TIDSSKRIFT
FOR
NORSK
PSYKOLOGFORENING
2007
•
44
•
1386 - 1389
1382
Magasinet
Intervju
◗
Endringsfokusert rådgivning
– Aksept gir frihet til
endring
1386-1389
Mannen bak metoden Endringsfokusert rådgivning – Motivational Interviewing –
William R. Miller, var i november 2006 gjest og hovedforedragsholder på Stiftelsen Bergens-
klinikkenes jubileumskonferanse. Tidsskriftet fikk møte ham til intervju.
Tekst: Nina Arefjord og
Nina Elin Andresen
Miller er æresdoktor i psykologi og psy-
kiatri ved University of New Mexico, der
han også inntil nylig var direktør ved
Center on Alcoholism, Substance Abu-
se, and Addictions. Han har publisert
mer enn 300 artikler og kapitler, i tillegg
til 27 bøker.
Vi spør ham hvilke gjøremål og pro-
sjekter han har nå.
– Jeg holder på å bli pensjonert og der-
med å trekke meg tilbake. Jeg har fortsatt
en deltidsstilling ved universitetet, hvor
jeg underviser studenter i evidensbasert
rusbehandling. Vi har syv ulike forsk-
ningsprogrammer gående. I tillegg er jeg
sammen med Stephen Rollnick i ferd
med å sluttføre en bok om motiverende
intervju i helsetjenesten, og arbeider
med en fagbok om rusbehandling for
helsearbeidere. Ellers er jeg er svært opp-
tatt av musikk, mine barnebarn og å være
far for vår sønn på 8 år.
Nysgjerrighet og empati
– Så du er ikke gått helt av med pensjon?
– Nei, men det er en stor forandring
for meg, fordi jeg gjennom de siste 30
årene har vært vant til å arbeide 50 timer
i uken, og nå er jeg bare ti timer i uken på
kontoret. Jeg er ikke direktør lenger, hel-
ler ikke prosjektansvarlig for noen av
forskningsprosjektene, og har få admi-
nistrative funksjoner. Det har vært mye
ansvar tidligere, siden 30 til 40 personer
var helt avhengige av at jeg skaffet midler
til lønnen deres.
– Hva med ditt kliniske arbeid og din
forskning?
– Det er lenge siden jeg har drevet di-
rekte klinisk arbeid, men all vår forskning
er klinisk forskning og involverer be-
handling. Jeg har alltid vært fascinert av
puslespill og spørsmål og har fått mange
overraskelser med uventede funn i våre
studier. Det er dette jeg lærer av og opp-
dager nye fenomener gjennom. Det
handler om nysgjerrighet. Men det kre-
ver også mye tålmodighet, fordi det tar
lang tid fra starten av en studie til publi-
sering.
I tillegg liker jeg godt å arbeide med
studenter. Det å veilede studenter til vor-
dende psykologer er det jeg har opplevd
som aller mest givende i mitt arbeid.
– Hva er de virksomme komponentene
i endringsfokusert rådgivning?
– Det ser ut til å være minst to aktive
komponenter i endringsfokusert rådgiv-
ning. Den første er relasjonskomponen-
ten, som består av empati- og holdnings-
aspektet. Det er godt dokumentert gjen-
nom studier og observasjon at
terapeutens holdning er svært viktig, at
terapeuten konkret formidler den funda-
mentale holdningen som kan kalles
«motivational healing» og består av en
samarbeidende relasjon, det å få pasien-
ten til snakke, hjelpe frem motivasjon for
endring, respektere autonomi og å for-
EMPATISK: Bruk av refleksiv lytting lærer deg
at du ofte tar feil, sier William R. Miller. Her på
internasjonal konferanse i Sofia i oktober.
Foto: Unni Østrem.
Psykolog-11-NY-siste.book Page 1382 Monday, October 29, 2007 10:45 AM
TIDSSKRIFT
FOR
NORSK
PSYKOLOGFORENING
2007
•
44
Magasinet
Intervju
1383
midle empati. Om du lytter godt til pa-
sientene dine, blir de bedre enn om du
ikke lytter. Det motsatte skjer om du for-
teller folk hva de skal gjøre. Du som tera-
peut tar ansvar og kontroll, du lytter ikke,
og formidler at deres perspektiv er uin-
teressant eller irrelevant. Dette er den
klientsentrerte komponenten som Carl
Rogers formidlet, og som har en terapeu-
tisk effekt i seg selv. Med sin dirigerende
komponent og selektive lytting etter
folks egen motivasjon for endring er en-
dringsfokusert rådgivning forskjellig fra
klientsentrert terapi. Vi kaller dette å ut-
vikle diskrepans. Endringsfokusert råd-
givning har mer direkte intensjoner enn
Rogers’ metodikk. Å hjelpe mennesker
med å løse sin ambivalens og bevege seg
mot endring blir i Endringsfokusert råd-
givning supplert med det å være empa-
tisk og å gå med motstand ved å respon-
dere selektivt på det pasienten sier. De
relasjonelle aspektene er gode i seg selv.
Uten at vi har studert dette er min gjet-
ning at om vi hadde prøvd ut de tekniske
komponentene uten empati, så hadde
det ikke virket. Når vi trener folk i meto-
dikken, blir det alltid lagt vekt på å være
spesifikt empatisk før vi beveger oss mot
de andre kommunikasjonsferdighetene.
En måte å være på
Rogers uttrykker det viktige i at med en
gang du føler at du er uakseptabel, er det
vanskelig å endre seg. Men når du opple-
ver aksept for den du er, får du større fri-
het til å endre deg.
– Jeg vet ikke hvorfor vi er skrudd
sammen på en slik måte. Men det ligger
dypt i oss mennesker at det er vanskelig
for oss å uttrykke til andre at de har et
eget valg når det gjelder å endre rusatferd
eller annen skadelig atferd. I stedet har vi
lyst til å si at de må stoppe, ikke drikke
mer. Sannheten er at de fortsatt har et
valg, og dette må anerkjennes. Det å lære
dette paradokset er et viktig arbeid for
helsevesenet. Fristelsen for en helsearbei-
der er å ta ansvar for personens helse en-
ten ved å si at «du må gjøre dette» eller
ved å tenke at «jeg må få dem til å gjøre
dette».
– På hvilken måte har bruk av en-
dringsfokusert rådgivning virket på deg?
– Refleksjon som kommunikasjons-
ferdighet er basalt i endringsfokusert råd-
givning. Det å bruke refleksiv lytting blir
en måte å være på. For rundt fem år siden
så jeg at den siste boken som Carl Rogers
skrev, ble kalt «The way of being», så han
hadde nok samme erfaring. Fakta er at
noen ganger lytter jeg så mye at jeg må ta
meg sammen for å komme på å gi noe av
meg selv. Folk er ofte så sultne etter å bli
lyttet til. I terapi er det sannsynligvis helt
ok å lytte mesteparten av tiden, men i
vennskap bør det være toveis.
– Hvordan oppøver en refleksiv lyt-
ting?
– Det er faktisk ikke så vanskelig. Du
blir bedre etter som du trener på det. Det
er ikke noe magisk, empati er ikke tele-
pati. Empati betyr at du prøver å forstå
det en person sier til deg – hva menings-
innholdet i det personen sier er, hva per-
sonen ikke sier – og så å gi dette tilbake til
pasienten. Refleksiv lytting er en gjetning
eller en hypotese om det personen me-
ner. Det er ikke avgjørende om den er
riktig. Om den er det, vil personen be-
krefte dette og fortsette, eller korrigere
og fortsette, så på den ene eller andre må-
ten lærer du noe om pasienten. Bruk av
refleksiv lytting lærer deg at du tar ofte
feil. Det lærer deg at det du trodde andre
mener, slett ikke er det de mener. Gjen-
nom trening lærer du å bli mer nøyaktig i
dine refleksjoner. Jeg tror det gjør deg
mer aksepterende. Vi bærer som men-
nesker med oss en bagasje der vi automa-
tisk eller lett dømmer, vurderer og gir
råd, og som vi lett dumper over på andre
mennesker. Det å lytte til den andre per-
sonen og forstå hvordan verden ser ut
gjennom dennes øyne, kan gjør deg til et
mer aksepterende individ, og kanskje
mer aksepterende overfor deg selv også.
Det gir deg en medfølende forståelse av
den menneskelige natur.
På tvers av kulturer
– Hva tenker du om utbredelsen av meto-
den nå?
– Hvor metoden er nå? Overalt! Den
har hatt en utrolig utbredelse i den vestli-
ge verden. Jeg har vært bekymret over
hvor fort den har spredd seg, og om kva-
liteten blir opprettholdt. Metoden er
også på vei inn i den asiatiske verden –
Kina, Hongkong, Japan, Korea – i tillegg
til den arabiske verden. Svært ulike kul-
turer begynner å ta den inn. Etniske mi-
noriteter i USA er svært mottagelige og
positivt innstilt. Det synes å være noen
krysskulturelle aspekter som er fengslen-
de ved metoden, noen grunnleggende as-
pekter ved den menneskelige natur som
personer gjenkjenner og som har stor
overføringsverdi på tvers av kulturer.
I USA har vi en svært autoritær måte å
være på som ikke bare er avgrenset til
rusfeltet. Det er en oppfatning om at
personer med rusproblemer ikke er i
kontakt med realitetene, og at de er ute
Endringsfokusert
rådgivning
En klientsentrert, dirigerende meto-
de der målsettingen er å øke klientens
indre motivasjon for atferdsendring.
Metoden legger vekt på å utforske og
løse ambivalens ved å øke indre moti-
vasjon for endring. En rekke studier
viser at den er effektiv som metode i
rusmiddelbehandling, både alene og
sammen med andre tilnærminger.
Endringsfokusert rådgivniing er også
mye brukt i annen behandling som
krever livsstilsendringer, der pasien-
tens egen motivasjon for endring er
avgjørende for resultatet.
Ifølge mannen bak metoden, Wil-
liam R. Miller, har den sin opprinnel-
se fra Hjellestad-klinikken, der han
tilbrakte 6 måneder i 1982. Metoden
ble utviklet mens han veiledet aktive
nyutdannede psykologer som stilte
undrende og kritiske spørsmål til da-
værende behandling av rusmiddelpa-
sienter. Den første artikkelen om me-
toden kom i 1983. Boken Motivatio-
nal Interviewing – Preparing People
For Change kom i 1991 etter at Mil-
ler møtte medforfatter Stephen Roll-
nick, som siden har vært en viktig
samarbeidspartner.
Psykolog-11-NY-siste.book Page 1383 Monday, October 29, 2007 10:45 AM
Magasinet
Intervju
TIDSSKRIFT
FOR
NORSK
PSYKOLOGFORENING
2007
•
44
1384
av stand til å ta beslutninger, slik at du
som terapeut må ta avgjørelsene for dem.
Den nærmeste analogien er i kriminal-
omsorgen, der vi fremdeles behandler
mennesker på en ydmykende måte, og
der overgrep foregår i den tro at mennes-
kene det gjelder, enten fortjener en slik
behandling, eller at det er dette som er
nødvendig for dem.
Jeg tror ikke det finnes så mange om-
råder innenfor helsevesenet med en slik
totalitær holdning. I helsetjenesten gene-
relt sett er det vanlig at legen forteller deg
hva du skal gjøre. Det er en del av for-
ventningen. I USA har vi en merkelig his-
torie vedrørende rusbehandling. Den
vokste frem helt utenfor det profesjonel-
le helsevesenet, og ble i lang tid, og er
fremdeles noen steder, drevet av men-
nesker uten profesjonell utdannelse. Det
førte til at rusbehandling så på vitenskap
som irrelevant. Vi må få rusbehandling
mer integrert i resten av helsevesenet.
Dette er mest ønskelig i primærhelsetje-
nesten, der overforbruk av rusmidler
burde bli vurdert på lik linje med andre
lidelser og ikke som noe skammelig som
krever behandling på et bortgjemt spesi-
alsted.
Blikk på helheten
– Hvordan fungerer behandling av rus-
middellidelser og psykiske lidelser i USA?
– Vi har den samme systeminndelin-
gen som Norge. Har du mentale vansker,
havner du i ett system, og har du ruspro-
blemer, er det et annet system. Samtidig
som de fleste av våre pasienter har sam-
mensatte vansker, blir kasteballer i syste-
met og faller mellom to stoler. Resultatet
er at pasienten gir opp og ikke søker be-
handling noen steder. Det er en integrert
behandling som trengs. Dette er et pro-
blem som er blitt større i USA, fordi per-
soner som gir rusbehandling, ikke har
kompetanse til å behandle psykiske lidel-
ser. Jeg mener at det er svært viktig at de
som jobber i rusbehandling, har kunn-
skap om og kan behandle både ruspro-
blemer og psykiske lidelser.
– Er det andre feil som blir gjort i rus-
behandling som kan være skadelig for pa-
sientene?
– En tid var det vanlig med medisine-
ring med B-preparater, og pasienter ble
avhengige av den type medikasjon. Den
medisineringen som til tider er nødven-
57,17x70//
KRYSSKULTURELT: Endringsorientert rådgivning ser ut til å inneholde grunnleggende aspekter ved den menneskelige natur – på tvers av
kulturer, sier Miller. Illustrasjonsbilde: Samfoto.
Psykolog-11-NY-siste.book Page 1384 Monday, October 29, 2007 10:45 AM
TIDSSKRIFT
FOR
NORSK
PSYKOLOGFORENING
2007
•
44
Magasinet
Intervju
1385
dig, produserer i tillegg avhengighet, noe
jeg mener fungerte skadelig for rus-
pasienter. Nå har det gått for langt den
andre veien. De pasientene som trenger
medisinering for angst og alkoholproble-
mer, får ikke disse medisinene. Det er
nødvendig med mer balanse og større
helhetsperspektiv. Men alt i alt er det
mye av det som blir gjort overfor pasien-
tene, som ikke virker eller har effekt,
men mindre av direkte skadelige effekter,
heldigvis.
– Hva med bruk av konfrontasjon som
metode?
– Det har vært en tendens til å se kon-
frontasjon mer som et mål enn som en
metode eller en strategi. Målet må være å
hjelpe en person til se på seg selv i en
trygg kontekst, at pasienten konfronterer
seg selv. Det er en annen måte å tenke
konfrontasjon på. Det engelske ordet for
konfrontasjon betyr egentlig å komme
ansikt til ansikt med. Det handler om å
være et tydelig speil og la personen se på
seg selv. Og for all del ikke være døm-
mende. Det jeg ønsker å få pasienten til
si, er at dette ønsker jeg ut av mitt liv, og
at det er en følelsesmessig prosess som
jeg mener blir forløst av en støttende og
aksepterende lytter.
Jeg vet ikke hvordan det er her i Nor-
ge, men det ligger under overflaten i den
amerikanske kulturen at dersom du bare
kan få folk til å føle seg ille nok, vil de for-
andre seg. Det har aldri vært noe god
psykologi bak dette, og nøyaktig det mot-
satte synes å være tilfellet. Og likevel
oppfører vi oss som dette var sant. Vi
gjorde det særlig overfor mennesker med
ruslidelser, og vi gjør det fortsatt overfor
mennesker som har brutt loven. Dersom
du får folk til å føle seg forferdelig, skal
det få dem til å endre seg, men det gjør
ikke mennesker. Dette blir spilt ut i inter-
nasjonale relasjoner også. Det er helt
åpenbart at det USA foretar seg i Irak, er
å tvinge dem til å la seg kontrollere. Det
gir samme resultat, i internasjonale rela-
sjoner som i terapeutiske. Det gjør ting
mer farlige og gjør det dermed mye mer
vanskelig å oppnå gode resultater.
Grunner for forandring
– Hva er resultatene med bruk av en-
dringsfokusert rådgivning overfor ung-
dom med ruslidelser?
– Mange ungdommer med rusmiddel-
vansker har også flere andre problemer i
tillegg, som utagering, risikotaking og at-
ferdsvansker og andre psykiske lidelser.
Jeg var skeptisk til den første studien, og
lurte på om metoden ville ha noen effekt
på denne gruppen. Vi fikk den største ef-
fektstørrelsen vi noen ganger har fått. I
etterpåklokskapens klare lys ser vi selv-
følgelig at det verste en kan gjøre, er å på-
tvinge ungdom noe, kritisere og ta kon-
troll over dem. De vil prøve å fri seg fra
kontrollen, fordi normalutvikling inne-
bærer en løsrivningsprosess, og de vil der-
for motsette seg kontroll. Utviklingsmå-
let for ungdom er uavhengighet. Overfor
denne gruppen er det særlig viktig med
dialog, å respektere autonomi og skape
samarbeid dersom de skal utvikle en
identitet som ikke er definert av bare
grenser, men også av respekt.
Det samme gjelder livsstilsprogram-
mer som tar politimodellen eller et mo-
ralistisk perspektiv når mennesker skal
hjelpes til å endre atferd. Snarere enn å
ha et bør-fokus må en ha et valg-fokus.
Det er ikke noe nytt for en røyker at han
bør slutte å røyke. Han vet det. Det vikti-
ge er å formidle valget røykeren har. Jeg
er psykolog er fordi jeg ønsker å hjelpe
folk. Min medforfatter Stephen Rollnick
og jeg kaller det korrigeringsrefleksen.
Det er så lett å automatisk korrigere
mennesker. Det er bare det at da øker du
sjansen for at de kommer til å insistere på
akkurat den atferden du vil korrigere. Så
du må lære at å «ta ansvar for at du for-
andrer deg» er antiterapeutisk. Det vi
trenger mest innenfor programmer for
ulik livsstilsendring, er å få i stand en dia-
log om valg og videre å hjelpe klientene
til å finne sine egne grunner for forand-
ring.
– Er det grupper av pasienter som du
har funnet det vanskelig å arbeide med,
til tross for bruk av refleksiv lytting?
– Jeg erfarte det vanskelig å jobbe med
veteraner fra Vietnam. Jeg er pasifist, og
disse mennene hadde drept mennesker,
og noen ganger hadde de likt denne pro-
sessen. Det var svært vanskelig for meg å
lytte til dette og genuint akseptere perso-
nen. En kunne tro at det samme skulle
gjelde overfor seksualforbrytere, men
disse klarer jeg å jobbe godt med. Det er
svært viktig som terapeut å være opp-
merksom på dine egne reaksjoner og
hvordan pasientene dine reagerer på deg.
– Dersom du ikke ble psykolog, hva ville
yrkeskarrieren vært?
– Jeg ville vært musiker. Jeg vurderte
musikk som levevei i ungdommen. Mu-
sikk har gitt meg uendelig mye glede, og
det er svært viktig for psykologer å ha et
liv utenfor psykologien. Musikk har gitt
meg rommet til å ta meg inn igjen i.
◆
Psykolog-11-NY-siste.book Page 1385 Monday, October 29, 2007 10:45 AM
Dostları ilə paylaş: |