Svømming, stup og badeliv hadde eventyrlige forhold i Halden da norsk svømming var i sin etableringsfase. Elva, vannene i marka, fjorden med Sauøya trakk til seg unger og voksne med soling, lek, stup, hopping, dykking, svømming med alle de innfall glade og friske individer kunne finne på. Noen svømte allerede fort og langt, noen var usikre i vannet, og noen kunne ikke svømme i det hele tatt. Flere haldensere tenkte at det burde være en svømmeklubb i byen, men det varte lenge før det ble tatt initiativ til å få opprettet en svømmeklubb. Det var en befalsskoleelev på festningen, Hilmer Bjørling, som utløste initiativet. Håkon Melberg møtte Bjørling under norgesmesterskapet i Frognerbadet i 1968, og kom i prat med ham. Melberg ba da Bjørling skrive en beretning om stiftelsen av Halden Svømmeklubb. En kort tid etter fikk han beretningen som ble sendt til Haldens to aviser. Den ble tatt inn 17. august 1968. Sammen med redegjørelsen fulgte fotografier fra det første stevnet, noe som økte verdien av det han hadde å fortelle.
HILMER BJØRLINGS ERINDRINGER
Forhistorie
Jeg kom i kontakt med svømmeidretten i 1914 da jeg ble medlem av Kristiania Idretsforenings Svømmeavdeling (nu 0,1). Det som alle svømmere den gang følte som sin borgerplikt, var å arbeide for utbredelse av kjennskapet til svømming og forsøke å få stiftet nye svømmeklubber. I juni måned hver sommer var det vanlig at svømmere fra Kristiania-klubbene reiste på oppvisningsturer til byene langs Kristianiafjorden og til oplandsbygdene. Der blev da holdet svømmeoppvisning på en mer eller mindre egnet brygge med stuping fra tak på bryggeskur, plankestabler o.l. samt oppvisning i livredning. Når oppvisningene var slutt blev der holdt et orienterende foredrag om svømming. Norges Svømmeforbunds brosjyre «Sol - Luft - Vand» ble delt ut. Den blev da utdelt ved disse opvisninger til den som regel fåtallige tilskuerskare. Hver og en av deltagerne i disse turene betalte selv reiseomkostningene. Matpakke hadde vi med oss.
Da jeg i 1918 blev innkommandert til befalskurs på Fredriksten Festning var det liksom en selvfølgelighet att der måtte sees på muligheterne til å få dannet en svømmeklubb i Halden. Da sommeren kom, fant jeg veien ut på Sauøya hvor jeg badet så ofte anledningen tillot det. Jeg fikk fatt på en bunke av brosjyren «Sol - Luft -Vand» som jeg ga til vaktmannen på badet for å få ham til å dele dem ut til personer som kunne være interessert i å få dannet en svømmeklubb i Halden.
Sådan begyndte det:
En dag jeg badet der ute på Sauøya kom vaktmannen og presenterte meg for Stadsdyrlege Birger Svendsen. Han hadde lest brosjyren «Sol - Luft - Vand» og ville gjerne stille seg i spissen for en komite med det formål å få dannet en svømmeklubb. Det gikk noen dager, og så ble jeg innkalt til et møte en aften i Halden Klubbselskaps lokaler. Møtet blev forøvrig avholdt i et rum som blev benevnt «Grisehuset». Her møtte foruten Birger Svendsen også Overlærer Neeb, Lærer Monkerud, og nogen herrer fra Halden Roklubb. Møtet resulterte i at der ble dannet en arbeidskomite, hvis første oppgave det var å få arrangerte et offentlig møte hvor spørsmålet om dannelse av en svømmeklubb kunne bli belyst og diskutert. Jeg fikk i oppdrag å skaffe en foredragsholder, og var så heldig å få ned Oluf M. Schyberg som foruten å være medlem av Norges Svømmeforbund, også nærmest må betegnes for å være Kristianiasvømmernes «svømmepappa».
Vi fikk leiet lokale og møtet ble behørig avertert. Det var ganske mange som hadde møtt da møtet begyndte, og Schybergs foredrag blev påhørt med stor interesse. Blandt tilhørerne husker jeg spesielt en eldre distingvert herre i plettfri hvit lerretsdrakt. Han navn var visstnok dr. Ording. Resultatet av møtet var at Haldens Svømmeklub ble stiftet, og jeg tror at samtlige tilstedeværende meldte seg som medlemmer. Arbeidskomiteen etablerte seg som det første styre. Det jeg husker om sammensetningen er følgende:
Formann: Stadsdyrlege Birger Svendsen. De øvrige styremedlemmer var: Overlærer Neeb, Lærer Monkerud, en jeg ikke husker navnet på (vedkommende var avdelingssjef Kinge) samt meg selv.
Sommeren 1918
Arbeidet blev drevet på den måte at jeg møtte på badet på Sauøya til avtalte tider og underviste i brystsvømming, ryggsvømming og Trudgeon. Ved hjelp av nogen planker og spiker fikk vi arrangert et stupebrett så litt undervisning i stuping blev der også gitt. Jeg husker i denne forbindelse spesielt en gutt ved navn Ahlsen. Han kunde efter en kort forklaring utføre en rekke kunststup. Jeg så på ham som det fødte stupergeni, men han Vilde bli bryter.
Kapteinen for det kompani jeg tilhørte var nærmest idrettsfiendtIig. Vi hadde en tjenestetime om aftenen, og skulde jeg komme på badet, måtte jeg ha permisjon fra denne timen. Dette blev der litt vanskeligheter med, men så traff jeg Generalen en dag i parken. Han hadde hørt om dette med svømmeklubben og var levende interessert. Jeg benyttet da anledningen til å nevne dette med permisjonen. Dagen efter fikk jeg beskjed gjennom Iøitnanten at jeg bare kunne si i fra og gå når det gjaldt svømming.
Haldens Svømmeklubs første svømmestevne
Dette var jo en begivenhet for oss. Hele styret var i sving. Vi fikk tillatelse til å holde stevnet på en brygge. Prammer etc. fikk vi låne av Saugbrugsforeningen. Ved hjelp av noen bukker og slisker fikk vi etablert et stupetårn. En del svømmere fra Kristiania Idrettsforening lovet å komme ned og holde oppvisning under forutsetning av at vi betalte jernbanebillettene. Vi slo til.
Den store dag opprandt med strålende vær, og alt lå vel til rette for suksess, og det blev det også. Omkledningsrum for deltagerne hadde vi i kjøttkontrollen. Her regjerte jo formannen Stadsdyrlege Svendsen. Haldens borgere gikk mann av huse og møtte frem på brygga med Generalen i full uniform i spissen. Det er jo ikke så godt å huske detaljer efter så mange år, men der var oppvisning i de forskjellige svømmemåter og stup. Der var konkurranser for gutter og piker, i det hele tatt et variert program.
Jeg fungerte som tidtager, dommer, herold o.s.v., og måtte løpe langs bryggekanten. Når jeg passerte Generalen, måtte jeg gjøre holdt og front og honnør. Jeg fikk da ordre om at jeg var fritatt for alle militære plikter så lenge svømmestevnet varte, selvom jeg var i uniform. Den økonomiske side ved stevnet var også en suksess, det blev overskudd.
Høsten 1918 blev befalskurset flyttet til Fredrikstad, og fra da av opphørte i grunden min direkte kontakt med klubben. I de nærmeste år som fulgte, da lærer Monkerud var formann, var jeg der nede fra tid til annen ved stevner og tilstelninger. Når jeg ser hvad det frøet jeg var med på og sådde i 1918 utviklet seg til, så må jeg ha lov til å si at jeg ikke har levet forgjeves.
Oslo 14. august 1968
H. Bjørling
STIFTERNE OG DEN FØRSTE VIRKSOMHET
Det ble gjort rede for planene om å starte svømmeklubben i en artikkel i avisen «Amta» med appell om oppslutning. Avisen skrev:
FREDRIKSHALDS SVØMMEKLUBB
agtes stiftet på et møte i teatret i morgen aften. Det er en udmerket tanke, og den bør finne den varmeste støtte hos byens publikum. Ikke mindst bør foreldre støtte denne klub og la sine barn bli medlemmer av den. Klubbens program blir jo å opta arbeidet for at flest mulig kan lære svømming og livredning. Og hvad det vil bety i arbeidet for at senke antallet av de uhyggelige drukningstilfeller år om annet, bør være innlysende for enhver. Derfor: Støtt foreningen enten ved at tegne dem som medlem, eller Yde den bidrag på annen måte.
Klubbens navn ble Haldens Svømmeklub og stiftelsesdagen var 8. august 1918. Det første året meldte 66 medlemmer seg inn i klubben. Av disse var det 4 damer. I løpet av det neste året ble det 21 kvinnelige medlemmer. Damene ble en god støttegruppe for virksomheten, men det skulle gå nesten 10 år før de ble aktivt med i konkurranser. Ingrid Dehlin ble i 1921 medlem av styret og ble gjenvalgt flere år på rad.
Det første styret hadde dyrlege Birger Svendsen som formann, og lærer Karl Olaf Monkerud som viseformann. Styremedlemmer var Hilmer Bjørling, J. Kinge og overlærer Neeb, cand jur. Steensen var varamann. Birger Svendsen var byveterinær i Halden og hadde formannsplassen i 2 år. Han flyttet senere fra Halden, men fortsatte å arbeide for svømmesaken. 1 1949 forærte han en vandrepokal til klubben som skulle tildeles den gutt eller pike som «ved god oppførsel, interesse og oppnådde resultater gjør seg fortjent til den».
Byveterinær Svendsens pokal ble første gang tildelt Sonja Høgberg som hadde trent med iver og interesse og hadde oppnådd gode resultater som brystsvømmer. Pokalen blir nå delt ut hvert år på årsmøtet.
Hilmer Bjørling kom på besøk til klubben i 1981. Han var da 83 år gammel og forærte også en vandrepokal til klubben som skulle tildeles den av klubbens svømmere som gjorde det best i UM, ungdommens norgesmesterskap, i område- eller landsfinalen. Den første som fikk Bjørlings pokal var Monica Slyngenborg for 2. plass i 100 m bryst i landsfinalen. Hun mottok pokalen av Hilmer Bjørling personlig.
På årsmøtet 1920 ble Karl Olaf Monkerud valgt til formann, og han ble gjenvalgt hvert år fremover til 1933. Monkerud var lærer og en ildsjel i arbeidet med barn og ungdom. Han hadde utdanning som underoffiser og lærer, og ble ansatt i Halden 1899. Han ledet de første speidergruppene som ble stiftet i Halden og arbeidet også for å få dannet et guttemusikkorps i byen. Han fikk i stand et korps av gutter som drev marsjøvelser med trommeledsagelse i skolegården på Gutteskolen.
Det som interesserte ham mest var gymnastikk og skoleidrett, og han ble Haldens første «svømmepappa». 1 15 år var han inspektør ved feriekolonien på Makø. Der fikk han erfare betydningen av å kunne svømme. Han sa selv: «Svømmingen er nok dessverre en legemøvelse som alt for mange har forsømt. Denne herlige idrett gir først og fremst anledning til den kraftigste mosjon og den mest utviklede form for bevegelse. Den virker på holdningen og leder derved veksten i den riktige retningen. Armene beveges sådan at skuldrene føres tilbake og brystet tvinges frem samtidig som alle legemets muskler utvikles i en fabelaktig grad.»
Hans propaganda for svømmeidretten rev de unge med, og han appellerte til dem med slagord som: «Et friskt bad gir fart i blodet, styrker helsen, øker livsgleden og humøret. Skal du ha den fulle glede av et bad, må du kunne svømme. Derfor: Lær å svømme i år!»
Det blir fortalt mange historier om Monkerud som lærer. Han hadde et åpent og rett frem forhold til elevene, og kunne synge ut både om det ene og det andre.
I en historietime underviste Monkerud en gang om Karl 12. og svenskenes angrep på Fredriksten. Han merket seg at en av guttene ikke fulgte med og ville vekke ham med et spørsmål, og spurte: «Når døde Karl 12. da, Per?» Per våknet opp og svarte: «Hæ, er han dau, a? Jæ viste ente at han var sjuk en gang, jæ.» Monkerud ristet litt oppgitt på hode, tok opp portemoneen sin, fant frem en 2-øring og sa: «Du Per. Kan ikke du gå på apoteket og kjøpe for 2 øre vett.» Per tok 2-øringen og gikk, men før han kom til døra snudde han seg mot Monkerud og spurte: «Dø, lærer, ska ja si det er te dæ?»
Når Haldens Svømmeklub like fra starten av har seilt i medvind, skyldes det i stor grad Monkeruds stabile ledelse gjennom de første 15 år. Han ble utnevnt til æresmedlem i Haldens Svømmeklub i 1922 med gullmedalje og diplom. 1 1935 fikk han diplom fra Norges Svømmeforbund for sitt interesserte arbeid for norsk svømming.
Den første svømmekonkurransen fant sted på «Kølebrygga» -Kulebryggen søndag 25. august 1918. I Amta sto det at man «paa to ledige prammer hadde arrangert avklædningsværelser, springbrett og alt som hører til.» På et av fotografiene skjelner vi en huspram og springbrettet. På stort sett samme måte kom Haldens Svømmeklub til å rigge til svømmebaner med stupebrett ved Kulebryggen i mange år. På programmet var oppført 100 m frisvømming og 50 m ryggsvømming for menn, 50 m fri og 25 m rygg for gutter under 16 år. Ingen gutter meldte seg til ryggsvømmingen, noe som tyder på at det var en svømmemåte som ikke var særlig kjent.
Det var gratis deltaking, men voksne tilskuere måtte betale 50 øre og barn 25 øre i entre. Resultatene ble:
Herrer, 100 m fri
-
Bjarne Monkerud 2,19,4
-
Olaf Billington 2,20,8
-
Harald Andersen 2,26,8
-
Ragnar Jacobsen 2,36,0
Herrer, 50 m rygg
-
Sigurd Andersen 1,13,7
-
Bjarne Monkerud 1,27,2
Gutter under 16 år, 50 m fri
-
Josef Berg 1,06,8
-
RagnVaId Gundersen 1,13,9
-
Ragnar Fronth 1,15,2
-
Reidar Kristiansen 1,16,9
Herrer, stup
-
Harald Andersen 35,2 p
-
Bjarne Monkerud 25 p
-
E. Askheim 24,5 p
Stevnets øvelser er et studium verd. Det virker noe påfallende at brystsvømming ikke er med, men den hadde ennå ikke fått gjennomslag som selvstendig disiplin. Frisvømming var et samlingsnavn på de svømmearter som var vanlige på den tiden. Vi må tenke oss trudgeon, crawl, indianersvømming eller vanlig sidesvømming og brystsvømming. Ryggsvømming var med overkast, og stupene var svalestup, rette stup.
Fra Kristiania Idrettsforening holdt Hans Nordberg oppvisning i trudgeon og crawl noe som særlig guttene ble ville etter. Reidar Rønning og norgesmesteren Johnny Larsen viste varierende stup. En journalist skrev: forbausende ferdighet og vakre stil som man fikk anledning til å beundre, vil sikkert Yde sitt viktige bidrag til å øke interessen for og forstaaelsen for den nystiftede klub.» To kvinnelige svømmere fra Oslo, Thora Jensen og Astrid Reinert holdt oppvisning både i kunstsvømming og stup. Nå hadde klubben fått mange impulser og idéer for sin videre virksomhet.
Haldens Svømmeklub hadde fått sitt gjennombrudd. Det er en kjent sak at HSK hadde et stort publikum så lenge stevnene ble holdt på Kulebryggen. Etter fotografiene å dømme trakk allerede urpremieren i 1918 gammel og ung i flokk og følge. Tett i tett sto folk på bryggene, ja, til og med oppe på plankestablene. Anslagsvis skal det ha vært over tusen tilskuere. Trengselen var slik at det måtte advares mot å skyve dem som sto forrest på sjøen.
Klubben satte i gang regelmessige treningskvelder på Herrebadet på Sauøya, men det var mange skjær i sjøen for å få virksomheten i gang. Et utdrag av saklisten for årsmøtet i 1919 viser hva styret måtte ordne med:
-
Lover
Styret ble bemyndiget til å utarbeide lover i overensstemmelse med den nye idrettsorganisasjon (Norges Landsforbund for Idrett).
-
Konkurranse mot Moss
Godkjennelse av statutter for pokalkamp mot Moss.
-
Bruk av Herrebadet.
Søknad til formannsskapet om gratis bruk av Herrebadet for trening.
-
Bygging av stupetårn
Søknad til styret for Herrebadet om å få stupehøyder på 6 og 8 meter.
-
Instruktør, trener
Tilskrive Norges Svømmeforbund om å få besøk av instruktør, trener.
-
Klubbmerke
Styret bemyndiges til å utarbeide et merke for klubben.
Moss ble den første klubben de søkte kontakt med. Der var de kommet godt i gang med svømmingen, og det var stor spenning om hvordan Haldens nye svømmeklubb ville greie seg. Pokalkampen skulle først utkjempes på et stevne i Moss, og så med en gjenvisitt i Halden på Kulebryggen.
Moss hadde bedre frisvømmere enn Halden. I Moss stilte ingen haldenser opp i frisvømming av seniorene, men Haldens Harald Andersen seiret i 100 m ryggsvømming (1,55,9). 1 100 m fri junior hadde vi flere med. Vihelm Larsen ble nr. 2 (1 Olaf Billington nr. 4 (1,48,8), Bjarne Monkerud nr. 7 (2,01,0). På 100 m rygg junior ble vår bestemann Kasper Korsæth nr. 6 (2,17,8). På 200 m bryst junior fikk Olaf Billingston en 2. plass (4,04.9). Moss slo oss i lag på 4 x 50 m (3, 16,4 og 3, 19,9), og i vannpolo 3—2. I rette stup ble Trygve Iversen nr. 2 i seniorklassen, og i juniorstupingen ble det 1. og 2. plass ved Sigurd Andersen og Bjarne Monkerud. Kunstsvømming var kommet i gang blant damene fra Moss, og 8 damer fra Moss holdt oppvisning i kunstsvømming med forskjellige flytøvelser.
Ved et nytt stevne i Moss samme år, satte haldenserne mossingene grundig på plass i vannpolo og vant overlegent med 5 - 1. Laget besto av: Sigurd Andersen, Wilhelm Andersen, Gunnar Andersen, Bjarne Monkerud, Helmer Halvorsen, Trygve Iversen og Trygve Sandby. Moss var det sterkeste laget i pokalkampen det første året, og vant med 43 poeng mot Haldens 36 poeng. Amta skrev om klubbens første sesong: «Mossingene gikk altså av med pokalen, men haldenserne behøver ikke være nedtrykte. Efter klubbens korte levetid og ditto korte trening har haldenserne alt oppnådd udmerkede resultater. De vil utvilsomt gjøre seg gjeldende i fremtidige stevner. I ryggsvømming, stup og vannpolo kan man nærmest si at de var sine motstandere overlegne. Også et damehold fra Moss gjorde sine saker bra.» (Halden hadde ikke damesvømmere med.) Med dette var klubbens hverdag kommet i gang.
Bilde- og illustrasjonstekster kapittel 3:
Side 31:
Styret på åpningsstevnet på Kulebrygga 1918. Fra venstre lektor, senere rektor, Neeb i stråhatt, dyrlege Svendsen i myk hatt, cand. jur. Steensen også i myk hatt, lærer Monkerud i stråhatt, Bjørling i uniform, J. Kinge barhodet. I badetøy er stuperne og svømmerne fra Oslo.
Side 32:
Yngvar Karlsen, formann 1982—1985, overrekker byveterinær Svendsens pokal til vinneren 1984, Linda Nygaard.
Side 33:
Hilmer Bjørling overrekker sin vandrepokal til Haldens Svømmeklub i 1981. Atle Melberg tar imot pokalen på klubbens vegne.
Side 34:
Karl Olaf Monkerud. Formann fra 1919 til 1933.
Side 35:
Haldengutter som drev med marsjøvelser i skolegården på Gutteskolen ledet av Monkerud. Monkerud til høyre på bildet, vaktmester Stake til venstre.
Side 37:
Et tallrikt publikum var møtt frem på Haldens første svømmestevne på Kulebryggen.
Oslosvømmerne som hadde oppvisning på Kulebryggen i 1918. Fra venstre: Reidar Rønning, Johnny Larsen, Astrid Reinert Og Thora Jensen. Hilmer Bjørling i uniform. Bildet viser stupebrettet som var satt opp for anledningen.
Side 39:
Klubbmerket til svømmeklubben.
Dostları ilə paylaş: |
