Referat møtet med Marit Skjærvold



Yüklə 66 Kb.
tarix02.10.2018
ölçüsü66 Kb.
#71796
növüReferat


MENTAL HELSE RENDALEN og STOR-ELVDAL

e-post rendalen@mentalhelse.no

974 61 889

.



Referat møtet med Marit Skjærvold.

Onsdag den 24. aug. hadde Mental Helse Rendalen og Stor-Elvdal åpent møte på Mistra Hotell og Kaffe. Endelig er Hotellet i gang igjen, og heldigvis med drivere fra bygda.

Tema for møtet var –

Sorgens ansikt – en mors beretning om å miste et barn som velger å ta sitt eget liv.

Marit Skjærvold har opplevd dette. Hun og familien har valgt å stå fram og fortelle om denne tragiske hendelsen.

Det var Marit`s sønn Kristian, 16 år gammel, som gjorde dette.

Kristian hadde en lillesøster, Ellen som var 10 år yngre. Kristians far var Svein Solberg.

Kristian var en opplagt og kvikk gutt, god i idrett, turn og friidrett. Han var flink på skolen og hadde stor kameratflokk. Kristian likte også å være ute i naturen, særlig likte han rypejakten.

Alt skulle derfor ligge veldig godt til rette for en fin og god framtid.

Hvorfor han gjorde som han gjorde, er det derfor vanskelig å finne svar på. Det finnes ingen.

I ettertid har kamerater av Kristian laget en film om kameratskapet før denne tragiske hendelsen, om budskapet som kom, og om tiden etter.

Filmen viser hvordan en slik tragisk hendelse griper inn manges liv og hverdag, hvordan de hver for seg og sammen arbeider seg gjennom og kommer videre.

Filmen viser intervjuer med familien, Marit. Hvor hun snakker åpent om følelser, tanker, reaksjoner og hvordan hun og familien kom gjennom dette tragiske.

Filmen viser også om hvordan skolen reagerte, handlet da det ble kjent hva Kristian hadde gjort. Første dag ble pultene stuet bort, matter fra gymsalen ble lagt på gulvet, og her kunne elevene, kameratene til Kristian ligge å prate sammen, gråte uten å være beskjemmet for det.

I det hele, sammen å finne ut av det som hadde skjedd.

De ble oppfordret til å skrive ned og sette ord på hva de følte, og det ble etter hvert mange brev, og disse ble overlevert familien.

Hvordan skolen håndterte den hendelsen, burde være et eksempel for andre, om de skulle komme i samme situasjon. Beklageligvis var ikke skolene tilstede på møtet.

Marit har en fin måte å presenter sitt budskap på.

Hun fortalte om Kristian fra fødselen, oppveksten, hans interesser for sport, idrett, -premieskapet var fullt av pokaler og premier, - og jakt, rypejakt, han var en flink skytter, og hadde skutt mange ryper, noe som flere bilder bekrefter.

Hun forteller også om den vanskelige tiden etter dette skjedde, og det er lett å forstå hva en slik hendelse fører med seg. Filmen forteller mye, men naturlig nok ikke alt, men Marit utdyper det filmen ikke får fram.

Noe familien gjorde, som er verd å merke seg, var at de inviterte kameratene til Kristian hjem til seg. Her kunne de sitte på Kristians rom, spille hans musikk.

Det ble ikke bare et, men etter hvert mange besøk.

En fin måte å bearbeide sorgen på, både for familien og kameratene.

Kristian var borte, men fellesskapet var fremdeles til stede.

Ellen, lillesøster til Kristian var bare 6 år da dette skjedde. Det var naturlig nok mye oppstyr og mange ting den lille seksåringen ikke helt forstod. Hun ga iallfall ikke inntrykk av det der og da.

Men etter noen måneder hadde satt seg til å tegne, og tegningen var blå himmel med en stor sol. Nederst på arket var det et ansikt med store tårer. Det var mor som gråt, forklarte hun. Lenger borte på arket var det en mørk stein, det var gravstøtten til Kristian. Øverst på arket, på himmelen, var det smilende ansikt. Det var Kristian som smilte ned til mor.

Ellen på seks år, hadde tydeligvis fått med seg mye mer enn de voksne kunne tro og forstå.



Det ble en meningsfull kveld. Besøket kunne ha vært bedre, men de som møtte fikk mye igjen.

Referat – Leif Fredheim
Yüklə 66 Kb.

Dostları ilə paylaş:




Verilənlər bazası müəlliflik hüququ ilə müdafiə olunur ©genderi.org 2024
rəhbərliyinə müraciət

    Ana səhifə