Hvorfor snakker de gamle annerledes enn de unge selv om de bor på samme sted?



Yüklə 146,4 Kb.
Pdf görüntüsü
səhifə3/6
tarix06.05.2018
ölçüsü146,4 Kb.
#42927
1   2   3   4   5   6

Jeg fikk i oppgave å være Layoutsjef i dette Nysgjerrigper prosjektet. Første oppgave var

og få en forside til rapporten. Jeg tenkte at hvis de i 1-4 var ungdommer kunne vi i 5-7

være "gamle". Vi skal spørre noen vi kjenner om og få låne kostymer til forside ideen, På

denne måten kunne alle forstå denne Nysgjerrigper problemstillingen, tror Asgeir.



Finne en forsker

Vi søkte på internett og Google ved bruk av ordene "språkforsker "tror vi det var fant vi

først en komiker men etterpå så fant vi  en forsker. Hun heter Ann-Kristin Molde og jobber

på universitetet i Bergen. Hun bad oss om å fortelle om hvordan vi fant henne i en av

hjelpemailene hun sendte oss. Hverken Sigve eller Asgeir var helt sikre, men de tror det

var språkforsker vi skrev. Asgeir prøvde å google det på nytt, men det var ikke det første

som kom opp. Men om vi googler dialekter så kommer navnet hennes blant de første. VI

fant også ut at vi kunne sende problemstillingen og hypotesene til språkrådet.



Ukelekse uke 12 og 13

Alle skal samle gammeldagse ord og utttrykk, det betyr ord som ikke er så vanlig å bruke.



Lese og sammenligne rapporten til de fra Skåbu

De på nysgjerrigper har sagt at det er lurt å lese og lære hva de andre som har forsket på

lignende problemstillinger har funnet ut.

Grunner til å gjøre intervju i tillegg til spørreskjema

Vi vil gjøre både intervju og spørreundersøkelse fordi vi vil ha mer spesifikk svar, sier

Asgeir, og få høre bare deres mening og ikke bare ja/nei svar. Jonas mener at når vi har

hatt intervju vet vi det helt sikkert. Anna mener at mange gamle hører så dårlig at det er

bedre med intervju. Asgeir sier at de uttrykker seg bedre i et intervju og at vi får mer svar.

Anna syns det var artig å få treffe de også, spesielt Mia som er hunden til en av de gamle

hun intervjuet.

Hvorfor vi forsker på de gamle og ungdommene

Vi har valgt å undersøke forskjellen mellom gammel og ungdom. Asgeir sier at det er ikke

et alternativ å spørre barnehageungene, de er for små til å svare og for små til å kunne

slørvordene, sier Jonas. Jonas sier også at det er størst forskjell mellom gammel og ung.

Asgeir mener også at de gamle snakker enda mer gammeldags enn de voksne. Han

mener også at vi kan jo ikke forske på oss selv fordi vi vet hvordan vi selv snakker, men

ikke hvordan ungdommene snakker. 

Mandagsmøter med planlegging av neste uke

13



Hver uke fra i mars brukte lærerne mandagsmøtene til å planlegge hvordan vi skulle

jobbe med prosjektet. Jonas deltok på tre av disse møtene. Han skriver selv"  jeg syns

det var morsomt og fint å være elevrepresentant. Jeg  har fått snakket mye på møtene

om Np prosjektet. Jeg er glad for at det ble Np fordi veldig mange hadde lyst til det. " 



14


Ut for å hente opplysninger

Forsker Ann Kristin Molde

Vi fikk svar fra språkforsker Ann Kristin

Molde allerede samme dag som vi sendte

mailen. Hun sa at problemstillingen var

presis og god. Hun støtta oss på de

hypotesene vi har valgt, det kunne være

andre, men det er viktig at vi bruker de som

er viktige for oss. Dette har vi skrevet mer

om under vurdering av hypotesene. Vi

sendte rapporten til henne på nytt  og spurte

om hun kunne hjelpe oss med arbeidet så

langt vi var kommet da. Igjen støttet og roste

hun arbeidet vårt. Så sendte vi en ny mail og

rapporten så langt vi var kommet etter noen

uker. Da hjalp hun oss med å huske at vi må

begrunne hva vi har gjort. Hun minnet oss

også på at det er viktig å definere hva

ordene betyr. Hun hjalp

oss også der hun mente det vi hadde skrevet var uklart og viste oss noe som burde

omformuleres. Hun foreslo avsnitt som burde flyttes og vi har prøvd følge rådene selv om

det ikke alltid var like lett. Vi er veldig takknemlig for at hun har brukt så mye tid på å

hjelpe oss. Hele kommunikasjon på mail ligger som vedlegg.       



Språkrådet

Da vi googlet språkforsker fikk vi opp språkrådet. Vi sendte problemstillingen og

hypotesene våre til de og spurte om de kunne hjelpe oss. Språkrådet fortalte oss at det

var noen som hadde forsket på hvorfor Skåbudialekten hadde endret seg, og fått

språkprisen for dette. Vi har lest deres rapport og funnet ut at de har noen like og noen

andre hypoteser enn oss. Vi vil se på om vi kan gjøre noen av de samme undersøkelsene

for å finne ut om det er annerledes her i Nordland enn i Oppland.

Vi synes det er dumt at de hadde hatt litt lik problemstilling, men nå er vi kommet så langt

i arbeidet at vi ikke vil endre problemstillinga vår. Vi får heller se om vi kan finne

annerledes svar og sammenligne svarene. Det har de på nysgjerrigper sagt kan være

lurt.

15



Jonas, Sigve og Felix leser svaret fra språkrådet og

tenker på hva det betyr

Felix har tegnet et tog, det reiser vi også med

Hele svaret fra språkrådet finnes som

vedlegg. Sitat fra svaret i kursiv

Hypotese nr 6 er viktig."Vi har fått et

åpnere samfunn, bedre

kommunikasjonsmidler og bedre råd

gjør at folk reiser mer enn før."

Sigve sier at det betyr at vi tjener mer

penger og har råd til å reise mer.

Nesten alle reiser på ferie til andre

land. 

Fjernsynet har gjort mer for å jevne ut dialektforskjeller, mange fortrenger sin egen dialekt

Sigve sier at de snakker mer moderne, og ikke gammeldags. Det betyr at dialekten blir litt

borte. Mora til Thomas snakker en annen dialekt fordi hun kommer fra et annet sted, sier

Felix.



tradisjonsretter fra tidligere tider får konkurranse fra utenlandske retter.

Siwarot kom fra Thailand og hadde med seg annerledes matpakke enn vi pleier da han

flytta hit, men nå spiser han brødskive som oss. Sigve sier at han har vært på besøk hos

Siwarot og fått smake mange spennende retter med annerledes krydder.



Mange steder, spesielt på gårdene blir redskapene liggende ubrukt, da forsvinner også

navnene på verktøyene

Sigve sier at for eksempel ljå er det nesten ingen som bruker lenger og da har vi ikke

bruk for ordet og da forsvinner det.

for mange unge er det viktig å markere skillet til generasjonen foran med å legge seg til

en spesiell måte å snakke på.

Ja sier alle tre. Vi vet om mange sånne ord. Chill betyr slapp av, yo betyr hallo, ins betyr

ingenting spesielt og int betyr ingenting. Vi bruker disse ordene, sier Siwarot, når vi

kommuniserer på internett, sms og sosiale medier. Felix vet at vi kan kommunisere på

andre måter med å snakke, mime eller sende brev. De nye måtene var ikke før, og det

16



Yüklə 146,4 Kb.

Dostları ilə paylaş:
1   2   3   4   5   6




Verilənlər bazası müəlliflik hüququ ilə müdafiə olunur ©genderi.org 2024
rəhbərliyinə müraciət

    Ana səhifə