Regional struktur – identitet kommunestruktur nordmøre og romsdal jørgen Amdam

REGIONAL STRUKTUR – IDENTITET KOMMUNESTRUKTUR NORDMØRE OG ROMSDAL

• Jørgen Amdam

• Desember 2004

Gjennomført

• Grunnleggande kommunaløkonomisk analyse - ok

• Situasjon
• SSB-alternativ m.m.
• Vurdering av ”realistiske” alternativ - rapporten

• Samfunnstilhøve og identitet – notat ferdig, skal inn i rapporten - ok

• Sonder og grenser – drift, grunnlag ferdig, kart gjenstår

• Synteserapport – nesten ok

• Samandrag og konklusjon
• Samfunnstilhøve
• Alternativ
• Konsekvensvurdering

Kriterier for identitet

• Avisstruktur

• Vidaregåande skule

• Pendling – oppmøte

• Bu- og arbeidsmarknadsregion (Juvkam)

• Samarbeid

Utfordringskommunar

• Rauma – eige bu- og arbeidsmarknadsområde

• Smøla – eig bu- og arbeidsmarknadsområde

• Tustna-Aure, samanslåing – ”draging”

• Sandøy – eige bu- og arbeidsmarknadsområde

• Tingvoll – dradd mellom ytre og Sunndal

• Halsa – dradd mellom ytre og Surnadal

• Nesset (Molde) og Rindal (Surnadal) tettare integrert enn ”trudd”

SSB – ANALYSE

• A1: Ymse grunnar (kalla slik her)

• A2: Unngå kommunar med mindre enn 5000 innb

• A3: Økonomiske regionar

Utfordringar og alternativ

• Sonestruktur - basiskommune

• Basisalternativ – kven høyrer saman om større kommunar enn 5000?

• Regionalternativet (- Sandøy):

• 3 regionar = Molde, Kristiansund og Indre ?
• 2 regionar = Indre Nordmøre + Kyst ?
• 1 region = Nordmøre og Romsdal

Alternativ og konsekvens

Soneendring utan kommunegrenser

• For Romsdal vil vi få at

• grenseområda mellom Vestnes og Rauma (Tresfjord og Sørsida) skal koplast i hop til ein sone.

• Midsund kommune skulle koplast på delområdet Haukebøen i Molde kommune, og slik ligge an til å bli ein del av Molde kommune

• Sandøy skulle koplast saman med Aukra kommune.

Framtidige soner - folketalsendring

• Nordmøre. Tek då også som gitt at Aure/Tustna er blitt ein kommune og det same for Kristiansund/Frei (ingen av desse føresetnadane virka inn på resultatet). Vi fekk:

• Svak vekst i folketalet i Indre/Søre luten gjorde at delområdet Tingvoll i Tingvoll kommune ikkje lenger vert å kople på Ålvundeid/Stangvik/Todalen. Denne berekninga gjev såleis dagens Tingvoll som eigen sone.

• Ålvundeid/Stangvik/Todalen vert eigen sone.

• Rindal kjem under 2000-grensa og vert å kople med Mo i Surnadal.

• Halsa sine to soner vert framleis å kople til Åsskard/Øye i Surnadal

ENDRING

• JUSTERING – stor kommune sluker små (Fredrikstad)

• RADIKAL ENDRING – den store kommunen er mindre enn dei andre

• GRANNESAMANSLÅING – mellom to som er om lag like store – radikal politisk og administrativ endring.

ABS-kommunar

• Romsdal: + for fleksibel organisering

• Kristiansund: + for fleksibel organsiering

• Surnadal: Lik trend. ”Fordelen med ein relativ enkel ”sentralisert” men likevel oversiktleg organisasjon må haldast opp mot mogleg redusert lokalpolitisk makt over lokal produksjon og samfunnsutvikling”

• Sunndal: Ingen endring (evt. del av Tingvoll)

Mest fleksible/positive alternativ: Storkommune m. maksimal grad av delegering – fleksibel organisering

• Regionkommune (20% av budsjettet)

• Stordrift
• Regional utvikling

• Lokalkommuner (80% av budsjettet)

• Velferdskommunen – oppvekst og omsorg
• Lokal utvikling

Basiskommunen (Lokalt)

• Lokaladministrasjon og lokalpolitikk for drift – samordning av lokal verksemd – lite forvaltning

• Barnehage, grunnskule
• Heimebasert omsorg – heimehjelp
• Bustader/institusjonar innan vanleg eldreomsorg

• Lokalt samfunnsutviklingsarbeid og kulturarbeid i kombinasjon med ”førstelinje” i sosialt arbeid/barnevern m.m. og samarbeid med lokale organisasjonar

Regionkommunen

• Heilskapleg samfunns- og organisasjonsutvikling og –politikk - forvaltningsoppgåver

• Administrative funksjonar, systemansvar og drifte sams funksjonar som IKT, reknesk, løn, innkjøp m.m.
• Helseteneste, spesielt legevaktordningar, skjelden omsorg m.m.
• Barnevern, rusomsorg m.m.
• Kompetanseheving, leiarutvikling, opplæring, evaluering m.m. for eigen organisasjon og for lokalkommunane
• Samfunns- og arealplanlegging– samferdselspolitikk, miljøvern, kyst og havbruk m.m.
• Næringsretta arbeid, utviklingspartnarskap med små og store føretak, rådgiving m.m.
• Kulturretta verksemd og institusjonar
• Teknisk: VVS, bustad, brann- og ulukke m.m.

Konsekvens – makt:

• Regionkommunen vil ha den reelle makta utad, lokalkommunane er å rekne som ”bydelar”

• Eitt forvaltningsnivå

• Utvikle avtalar og arbeidsmåtar som gjer at lokalkommunane vert mest muleg sjølvstyrte innan omsorg og oppvekst

• Fridom under ansvar – om lokalkommunen ikkje held avtalar og rammer må regionkommunen gripe inn