Å undre seg, Å tro, Å tenke

Å UNDRE SEG, Å TRO, Å TENKE

Av og til tenker vi mennesker på store og vanskelige spørsmål. F.eks.: Hva skjer når vi dør? Finnes det en gud? Hvem har skapt (laget) jorda? Hvorfor er jeg her på jorda, hvorfor eksisterer (er) jeg? Hvem er jeg?

Slike spørsmål kaller vi eksistensielle spørsmål fordi disse store og viktige spørsmålene handler om livet vårt. («Eksistens» betyr liv.)

Både dyr og mennesker har følelser. Både dyr og mennesker kan lære noe. Men mennesker tenker på livet sitt, mennesker har eksistensielle spørsmål. Vi tror ikke at dyr har slike eksistensielle spørsmål.

FILOSOFI

«Å filosofere» betyr å tenke eller undre. Dette ordet kommer fra gresk språk. Det er laget av to ord: «filos» betyr «venn» og «sofia» betyr visdom, å forstå mye. «En filosof» er et menneske som liker å tenke mye, et menneske som har mange eksistensielle spørsmål. Vi kan si at filosofi betyr kjærlighet til visdom, at du er glad i å lære mer og bli klokere.

Nå skal du lære litt om noen viktige filosofer. Noen av dem levde for lenge siden. Sokrates var en filosof som levde for nesten 2500 år siden. Han bodde i Aten i Hellas.

Hvordan er en god venn? Hvorfor er det en god venn?

Hvordan er et modig menneske? Hvorfor er det et modig menneske?

Hva er rettferdig og hva er urettferdig? Hvorfor?
Sokrates tenkte veldig mye. Han hadde mange eksistensielle spørsmål. Han likte å snakke med folk. Sokrates spurte folk mange spørsmål fordi han ville at folk skulle tenke selv. Sokrates mente at mange mennesker ikke tenkte nok selv. De bare lærte hva de skulle mene. Sokrates spurte for eksempel: Hva er en god venn? Hvordan skal en god venn være? Når Sokrates spurte slike eksistensielle spørsmål, måtte folk tenke selv. Sokrates sa: «Jeg vet at jeg vet ingenting. Derfor må jeg spørre mange spørsmål. Da forstår jeg mer. «

Vi kan si at Sokrates var en slags «jordmor». En jordmor er en sykepleier som hjelper en kvinne som skal føde, få barn. Vi sier at Sokrates var en slags jordmor fordi han skulle hjelpe mennesker å forstå mer, bli kloke.

Sokrates spurte mange slike spørsmål fordi han ville at mennesker skulle bli kloke, de skulle forstå mer. Sokrates mente: Hvis et menneske forstår mye, vil dette mennesket gjøre mye godt.

Noen mennesker i Aten mente at Sokrates var en farlig person. De likte ikke at Sokrates sa at folk måtte tenke selv. De mente at Sokrates var farlig for samfunnet. Sokrates ble dømt til døden, han måtte drikke gift. Vennene til Sokrates sa at han måtte dra fra Aten. Men Sokrates ville ikke det. Han drakk giften og døde.

ODIN.

I dag er Norge et kristent land. Kristendommen ble religionen i Norge for cirka 1000 år siden. Før det hadde nordmenn en annen religion: åsa-troen. I denne religionen var det mange forskjellige guder.

En av gudene het Odin. Han var en slags sjefsgud, en veldig viktig gud. Odin ville alltid forstå mer, han ville bli klok. Han gikk til en stor kjempe som het Mime. Mime hadde en brønn. Vannet i denne brønnen var veldig spesielt. Den personen som drakk av vannet i brønnen, ville bli klok og forstå mye. Odin ville drikke vannet i denne brønnen. Han dro til Mime. Mime sa: «Du kan få drikke vannet i brønnen hvis du gir meg det ene øyet ditt.» Odin rev (tok) ut øyet sitt, og han fikk drikke. Derfor ble Odin veldig klok. Han forstod mye. Men etterpå hadde han bare et øye.

En annen gang tenkte Odin: «Hvordan er det å dø?» Odin ville forstå dette. Han stakk seg selv med et spyd og hengte seg opp i et tre. Han hang i treet i 9 dager og netter. Han var nesten død. Han hadde veldig vondt. Men han ser også andre steder og andre verdener etter døden. Når Odin kommer ned fra treet, forstår han litt mer hva døden er. Men Odin ble aldri fornøyd, han ville alltid lære mer og forstå mer.

Vi kan lære om mange andre filosofer også. De har tenkt mye på mange forskjellige eksistensielle spørsmål. Her er noen kjente filosofer:

Descartes kom fra Frankrike og levde for cirka 400 år siden. Han tenkte på samme måte som Sokrates: Mennesker må spørre mange spørsmål og lære mer. Descartes spurte: «Hvordan kan jeg vite at jeg lever?» Han sa: «Jeg tenker, derfor er (lever) jeg.»

En annen viktig filosof het Nietzsche. han levde for cirka 150 år siden. Han sa: «Gud er død.» Han mente at mange mennesker ikke syntes at gud var så viktig mer. Mange mennesker ville bare tenkte selv, de ville ikke tro på Gud og alle reglene i religionen. Nietzsche mente at menneskene måtte lage gode leve-regler selv.

Simone de Beauvoir kom fra Frankrike. Hun tenkte mye på dette spørsmålet: «Er en gutt og en jente født forskjellige? Eller er det samfunnet som lærer en gutt/en mann og ei jente/en kvinne å bli forskjellige?» Simone mente at samfunnet lærte en mann og en kvinne å bli forskjellige. «Vi er ikke født forskjellige», sa hun. «Vi lærer å bli forskjellige, å tenke på forskjellig måte.»

side