke rasjonelt. Mennesket bør derfor leve i en by kontra naturen.

  • Det må finnes en gud som har startet alle bevegelsene i gang. (den første beveger)

  • Gylne middelveg (mot, måtehold, begjær)



  • 4årsaker:
    formale = ide
    formål = stofflige
    bevirkene = arbeid/ verktøy
    formål = hva skal det brukes til ?

  • Polititiskesystem:
    Politi (demokrati)
    Monarki
    Anarki (?)

  • Hadde et spesielt kvinnesyn
    Mente at kvinnen ikke hadde noe mening (var som jord), at kvinnen var den passive parten gjennom befruktningen. Det var kun mannens sæd som var det virkende. Dette gav store innvirkninger på kristendommen og sener for middelalderen.

Viten

Aristoteles mener at nøkkelen til viten og vitenskap er kjennskapen til årsaken. Det å kunne vite hvordan en prossess har blitt gjort. Disse årsakene kan vi oppleve gjennom sansene våres. All viten og erkjennelse har sitt utspring i fra sansing. UT i fra sansene kan vi få erfaring. Denne erfaringen danner så viten.

Sanse -> erfaring -> viten

Han benekter at kunnskap er noe som er medfødt.

Han sier også at viten trenger begrunnelse. Altså vi må ha bevis eller årsaken.

Aristoteles naturoppfatning

Bygges på 3 grunnpilarer:



  1. Forandringer

(sted, kvalitativ (egenskaper; farge, lukt .. ), Kvantitativ (størrelse), Tilblivelse og tilintegjørelse.

  1. Verden består av forskjellige naturer


  2. En forandring er virkeliggjøring av tingens muligheter.
    Forklaring av forandring:
    a) den formale årsak: forandring ut fra tingens art eller form. Det ligger i tingens natur å forandre seg.
    b) Den bevirkende årsak: De tre forhold som spiller en rolle for forandringen.
    c) Den stoffelige årsak: svarer til tingens stoff, det som gjennomgår forandringene
    d) Formålsårsaken: Det for hvis skyld noe må gjøres.

Eksempel: Den stoffelige årsak er materialet en eks. Sko er laget av. Den bevirkende årsak er skomakeren selv. Den formale årsak er det bildet eller mønsteret skomakeren arbeider ut i fra. Formålet med at et mennekse utvikler seg er å fullføre skaperverket.

Den naturoppfatningen som Aristoteles satte fram, ble herskende helt frem til 15-1600tallet.



Sjel

hva må til for at mennesket skal leve et godt liv ? – Gylne middelveg

Aristoteles mente at levende ting hadde en sjel mens de som ikke var levende, altså død ikke hadde en sjel. En definisjon av hva som var dødt: En ting som var passiv, eller kun kan gjennomgå forandring dersom det ble påvirket av noe utenfor. En levende ting er noe som er aktivt, noe som selv kan sette forandringer i gang. Selv om alle levende ting hadde en sjel, var disse sjelene på forskjellige nivåer. Det er 3 ulike nivåer:


  1. Det vegetative liv

  2. Det animalske liv

  3. det rasjonale liv

Han mener at enhver organisme trives bare hvis det kan leve i overensstemmelse med sin natur. For mennekset må man finne ut hva som er menneskets natur. Mennesket er sosialt og bør derfor leve i en by.

Det er ytre og indre betingelser for trivsel. De ytre forholdene, miljøet, omgivelsene og samfunnet, må være tilrettelagt slik at menneskene kan få mulighet til utvikling, utfoldelse og dermed trivsel. Menneskets endelige mål, er et lykkelig liv. Lykke, er et tegn på en belønning for at menneske fungerer som det skal.

Den gyldne middelveg mellom dygder.

Når vi utfører en handling er det som følge av et behov, en lyst eller en trang.

Dygdene er : mot, måtehold og begjær.


  • Verden strever mot et mål

  • Vikreligheten stopper her vi er nå.

  • Det finnes substanser, det vi kan se her og nå. Substanser består av form og stoff.

Form begrep : det som er vesentlig for tingene:

Mennesket -> tenkende

Derfor er tenkeenvenen menneskets natur.

I bystaten kan man bruke sin fornuft størst.

Å leve utenfor bystaten er unaturlig for mennesket.

Ergo unaturlig å leve i naturen.

Mennesket er et sosialtdyr (for å kunne utvikle seg selv)

4 Nivå :


Telelogi! Maksimal fornuft brukt. Alle strever mot telelos.

4 element: Jord, ild, luft og vann. Hvorfor kan en stein falle? Jo, fordi den inneholder mer jord og vann enn luft. Gyldne middelveg er viktig!!!



  • Erfaring (ikke ungdom)

  • Etikk (ta hensyn)

Utvikle seg som menneske (tenkende vesen)

Telos, dygder

Mennesket har disse funksjonene i oss:

Sjel:


  • Vegetativ -> (ta til seg næring, forplante seg)

  • Animals (dyr) -> (drifter, bevege og sanse)

  • Rasjonal -> (evne til å tenke, språk)

LYKKE!!!, (det gode liv)

Den gyldne middelvei, (ikke overderi eller underdriv)

Mot, måtehold og generøsitet

Se på de som har ett godt liv og etterligne dem. Hjelper ikke å kunne teorien du må gjøre det praktisk. (øvelse)

(erfaringsbasert etikk)

Man må begynne å trene på dette så tidlig som mulig for å få det gode liv. Kan ikke dømme en handling er god eller dårlig, det er personen selv (karakteren) som er god eller dårlig.

Det er taneken eller hvordan handlingen ble utført som er viktig (eller hvordan personen er), selv om resultatet er katastrofalt.



  • Utviklet en lære som avvek vesentlig fra Platons

  • Aristoteles etikk, baserer seg på tanken om at man må dra nytte av erfarne menneskers livsvisdom ved å ta del i det daglige liv sammen med dem.
    - normer for adferd kan ikke læres gjennom et teoretisk studium, men må tilegnes gjennom praksis.

  • Aristoteles var fascinert av biologien.

  • Substanser. (enkeltting som vi ser hver dag: mennesker, planter, dyr.. arter og organismer

  • Hver enkeltsubstans består av stoff som er særegent for nettopp denne enkelttingen. (eksempel at Jeg ikke har samme blod som en annen eller samme hjerte, men vi ser ganske like ut)

  • Siden alle sansbare ting består av form og stoff, kalte han tingene for “det sammensatte”

  • Form er borbundet med virkelighet og Stoff med mulighet. Forandring er en blanding mellom form og stoff. Utvikling er en omforming av stoff, og en virkeliggjøring av muligheter som ligger i tingen.

  • VITEN

  • Man må ha kjennskap til årsaker. Disse årsakene kan vi oppleve gjennom sansene våre.dannes erfaring. Erfaring -> viten

  • Benekter av kunnskap er noe som er medfødt.


Mayers


Prøver å holde geostentriske verdensbildet

Middelalderen


Konflikt mellom tro og viten

Kristendommen motstrid til grekerene

Lineært skapelse av verden, bryter med det greske.

I middelalderen kom det skoler


Vitenskapelig revolusjon


-Copernikus – Heliosentriske bildet

Ulike syn på vitenskapelig teori.


Descartes


  • Jeg’et

  • Fornuften stod i sentrum

  • Kroppen er en maskin mens sjelen er i jeg’et. Koblingen mellom kroppen og sjelen er i konglekjertelen mente Descartes.

Stikk i strid med Aristoteles når det gjelder sjelen. Descartes => bevisste , tenkende delen av mennesket. Aristoteles => sjelen er også i kroppen .

Tviler på alt.

Deretter beviser alt :P

hva kan man egentlig vite noe sikkert om? Kun én ting: at vi tviler.



  1. aldri godt noe som sant med mindre det fremtrer så klart og tydelig at det ikke er mulig å tvile på det.

  2. Å dele opp hvert problem i så mange deler som mulig, og som det er nødvendig for å løse det.

  3. å lede tankene i følgene orden: begynn med det enkleste og lettfattelige, for så litt etter litt komme frem til det mest sammensatte.

  4. overalt å foreta fullstendig oppregning og så allmenne oversikter at man kan være sikker på å ikke ha utelatt noe.

Congito ergo sum (tvil = jeg tenker = jeg lever)

Epsitemonologi (hvordan kan vi vite noe for sikkert)

Tvilen er den viktigeste metoderegelen.

Kan vi ikke skille mellom drøm og virkelighet (inception: film)

Hvordan kan vi bevise at vi har kropp? Eller at vi er en del av et dataprogram

Så lenge vi er kritiske kan vi stole på sansene.


Machiavelli


Hvordan bli frykta uten å bli hata!

Fant ut hvordan en statstyrte. Var den som kom med tanken om Demokrati?


Hoobs


Liberale tradisjoner/tenkning vi har i dag

Uten stat -> borger krig

(livet er kort og brutalt og stygt=

Overlevelses innstinkt

Kortsiktit -> krig

Langsiktig -> legge fra seg våpen og lage en stat.

Stat –> Beskytte hverandre og utenom folk (andre / innvandrere)

ParadoX:


Folk velger en stat som er autoritær (ikke liberalt)

Alt for streng! (sensut, diktatur og div.)

Folkesuverinitet

Finnes ikke normer før staten lager regler!


John Lock


Hvorfor har vi rettferdighet?

Vi kan innse med fornuften at alle er skapt like (likeverd). Derav alle rettigheter.



Hvorfor stat? – det er mest fornuftig!

David Hume (1711-1776)


  • viktigste blant empiristene

  • satte immanuel kant på sporet til hans filosofi

  • Levde i opplysningstiden

  • Viktigste verk en avhandling om menneskets natur.

  • Tar utgangspunkt i den virkelige verden.

  • Som empirist hadde oppgave å rydde opp i uklare begreper og tanke konstruksjoner

  • Vil tilbake til menneskets umiddelbare sansining av verden.

  • Eksempel: Engel

  • Engel et sammensatt begrep, to erfaring som er satt sammen. En falsk forestilling som må kastes.

  • Hume vil tilbake til barnets opplevelse av verden, før tanker og refleksjonene har opptatt plass i bevistheten.

  • HUME: lever i den virkeligeverden, de andre filosofene lever i sin egenverden.

  • Mennesket har 2 typer forestillinger : inntrykk, og ideer.
    Eks. Du brenner deg på en ovn. Inntrykk er sterkere enn ideen. Ideen er som en kopi. Inntrykk eller idee kan være enkel eller sammensatt.

  • Bevisstheten har klippet og lim på egenhand. Disse ideene har ikke bevisstheten funnet på selv, det er inntrykket som har gitt informasjon. Disse gir falske ideer og forestillinger.

  • Fra hvilke inntrykk stammer eks. Denne forestillingen fra?

  • Eks. Himmelen (sammensatt forestilling, perleport, gater av gull, engler)

  • (blir som en drømm, drømmebilde).

  • Ang. Gud. Gud = uendelig klokt og godt vesen. Hadde vi ikke opplevd inteligens eller godhet vil vi heller ikke hatt et gudsbegrep. Gud= streng men rettferdig far. Forestilling av en far i himmelen.

  • Jeg’et er det enkel eller sammensatt? . Humørsyk. misslike og like samme menneske. Det er sammensatt. Jeg’et er en lang kjede av enkeltinntrykk som du aldri har opplevd samtidig. Som stadig er i forandring. Det er som en film. Egentlig er det mange stillbilder, men det ser ut som at det er sammensatt . Virkeligheten er en sum av øyeblikk.

  • Avviste at mennesket har en uforandelig personelighets kjerne.

  • Humer veldig lik Budda.

  • Jeg er ikke den samme som i går.

  • Godtok kun det han hadde sikre sanseerfaringer for, alle andre muligheter holdt han åpen. Om mennesket vil komme til himmelen etter døden. Sa hume : er mulig for et kullstykke som legges på grillen ikke brenner.

  • Tro ikke om viten eller fornuft. Kobling mellom tro og viten ble oppløst med humes filosofi.

  • Men han avviste ikke undrer eller tro. (avviser de fordi han ikke har erfart det. Men kan ikke erfare et under, hvis du ikke har erfart naturlovene)

  • Man kan erfare en stein har dette mange ganger i bakken. Du tror at steinen vil falle i bakken fordi du har erfart det så mange ganger. Men vi har ikke erfart hvorfor det skjer. Hvem blir mest forundret hvis en stein svever, det er du, ikke barnet. DU er slave av vanens forventninger. Barnet er den mest åpent, observerer verden akkurat slik den er uten å legge mer i kortene enn den opplever.

  • Årsaksloven. Biljardkulen.

  • Kan ikke vite hva fremtiden bringer!

  • Årsak -> virkning. At noe følger etter noe i tid, betyr ikke at det trenger å ha noe årsakssammenheng. Lyn og torden, (det er samtidig!) Man må ikke trekke forraske slutninger. Lett av dette å lage overtro. Eks. En svart katt.

  • ETIKK OG MORAL: gikk til opprør mot rasjonlistisk tenkning. Rasjonalistene hadde ment at det er nedlagt i menneskets fornuft å skille mellom rett og galt. (Naturrettstanken)
    Men det er vår følelser som setter deg i gang, ikke fornuften. Alle mennesker har evne til å vise medfølelse. Hvis man ønsker å oppnå noe. Fornuften vil kanskje i en flomkrise tenke at det er bra at det er mange som dør. Men det er følelsene som får deg til å handle.

  • Man kan aldri dra sluttninger fra er til bør.



  1. Hevder, i likhet med Aristoteles, at vårt bevissthetsinnhold bygger på sanseerfaring.

  2. Mener at all vår ekjennelse er subjektiv. (Altså at dirkete kjennskap har vi bare til det som eksisterer i vår bevissthet, og ikke til virekeligheten slik den eksisterer uavhengig av oss.

Han mener at dersom en tanke ikke kan spores tilbake til noe sanseinntrykk, er den uekte.

Hume trekker et viktig skille mellom to typer bevissthetsinnhold, mellom inntrykk og forestillinger/tanker. Forskjellen går på deres ulike grad av styrke og livaktighet. Smerten er mye sterkere og mer liavaktig enn forestilling om den.

Han mener at alle tanker stammer fra sanseinntrykk. Men (VIKTIG) uansett hvor sammensatte og komplekse en ting er, kan de løses opp i enkle tanker og settes sammen. Eksempel: En gull gate, det finnes ikke, men vi vet om gull og gate. Eks2: en engel. Det finnes ikke, men en mann og noen vinger. Du har sett en mann og du har sett vinger, derfor setter du de to sammen og får en engel. Men viss en person ikke har sett vinger, kan han heller ikke forestille seg en engel. I dette tilfellet er en engel et sammensatt begrep som er klippet og limt sammen av menneskets fantasi, dette må forkastes i følge Hume. Fordi det ikke nødvendigvis har en eksistens i virkeligheten.

Vi har ting der vår forestilling om dem er kun knyttet til deres egenskaper. Et eple har foreksempel lukt, farge, smak, størrelse og form, som kan ledes tilbake til sanseopplevelsene. Vi samler sammen disse egenskapene og kaller egenskapene for eple.

Hume slutter av dette at vi ikke har noen forestilling om substans, bortsett fra en samling av egenskaper denne substansen har.

Det at en tanke kan lede over til en annen forestilling (engel) forklarer Hume ut fra bestemte assosiasjonsprinsipper. Det finnes kun 3 slike prinsipper:



  1. likhet

  2. berøring

  3. årsak -> virkning

Hume sier at det er ikke noen annen forklaring enn at det er en del av menneskets natur. Hume sier også at det er årsak -> virkning-prinsippet som ligger til grunn for alle våre slutninger.

Forestillingen/tanken om årsak -> virkning finner Hume at består av 3 enkle forestillinger/tanker.



  1. berøring melom begivenheten A og B

  2. At A kommer før B

  3. At det er en nødvendig sammenheng mellom A og B, slik at når A skjer må nødvendigvis også B skje.

Eksempelet med biljardkule :P

Hume konkluderer at måten legeme påvriker hverandre på, kan vi aldri avsløre. Men vi kan forvente at dersom noe opptrer, vil en spesiell konsekvens følge av dette. Ut i fra erfaring.

Hume mener altså at menneksets uvitenhet om virkninger og årsaker i naturen, fører til at vi bare kan ha kunnskap, basert på erfaring og forventning, om forholdet mellom årsak og virkning.

Moralfilosofi

Hva er det som får oss til å handle riktig? Og moralske gode handlinger?

Før var det vanligset svaret Gud, og de ti bud. Hume mente at svaret låg i mennesket selv. Dette lå i fornuften mente andre filosofer. Hume mente derimot mente at fornuften spiller ingen eller strengt tatt ingen rolle i moralske avgjørelser eller handlinger. Det som gjør at vi gjør handlinger er forventningenom positive følelser. Eks. Kan en følelse av kulde motivere en til å fyr opp i peisen. Fronouften er følelsenes slave mente Hume. Samme er om stjeling, selv om et eple er godt er ikke det så godt at straffen det medfører er bedre. (utilitarisme)

Hume mener altså at det er følelser og ikke fornuft som får menneksene til handle.

Dersom vi vil avgjøre om en handling er moralsk riktig, kan vi se på om den er nyttig eller frembringer behag hos folk flest. Men ofte vil personlige interesser påvirke oss i større eller mindre grad. Et moralsk standpunkt , må derfor forlate sitt private standpunkt og innta et standpunkt som er felles for ham og andre.

Folk kan likevel være enige om det mest grunnleggende moralske innhold (Sokrates )

Kan ikke ha sikkerviten om naturen.

Alt er hypoteser.

Jeg, er summen av inntrykk

Biljardkule. Er det forbindelse mellom kulene? Det kan vi ikke vite.

Vi kan spille biljard 1000ganger men vi kan ikke si at gang 1001 vil også dette inntreffe. At A -> B. Vi kan ikke se i framtida! Det er logisk umulig

Immanuel Kant


Kopernikanskvendingen = dro en parallell til gans filosofi og kopernikus tilnærming til astrologi.

Apriosrisk = uavhengig av all erfaring

Et apriosrisk utsagn : To ting som er like store som en ting, er like store. En unkar er en ugift mann.

En aposteriorisk erkjennelse må prøves ved å gå til erfaringen. Sannheten av påstandene avgjøres ved erfaring og empiriske undersøkelser.

Eksempler: stolen er grønn
Halvparten av alle norske menn er ungkarer

Høsten er kommet.

(man må sjekke om det stemmer!)

Det er forskjell mellom analytisk og syntetisk.

Analytiske utsagn er selvinnlysende, og vil alltid være sanne, selv i fremtiden.

Eksempler: Alle legemer har utstrekning

2 er et tall

Alle ungkarer er ugifte

Mennesker er pattedyr

Altså har vi forstått hva som menes med et legeme, 2, unkarer, mennesker så vet vi fra definisjonen at disse ordene/ påstandene er riktige. Analytiske utsagn er “smør på flesk”. Analytiske utsagn er også aprioriske utsagn.

Syntetisk utsagn sier noe mer enn det som ligger i begrepet.

Eksempel :

“ dette legemet er tungt”. Dette sier mer om legeme enn at det bare har en utstrekning. Syntetiske utsagn er både apriosiske og aposterioriske utsagn. Det er noe som vi kan erfare.

Kant mener at alle utsagn om tiden, rommet og årsak er syntetisk aprioriske.

Eksempel viss A kommer før B og B før C, da vet vi at A kommer før C. Dette kan vi med sikkerhet vite. Dette er a priori.

Kant mener at de aprioriske formene, som rom og tid, er forutsetninger for å kunne ha sanseerfaringer. Rom og tid var dimensjoner vi ordnet våre sanseerfaringer i.

Uten rom og tid kunne ikke vi hatt sanseerfaringer.

Det er to elementer i vår ekjennelse av virkeligheten, selve sansematerialte (stoffet), og vårmåte å bearbeided dette på (formen).

Humer er enig med empiristene i at vår ekjennelse har sitt utspring i sanseerfaringer. Men ikke all vår virkelighetserkjennelse utspringer fra sansingen. Produktet/summen er sammensatt av to faktorer: hva vi mottar gjennom sanseinntrykk, og det vår erkjennelsesevne selv bidrar med.

Moral

Mener at mennesker stadig prøver å spekulere over problemer som ikke lar seg løse ut fra vårt erfaringsgrunllag alene. Eks. Verdensrommet, eller atomet. Fornuften krever et fullstendig og komplett virkelighetsbilde av naturen. Vi ønsker å avdekke noe som vi ikke kan erfare. Det er fornuftens ideer (fra Platon) vi ønsker å forklare. Det som skjer når vi skal forklare utenfor vår erfaring (ideer) er at vi lager påstander og motpåstander som vi ikke klarer å bli enige om.

Kant er i grove trekk enig med Aristoteles for å forklare menneskers handling. Kant mener også at grunnlaget for menneskers handlinger er naturlige behov, eller drifter. Disse behovene blir så overveid av viljen, som så kommer med en beslutning eller et valg. Når altså viljen er bestemt, følger handlingen. Dette blir slik :

Drifter -> valg, beslutning -> formål

Det er viljen som er avgjørende. Det er den som avgjør om handlingen er god eller dårlig.

Men når er viljen god eller ond?

Dersom viljen følger moralloven, følger en moralsk god handling.

Pliktetikk: Du skal gjøre det som er din plikt. Du skal ikke gjøre noe som gjør at du tjener på det. Det kan hende at du tjener på det, men det skal du IKKE tenke på. Det er tanken bak som er viktig ikke selve handlingen i seg selv .

Kant sier at det er moralloven som gjør at mennesket kan ha en fri vilje. Mennesket er medlem av toverdener samtidig. Som fysisk vesen er mennesket underkastet årsaksloven, hver virkning må ha sin opprinnelse i en årsak. Meeen som fornuftsvesen (tenkende) er mennekset fritt. Viljen er bestemt av morralloven, som ikke kan forklares ved noen forutgående årsak. Og viljen lar seg bestemme utelukkende av aktelse for moralloven, som igjen virker av seg selv. På denne måten er menneskers frie vilje grunnet i moralloven.

Når det gjelder Gud, sier Kant at så lenge kroppen ikke er udødelig og at det ikke finnes Gud, vil det kategoriske imperativ fungere. TJA ?! var dette riktig?

Kant mener at lykke ikke er noe man kan søke etter, men noe man må gjøre seg fortjent til. Og får å fortjene lykke, må man følge det kategoriske imperativ. Og for å forsikre at den som utfører sin plikt også mottar den tilsvarende lykke, er det moralsk nødvendig med en Gud.

Kategoriske imperativ “Du skal bare handle etter den regelen du mener bør virke som en allmenn lov, dvs. Gjelde for alle mennesker”

Newtons metode = sikkerviten

Har sikkerviten om enkelte ting

Meste kunnskap er hypoteser

Hvordan er verden:

Tid, 3d, årasak til tilværelsen (kausalitet)

Naturlovenes sikkerhet sitter hos oss (mennesket) ikke i naturen (hypotesens resultat)

Moralsk fornuft.

Kategoriske imperativ (indre stemme / samvittighet) felles hos alle mennesker.

Liker å være slem/snill

Moralloven

Du skal alltid handle slik at du bruker mennesket som seg selv og ikke som et redskap! (formål i seg selv) ( middel, og ikke rene middel)

Du har lyst å gjør forferdelige ting, men moralen stopper deg. Den finnes i din egen fornuft.

Liberale samfunn følger den moralske fornuften.

-Pliktetikk/ moralloven.

Det kategoriske(uten unntak) imperativ(befaling).... (det du gjør skal bli en allmennlov)

Moralen er universalistisk (gjelder for alle, uavhengig av tid og sted)

(Aristoteles derimot mener at tid og sted spiller en viktig rolle! Ergo motsatt)



  1. Handlingen må betraktes som et tilfelle av en regel. (ikke en avhengig av din sinntilstand)

  2. regelen må kunne gjelde universielt

D.K.I : Handle bare etter en regel som er slik at du kan ville at den bli en allmenn lov.

Pliktetikk: eneste godkjente motivasjon: PLIKT!

Fremmed med lykke, handler bare om flaks!

Man kan være moralsk god, og ha et dårlig liv.

Pratik fornuft (kontrast til teoretiske fornuft)

Gir oss evne til å bedømme handlinger, moralsk (Bra eller dårlig handling?)

Tar utgangspunkt i handlingene

Intensjonen bak handlingen (sinnelag er viktig)

Mennesket er Autonomi = selvlovgivende (fri vilje)

Bedømme oss selv, og handliger ut i fra Regler. Dyr = innstinkt

Anskuelsesformene

Forstandskategorier.


Bentaham


Størst mulig nutte for flest mulig!

Kan derfor ofre noen viss det er nødvendig.

Utilitarisme! (konsekvensetikk)

Popper og Kuhn <3


Popper

Falsifikasjon.

Hypotetiske deduktive metode

Vitenskapelig utvikling:



  • dristige hypoteser

  • forsøk på å motbevise hyposen og klare å falsifisere den.

  • Den nye vitenskapen inneholder den gammle vitenskapen som ikke ble falsifisert.

Det er vitenskapelig fremskritt.

KUHN


Paradigme og paradigmeskifte.

Normalvitenskap.

Ingen paradigme kan sammenlignes om det ene er bedre enn det andre.

Det er ikke vitenskapelig framskritt.


Eksamen


1 Referer, gjengi

2. sammenligne, på grunn av, argumenterer

3. komme med egne argumenter

Egne meninger tilslutt

4-6 sider

Brainstorm- Lage stikkord



God disposisjon (riktig rekkefølge)

Yüklə 38,94 Kb.

Dostları ilə paylaş:




Verilənlər bazası müəlliflik hüququ ilə müdafiə olunur ©genderi.org 2022
rəhbərliyinə müraciət

    Ana səhifə