Hvorfor snakker de gamle annerledes enn de unge selv om de bor på samme sted?



Yüklə 146,4 Kb.
Pdf görüntüsü
səhifə2/6
tarix06.05.2018
ölçüsü146,4 Kb.
#42927
1   2   3   4   5   6

Det betyr at når vi skal spørre noen som er gamle må de være over 67 år, Det er den

alderen folk er pensjonister og ikke jobber lenger i arbeidslivet. 

Dette betyr at vi kommer til å konsentrere oss om forskjellen mellom de som er ungdom

og de som er gamle. Vi kommer ikke til å spørre de som er barn, unge voksne og

voksne.  

Dette  har vi sett av forskjeller

De gamle bruker andre ord på noen ting. Vi har hørt at de sier fjernsyn istedenfor tv, de

sier ransel istedenfor skolesekk. De teller på en annen måte; en og tyve, to og tyve...

mens vi sier tjueen, tjueto og tjuetre. 

De unge bruker ord som de gamle ikke kan, det er ord som er tilknytta pc og internett. 

Vi ser at de unge bruker forkortelser (snakker slørvåt) som lol, sef, int. Mye av dette er

mest brukt i sosiale medier.

7



Hvorfor er det slik

Hypotese nr 1: Noen har ikke bodd her hele livet 

Anette har tegnet folk som skal flytte

Denne hypotesen tenkte Anette på

fordi alle, for eksempel mamma og

mora til Stine, har ikke bodd her hele

livet. Og da er de ikke herfra og da har

de litt annerledes dialekt. 

Asgeir tror at derfor snakker vi ulikt i

ulike familier, fordi i noen familier

kommer foreldrene fra andre deler av

landet som gjør at de har andre

dialekter. De har andre uttrykk og kan dermed påvirke barna til å snakke annerledes. Hvis

to voksene får et barn, tar kanskje barnet dialekten fra forldrene og blander dem.



Hypotese nr 2: De gamle har et gammeldags språk

Thomas har laget dette bildet av en gammel mann som sier

gammeldagse ord.

De gamle teller for eksempel på en

annen måte enn de unge. De sier

syvogtyve istedenfor tjuesju, har

Anette lagt merke til. Dette tenkte

Anna også på, hun tror de gamle

bruker ord som de unge ikke bruker

nå, for eksempel fjernsyn når vi sier tv.



8


Hypotese nr 3: Ungdom snakker mer slurvete

Dette laget Felix.

Dette har Jonas lagt merke til, og det

betyr at de bruker slangord. Det betyr

at de bruker ord som bare de forstår.

Han tenker at de unge bruker slang og

at det gjør ikke de gamle. De gamle

snakker mer fint mens de unge bruker

slangord. Kanskje får de ikke lov til

det, men de gjør det likevel. Kanskje

de bruker mer slang når de ikke er ilag

med voksne.  For å finne ut om det er

sant må vi lage en liste

over slangord og spørre om de unge og de gamle bruker det.

hypotese nr 4: Ungdom bruker mer stygge ord

Jonas har tegnet en hel tegneserie for å illustrer at noen kan

bli så sinte at de bruker stygge ord.

Det har Emil lagt merke til, han tror

ikke de gamle bruker stygge ord.

9



Hypotese nr 5: Fordi ting var annerledes i gamle dager. 

Marius har tegnet en som sitter ved datamaskin.

De hadde for eksempel ikke

datamaskin, og Anna og Emil tror at

det er mange nye ord som er kommet

som vi ikke hadde før.

Hypotese nr 6: vi reiser mer nå enn de gjorde før

Siwaorot har tegnet slik vi kan tenke at de reiste i riktig gamle

dager. 

Det tror Jonas. De hadde mindre

reisemider fordig det var ikke så vanlig

med fly og bilene gikk ikke så fort. De

kunne ikke reise så langt.

Vurdering av hypotesene 

Vi har sendt problemstillingen og hypotesene våre til Ann Kristin Molde. Hun er

språkforsker i Bergen. Hun sa at det var viktig å tenke på hva som kan undersøkes av 

hypotesene våre. Hele svaret hennes ligger som vedlegg. Molden sier at vi må tenke på

at det er viktig å begrense oppgaven og tenke over om noen hypoteser må

omformuleres.

Da tenker vi at vi kan ta bort noen og la noen av hypotesene beskrive hva vi legger i

forskjellen. Hypotese nr 2 om det gammeldagse språket vil vi gjerne ha med, men ikke



10


som en hypotese, som Molde sa så beskriver den forskjellen. Vi vil gjerne lære om

dialektord og ord som ikke er så vanlig å bruke lenger. Derfor skal alle samle slike ord,

men disse beskriver hva som er forskjellen og på en måte beviser at det er forskjell. 

Hypotesen om stygge ord tar vi også med som spørsmål til de unge og de gamle for å

finne ut om de er enige med oss i at det er forskjell. Det blir mer en beskrivelse på

forskjellen. Det kunne ha blitt en egen forskningsrapport å se på hvilke stygge ord de

gamle og de unge bruker, så dette velger vi å ta bort som en hypotese og la den også

være en beskrivelseshypotese.  

      

11



Legg en plan for undersøkelsen

Gjennomgang av hypotesene og hva vi skal gjøre

Intervju av noen gamle. Her har de mange forslag på naboer og  besteforeldre. Vi vil

også ha en spørreundersøkelse blant de gamle for å finne ut hva som er forskjell på de

gamle og de unge.

 

Jonas tror vi kan intervjue ungdomssskoleelever om de samme spørsmålene som de



gamle. Vi vil også spørre de om de kan noen av de ordene som vi har funnet ut at de

gamle kan.

Samle og skrive opp nye ord som vi tror kommer fra data.

Vi må spørre en språkforsker.



Utlysing av stillinger

Ettersom vi er 12 elever fra 1- 7 trinn må vi ha ulike oppgaver. De voksne på skola har

funnet ut at vi skal lyse ut stillinger som 5-7 skal søke på slik at alle skal føle ansvar for

prosjektet. 

Vi trenger en layoutansvarlig, pressekontakt, fotograf og elevrepresentant i

styringsgruppa. Utlysing ligger som vedlegg.

Vi fikk gode søknader, og de voksne har bestemt at Jonas får være elevrepresentant,

Sigve blir pressekontakt med Anna som vara. Thomas og Anna er fotografer. Siwarot og

Asgeir skal være layoutansvarlig.    

    Det var ingen som søkte på stillingen som sekretær, det betyr at vi må skrive inn litt

hver. Noen ganger skriver lærer et referat av hvordan vi har jobbet og hvem som har

funnet ut hva og noen ganger gjør elevene det enten enkeltvis eller i grupper. Det betyr at

det er ulike subjekt som brukes, noen ganger jeg, vi og de.   

Gruppearbeid

Vi bruker mye gruppearbeid for å få alle aktive i samtaler. Når vi skal lage

spørreundersøkelser og spørsmål til intervju må vi se på hvilke hypoteser vi har for å

finne ut hvilke spørsmål vi trenger svar på. 

Vi leser gjennom undersøkelsene og oppsummerer i to grupper. På denne måten blir

flere aktive for å finne ut hvilke resultat vi fikk.



Ide til forside av Asgeir

12


Yüklə 146,4 Kb.

Dostları ilə paylaş:
1   2   3   4   5   6




Verilənlər bazası müəlliflik hüququ ilə müdafiə olunur ©genderi.org 2024
rəhbərliyinə müraciət

    Ana səhifə