Hvorfor snakker de gamle annerledes enn de unge selv om de bor på samme sted?
Yüklə 146,4 Kb. Pdf görüntüsü
|
- Bu səhifədəki naviqasiya:
- Sigve, Siwarot og Asgeir ser de gamle dialektordene og tenker på hvorfor ingen bruker de lenger
- Thomas, Jonas og Anna leter på nettet om det regler for tellemåte i Norge
- Vi sammenligner intervjuene med de gamle og de unge
- Vi ser på video om Ann Kristin Molde
- Dette har jeg funnet ut En samling gamle dialektord som er lite i bruk blant de unge
- Vi sammenligner svar fra de unge og de gamle
- BESKRIVELSESHYPOTESER Hypotese nr 2:De gamle har et gammeldags språk, de har ikke de samme ordene og de teller feks på en
- FORKLARINGSHYPOTESER Hypotese nr 1 Noen har ikke bodd her hele livet
- Hypotese nr 5: Fordi ting var annerledes i gamle dager, de hadde feks ikke datamaskin
- Hva kunne vi ha gjort annerledes
- Fortell til andre Ta kontakt med lokalavisa
- Lage hettegensere med gammeldagse ord
- Informasjon til foreldrene
- Asgeir lager en historie
- Vedlegg Vedlegg på Internett
3. Matias mener at ungdom slurver mer enn de eldre gjør. Han vet også at; -LOL= lauging ot load -Sap= what's up? -Chill=slappe av
4. Matias mener at ungdom banner mer enn de eldre gjør. De eldre bruker andre ord når de banner. "Jeg sier alt for mange stygge ord. Tegn på dårlig ordforråd - ikke bra!" 5. Matias sier at språket definitivt har forandret seg. Vi bruker flere engelske ord nå enn før, dette er pga globaliseringen som kom med internet. 6. Han vet hva å Google og å chatte betyr. 7. Familien til Matias reiser ofte til Sverige om sommeren . I helgene drar de på fotballturer rundt om i landet. "Dere reiser sikkert like mye som meg." 8.Hvorfor tror du at dialekten forandrer seg? Det var jammen et vanskelig spørsmål å svare på. Altså, det kan være så mangt. Internet som kom på 90 tallet har selvsagt stor innflytelse på vår daglige tale. Ord som harddisk, datamaskin og internet er relativt nye ord. Også urbaniseringen har påvirket språket vårt. Mennesket i dag vil gjøre ting enklest mulig, vi vil skrive minst mulig, altså vi forkorter. Konklusjon; språket forandrer seg fordi verden forandrer seg.
Voillbein: -Et fiskeredskap. Det er ikke i bruk for det brukes ikke lenger. Sigve sier at gamle fiskeredskap brukes ikke lenger for de har juksemaskiner når de fisker. Pesskjelka: -Dette ordet brukes ikke lenger for folk bruker ikke utedo lenger. Kå: -Dette ordet brukes ikke for nå har vi rundballer/ høyballer. Gjellosing: -Dette ordet brukes ikke for det er så få som tørker fisk. Å va roen: -Dette ordet brukes ikke for for nå har vi motorbåter. Jømmer: -Dette ordet brukes ikke for det er så få som har gårder med sauer. Vi hadde opptelling i bygdene som vi bor i og fant 8 fjøser som nå står tomme.
Vi googlet tellemåte i Norge og fikk opp denne siden. http://www.forskning.no/artikler/2008/august/189908
Thomas sier at det står at det var da de nye telefonnr gikk fra 5 sifret til 6 sifret som gjorde at det ble aktuelt å endre tellemåten fra å telle med enerne først til å telle slik vi gjør med tierne først. Dette ble enstemmig vedtatt i 1950 på stortinget og likevel er det mange som fremdeles bruker den gamle måten. Men ikke så mange som vi trodde, ca 25 halvparten av de gamle bruker den måten med tierne først. Vi sammenligner intervjuene med de gamle og de unge Vi skrev opp de gammeldagse ordene og Oliver kunne bare to av ordene. Peder kunne tre, men vi har samlet mange ord og de fleste av oss i klassen har ikke hørt de. Stine sier at de gamle har forandret tellemåten, flere sa i intervjuene at de hadde brukt den gamle tellemåten før. Stine sier at det var lite vanlig å reise da de gamle var små. Bare Marit av de gamle hadde reist rundt omkring i Norge da hun var liten. Emil sa at Oliver sa at han hadde lært seg nye ord på data. Anette sa at farmora sa at det var mange som hadde ris hengende i taket for at de skulle skjønne reglene, blant annet om at det ikke var lov til å si stygge ord. I dag er det ikke noen bruker sånn straff.
Hun hadde vunnet en konkurranse om å legge frem forskningsrapporten sin slik at den kunne bli artig og lett å forstå. Det var forsknings grand prix. Forskningen hennes handler om hvorfor østlendingene ikke ikke får til å endre dialekten sin til bergensk når de flytter dit. Vi fant det på forskningrådets sider http://www.uib.no/form/51261/%e2%80%93-et-stand-talent Vi lurte på om vi i klassen kunne snakke med bergens rr en. Assistenten i klassen bodde i Bergen da hun var barn og hun brukte den dialekten i et skuespill i fjor. Hun fortalte at en som bor her som egentlig er fra Bergen syntes hun fikk det bra til. 26 Dette har jeg funnet ut En samling gamle dialektord som er lite i bruk blant de unge Vi har hatt i ukelekse å spørre foreldre, besteforeldre og naboer om gamle ord som er lite i bruk. Asgeir har også spurt Rektor. Noen av ordene finnes også i intervjuene av de gamle. Vi har valgt å ikke skrive hvem som gav oss de ulike ordene fordi det var litt tilfeldig hvem som hadde hvilke ord. Omforlades - undskyld Maroder. - veldig , mye Oppstanasig- frekk Pjusk- syk Habit - klesplagg Klosett- toalett Borjonge -bordkniv Butt - trebøtte Rokk- storm En rattaskank- En som er litt slem på en artig måte Klompan- Tre sko En ør kavring- a bli «slått» over ørene En skankan- Føtterne Akslan- skuldre Åkkåln- ankel Å va hår-sår- hvis noen erter deg blir du veldig fort sint Ei jømmer- En sau som er 1 år gammelt Ei pøs- ei bøtte På dør brua- Trappa utenfor huset En tetting- en småfugl Ein steinul- En hubro (fugl) Simjo- Et sjeldsord for noen som er veldig treg/sein Auvar- Å følge med på va noen gjør En grønnskolling- en nybegynner Å va bånnåt- Å være gravid Pilt- en liten mann eller gutt Svang- å være sulten Å være adæst- å være sliten Kjynnæ- en mammadalt En latsabb- en som er lat En sytpave- en som lager mye mas En søtterdall- En som klager mye å være snåp- En som er lett på foten (for eks en som kan klatre veldig lett) å være hendt- en som er flink med hendene (for eks en som kan sy og hekle og snekre) En ajysar- en som jør noe som ikke er akseptabelt En sklættærling- en sluddbyger(våt snø) En jåsfæsja- Ei som tuller veldig mye. Ei tøttæ- ei jente Ei fæsja- ei jente Hyddjeslaus- En som ikke kan stoppes Hoslæsta- sokker Mølltik- For eksempel når man har ett fat på matbordet som man har bein og potetskrell. Akomaga- sliten Heit punn spæll- å være lei av noe Kjøllan- skitten kopper og kasseroller og sånt Øsjæ- eske Jellosing- halvtørket fisk 27 Siladrøppa- melk som kommer direkte fra kua Auskarlomp- rompetroll Saumfar- å leite nøye Tades- potet pesskjelka- Støvler som e skåret av som man brukte før i tiden når man skulle gå på utedo
Å røss i holda- å bli skremt/ og få gåsehud Å va roen- å være ute og fiske Grøttåte- gassklut med grøt Lis min lat-hjelp meg med latskapen Et bretlt- teppe/pledd Våillbein- noe man setter på båttripa for å dra opp snøret når man fisker En kort- noe man har fremme på båten når man drar opp garn Jarstein- en lang stein av jern Kjørrel-skål Smailler-godteri Håen-glemsk Neppel-nærtagende Snei-en brødskive Kå-snu gresset når en tørket gresset til dyrefor Rappel- gærn Vørrak- noe som er dårlig eller ei dame som ikke kan noe Å fli seg- å ordne seg/vask seg Å hank seg- å ordne seg slik at ikke klærne er i uorden Snølliv-et plagg for og feste lange strømper i
Når vi ser på om de og foreldrene har bodd her hele livet er det ikke noen tydelige forskjeller. Det er flest ja på begge, med unntak av mødrene til de unge som det er flest som ikke har bodd her. Det, sier Thomas, kan ha hatt betydning for endring av dialekten. Vi hadde en hypotese om at de gamle snakket mer gammeldags og et eksempel var at de tellet på en annen måte. Alle de unge teller slik at de sier tieren først, mens halvparten av de gamle sier tjuesju og halvparten syvogtyve. Når vi spør om de bruker ord fra internett sier flest av de unge av de gjør, mens bare en av de gamle gjør det. Det er flest unge som sier at de bruker stygge ord. Det er flest unge som sier at de bruker slang. Anette sier at det var mange av de gamle som ikke visste hva slang betydde. BESKRIVELSESHYPOTESER Hypotese nr 2:De gamle har et gammeldags språk, de har ikke de samme ordene og de teller feks på en 28 annen måte. Denne hypotesen er mer en beskrivelse, og vi har brukt tid på å samle ord for å beskrive språket og lære mer gamle ord. Men vi fant ut at det ikke stemte at de tellet på en annen måte, mange var begynt å telle med tieren først. Noen brukte begge måtene. Felix sa at det var ulovlig å telle med eneren først. Det betyr, sier Asgeir, at det ble enstemmig vedtatt i Stortinget at vi skulle telle med tieren først i 1950. Anette sier at mange flere enn vi trodde tellet på den nye måten. Ellers har vi lært mange nye ord fra de gamle. Noen av ordene er gamle dialektord som er andre ord for de samme tingene, som for eksempel fesja istedenfor jente. Andre ord sier Asgeir at vi ikke har bruk for lenger, som ordet kå (snu gresset for at det skal tørke). Det er det nesten ingen som gjør på gårdene lenger.
hypotese nr 4 Ungdom bruker mere stygge ord Dette har vi heller ikke brukt så mye tid på fordi språkforskeren sa at det var en beskrivelse. Men da vi spurte de gamle var det noen som sa at de unge brukte det og at de ikke gjorde det fordi de ble slått over munnen om de gjorde det. Asgeir sier at vi har lært i RLE at det er ikke lov til å slå barn i dag og at det var ei dame som kjempet for at det ikke skulle være lov. FORKLARINGSHYPOTESER Hypotese nr 1 Noen har ikke bodd her hele livet Anette og Stine har tegnet noen som flytter Det var flest av de gamle som har bodd her hele livet. Og foreldrene deres hadde nesten alle bodd her hele livet. Mora hadde kommet hit i noen av tilfellene. Så det var flere av ungdommene eller foreldrene deres som hadde flytta enn de gamle. Asgeir sier at dialekt er det språket vi snakker på den plassen vi bor. Det er rett at den
endrer seg når folk flytter. hypotese nr 3 Ungdom snakker mer slurvåt Her er Stine forann noen slangord som er et annet ord for at ungdommene snakker slurvåt. Foto Rana blad Vi fant ut i undersøkelsen vår at det var bare de unge som brukte slang. De gamle visste ikke hva disse ordene betydde. Vi vet at det er ord som ungdommene finner på fordi det skal bli mer lettvint. De vil ikke bruke så lang tid på å forklare. Anna har en søster som går på ungdomsskole og hun har lært mange slike ord fra henne som hgd som betyr herregud. Og omg betyr oh my God. Språkrådet sa at ungdommene brukte andre måter å snakke på for å skille til en generasjon. Så denne hypotesen er rett.
Hypotese nr 5: Fordi ting var annerledes i gamle dager, de hadde feks ikke datamaskin Når vi spurte de gamle var det nesten ingen som brukte slang eller ord fra internett. De gamle vi intervjuet kjente heller ikke til slang. Men de som hadde pc og visste hva å Google og chatte betyr. Det betyr at de gamle kan lære nye ord. De beholder de gamle ordene selv om de ikke har bruk for de lenger. Det er rett det vi trodde at ting var annerledes i gamle dager med andre ord. De i Skåbu hadde funnet ut at dialekten forsvinner når den ikke brukes.
hypotese nr 6; De reiste mindre før i tida enn de gjør nå. Anna har tegnet et fly som de fleste reiser med når de skal reise langt i dag Dette har vi funnet bevis for både i spørreundersøkelsene og intervjuene. Asgeir sier at vi reiser mer nå enn før. Før hadde de mindre penger og de måtte arbeide. Folk har bedre råd nå, de har større hus. Før var det flere gårder og de måtte hjelpe til heime. Stine sier at Gunvor var ingen steder før hun ble konfirmert. Det høres kjedelig ut synes Sigve. Vi kan reise mer fordi det er mer lettvint, vi kan bestille reiser på internett, sier Anna. Vi har bedre veier, det går fortere å reise med fly. Konklusjon Vi reiser ofte rundt omkring på ferie og turer med bil har Jonas tegnet Stine tror at fordi vi flytter, reiser, ser på tv, eller bruker internett, så forandres dialekten. Vi har også lært at de ordene som vi ikke har bruk for lenger, blir borte når vi ikke trenger de lenger, sier Asgeir. Det stemmer med det som de fra Skåbu fant ut, at dialekten kan dø ut om den ikke brukes.
Hva kunne vi ha gjort annerledes Stine sier at vi kunne ha reist til andre steder og sjekket om det var andre svar der. Det gjorde vi i et tidligere prosjekt og det synes alle var veldig artig. Men denne gangen sammenlignet vi med de i Skåbu som hadde forsket på det samme, så da har vi på en måte undersøkt om det var andre svar andre steder, sier Felix.
Fortell til andre Ta kontakt med lokalavisa Her ble vi sminket. Rana Blad i Mo i Rana er vår lokalavis. De har tidligere vært veldig interessert i å skrive om nysgjerrigper når vi har kommet til finalen. Denne gangen vil vi ta kontakt allerede nå for å fortelle at vi er i gang med å forske. Kanskje kan det gjøre at andre får lyst til å forske. Vi skal prøve å få de til å komme når vi skal ta bilder til forsida til rapporten vår. Sigve ringte til Rana blad og spurte om de kunne komme på tirsdag da skal vi ta bilde til forsida på rapporten. De sa at de skulle snakke med sjefen om de kunne komme på tirsdag. Vi har avtalt med Mari Ann at vi skal få låne kostymer og sminke fra teaterlaget. Da Rana blad kom begynte 5-7 å kle seg ut som gamle, og 1-4 begynte å kle seg ut som ungdommer. Etter det ble vi sminket, sånn at vi så gamle ut. Vi ble intervjuet og filmet. Vi blir satt i avisa, og på nettavisen (Ranablad.no) Anna syns og bli interjuet var veldig artig og "normalt" fordi Anna har vært pressekontakt før. Anna synes det er artig fordi da kan hun være seg selv.
Vi blir intervjuet. Her har 5-7 kledd seg ut som gamle, en av foreldrenne har lånt oss symaskin. Foto Rana blad 34 Lage hettegensere med gammeldagse ord Sigve har tegnet en hettegenser slik de tenker seg den Vi snakket om at vi har lyst til at alla skal se at vi har jobbet med gammeldagse ord. Vi har lyst til at flere kan lære de ordene som vi har samlet. Vi har lært gjennom rapporten som de fra Skåbu skrev at hvis ikke ordene brukes så forsvinner de. Ettersom vi ble for seine til å søke på nysgjerrigperfondet så vet vi at det går an å søke om penger fra kommunen til ungt entreprenørskap. Søknaden ligger som vedlegg.
Jonas foreslo at vi skulle lage en genser og få skrevet ordene på baksida, men de andre ville heller ha en hettegenser.
Vi fikk klarsignal fra næringsstyret at vi skulle få dekket halvparten av utgiftene til genserne. Vi måtte spørre foreldrene om de syns det var greit med en egenandel. Det var det, så vi gikk gjennom alle de gamle dialektordene vi hadde samlet og alle valgte 20 ord, så valgte vi de 7 mest brukte.
Det ble: mølltik, svang, smaller, skol sjetthuse, fesja, rattaskank, auskarlomp. Det ble mange forslag og vurderinger på hvordan ordene skulle stå. Asgeir mente at det 35 var viktig at alle kunne lese ordene, selv om Siwarot sitt forslag var veldig bra. Gensere med trykk slik de skal bli Informasjon til foreldrene Vi har laget en egen lukket facebookside der foreldrene har fått informasjon om prosjektet etterhvert som vi jobbet med det. De fikk også informasjon på en middag med underholdning vi arrangerte i mars. De måtte være med å godkjenne om vi fikk lov til å lage gensere ettersom det ble en egenandel.
Det var en gang ei fæsje som het Marit, hun skulle ut å jogge til gården sin som lå et godt stykke unna. Hun var veldig snåp. Da hun var kommet et stykke var hun heit punn spælln og måtte slappe av. Da satt hun seg ned og skulle spise litt fra nisten sin kjente hun at hun var veldig svang. Med seg hadde hun smaller og tadesgull. Da hun hadde spist tadesgullet og smalleret, så hun ein tetting og en steinul som satt i et tre, hun kauket litt og både tettingen og steinulen forsvant. Mens hun satt der, så hun en pilt, den pilten het Pelle. Pelle var en venn av Marit. Han hadde sår på åkkåln så han gikk veldig sakte."Du er jo berre en simjo" sa Marit. "Ok", sa Pelle, men jeg må gå og hente snøllivet til kona mi Lise, som er bånnåt. Pelle var veldig svang, så han fikk noen tadesgull av Marit. Etter de hadde snakket en stund begynte
Marit å jogge videre. Da hun var kommet et til stykke på veien kom en sklættærling. Da ble hun veldig våt men hun var nesten framme ved dørbrua. Hun gikk inn og tørket seg, da hun var tørr ruslet hun ut og tok en butt og melket kuene. Da hun var ferdig hadde hun butten full av siladrøppæ. Da hun hadde satt fra seg butten, gikk hun til den ene jømmera og klippet den, den så veldig pjusk ut når den ikke hadde ull lenger. Den ulla som hun fikk fra jømmera skulle hun lage hosslæster av. Sent på kvelden begynte hun å jogge tilbake. Da hun var kommet tilbake, la hun seg og sove. På morgen begynte Marit å strikke med ulla fra jømmera. Det ble veldig fine hosslester når hun var ferdig. Om ettermiddagen begynte hun å lage til mat. Hun hadde tades, jellosing og siladrøppe. På bordet hadde hun en kjørrel og mølltik for og ha tadesskrellet på. Da hun hadde spist tok hun på seg pesskjælkan og gikk på utedoet. Etter at hun vært på utedoet bestemte hun seg at hun skulle ut og fiske. Hun gikk i skapet og saumfarte etter fiskestanga si. Tilslutt fant hun den, tok roårene og gikk til havna der robåten hennes lå. Hun var roen i flere timer. Da hun hadde fått 7 makreller og 2 torsker rodde hun til land der hun skjærte opp fiskene. Etter at hun kom hjem hengte hun opp torskene og makrellene. Hun hengte de opp for hun ville ha jellosing av torskene. Etter at det hadde gått noen dager tok hun på seg habittene og løp tilbake til gården. På turen hjem for hun forbi ei tjønn som var full av auskarlomp. Da hun var på dørbrua. tok hun av seg habiten og gikk inn i huset som lå ved gården. Oppe i tuntreet satt sjura og auvaret henne. Det var en liten del av hværdagen til ei tøtta som het Marit. 37 Vedlegg Vedlegg på Internett Spørsmål til spørreundersøkelse ungdommen http://www.nysgjerrigpermetoden.no/vedlegg/2258_20140218134914.odt utlysing av stillinger som 5-7 trinn kan søk på http://www.nysgjerrigpermetoden.no/vedlegg/2258_20140218135514.odt Svar fra språkrådet http://www.nysgjerrigpermetoden.no/vedlegg/2258_20140305124354.pdf Søknad til elevbedrift næringsleder i Lurøy kommune http://www.nysgjerrigpermetoden.no/vedlegg/2258_20140310123928.odt Kåffør ha Skåbu dialekten foranda seg http://www.nysgjerrigpermetoden.no/vedlegg/2258_20140311150054.pdf Spørsmål til intervju av ungdommer http://www.nysgjerrigpermetoden.no/vedlegg/2258_20140319121350.odt Spørsmål til intervju av pensjonistene http://www.nysgjerrigpermetoden.no/vedlegg/2258_20140319122024.pdf Mail og svar fra forsker Ann Kristin Molde http://www.nysgjerrigpermetoden.no/vedlegg/2258_20140424130220.pdf 38 Yüklə 146,4 Kb. Dostları ilə paylaş:
|