Retkla 5: Greske talere To taler av Lysias (445-380), Athens største logograf

Retkla 5: Greske talere

• To taler av Lysias (445-380), Athens største logograf:

• Mot Filon

• Om mordet på Eratosthenes

• Litteratur:

• Hansen, M.H., Lysias’ taler, København 1982
• Carey, C., Lysias. Selected speeches, Cambridge 1989

De tre talesjangrene (Aristoteles)

• Talesjangrene er definert ut fra emne, tidstrinn og formål.

• 1) Den politiske talen handler om hva som er tjenlig og ikke tjenlig, det vil si hva man bør gjøre, i framtida, og skal lede fram til stemmegivning i et politisk forum.

• 2) Rettstalen om hva som er sannsynlig og usannsynlig i fortida, det vil si hva man skal tro er skjedd i et fortidig hendelsesforløp, og skal lede fram til en jurys stemmegivning.

• 3) Oppvisningstalen handler om hva som er godt og slett i nåtida, og skal ikke lede fram til stemmegivning, men til at en stemning brer seg i publikum.

Kairos, eller den retoriske situasjon (Isokrates)

• Retorikk studerer språk som handling

• Handling skjer i en bestemt situasjon

• Kairos (Isokrates): den retoriske situasjon

• - den situasjon talen skal gripe inn i

• - det problem den skal løses

• - den ubalanse som skal gjenopprettes

• - som aspekt ved talen selv: dens tilpasning til denne situasjonen

Private anklagere

• Før det 20. århundre var det svært få samfunn med offentlig påtalemyndighet. Dette betød at borgere selv måtte sørge for å få oppreisning i retten ved å anklage, føre sak og se til at straff ble utmålt.

• Dvs.: borgerne måtte representere og iverksette offentlig autoritet

• Athen er ett eksempel på et slikt samfunn, og i bevarte taler kan vi få et inntrykk av hvordan dette fungerte

• (Allen, D. 2000, The World of Prometheus. The Politics of Punishing in Democratic Athens, Princeton)

Hvordan gjennomføre en sak?

• ‘...any particular Athenian citizen or resident who wished to respond to a wrongdoing had to take a look around himself or herself, consider his or her social position and the institutional and cultural tools available for his or her use, and then make use of them to the best of that Athenian’s ability. To succeed at punishing, Athenians had to understand the system of value employed by and embodied by the successful prosecutor.’ (Allen 2000, 10)

• For å gjennomføre en rettssak må man altså:

• Analysere sin egen stilling og ressurser

• Framføre en tale som er tilasset kairos, den retoriske situasjon

I Athen beskytter borgerne selv både seg selv og samfunnet. Motiver for å reise sak i Athen er bl.a.:

• I Athen beskytter borgerne selv både seg selv og samfunnet. Motiver for å reise sak i Athen er bl.a.:

• Hevn

• Ønske om å beskytte seg selv mot andre

• Ønske om å håndheve statens lover som god borger

• Ønske om å håndheve statens lover og slik beskytte verdien av egen borgerrett

• Noen eksempler på hva saker handler om:

• mord på ekteskapsbrytere

• legemsfornærmelse

• skikkethet til embete

• ødeleggelse av statlig og sakral eiendom

• forslag om ulovlig politisk vedtak

• at fremmede og slaver urettmessig er regnet som athenske borgere

Athenske rettssaker

• Borgere over 30 år kunne gjøre tjeneste i juryene, som besto av 201 borgere og oppover for privatsaker (dikai), 501 og oppover i offentlige saker (grafai), noen ganger 6000.
• Straffeutmålingen fulgte enten av kjennelsen, i anklager der straffen var fastsatt på forhånd, eller juryen stemte over forslag til straffeutmåling som tiltalt og anklager hver for seg hadde fremmet på forhånd (eller blitt enige om). Juryen avgjorde altså enten skyldspørsmål eller både skyldspørsmål og straffeutmåling.
• I privatsaker kunne bare fornærmede eller hans familie saksøke, i offentlige kunne alle borgere gjøre det. Umyndige ble representert av verge.
• Man måtte føre sin egen sak og det var ikke lov å lese opp - men det var mulig å kjøpe en tale av en logograf og lære den utenat.
• Partene holdt normalt en tale hver, før dommerne stemte uten betenkningstid. De kunne muligens diskutere underveis, dette er muligens bakgrunnen for tiltale av publikum i taler som ’hør etter’, ’det er deres ansvar å følge med’ og lignende
• Taletid begrenset (ved hjelp av vannklokke), tre timer i offentlige saker, mindre i private.
• Ingen sak varte mer enn én dag, og det var ingen appellmulighet.

Vitnesbyrd fra slaver

• kun gyldig hvis avgitt under tortur. Fast innslag i rettstaler er at den ene parten forteller at

• a) han har tilbudt å overlevere sine slaver til pinlig forhør, for han vet at han ikke har noe å frykte fra dem, eller
• b) han har ikke mottatt tilbud fra motparten om å få hans slaver overlevert til pinlig forhør, noe som betyr at motparten har noe å frykte fra deres vitnesbyrd.
• ’Store smerter tvinger folk til å si alt de vet’

• Den andre sier da at

• a) han har ikke villet ta imot tilbudet eller tilbudt sine egne slaver, fordi vitnesbyrd avgitt under tortur ikke er å stole på (Retorikk til Herennius, bok 2.kap. 10)

• Det er ikke kjent om tortur av slaver noen sinne ble gjennomført i denne typen saker

Logografer

• Profesjonelle taleskrivere

• Lysias (445-380) er den mest berømte logografen, særlig kjent for produksjonen av ethos (karakter)

• Språklig et eksempel på den jevne stil, som skaper troverdighet med enkle midler

• ’Dommerne hører talen bare én gang’

Lysias’ biografi

• 445-380

• Sønn av en ikke-athener

• Militærdiktaturet De tretti (i 403) konfiskerte formuen til han og broren Polemarkhos som også ble henrettet

• Lysias flyktet og støttet demokratene i borgerkrigen etterpå

• Han fikk athensk borgerskap i premie, men det ble trukket tilbake som lovstridig vedtak

• Var logograf fra 403

Standard disposisjon for rettstale

• Innledning (etablere kontakt)

• Midlere stilleie
• Figurer: ironi, humor
• Syntaks: periode

• Oversikt (kort presentasjon av talens emne og hovedargumenter)

• Fortelling (saksfremstilling)

• Kort, klar og sannsynlig (jevnt stilleie, få figurer, enkel syntaks – det vil si korte og fullstendige setninger)

• Argumentasjon for og mot

• Avslutning

• Høyt stilleie med mange figurer og noen ufullstendige setninger (ikke hos Lysias, som ble kritisert for å gjøre for lite ut av avslutningen)

Talerens oppgave i innledningen

• Etablere kontakt, som gjøres ved å:

• Gjøre publikum oppmerksomme, lærenemme og velvillige

• For å gjøre dem velvillige må taleren framstå sympatisk, og ikke minst beskjeden
• Konkret tips: være blek, mumle og stamme
• Topos: captatio benevolentiae (’jeg reiser meg mindre på grunn av tiltro til egne evner enn av plikt overfor en venn’.)

Lysias Mot Filon: retorisk analyse

• Sjanger: rettstale utenfor retten

• Kairos – en person er i ferd med å ta plass i Rådet som ikke bør ha plass der

• Bevismidlene:

• ethos: taleren er en beskjeden mann som tenker på fellesskapet
• logos: Filons bakgrunn viser at han er uegnet
• pathos: tilliten til Rådet og Athens forfatning står på spill

Lysias Mot Filon. Innledning

• [1] Jeg hadde aldri trodd, ærede Råd, at Filon ville ture å stille som kandidat hos dere.

• ENTHYMEM
• ’FILON OVERGÅR ALT’ > SVEKKER FILONS ETHOS
• ’JEG TROR DET BESTE OM ALLE’ > STYRKER TALERENS ETHOS
• PARADOKS VEKKER OPPMERKSOMHET

• Men siden han har vist seg som en vågehals

• SVEKKER FILONS ETHOS. FILON DEFINERES SOM KARAKTER

• ikke bare på én, men mange måter

• SPRÅKLIG AMPLIFIKASJON

• og jeg som rådsmedlem

• BYGGER EGEN ETHOS: DEFINERER SEG SELV GJENNOM FUNKSJON

(innledning)

• har lovet å virke til byens beste, [2] og det inngår i det løftet å si fra om kandidater som ikke er egnet for Rådet, så vil jeg anklage Filon som står her, ikke fordi jeg har noe slags privat uvennskap med ham, og heller ikke fordi jeg mener jeg er spesielt dyktig eller vant til å tale for dere, men fordi han har begått stor urett, og fordi jeg er bundet av løftet mitt.

• BYGGER ETHOS: ’JEG GJØR BARE MIN PLIKT’

• [3] Dere vil se at jeg nå ikke er like godt forberedt når jeg skal bevise hva slags mann han er, som han var da han bestemte seg for å gjøre urett.

• FILON ER OND MED OVERLEGG OG FAST FORSETT
• TALEREN STÅR FRAM USIKKER

• Likevel, hvis jeg utelater noe på noe punkt i anklagen, så fortjener ikke han å ha noen fordel av det – han fortjener tvert imot å bli forkastet som kandidat på bakgrunn av det jeg klart og tydelig kommer til å vise.

• DET TALEREN UTELATER ER MER AV DET SAMME

Innledning / Oversikt

• [5] Jeg er av den oppfatning at bare de bør bestemme over oss som er borgere – og som har et ønske om å være det.

• - DELTAKERDEMOKRATI SOM IDEOLOGI

• For dem spiller det nemlig stor rolle om det går godt eller ikke så godt for byen, for de har like stor del i farene ved å være borger som i godene.

• - DELTAKERDEMOKRATI SOM NYTTIG OG REALISTISK ORDNING

• [6] Men de som er født som borgere, men i virkeligheten ikke bryr seg om de hører hjemme her eller der, bare de selv har det de trenger, de bryr seg naturligvis ikke det minste om byen, men har tanke bare for det som er best for dem selv. For dem er det ikke byen, men deres egne saker som står nærmest.

• - DELTAKERDEMOKRATIET RÅTNER HVIS BORGERNE IKKE SELV OPPRETTHOLDER DET

• OVERSIKT:

• [7] Og jeg skal vise at Filon som står her har satt hensynet til egen sikkerhet foran hensynet til byen da den var i vansker, og regnet som så at det var viktigere å leve i trygghet selv enn å gå inn for å redde byen og utsette seg for fare på linje med resten av borgerne.

• - DET VIL BLI BEVIST AT FILON ER EN TRUSSEL MOT SAMFUNNET

Fortelling

• [8] For, ærede Råd, i den vanskelige perioden for byen – et emne jeg ikke skal gå inn på mer enn nødvendig –

• - TALEREN ER DISKRET

• ble denne mannen sammen med mange andre borgere utvist av De tretti, og han oppholdt seg en stund ute på landet. Men da de vendte tilbake fra Fyle til Pireus, og det kom folk ikke bare fra utpå landet men også over grensen og sluttet seg til både dem i Athen og dem i Pireus, og alle gjorde det de kunne for byen, så gjorde han stikk motsatt av alle andre.

• - AMPLIFIKASJON, ANTITESE

• [9] Han pakket nemlig sakene, krysset grensen og tok seg verge og betalte skatt som innflytter i Oropos, og ville heller være utlending der enn borger her.

• - SVEKKER FILONS ETHOS SOM BORGER: ’TOK SEG VERGE’

• - ANTITESE

• Og han skiftet heller ikke side som flere andre gjorde da de så framgangen til dem fra Fyle, han stilte ikke engang opp da seieren var trygg – han foretrakk å vende hjem da alt var over, framfor å bli med underveis og gjøre sitt for det felles gode. For til Pireus kom han aldri, og melde seg til tjeneste gjorde han heller aldri.

(fortelling)

• [10] Men en som ikke unnlot å svikte oss da vi hadde medgang, hva ville han ha gjort hvis det hadde gått annerledes med oss?

• ENTHYMEM: GIR ANVISNING TIL PUBLIKUM OM FILONS KARAKTER

• De som ikke kunne gjøre sin plikt fordi de selv var rammet av ulykker, dem bør vi vise vår forståelse, for det er ingen som frivillig rammes av ulykker.

• ENTHYMEM: GIR ANVISNING TIL PUBLIKUM OM ETIKK

• [11] Men de som med overlegg unnlot å gjøre det, dem bør vi ikke tilgi, for da skyldes det ikke omstendighetene, men er gjort med viten og vilje. Det ligger i oss alle at blant mennesker som har gjort urett ergrer vi oss mest over dem som kunne handlet rett, mens vi tilgir dem som er fattige og uføre, for vi tror ikke at de har handlet frivillig.

• ENTHYMEM: GIR ANVISNING TIL PUBLIKUM OM STRAFF

(fortelling / argumentasjon)

• [13] Og dere vil ikke gjøre dere upopulære ved å avvise ham som kandidat, for han har beviselig sviktet ikke én av sidene i konflikten, men begge,

• - ISOLERE FILON. AMPLIFIKASJON

• og kan ikke regne med støtte hverken hos dem som ble igjen i byen, for dem ville han ikke være sammen med, eller hos dem som tok over Pireus, for heller ikke dem ville han være med, enda han var fordrevet fra byen som dem. [14] Men hvis det finnes et tredje slag borgere som var hans kompanjonger, og hvis disse – gudene forby – får styre i byen, da synes jeg han skal kreve et sete i Rådet sammen med dem.

• ISOLERE FILON. AMPLIFIKASJON. HUMOR

(fortelling / argumentasjon)

• [17] Denne mannen tenkte altså ikke på hvordan han kunne stille opp for byen da den var i en slik situasjon og i slike vansker, men på hvordan han selv kunne tjene på deres ulykker.

• AMPLIFIKASJON

• Med Oropos som base dro han derfor ut på raid på landet, noen ganger alene, noene ganger i følge med andre som nøt godt av situasjonen i byen, [18] for å overraske eldre borgere ute i landdemene som såvidt hadde til livets opphold, og som var lojale mot demokratene, men for gamle til å være med selv, og disse ranet de for det de hadde, og syntes det var viktigere å få et knapt utbytte selv enn å avstå fra forbrytelser mot dem.

• - ANTITESE

• Ingen av disse er istand til å anklage ham idag, av samme grunn som de da ikke kunne hjelpe byen. [19] Men denne mannen burde ikke profitere to ganger på deres svakhet, da ved å frata dem det de hadde, nå ved å bli godkjent til å sitte i rådet.

• - BLIR FILON GODKJENT, VIL DET VÆRE EN NY URETT MOT DEM

• Hvis bare ett eneste offer står fram, skal dere legge avgjørende vekt på det og markere deres holdning til denne mannen. Dem som andre følte med i en fortvilet situasjon, og som de tok av sitt eget for å hjelpe, dem våget han å frata det de hadde.

• - ANTITESE

(fortelling / argumentasjon)

• [20] Jeg mener også at dere ikke bør vurdere ham forskjellig fra det hans egne gjør.

• - ENTHYMEM / AUTORITATIVT VITNESBYRD

• Om han ikke hadde gjort noe annet galt, ville det jeg nå skal fortelle likevel være nok til å avvise ham fra Rådet. Jeg skal ikke bruke tid på beskyldningene som moren hans gjorde mot ham da hun ennå var frisk,

• - FORBIGÅELSE (PRAETERITIO)

• for det hun gjorde mot slutten av livet viser mer enn tydelig hva slags person vi har med å gjøre. [21] Hun turte nemlig ikke la ham sørge for henne når hun var død, men ga tre miner i sølv for sin egen begravelse til Antifanes, som hun ikke hadde noen som helst tilknytning til, og forbigikk altså sin egen sønn. Er det ikke tydelig at hun var viss på at han, selv om han var hennes sønn, ikke ville sørge for den siste heder for sin mor?

• - ENTHYMEM. AMPLIFIKASJON AV KONKLUSJON

• [22] Og hvis en mor, som tåler dårlig behandling fra egne barn, som er takknemlig om de hjelper henne bare litt, fordi hun ikke ser nøkternt på verden men er kjærlig og overbærende, hvis hun regnet med at sønnen ville snyte henne for penger selv når hun var død, hva bør dere tro om ham?

• - ENTHYMEM

• [23] En som forbryter seg på denne måten mot sine egne, hva vil han gjøre mot andre?

• - ENTHYMEM

argumentasjon

• [31] Tenk også på noe annet. Hva slags løfter vil han stå ved, som er gudløs i gjerning?

• - ENTHYMEM / RETORISK SPØRSMÅL

• Hva slags nyttige råd vil han gi byen, han som avslo å frelse den?

• - ENTHYMEM / RETORISK SPØRSMÅL

• Hvordan vil han holde på statshemmeligheter, når han ikke følger offentlig påbud?

• - ENTHYMEM / RETORISK SPØRSMÅL

• Hvorfor skal denne mannen, som ikke engang gikk med i kampen som sistemann, utmerkes foran én eneste som var med? Det ville være merkelig om dere i dag ikke skulle avvise denne ene borgeren, som regnet alle andre som ingenting verd.

• - ANTITESE. ISOLERE FILON

• [32] Jeg ser at han har noen ved sin side som vil be for ham, siden de ikke har klart å bestikke meg, men dengang alt sto på spill og det var en stor kamp om byens forfatning, da vi var nødt til å kjempe ikke om en plass i Rådet, men om vår frihet – da bad de ikke ham om å stå sammen med dere og resten av byen for å forsvare landet og Rådet, der han nå krever en rett til å sitte som han ikke har, siden det var andre som sto for arbeidet. - IDEOLOGI OM DELTAKERDEMOKRATI

Avslutning

• For å bestemme hvem som skal ha plass i Rådet trenger dere ikke annen målestokk enn dere selv og det som gjorde at byen fant dere egnet. Denne mannen har nemlig handlet på en måte som er ny og fremmed for all demokratisk tenkemåte.

• IDEOLOGI OM DELTAKERDEMOKRATI

• GIR BORGERNE I JURYEN SELVBEKREFTELSE
• ISOLERER FILON

• HVIS DE STEMMER SOM TALEREN VIL.

Lysias Om mordet på Eratosthenes

• SJANGER: rettstale i rettssak

• KAIROS – Eufiletos er anklaget for mord på Eratosthenes av hans slektninger og risikerer dødsstraff eller bot. Eufiletos innrømmer mordet men hevder at det var berettiget fordi Eratosthenes drev hor med hans kone.

• Eufiletos er tiltalt, men framstår i talen som anklager: mot alle som undergraver athensk borgerstatus

• Eufiletos framstiller seg selv som for enkel til å ha planlagt et mord ut fra et motiv om hevn eller vinning slik Eratosthenes’ slektninger hevder.

Bevismidler

• Ethos: Eufiletos er en vanlig athensk borger som holder orden i sitt hus, har litt godtroende tillit til sin kone, og noen alminnelige maskuline svakheter

• Logos: det er usannsynlig at mordet var et bakhold mot Eratosthenes

• Pathos: ekteskapsbrudd truer den enkelte athener og samfunnet som helhet