www.fhi.no
Utgitt av Nasjonalt folkehelseinstitutt
Juni 2016
Postboks 4404 Nydalen
NO-0403 Oslo
Telefon: 21 07 70 00
Rapporten kan lastes ned gratis fra
Folkehelseinstituttets nettsider www.fhi.no
Immunitet mot rubella (røde hunder)
- en litteraturgjennomgang med anbefalinger
Regine Barlinn
Susanne Dudmann
Øystein Rolandsen Riise
Hanne Nøkleby
2016
Immunitet mot rubella (røde hunder)
- en litteraturgjennomgang med anbefalinger
1. juni 2016
Regine Barlinn
Susanne Dudmann
Øystein Rolandsen Riise
Hanne Nøkleby
Immunitet mot rubella (røde hunder) – en litteraturgjennomgang med anbefalinger • Folkehelseinstituttet
2
Utgitt av
Folkehelseinstituttet
Område for smittevern, miljø og helse
Juni 2016
Tittel:
Immunitet mot rubella (røde hunder) – en litteraturgjennomgang med anbefalinger
Forfattere:
Regine Barlinn
Susanne Dudmann
Øystein Rolandsen Riise
Hanne Nøkleby
Bestilling:
Rapporten kan lastes ned som pdf
på Folkehelseinstituttets nettsider:
www.fhi.no
Grafisk designmal:
Per Kristian Svendsen og Grete Søimer
Layout omslag:
Per Kristian Svendsen
Foto omslag:
Colourbox
ISBN 978-82-8082-739-5 elektronisk utgave
Immunitet mot rubella (røde hunder) – en litteraturgjennomgang med anbefalinger • Folkehelseinstituttet
3
Innhold
Innledning __________________________________________________________________ 4
Litteratursøk _________________________________________________________________ 5
Resultat ____________________________________________________________________ 6
Diskusjon __________________________________________________________________ 10
Konklusjon _________________________________________________________________ 11
Anbefalinger ________________________________________________________________ 12
Referanser _________________________________________________________________ 13
Immunitet mot rubella (røde hunder) – en litteraturgjennomgang med anbefalinger • Folkehelseinstituttet
4
Innledning
Folkehelseinstituttet mottok i mai 2014 et spørsmål om hvor vidt fertile kvinner, som var vaksinert
med to doser MMR-vaksine, men likevel hadde antistofftiter mot rubella under «beskyttende nivå»,
hadde behov for revaksinering.
Norske kvinner født i 1963 eller senere har fått tilbud om rubellavaksine. Over 95 % responderer på
vaksinen, men antistoffnivået faller over tid. Antistoffnivået er høyere hos kvinner som har hatt
rubella eller sannsynligvis har blitt utsatt for naturlig boostring enn hos dem som er vaksinert og har
vokst opp i en vaksinert befolkning. Det finnes svært begrenset litteratur om beskyttende effekt av
svært lave antistoffer eller respons på en tredje dose rubellavaksine og få publikasjoner om cellulær
respons på rubellavaksine, selv om det er grunn til å tro at cellulær immunitet er viktig for beskyttelse
mot rubella. Det er grunn til å tro at immuniteten hos kvinner oppvokst i andre land kan være noe
lavere enn hos dem som vokst opp i Norge. Testing og oppfølging av dem er derfor viktig.
Land som har eliminert rubella, som Norge, går nå bort fra rutinemessig antistoffmåling hos gravide.
Antistoffer måles bare når det er usikkert om kvinnen har fått to doser rubellaholdig vaksine.
Folkehelseinstituttet har gjennomført en systematisk litteraturgjennomgang av temaet
rubellavaksinering og immunitet / beskyttelse. Dette danner bakgrunn for å vurdere om en
tilsvarende endring bør gjøres i Norge. Konklusjonen er at anbefalingene for rubellatesting og
vaksinering endres.
Immunitet mot rubella (røde hunder) – en litteraturgjennomgang med anbefalinger • Folkehelseinstituttet
5
Litteratursøk
Det ble foretatt søk med kombinasjoner av søkeordene rubella, vaksinering /immunisering,
rubellavaksine / MMR-vaksine og to doser i EMBASE og Medline fra 1995 til i dag. Før 1995 fantes det
minimalt med data om langtidseffekt etter to doser, siden de aller første landene innført to doser i
vaksinasjonsprogrammet på begynnelsen av 1980-tallet.
Søket identifiserte 653 artikler. Etter gjennomgang av titler kunne 562 artikler strykes. Etter
gjennomgang av abstrakt ble ytterligere 70 strøket. 21 artikler ble lest i full tekst. Vi er senere blitt
oppmerksomme på ytterligere én relevant artikkel (22).
Immunitet mot rubella (røde hunder) – en litteraturgjennomgang med anbefalinger • Folkehelseinstituttet
6
Resultat
Litteraturen viser at antistoffnivået mot rubella er høyere i aldersgrupper der mange har gjennomgått
rubella enn i vaksinerte aldersgrupper (1, 14). Det er også vist at annen dose gir antistoffstigning.
Antistoffene stiger mer hos de som har lavt antistoffnivå ved revaksinasjon enn hos dem som har høye
antistoffer. Antistoffnivået etter annen dose faller relativt fort til et platånivå, deretter langsomt (3, 4,
5, 6, 10, 13, 19, 21). En studie fra Taiwan viste høy andel seronegative personer (20 %) blant
innvandrere fra andre asiatiske land, betydelig lavere i vaksinerte taiwanske kohorter (6 – 7 %) og lite
fall i antistoffnivå over tid i vaksinerte kohorter (15).
Det er begrenset kunnskap om betydningen av cellemediert immunitet mot rubella. Undersøkelse av
lymfoproliferativ respons på de tre komponentene i MMR-vaksinen viste høy respons mot kusma og
meslinger, betydelig lavere mot rubella (7). Det kommenteres at den gode korrelasjonen mellom
respons på meslinger og kusma kan være forbundet med lymfocytt kryssreaktivitet. Siden klinisk
erfaring er at kusmavaksinen gir klart dårligere beskyttelse enn vaksine mot meslinger og rubella, er
det usikkert hva slike undersøkelser sier om immunitet i praksis. En undersøkelse av cytokinrespons
knapt 6 år etter vaksinering viser hovedsakelig inflammatorisk respons, noe Th1 respons og svak Th2-
respons (8). Den kliniske betydningen av dette er usikker.
Måling av antistoffnivå og memory B-celler (MBC) mot rubella kort tid etter vaksinering og etter flere
år viser at antistoffnivået hos barn faller, nivået hos voksne som synes å ha nådd «steady state»
varierer lite og MBC varierer uavhengig av antistoffnivået (11). MBC kan bidra til immuniteten ved
stimulering, altså ved smitte.
Mange nyere undersøkelser beskriver sammenhengen mellom vaksinerespons og genetiske forhold
(9, 12, 16, 17, 18, 20). Slike forhold kan forklare hvorfor noen responderer bedre enn andre, og
kanskje på sikt bidra til utvikling av bedre vaksiner, men har foreløpig liten betydning for de praktiske
vurderingene rundt vaksinasjonsprogram og vurdering av immunitet.
En modelleringsstudie fra USA (2) har forsøkt å komme frem til hva som er det beste tidspunkt for
revaksinering ut fra kunnskap om vaksinerespons og fall i antistoffer. Utgangspunktet er at første dose
gis ved ett års alder. Studien konkluderer med at for å hindre utbrudd med meslinger, burde man helst
gi annen dose rundt fem års alder. Siden hensikten med rubellavaksinasjon er å hindre kongenitt
rubella syndrom (CRS), ville det beste være å vente med rubellavaksine til 15 års alder. Hvis det
imidlertid gjøres catch-up-vaksinering ved skolestart (4 – 5 års alder), slik at de aller fleste har fått en
dose på det tidspunkt, vil det være fornuftig å gi annen dose mot begge sykdommene ved 10 – 15 års
alder.
En studie fra Canada har sammenholdt antistoffnivå hos gravide med hva man reelt ser av utbrudd
(14). Konklusjonen er at hvis angitt nivå for seronegativitet skulle bety at kvinnene ikke er beskyttet,
ville man sett både utbrudd og CRS. Cut-off-nivået for beskyttelse diskuteres: det er satt da
rubellavirus sirkulerte og immuniteten skyldtes gjennomgått infeksjon. Gjennom modelleringsstudier
med dette utgangspunktet har forfatterne forslag til andre og betydelig lavere nedre grenser for hva
som bør oppfattes som dokumentasjon på beskyttelse .
Immunitet mot rubella (røde hunder) – en litteraturgjennomgang med anbefalinger • Folkehelseinstituttet
7
Tabell 1. Vurdert litteratur
Forfatter og tittel
Studie
Resultat
Kvalitet
1
Barlinn, R. et al.
Susceptibility and age-
dependent differences in levels
of rubella antibodies among
pregnant women.
Journal of Medical Virology 2014
Forekomst av rubella antistoffer
hos gravide i Norge 2010
Lavere antistoffnivå og flere med
grenseverdier hos den yngste halvpart som
har gjennomgått to-dose vaksinering i forhold
til den eldre gruppen.
Andel rubella IgG pos i den eldste
aldersgruppen 96,5 % mot 92,2% i den yngste
gruppen.
God
Norske resultater
2
Becker, N. G. Rouderfer, V.
Simultaneous control of measles
and rubella by multidose
vaccination schedules
Mathematical Biosciences 1996
Modellering: hva er beste alder
for to dosers program for hhv.
meslinger og rubella, når målet er
å minimalisere antall tilfeller av
hhv. meslinger og CRS
1.dose ca. 1 år
2.dose for meslinger ca. 5, for CRS heller 15.
Ved catch up program ved skolestart 10 – 15
for begge sykdommer
God.
Modellering, ikke
observasjon eller
klinisk studie
3
Bottiger, M.
Immunity to rubella before and
after vaccination against
measles, mumps and rubella
(NMR) at 12 years of age of the
first generation offered MMR
vaccination in Sweden at 18
months.
Vaccine 1995
Antistoffmåling før og etter to
doser, og nivå av antistoffer etter
en og henholdsvis to doser
De med relativt høy pre-vaccination
immunitet reagerte mindre på booster enn
de uten eller med lav pre-vaksinasjons
immunitet.
God
4
Davidkin I et al.
MMR vaccination and disease
elimination: the Finnish
experience
Expert Review of Vaccines 2010
Kohort med oppfølging 20 år
etter 2. dose MMR (1987). Dose 2
gitt 4,5 år etter dose 1. Diskuterer
den finske vaksinasjonsstrategien
Etter 1. dose 100% serokonvertering rubella.
Etter 20 år fortsatt 100% (n=39).
Antistoffnivået synker raskt etter 2, dose,
deretter forholdsvis stabilt.
Krever høy vaksinasjonsdekning økende
overvåking og vurdering vedrørende 3. dose
siden naturlig boostring mangler og gir lavere
nivåer
God
5
Davidkin, I. Duration of rubella
immunity induced by two-dose
measles, mumps and rubella
(MMR) vaccination. A 15-year
follow-up in Finland
Vaccine 2000
Antistoff-målinger før og etter
vaksinering. Fulgt med en rekke
antistoff målinger i 15 år etter 1.
vaksinering
Alle seronegative serokonverterte etter
vaksinasjon. 98,5% pos før 2. vaksine, mean
antibody level falt minimalt , andre dose ga
bare en liten stigning i level.
Andel <15IU/ml øker jevnt med 5% 9 år etter
2 dose.
Respons av vaksine høyere ved lave
antistoffnivå
God
6
Davidkin, I et al.
Persistence of measles, mumps,
and rubella antibodies in an
MMR-vaccinated cohort: A 20-
year follow-up.
JID 2008
Antistoff-målinger før og etter
vaksinering. Fulgt med en rekke
antistoff målinger i 20 år etter 1.
vaksinering
Høy seropositivitet etter 20 år, men faller
gradvis (mest i starten)med økende antall
med grenseverdier for rubella. Finner også
høyere antistoffnivåhos de i den eldre
aldersgruppen. Uavhengig av kjønn, men
forskjeller geografisk
God
7
Dhiman, N. et al.
Correlates of
lymphoproliferative responses
to measles, mumps, and rubella
(MMR) virus vaccines following
MMR-II vaccination in healthy
children. Clinical Immunology
2005
CMI målt ved lymfoproliferativ
respons mot MMR us hos barn
vaksinert med 2 doser (siste dose
gj.snittlig for 4,7 år siden)
Kusma vaksine antigen hadde høyest median
PBMC stimulerings indeks (67%) etterfulgt av
meslinger (62%) og rubella (34%). Kan
forklare høyere grad av vaksinesvikt ved
rubella. God korrelasjon mellom respons på
paramyxovirusene meslinger og kusma kan
være forbundet med lymfocytt
kryssreaktivitet. Ikke funnet seronegative
rubella individer
God
8
Dhiman,N. et al.
Predominant inflammatory
cytokine secretion pattern in
response to two doses of live
rubella vaccine in healthy
vaccines. Cytokine 2010
5,8 år etter 2. dose
rubellavaksine. Cytokinrespons av
mononukleære celler etter
stimulering in vitro rubella virus.
Hovedsakelig inflammatorisk respons (IL-6,
GM-CSF), noe Th1 respons (IL-2, IFN- γ), svak
Th2-respons (IL-4, IL-5, IL-10)
OK, usikker
klinisk betydning
9
Haralambieva, I. H., et al.
2'-5'-Oligoadenylate synthetase
single-nucleotide
polymorphisms and haplotypes
are associated with variations in
immune responses to rubella
vaccine." Human Immunology
2010
Evaluere vertens antivirale IFN-
stimulerede molekyler, kontroll
av virusreplikasjon og påvirkning
av adaptiv immunrespons til
levende vaksiner
Studien finner at variasjoner i OAS
genekluster har betydnig for immunrespons
på rubellavaksinen.
Ok
Immunitet mot rubella (røde hunder) – en litteraturgjennomgang med anbefalinger • Folkehelseinstituttet
8
Forfatter og tittel
Studie
Resultat
Kvalitet
10 Johnson C et al.
Antibody persistence after
primary measles-mumps-rubella
vaccine and response to a
second dose given at four to six
vs. eleven to thirteen years
PIDJ 1996
Seroprevalens før og etter
revaksinering ved hhv. 4 – 6 og 11
– 13 år.
90 % seropositive ved 4 – 6 år, bare 67 % ved
11 – 13 år. Alle seropositive etter dose 2.
OK
11 Kakoulidou et al
Kinetics of antibody and
memory B cell responses after
MMR immunization in children
and young adults
Vaccine 2013
Måling av antistoffer og MBC mot
meslinger og rubella hos barn
kort og land tid etter 1. dose og
voksne minst 7 år etter 2. dose
Antistoffer hos barn faller med tiden. Voksne
i «steady state» ikke klar relasjon. MBC
varierer uavhengig av AB, og kan bidra til
beskyttelse ved stimulering (smitte)
God, men
begrenset
størrelse på
gruppene
12 Kennedy, R. B., et al.
Genetic polymorphisms
associated with rubella virus-
specific cellular immunity
following MMR vaccination.
Human Genetics 2014
Meta-analyse av data fra to
tidligere beskrevne cohorter
(Dhiman, Kennedy, Ovsyannikova
2010)
SNPs ved butyrophilin gener
(BTN3A3/BTN2A1) og cytokin receptorer
(IL10RB/IFNAR1) er assosiert med variabel
IFNgamma sekresjon.
Flere SNP i PVR (koder for CD155 mediator
NK-celle funksjon) og ADAR (koder for RNA-
spesifikk adenosin deaminase) genet viste
signifikant assosiasjon med rubella virus
spesifikk IL-6 sekresjon.
(IL10RB ploymorfismer tidl. funnet assosiert
med HIV-forløp, kronisk HBV, cytokin respons
ved koppevaksine etc) (PVR cellulær reseptor
for polio, rhino og reo virus)
Konklusjon: Genforskjeller kan forklare
ulikheter i responsen på rubellavaksinasjon.
Ok
13 Kremer et al.
Waning antibodies in measles
and rubella vaccinees - A
longitudinal study
Vaccine 2006
Antistoffmåling i parsera tatt med
7 års mellomrom, første ved ca.
13 års alder
Antistofftiter faller over tid, uten
revaksinering. Høyere stigning ved
revaksinering ved lavt enn høyt titer. Raskt
fall i de første årene etter revaksinering.
Langsomt fall ved lave titer
God, begrenset
gruppe med få i
hver kategori. En
viss sirkulasjon
av rubella
14 Lai, F. Y. et al.
Determining rubella immunity in
pregnant Alberta women 2009-
2012.
Vaccine 2015
Stort antall gravide screenet,
antistoffmålinger
Latent class modelling
15,9% <10 IU/ml( flere hos de yngste),
11,7% grenseverdi her definert mellom10-
15IU/ml(i Norge 5-10)
Befolkning i byer > små steder
Postpartum vaksinasjon: Størst økning hos de
med lave nivåer
Cutoff på 5IU/ml finner 100% uten antistoff
og lavere antall med lave antistoffer som må
følges opp .
God
15 Lin C-c et al.
Rubella seroepidemiology and
estimations of the catch-up
immunization rate and
persistence of antibody titers in
pregnant women in Taiwan
BJOG 2011
Seroprevalens og antistofftiter I
43 600 gravide: før vaksinering,
fått bare rubella, fått MMR. Sml.
Taiwanske og innvandrere
20 % seronegative før vaksinering og fra
andre asiatiske land. 6 – 7 % seronegativitet i
vaksinerte kohorter. Antistoff-fall hhv. 0,6 og
2,3 % p.a. i vaksinerte kohorter
OK
16 Ovsyannikova, I. G. et al. HLA
genotypes and rubella vaccine
immune response: Additional
evidence. Vaccine 2014
Påvisning av HLA alleller og
sammenligning av rubella
antistoff titer i stor kohort i alder
11-18 år i Rochester og San Diego
Alle vaksinert med to doser mmr
vaksine
To HLA alleller hadde signifikant assosiasjon
til antistoffnivå. B27:05 lavere titer og
DPB1:04 høyere titer.
Konklusjon: Forskjellige HLA alleller var
assosiert med forskjeller i antistoffrespons
etter to doser rubellavaksine.
Ok
17 Ovsyannikova, I. G., et al.
HLA haplotype and supertype
associations with cellular
immune responses and cytokine
production in healthy children
after rubella vaccine. Vaccine
2009
HLA genotyping av 700 barn som
var MMR vaksinert ved18 med og
11 år. Måling av cellulær
immunrespons og
cytokinproduksjon ved Elispot
Den vanligste A2 super- type var assosiert
med høyere rubella-spesifikk T celle respons
(målt ved IL-10 ELISPOT) og økt IL-6 sekresjon.
Den vanligste HLA-B supertype, B7, var
assosiert med lavere IL-6 produksjon.
Konklusjon: HLA genotyper kan innvirke på
rubella vaksine respons.
Ok
Immunitet mot rubella (røde hunder) – en litteraturgjennomgang med anbefalinger • Folkehelseinstituttet
9
Forfatter og tittel
Studie
Resultat
Kvalitet
18 Pankratz, V. S., et al.
Associations between SNPs in
candidate immune-relevant
genes and rubella antibody
levels: a multigenic assessment.
MC Immunology 2010.
SNP analyser av kjente virus
immun assosierte og
sammenligning med rubella
antistoffnivå
29 SNP ble identifisert å være assosiert med
rubella antistoffnivå, der hvert gen gir sitt
lille bidrag til en helhets effekt av gen i et
samspill. Konklusjon: Rubella antistoff nivå
etter vaksinasjon er influert av et samspill
mellom mange ulike gener.
Ok
19 Peabody et al.*
Immunogenicity of second dose
measles-mumps-rubella (MMR)
vaccine and implications for
serosurveillance
Vaccine 2002
Antistoffnivå og andel
seronegative i to grupper barn
vaksinert med en eller to doser
MMR
Boosterdose gir antistofføkning,
antistoffnivået faller relativt raskt etter
booster
OK
20 Poland, G. A.
HLA genotypes and rubella
vaccine immune response:
additional evidence.
Vaccine 2014
Påvisning av HLA alleller og
sammenligning av rubella
antistoff titer i stor kohort i alder
11-18 år i Rochester og San Diego
Alle vaksinert med to doser MMR
vaksine.
Funnet en assosiasjon mellom HLA alleller og
rubella-spesifikke antistoff titere for B*27:05,
DPA1*02:01, og DPB1*04:01 alleller.
B*27:05 og DPA1*02:01 alleller var assosiert
med lavere antistoff respons etter rubella
vaksine, mens DPB1*04:01 alleller var
assosiert med høyere antistoff titer.
Konklusjon: HLA genotyper har betydning for
rubella vaksine respons.
Ok
21 Rager-Zisma et al
The effect of measles-mumps-
rubella (MMR) immunization on
the immune responses of
previously immunized primary
school children
Vaccine 2003
Effekt av reimmunisering på
antistofftiter og forskjellige
parametere for hvite blodceller
Reimmunisering gir antistofføkning /
beskyttelse hos neste alle. Færre hvite
blodceller 1 mnd. etter vaksinering, men
ingen holdepunkter for redusert funksjon
OK
22 Terada, K, et al.
Rubella specific cell-mediated
and humoral immunity following
vaccination in college students
with low antibody titres
Vaccine 33 (2015) 6093-6098
Studenter som
hadde hemmagglutinin (HI)
antistoff titer mot rubella ≤ 1:16
ble rubellavaksinert. Cellemediert
immunitet (CMI) ble målt med
IGRA
4/7 (57%) som var antistoff negative til tross
for tidligere vaksinasjon (3-12 md . før) viste
CMI.
Vaksinasjon medførte økt HI antistoffnivå,
men svak CMI. De som hadde gjennomgått
rubella tidligere viste høyere pre- og
postvaksinasjons nivåer ved IGRA enn de som
kun var vaksinert
Liten studie,
usikker klinisk
betydning
Under 2015-møtet i European Society of Clinical Virology ble det presentert et innlegg med tittelen
“Rubella pitfalls in the diagnosis and the determination of the immunstatus”.
322 prøver (fra Tyskland, Frankrike og Italia) som testet negativt på IgG ble testet med 8
immunoassays, en immunoblot og en nøytralisasjonstest (NT) (utført av CDC i Atlanta).
•
Prøvene som var immunoblot og NT negative, var negative i alle immunoassays
•
59 % av prøvene var positive med immunoblot og 71 % med NT, 56,5% var positive i både NT
og immunoblot, av disse varierte andel positive mellom 6 og 64- % mellom de 8 ulike immuno
aassy som ble testet. Det var også en stor andel grenseverdier i testene.
•
58,2 % av prøvene hadde et positivt og et negativt resultat i en av de 8 testene, hos 55,5 % av
prøvene var det både positive, negative og grenseverdier ved de ulike testene
Som konklusjon ble det foreslått lavere cut-off for de ulike testene. Slik cut-off nå angis, gir testen høy
spesifisitet, men lav sensitivitet i prøvene. Dersom immunblot er positiv er det indikasjon på at
personen er beskyttet selv om rubella IgG nivået er veldig lavt. I denne studien ga den testen som stort
sett brukes i Norge (Abbott Architect) en stor andel grenseverdier, og NT ga positivt resultat i mange
prøver som kom negativt ut med de vanligst brukte testene. Resultatene er nylig publisert (23).
Immunitet mot rubella (røde hunder) – en litteraturgjennomgang med anbefalinger • Folkehelseinstituttet
10
Diskusjon
Det finnes begrenset med data som kan forklare sammenhengen mellom antistoffnivå, cellulær
immunitet slik den måles i dag og langvarig beskyttelse mot rubella etter vaksinering.
Studier viser at det er stor variasjon i sensitiviteten ved lave antistoffnivå ved de ulike testene (23, 24). Selv
om testleverandører anfører at testen er kalibrert mot internasjonal standard så bør alle laboratorier ha
kontrollsystemer som sammenligner sin test opp mot den internasjonale standarden og innføre
korreksjonsfaktor der det er behov for dette slik at man unngår unødige vaksinasjons og revaksinasjons-
anbefalinger.
Flere studier peker på at de cut-off-nivåene for beskyttelse som angis for dagens
antistofftester er for høye hvis målet er å påvise individuell beskyttelse i en gjennomvaksinert
befolkning.
Det fremgår av litteraturen at rubella forekommer svært sjelden i miljøer der en høy andel av
befolkningen har fått to doser rubellavaksine, og utbrudd er ikke beskrevet fra slike
befolkningsgrupper.
Rubellatesting i svangerskapet gir ikke økt sikkerhet for det aktuelle fosteret, siden vaksinasjon først
er aktuelt etter fødselen. Målet må derfor være i størst mulig grad å oppdage kvinner uten immunitet
mot rubella og tilby vaksinering før de blir gravide første gang.
Immunitet mot rubella (røde hunder) – en litteraturgjennomgang med anbefalinger • Folkehelseinstituttet
11
Konklusjon
Høy vaksinasjonsdekning med to doser rubellavaksine synes å være tilstrekkelig til å hindre utbrudd
med rubella. En rekke land med vaksinasjonsdekning og rubellaepidemiologi som den norske har
konkludert med at det ikke lenger er behov for rutinemessig testing av gravide (Danmark, Finland,
Tyskland). Storbritannia sluttet med testing av gravide fra 1. april 2016 fordi rubella er eliminert i
landet.
Rubella er eliminert i Norge (25). Vaksinasjonsdekningen er høy, og det er ikke sett utbrudd eller
smitte til gravide på mange år. På denne bakgrunn vil gruppen anbefale at Norge slutter med rutine-
messig testing av gravide som har dokumentasjon på to doser rubellavaksine (vaksinasjonskort,
SYSVAK-data).
Kvinner som bare har dokumentasjon på en dose eller ikke har dokumentasjon på rubellavaksinering,
bør om mulig fanges opp, eventuelt testes og tilbys vaksine før første svangerskap. Gravide med
usikker vaksinasjonsstatus bør tilbys testing i svangerskapet og eventuelt MMR-vaksine etter fullført
svangerskap (se Anbefaling). Lege / jordmor som rekvirerer blodprøver i svangerskapet har ansvaret
for å vurdere behovet for testing.
Medisinsk mikrobiologiske laboratorier bør kalibrere sin rubella antistofftest mot internasjonal
standard.
Immunitet mot rubella (røde hunder) – en litteraturgjennomgang med anbefalinger • Folkehelseinstituttet
12
Anbefalinger
Kvinner som har dokumentasjon på at de har fått to doser rubellaholdig vaksine (vaksinasjonskort,
SYSVAK, Mine vaksiner) eller tidligere har fått påvist antistofftiter > 10 IU/ml har ikke behov for
antistofftesting.
Kvinner som har dokumentasjon på at de har fått en dose rubellaholdig vaksine (vaksinasjonskort,
SYSVAK) anbefales én dose MMR-vaksine uten testing etter avsluttet svangerskap
•
Kvinner som ikke er vaksinert eller har usikker vaksinasjonsstatus bør få målt rubellaantistoff.
Lege / jordmor som rekvirerer blodprøver i svangerskapet har ansvaret for å vurdere behovet
for testing. Vaksinasjonsanbefaling avhenger av prøvesvar:
•
Antistofftiter > 10 IU/ml: Har gjennomgått rubella eller er tilstrekkelig vaksinert. Ingen
vaksinasjon
•
Antistofftiter > 5 IU/ml, men < 10 IU/ml: Har vært i kontakt med rubellavirus, mest sannsynlig
i form av minst en dose vaksine. Anbefales en dose MMR-vaksine etter avsluttet svangerskap
•
Antistofftiter < 5 IU/ml: Kan være vaksinert, men det kan også være en uspesifikk reaksjon.
Anbefales to doser MMR-vaksine med minst 3 måneders intervall etter avsluttet svangerskap
Det er ikke behov for ny testing etter gjennomført vaksinering.
Tabell 2. Anbefalinger
Tidligere vaksinasjon
eller antistoffmåling
Antistoffmåling
Vaksinasjonsanbefaling
To doser rubellavaksine
Nei
0
Antistofftiter > 10 IU/ml
Nei
0
En dose rubellavaksine
Nei
1 dose MMR
Ikke vaksinert / usikker
vaksinasjonsstatus
Ja
> 10 IU/ml: 0
> 5 IU/ml < 10 IU/ml: 1 dose MMR
< 5 IU/ml: 2 doser MMR
Immunitet mot rubella (røde hunder) – en litteraturgjennomgang med anbefalinger • Folkehelseinstituttet
13
Referanser
1. Barlinn, R., et al. Susceptibility and age-dependent differences in levels of rubella antibodies
among pregnant women. Journal of Medical Virology 2014
2. Becker, N. G., Rouderfer, V.Simultaneous control of measles and rubella by multidose
vaccination schedules. Mathematical Biosciences 1996
3. Bottiger, M. Immunity to rubella before and after vaccination against measles, mumps and
rubella (NMR) at 12 years of age of the first generation offered MMR vaccination in Sweden at
18 months. Vaccine 1995
4. Davidkin I et al. MMR vaccination and disease elimination: the Finnish experience . Expert
Review of Vaccines 2010
5. Davidkin, I. Duration of rubella immunity induced by two-dose measles, mumps and rubella
(MMR) vaccination. A 15-year follow-up in Finland. Vaccine 2000
6. Davidkin, I et al. Persistence of measles, mumps, and rubella antibodies in an MMR-vaccinated
cohort: A 20-year follow-up. JID 2008
7. Dhiman, N. et al. Correlates of lymphoproliferative responses to measles, mumps, and rubella
(MMR) virus vaccines following MMR-II vaccination in healthy children. Clinical Immunology
2005.
8. Dhiman,N. et al. Predominant inflammatory cytokine secretion pattern in response to two
doses of live rubella vaccine in healthy vaccines. Cytokine 2010
9. Haralambieva, I. H., et al. 2'-5'-Oligoadenylate synthetase single-nucleotide polymorphisms and
haplotypes are associated with variations in immune responses to rubella vaccine." Human
Immunology 2010
10. Johnson C et al. Antibody persistence after primary measles-mumps-rubella vaccine and
response to a second dose given at four to six vs. eleven to thirteen years. PIDJ 1996
11. Kakoulidou et al. Kinetics of antibody and memory B cell responses after MMR immunization
in children and young adults. Vaccine 2013
12. Kennedy, R. B., et al. enetic polymorphisms associated with rubella virus-specific cellular
immunity following MMR vaccination. Human Genetics 2014
13. Kremer et al. Waning antibodies in measles and rubella vaccinees - A longitudinal study.
Vaccine 2006
14. Lai, F. Y. et al. Determining rubella immunity in pregnant Alberta women 2009-2012. Vaccine
2015
15. Lin C-c et al. Rubella seroepidemiology and estimations of the catch-up immunization rate and
persistence of antibody titers in pregnant women in Taiwan. BJOG 2011
16. Ovsyannikova, I. G. et al. HLA genotypes and rubella vaccine immune response: Additional
evidence. Vaccine 2014
17. Ovsyannikova, I. G. et al. HLA haplotype and supertype associations with cellular immune
responses and cytokine production in healthy children after rubella vaccine. Vaccine 2009.
18. Pankratz, V. S. et al. Associations between SNPs in candidate immune-relevant genes and
rubella antibody levels: a multigenic assessment. MC Immunology 2010.
Immunitet mot rubella (røde hunder) – en litteraturgjennomgang med anbefalinger • Folkehelseinstituttet
14
19. Peabody et al. Immunogenicity of second dose measles-mumps-rubella (MMR) vaccine and
implications for serosurveillance. Vaccine 2002.
20. Poland, G. A. HLA genotypes and rubella vaccine immune response: additional evidence.
Vaccine 2014.
21. Rager-Zisma et al. The effect of measles-mumps-rubella (MMR) immunization on the immune
responses of previously immunized primary school children. Vaccine 2003
22. Terada K et al. Rubella specific cell-mediated and humoral immunity following vaccination in
college students with low antibody titers. Vaccine 2015
23. Bouthry E, Furione M et al. Assessing immunity to rubella virus: a plea for standardization of
IgG (immuno)assays J. Clin. Microbiol. 2016 , doi:10.1128/JCM.00383-16
24. Huzly, D., et al. Performance of 14 rubella IgG immunoassays on samples with low positive or
negative haemagglutination inhibition results. Journal of Clinical Virology 2016, 74: 13 - 18
25. WHO Euro. 4
th
Meeting of the European Regional Verification Committee for Measles and
Rubella elimination (RVC). WHO 2016.
www.fhi.no
Utgitt av Folkehelseinstituttet
Juni 2016
Postboks 4404 Nydalen
NO-0403 Oslo
Telefon: 21 07 70 00
Rapporten kan lastes ned gratis fra
Folkehelseinstituttets nettsider www.fhi.no
Immunitet mot rubella (røde hunder)
- en litteraturgjennomgang med anbefalinger
Regine Barlinn
Susanne Dudmann
Øystein Rolandsen Riise
Hanne Nøkleby
2016
Document Outline 10>
Dostları ilə paylaş: |