Det betyr at når vi skal spørre noen som er gamle må de være over 67 år, Det er den
alderen folk er pensjonister og ikke jobber lenger i arbeidslivet.
Dette betyr at vi kommer til å konsentrere oss om forskjellen mellom de som er ungdom
og de som er gamle. Vi kommer ikke til å spørre de som er barn, unge voksne og
voksne.
Dette har vi sett av forskjeller
De gamle bruker andre ord på noen ting. Vi har hørt at de sier fjernsyn istedenfor tv, de
sier ransel istedenfor skolesekk. De teller på en annen måte; en og tyve, to og tyve...
mens vi sier tjueen, tjueto og tjuetre.
De unge bruker ord som de gamle ikke kan, det er ord som er tilknytta pc og internett.
Vi ser at de unge bruker forkortelser (snakker slørvåt) som lol, sef, int. Mye av dette er
mest brukt i sosiale medier.
7
Hvorfor er det slik
Hypotese nr 1: Noen har ikke bodd her hele livet
Anette har tegnet folk som skal flytte
Denne hypotesen tenkte Anette på
fordi alle, for eksempel mamma og
mora til Stine, har ikke bodd her hele
livet. Og da er de ikke herfra og da har
de litt annerledes dialekt.
Asgeir tror at derfor snakker vi ulikt i
ulike familier, fordi i noen familier
kommer foreldrene fra andre deler av
landet som gjør at de har andre
dialekter. De har andre uttrykk og kan dermed påvirke barna til å snakke annerledes. Hvis
to voksene får et barn, tar kanskje barnet dialekten fra forldrene og blander dem.
Hypotese nr 2: De gamle har et gammeldags språk
Thomas har laget dette bildet av en gammel mann som sier
gammeldagse ord.
De gamle teller for eksempel på en
annen måte enn de unge. De sier
syvogtyve istedenfor tjuesju, har
Anette lagt merke til. Dette tenkte
Anna også på, hun tror de gamle
bruker ord som de unge ikke bruker
nå, for eksempel fjernsyn når vi sier tv.
8
Hypotese nr 3: Ungdom snakker mer slurvete
Dette laget Felix.
Dette har Jonas lagt merke til, og det
betyr at de bruker slangord. Det betyr
at de bruker ord som bare de forstår.
Han tenker at de unge bruker slang og
at det gjør ikke de gamle. De gamle
snakker mer fint mens de unge bruker
slangord. Kanskje får de ikke lov til
det, men de gjør det likevel. Kanskje
de bruker mer slang når de ikke er ilag
med voksne. For å finne ut om det er
sant må vi lage en liste
over slangord og spørre om de unge og de gamle bruker det.
hypotese nr 4: Ungdom bruker mer stygge ord
Jonas har tegnet en hel tegneserie for å illustrer at noen kan
bli så sinte at de bruker stygge ord.
Det har Emil lagt merke til, han tror
ikke de gamle bruker stygge ord.
9
Hypotese nr 5: Fordi ting var annerledes i gamle dager.
Marius har tegnet en som sitter ved datamaskin.
De hadde for eksempel ikke
datamaskin, og Anna og Emil tror at
det er mange nye ord som er kommet
som vi ikke hadde før.
Hypotese nr 6: vi reiser mer nå enn de gjorde før
Siwaorot har tegnet slik vi kan tenke at de reiste i riktig gamle
dager.
Det tror Jonas. De hadde mindre
reisemider fordig det var ikke så vanlig
med fly og bilene gikk ikke så fort. De
kunne ikke reise så langt.
Vurdering av hypotesene
Vi har sendt problemstillingen og hypotesene våre til Ann Kristin Molde. Hun er
språkforsker i Bergen. Hun sa at det var viktig å tenke på hva som kan undersøkes av
hypotesene våre. Hele svaret hennes ligger som vedlegg. Molden sier at vi må tenke på
at det er viktig å begrense oppgaven og tenke over om noen hypoteser må
omformuleres.
Da tenker vi at vi kan ta bort noen og la noen av hypotesene beskrive hva vi legger i
forskjellen. Hypotese nr 2 om det gammeldagse språket vil vi gjerne ha med, men ikke
10
som en hypotese, som Molde sa så beskriver den forskjellen. Vi vil gjerne lære om
dialektord og ord som ikke er så vanlig å bruke lenger. Derfor skal alle samle slike ord,
men disse beskriver hva som er forskjellen og på en måte beviser at det er forskjell.
Hypotesen om stygge ord tar vi også med som spørsmål til de unge og de gamle for å
finne ut om de er enige med oss i at det er forskjell. Det blir mer en beskrivelse på
forskjellen. Det kunne ha blitt en egen forskningsrapport å se på hvilke stygge ord de
gamle og de unge bruker, så dette velger vi å ta bort som en hypotese og la den også
være en beskrivelseshypotese.
11
Legg en plan for undersøkelsen
Gjennomgang av hypotesene og hva vi skal gjøre
Intervju av noen gamle. Her har de mange forslag på naboer og besteforeldre. Vi vil
også ha en spørreundersøkelse blant de gamle for å finne ut hva som er forskjell på de
gamle og de unge.
Jonas tror vi kan intervjue ungdomssskoleelever om de samme spørsmålene som de
gamle. Vi vil også spørre de om de kan noen av de ordene som vi har funnet ut at de
gamle kan.
Samle og skrive opp nye ord som vi tror kommer fra data.
Vi må spørre en språkforsker.
Utlysing av stillinger
Ettersom vi er 12 elever fra 1- 7 trinn må vi ha ulike oppgaver. De voksne på skola har
funnet ut at vi skal lyse ut stillinger som 5-7 skal søke på slik at alle skal føle ansvar for
prosjektet.
Vi trenger en layoutansvarlig, pressekontakt, fotograf og elevrepresentant i
styringsgruppa. Utlysing ligger som vedlegg.
Vi fikk gode søknader, og de voksne har bestemt at Jonas får være elevrepresentant,
Sigve blir pressekontakt med Anna som vara. Thomas og Anna er fotografer. Siwarot og
Asgeir skal være layoutansvarlig.
Det var ingen som søkte på stillingen som sekretær, det betyr at vi må skrive inn litt
hver. Noen ganger skriver lærer et referat av hvordan vi har jobbet og hvem som har
funnet ut hva og noen ganger gjør elevene det enten enkeltvis eller i grupper. Det betyr at
det er ulike subjekt som brukes, noen ganger jeg, vi og de.
Gruppearbeid
Vi bruker mye gruppearbeid for å få alle aktive i samtaler. Når vi skal lage
spørreundersøkelser og spørsmål til intervju må vi se på hvilke hypoteser vi har for å
finne ut hvilke spørsmål vi trenger svar på.
Vi leser gjennom undersøkelsene og oppsummerer i to grupper. På denne måten blir
flere aktive for å finne ut hvilke resultat vi fikk.
Ide til forside av Asgeir
12
Dostları ilə paylaş: |