Fiske Kommersielt fiske: Torsk tørrfisk

22.3. Nye næringer

• ….eller riktigere: nye eksportnæringer vokser fram, samtidig med sterk vekst gamle eksportrettede næringer

Fiske

• Kommersielt fiske:

• Torsk

• - tørrfisk

• - klippfisk

• - tønnesaltet torsk

• Sild (tønnesaltet)

Skogbruk - trelast

• Tømmer

• Bjelker

• Planker (bord)

• Tjære

• Mastestokker

• Eik, gran, furu

Bergverk - verksnæringen

• Sølv (mynter og prydgjenstander)

• Kobber (kobber – halvfabrikata til eksport til Amsterdam og Hamburg)

• Jern (stangjern, støpejern: ovner, kanonkuler, halvparten eksportert til Danmark)

• Saltverk

• Glassverk

Sjøfart - verft

• Handelsskip (transporttjenester)

• Skipsbygging

De nye næringene forklarer hvordan folkeveksten var mulig

• Folketallet i Norge (dagens grenser)

• 1520: ca. 150 000/200 000

• 1660: ca 440 000

• 1801: 883 000

• 3% av Norges areal er dyrkbart

• 1/3 av matkornet måtte importeres

Forutsetninger for veksten

• Markedet

• Ressursene

• Teknologi

• Kapital

• Arbeidskraft

• Organisasjonsform/utbyttingsform

Markedet

• Veksten i Nordsjøområdet:

• Tyske, nederlandske og engelske byer i vekst

• Amsterdam 1600: 100 000, 1700: 180 000

• London 1600: 250 000, 1700: 600 000

• Trenger trelast, metaller

Markedet forts…

• Danmark:

• Kronen trenger trelast til flåten og byggeprosjekt

• Sølv og kobber til krigføring

Sølvet fra Kongsberg – trådsølv kunne også finnes

Naturressursene

• Skog – Endring i jordeiendomsforholdene m. reformasjonen 1537 og krongodssalget etter 1660, betydning for eiendomsretten til skog

• - Adelen – økonomisk aktiv – ikke tilbaketrukket fra økonomisk aktivitet

• - Borgere – kjøper adelsgod og krongodset, får privilegier

• - Bøndene – kjemper mot privilegiene, kjøper sine gårder for å utnytte skogen , bl. annet.

• Fiske– flyktig: sild, torsk stabilt innsig – men varierende fiske

• Gruver – regale – når en bare fant malmen!

• Skipsbygging – materiale og arbeidskraft i nærområdene

Ny teknologi

• Gruvedrift: bergmannskunst, masovner stangjernshammer

• Fiske: Nye typer foredling: klippfisk, tønnesalting av torsk

• Skogbruk; Oppgangssag, Fløtningsveier.

• Skipsfart –Verft

Kjerraten i Åsa

• På slutten av 1700-tallet var det lite skog igjen i Nordmarka og prisene var høye

• Peder Anker hadde kjøpt skog i Valdres

• Det måtte bare heises opp 400 meter fra Tyrifjorden og fløtes gjennom Nordmarka til Lysaker til Peder Ankers egne sager…

Kapital

• Adelen aktiv på 1500 og tidlig 1600-tall i organisert fiske (sild), skogbruk

• Krona aktiv i skogbruksnæring

• Borgerne kommer sterkere inn på 1600-tallet i alle næringer

• Embetsmenn aktive i handel og mange næringer

• Bøndene er aktive f.eks. i skogsdrift, men når kystskogene er hogd ut blir det stadig mer behov for kapital til investeringer

Kapital forts.

• Mangel på bank i Norge gjorde at det var nødvendig med økonomisk sterke entrepenører. De baserte sin virksomhet på langsiktig kreditt i banker i England og Hamburg

• Bruk av offentlige kasser viser behovet for kreditt

Arbeidskraft

• Kombinasjonsøkonomien: Kombinasjon av næringer på husholdsnivå, eks. Fiskebondeøkonomien: kommersielt fiske, heimefiske, husdyrhold, jordbruk

• kjønnsarbeidsdeling

• sesongbasert

• opplæring til mangesysleri

• risikohåndtering – ikke alt slo feil

• Husmannsvesenet fra slutten på 1600-tallet– mer om det neste gang.

Organisering Hvordan skaffe seg mer-produktet

• Strukturell tvang ?

• - Skatt, avgifter

• - pliktarbeid m sirkumferens

• - befolknigspress,

• - nordlandsgjelda og andre kredittrelasjoner til kjøpmenn og fogder

• Lyst – mer enn plikt?

• - nye varer, for eksempel tobakk.

• - Inntekter for å investere , for eksempel kjøpe gård

• - Bønder tok på seg arbeid som ikke var pålagt

Subsistensøkonomi?

• Stein Tveite: ”naturalhusholdet var en fiksjon, et ideal som embetsmennene satte opp. Men målet for bøndene var å få størst mulig inntekt og dette oppnådde de ved hjelp av handelen”

Forårsaket av strukturell tvang

• ”Påstanden her er at den allmene demografiske og økonomiske utviklinga tvinga hushalda til meir arbeid over eit utvida spekter av inntektsgivande aktivitetar. Samstundes minka sjølvbergingsgraden. I stadig større grad måtte hushalda ty til kjøp og sal for å skaffe seg dei ting dei trong” Dyrvik. S. 115

• Økonomien var ingen fri markedsøkonomi, men styrt av privilegier, monopoler, kredittrelasjoner

Sosial lagdeling (mer om dette neste gang og senere ganger)

• En ny elite:

• - embetsmenn

• - patrisiat (de rike handelsborgerne i byene)

• En ny arbeiderklasse?

• Gruvearbeidere ved noen bergverk,

• men ellers integrert i bondesamfunnet, dvs. kombinasjonsøkonomi på husholdsnivå

Urbanisering?

• Befolkning i byer og ladesteder fortsatt bare 10% i 1801 (Danmark 20%)

• Vekst i antall byer (23 i 1801), men de var små: Bergen størst med 18 000 innbyggere i 1801.

• Den stor byen i Danmark-Norge var København med 100 000 innbyggere i 1801.

Fiske

• Prisutvikling:

• fall i prisene på tørrfisk fra 8 kg rugmel pr. kilo tørrfisk på 1400-tallet til 2 kg mel pr. kilo på 1550-tallet. Bedre priser for klippfisk (fra 1700-tallet og saltet fisk (fra 1730-åra)

• Eksportvolum:

• 5000 tonn tørrfisk eksportert fra Bergen pr. år på slutten av 1500-tallet Vekst fram til ca. 1670 – så stagnasjon pga. dårlig fiske til ca. 1750

Fiske

• Dyrvik: ca 1660: 50 000 deltok i fiske (Norges befolkning ca. 440 000, dvs. nesten alle voksne menn langs kysten deltok – dreide seg om noen uker på havet.

• På 1700-tallet kunne det gi 20-30 daler – tre fire ganger mer enn vanlig dagarbeid.

Fiske: Nordlandsgjelda

• Langvarige gjeldsforhold mellom kjøpmenn i Bergen og fiskere i Nord Norge

• Kjøpmannen betalte skatten for bøndene,

• Kreditten en risikohåndtering – (gode år – dårlige år)

• Gjelda gikk i arv til enke eller sønn

Skogbruk - trelastnæringa

• Fra bondenæring, mellomspill med krone og adel, til borgere og embetsmenn

• Tidlig 1500: Moseng: ”Det glade anarki”

• Så krever kongen inntekter:

• 1545-tiende til kongen

• 1563-skatt på sager

• 1560-utførseltoll på trelast, fast sum per skip

• Og begrenser bøndenes saging

• 1550-tallet : bønder på krongods må rive sagene eller drive for kongens regning

• 1570-åra: bønder på krongods pålagt pliktleveranser uten betaling

• 1616 : bønder som ikke har skog og foss måtte rive sagene. , men i 1618 mulig mot avgift til staten

• 1620-tallet kronene begynte å forpakte bort sager.

Borgerskapets tid:

• 1662 Byprivilegiene: borgerne monopol på å omsette trelast

• 1688 Sagbruksprivilegiene: førte til en halvering av sagene østafjells

Gruvedrift - bergverk

• 1540: Berganordningen:– mutingsbrev og rett til å skjerpe. Men alle malmfunn i berg regna som et regale overordna privat eiendomsrett til overflata.

• 1624 Sølvverket på Kongsberg

• Kobberverkene

• 1631 – Kvikne

• 1644 – Røros

• Jernverk– mange: Bærum, Nes, Fossum Ulefoss, anlagt fra 1500-tallet av og framover

Gruvearbeid krevde fagkunnskap

• Dype grusjakter og lange gruveganger krevde fagarbeider

Arbeidskraft til gruver og verk

• Drift basert på tyske fagarbeidere, norske gruvearbeidere og pliktarbeid fra bøndene.

• Ca 700 gruvearbeidere v. Kongsberg i 1700, samla arbeidstokk i alle norske gruver

• ca. 2 500

• Sirkumferens: Plikt for bønder innen en viss omkrets fra gruva/verket til å levere trekull, setningsved, kjøre m.m. mot betaling

Skipsfart. Skipsverft

• Vekst i antall skip og tonnasje på slutten av 1600-tallet og på slutten av 1700-tallet.

• Britiske Navigasjonsakten 1651 rettet mot Nederland:varer fra andre land skulle fraktes på engelske skip eller på skip hjemmehørende i produksjonslandet

• Ringvirkninger i lokalsamfunn

• Partisipantrederi for å fordele risiko

• Mange sjøfolk – ca. 11 000 på 1801

Økonomisk politikk

• ”Merkantilisme”, ”helstatspolitikk” begrep satt på i ettertid

• Utnytte landets ressurser (oppmuntre til glassverk, saltverk), hindre unødig import, handel mellom landene: f., kornmonopol 1735-88, opprette kolonier

• Handelen som drivkraft, derfor privilegier til borgere

• Favorisering av hovedstaden, også i forhold til danske kjøpsteder

• Mer liberal politikk fra slutten av 1700-tallet. Kornmonopolet opphevet 1788

Industriøs revolusjon? (Jan de Vries)

• ”The Industrial revolution and the Industrious Revolution” i The Journal of Economic history 1994

• Industriøs= flittig arbeidssom

• Stadig flere ting i folks skifter, generasjon for generasjon, tyder på at de har ønsket å skaffe seg mer.

• Organisering av husholdets ressurser innrettet på markedsrettet, heller enn subsistensrettet produksjon

Industriøs revolusjon forts.

• Ledige stunder i jordbruksåret brukes til markedsrettet produksjon

• Skiftene som kilde kan innebære et representativitetsproblem, hva med de fattigste?

• Men importerte tekstiler fra Sverige, og Nordsjøområdet finnes også i vanlige folks skifter.

Industriøs forts.

• Ønsket om fine ting, som silketørkler eller grove kvaliteter som en kunne spare tid på å kjøpe, og markedsinnretting av produksjon, forutsetninger for den industrielle revolusjonen som skulle komme?

• Dreier det seg om strukturell tvang i første omgang, og så får utviklingen en egendynamikk drevet av folks egne ønsker, dvs et mentalitetsskifte?

Oppsummering

• Nye næringer forutsetning for folkevekst i et bondesamfunn som Norge

• Kombinasjonsøkonomi på husholdsnivå og handelsnettverk

• Nye eliter vokser fram

Neste gang:

• Bondesamfunnet:

• Giftermålsmønster, husholdsstruktur

• Jordeiendomsforhold

• Selveier, leilending

• ”Overgang til sjøleie”

• Husmannsvesenet

• Folkevekst – perioder og geografiske forskjeller