Matavfall næringsstoffer I kretsløp fokus på fosfor Arne Grønlund



Yüklə 445 b.
tarix27.02.2018
ölçüsü445 b.


Matavfall - næringsstoffer i kretsløp - fokus på fosfor

  • Arne Grønlund

  • Bioforsk, Jord og miljø

  • Møte i avfallsforum fredag 1. desember 2006

  • ROAF, Bøler avfallsanlegg 


Matavfall i Norge (kilde SSB)



Verdistoffer i matavfall (% av tørrstoff)

  • Organisk

  • 80 % organisk materiale

  • 32 % karbon

  • Mineraler

  • 1,7 % kalsium

  • 2,1 % nitrogen

  • 0,3 % fosfor

  • 0,3 % kalium



Fosfor



Nitrogen



Kalium



Karbon (milliarder tonn)



Fosfor – i ulike medier



Fosforets kretsløp



Fra lukket kretsløp til ensidig gjennomstrømming



Konsekvenser

  • Forurensning av vassdrag

  • Uttapping av fosforressurser



Verdens reserver av forforholdig malm.



Forbruk av fosfor

  • Matproduksjon 90 %

    • Mineralgjødsel 79 %
    • Fôrtilskudd 11 %
  • Annet 10 %



Forbruket av P ventes å øke

  • Forbruket av mat vil øke:

    • Befolkningsøkning
    • Omlegging av kosthold i ”nyrike regioner”
  • Sterk binding av fosfor i tropisk jordsmonn

    • Fe- og Al-oksider


Geopolitisk rolle

  • Om 20 år: Kina og Marokko/Vest-Sahara kan kontrollere 75 % fosforressursene

  • Kraftig prisstigning kan ventes:

    • Monopolistisk marked, redusert tilbud og økende etterspørsel
    • Høyere kostnader til utvinning av marginale forekomster
  • Viktigste nøkkelfaktoren i verdensøkonomien i 2020?

  • Ingen alternativer til fosfor som livsnødvendig næringsstoff



Hvordan møte disse utfordringene?



Fosfor i matproduksjon (tonn)



Hva skjer med konsumert fosfor?



Fosfor i avløp



Matavfall: 500 tonn fosfor – mye eller lite?

  • Lite i forhold til:

    • Mineralgjødsel
    • Slakteriavfall
    • Avløpsslam
  • Dekker gjødselbehovet til:



Alternativer for behandling av matavfall

  • Kompostering

  • Produksjon av biogass

  • Avfallskvern

  • Forbrenning

  • Deponering



Kompostering

  • Fosfor

    • Lett tilgjengelig
  • Nitrogen

    • Noe tapes i prosessen
    • Mesteparten foreligger i organisk form
    • Stor del blir plantetilgjengelig de første 2-3 årene
    • Frigjøringen avhengig av temperatur og vanninnhold I jord
  • Organisk materiale

    • Noe tapes i prosessen
    • Mye tapes ved nedbryting i jord de første årene


Produksjon av biogass

  • Fosfor

    • Lett tilgjengelig i bioresten
  • Nitrogen

    • Ingen tap i prosessen
    • Mesteparten foreligger i bioresten i uorganisk form - plantetilgjengelig første året
  • Organisk materiale

    • Omdannes til biogass
    • Erstatter fossilt brensel som energikilde
    • Bioresten mer stabil mot nedbryting i jord
    • Større effekt som tiltak mot drivhusgassutslipp enn tradisjonell kompostering
  • Biorest en utfordring:

    • Utprøving som gjødsel
    • Logistikk - transport


Avfallskvern

  • Finmaling og nedskylling i avløpet

  • Sterk fortynning av alle verdistoffene

  • Vanskelig og kostbar gjenvinning

  • Noe gjenvinnes i avløpsslam

  • Tap av verdistoffer – økt forurensning

  • Begrunnelse



Forbrenning

  • Alle verdistoffene tapes

  • Liten eller negativ brennverdi/energiutbytte

  • En måte å bli kvitt avfallet uten gjenvinning



Grad av gjenvinning av verdistoffer

  • Produksjon av biogass

  • Kompostering

  • Avfallskvern

  • Forbrenning



Målsetting i Sverige

  • Innen 2015 skal 60 % av fosfor i avløp tilbakeføres til produktiv mark, hvorav minst halvparten til åkermark

  • Redusert risiko for spredning av forurensning og smitte



Konklusjon

  • Fosfor er en begrenset ressurs – økonomsk drivverdige forekomster ventes oppbrukt innen 100 år

    • Ca 90 % av fosfor brukes i matproduksjon
    • <20 % av fosfor som settes inn i matproduksjon blir konsumert av mennesker
  • 500 000 tonn matavfall i året – 1/6 av matkonsumet

    • Plantenæringsstoffer med gjødselverdi 30 – 40 mill kr
    • Kan dekke gjødselbehovet til 200 – 300 tusen dekar
    • Forutsetter kildesortering
  • Biogass fra matavfall gir størst gjenvinning

    • Energi
    • Biorest med lettere tilgjengelige plantenæringsstoffer
  • Vi ligger langt etter Sverige i gjenvinning av næringsstoffer fra avfall og avløp





Dostları ilə paylaş:


Verilənlər bazası müəlliflik hüququ ilə müdafiə olunur ©genderi.org 2019
rəhbərliyinə müraciət

    Ana səhifə