Eksamen Tid og sted: - 20. november kl. 09:00 (3 timer)
- Gymsal 4, Idrettsbygningen
- Taylor, S. E. Health Psychology. London: McGraw Hill. 6. utgave.
Eksamenstips nr 1: legg vekt på temaer det foreleses om!
Eksamen Spørsmål blir gitt på norsk (bokmål) - spesielle begreper som ikke kan oversettes direkte til norsk vil stå på engelsk i parentes (f.eks. self-efficacy)
- men, ikke f.eks. ”den transteoretiske modellen” da dette er en direkte oversettelse
Det vil alltid være fire svaralternativer Du skal krysse av for ett og bare ett av de fire alternativene - to kryss blir regnet som feil
- riktig svar gir ett plusspoeng
- det blir ikke gitt minuspoeng
- derfor lønner det seg å gjette selv om du er usikker
Eksamen Velg det du synes er ”mest rett” eller ”minst feil” - det er alltid ett riktig svar
- flere svar kan være nesten riktig
- ja, ofte er alternativene lagt for å prøve å ”lure” deg
- les derfor alle alternativene nøye før du velger
Bruk blyant eller penn med mørk farge, og kryss TYDELIG av INNE i avkrysningsboksen - blir rettet med sjablong
- viskelær og eventult blanco anbefales medbrakt
Eksempelspørsmål Anonyme alkoholikere hevder at alkoholisme er en □ A) sykdom som kan kureres □ B) sykdom som ikke kan kureres men håndteres □ C) et sosialt problem, og samfunnet må akseptere det som en sykdom □ D) sykdom som kun gjelder “stordrikkerne”, og ikke vanlige mennesker som jobber på dagtid og liker å ta seg en fest så ofte de kan
www.mhhe.com/taylor6 velg ”Student edition”; så velger du kapittel; så velger du ”Multiple Choice Quiz” her ligger masse oppgaver som ligner på dem dere vil få - (men på engelsk, og noen har flere enn fire alternativer)
- her får du også fasit
2 minutter per oppgave dere vil få ca 80-90 oppgaver dere har totalt tre timer = 180 minutter det tilsvarer i overkant av to minutter per oppgave
Oppsummeringsforelesning
Generelt Jeg kan ikke gå gjennom alt dere får på eksamen. - Dere vil helt sikkert få spørsmål om temaer som ikke gjennomgåes i dag.
- Men det er stor sannsynlighet for at dere får noe eller en del om det jeg gjennomgår her.
Dette blir en oppsummering av mine forelesninger - dere vil likevel få spørsmål fra Wenches forelesninger
Del to av boka er særlig relevant (kap 3-5)
Økningen i forventet levealder Reduksjonen i infeksjonssykdommer - lungebetennelse, influensa, tuberkulose, difteri, skarlagensfeber, meslinger, tyfoidfeber, kikhoste og polio
- 40% i 1900 → 6% i 1973
- forbedrede levekår: hygiene, ernæring, vannforsyning, kloakk etc.
- I dag er hjerte-kar og kreft de viktigste dødsårsakene, i diagnose – og røyking er atferden med høyest dødelighet
Økning i livstilsrelaterte og kronisk sykdom - en av årsakene til fremveksten av helsepsykologi
Hva er helsepsykologi Helsepsykologi søker å forstå psykologiske faktorer for ... - hvordan vi holder oss friske
- hvorfor vi blir syke
- hvordan vi reagerer på å bli syk
En helsepsykolog driver med: - Helsefremming
- Forhindre og behandle sykdom
- Korrelater til helse, sykdom og dysfunksjon (etiologi = årsakene til sykdom)
- Søker å forbedre helsesystemet eller helsepolitikken.
Hva er helse? Helse som fravær av sykdom, skavanker og skrøpelighet. Helse som fullstendig fysisk psykisk og sosialt velvære. (WHO 1948) Kontroll av sykdom vs. helsefremming Biomedisinsk- vs. bio-psyko-sosialt- perspektiv
Bio-psyko-sosial modell Implikasjoner - diagnostisering
- behandling
Gjør pasient-behandler forholdet viktig og eksplesitt Systemteori - sykdom er situert i et system
- mikronivå (eks. celler)
- makronivå (eks. samfunnets verdier)
Helseatferd Individuell atferd for å bedre eller opprettholde egen helse. - Helsefremmende/helsebeskyttende
- Helseskadende
Intendert(?) – Objektiv - man kan f.eks. trene for å se pen ut - ikke for å få bedre helse
- objektive konsekvenser framfor intenderte konsekvenser?
Epidemiologi Epidemiologi er studiet av frekvens, distribusjon og årsakene til sykdommer i en populasjon, og baseres på undersøkelser av det fysiske og sosiale miljøet. Viktige begreper: - mortalitet (dødelighet / antall dødsfall pga gitt årsak)
- morbiditet (sykelighet)
- insidens (hvor mange får sykdommen per tidsenhet)
- prevalens (hvor mange har sykdommen på gitt tidspunkt)
Intervensjoner helsepsykologen bidrar ofte til å lage eller evaluere intervensjoner å intervenere / ”å gripe inn” definisjon: en prosedyre eller teknikk lagd for å avbryte, initiere eller modifisere helseatferd - endring av fysisk miljø
- læring eller terapi
- endring av samfunnet (lov og regulering eller verdier)
- individrettet eller samfunnsrettet; enkel eller kompleks
- mediakampanjer, helsevesenet, digitale m.m.
Helsepsykologi ALLMENN HELSEFREMMING overtalelse (+økonomiske incentiver, lover) massemedia – stor kontaktflate TERAPI / RÅDGIVNING individ/små grupper – liten kontaktflate høy individuell effekt og kostnad
Helsevaner sosialisering - stabilisering av mange vaner i tenårene
”teachable moment” / ”læringsvillige øyeblikk” - identifisere disse
- lege/tannlegebesøk, sykdom, graviditet, andre dramatiske endringer
sårbarhetsvindu - ofte i tenårene og tidlig 20 årene
Atferdsmodeller der må kunne Helseoppfatningsmodellen Teorien om planlagt atferd - Theory of planned behaviour (TPB)
Den transteoretiske modellen - Transtheoretical Model; TTM
Helseoppfatningsmodellen
Helseoppfatningsmodellen Kan informere intervensjonsdesign, men mangler mange viktige variabler - eks: mestringstro (self-efficacy)
Beskriver ikke beslutningstagning (intensjon) Beskjeden forklaringsverdi
Teorien om planlagt atferd – TPA Atferd ”forårsakes av” Intensjon som igjen består av tre komponenter: Holdning - hvis jeg bruker bilbelte er jeg sikrere, og har større sjanse for å overleve en bilulykke
- å være trygg og overleve lengst mulig synes jeg noe jeg gjerne vil
Subjektiv norm (SN) - familien og gode venner vil at jeg skal bruke bilbelte
- jeg ønsker å oppfylle deres ønsker
Persipert atferdskontroll (PAK) - jeg kan gjennomføre konsekvent bilbeltebruk
Teorien om planlagt atferd – TPA
Teorien om Planlagt Atferd – TPA Persipert AtferdsKontroll – PAK (perceived behaviour control - PBC) tilnærmet lik mestringstro (self-efficacy) - forskjellen er at opplevd atferdskontroll har mer fokus på eksterne forhold, mens mestringstro er noe rent indre
Dokumentert prediktiv verdi for et utall helseatferder Hvor mye varians kan TPA forklare i ... - Holdn.+SN+PAK: 40% av var. i Intensjon (R = .63)
- Int+PAK: 29% av var. i Atferd (R = .54)
- Armitage & Conner (1998), metastudie, N = 142
- noe dårligere for helseatferd (spes. avhengighetsatferder)
Den transteoretiske modellen
Den transteoretiske modellen
Kvalitativt forskjellige trinn Hvert trinn i modellen representerer en kvalitativt forskjellig fase fra de andre Dvs at til hver fase hører et sett med spesifikke ... - kognisjoner – dvs måter å forholde seg til ”problematferden” på
- utfordringer
- egnede løsningsstrategier
Disse settene kan være delvis overlappende men hvis de er totalt overlappende kan det ikke lenger være snakk om en stadieteori Det er altså ikke nødvendigvis det samme som leder folk fra prekont. til kont. som fra forberedelse til handling
Viktigste implikasjon:
Cognitive-behavioral approaches
Hovedfokus i kognitiv atferdsterapi Fokus på målatferden - hva utløser og opprettholder atferden?
Fokus på kognisjon (beliefs) - hva tenker klienten om sin helseatferd?
- eller hva slags forestillinger har han/hun av den?
Fokus på kognisjon – bla. a. Indre monologer (internal monologues) ”den indre samtalen” kontraproduktive eller maladaptive tanker - ”har prøvd å slutte før, men jeg er rett og slett av den avhengige typen”
slike tanker må endres for å oppnå endring i atferd
Selv-monitorering/observasjon/innsikt Gjenkjenne målatferden - enkelt for røyking; røykesug og utløsere litt verre;
- mer komplekst for kosthold og mosjon
Registrere og kartlegge atferden - når, hvor, hvorfor, med hvem, hvordan opplevde jeg det?
- inkludert: utløsere og konsekvenser
Ulik grad av formalisering og omfang - Skriftlig dagbok i starten som brukes gjennom terapiløpet
Økt monitorering kan gi en (kortvarig) effekt i seg selv - men kombineres i praksis med andre teknikker
- bredspektret kognitiv atferdsterapi
Terapeutisk verktøykasse Alle brukes til en viss grad innen kognitiv atferdsterapi. Dere vil se at noen av dem har en tydelig opprinnelse i ulike læringsteorier, noen kan sees på som en viderutvikling, mens andre igjen har ingenting med læringsteori å gjøre. Jeg har ikke tid til å gå gjennom dem, vare vise dem
Terapeutisk verktøykasse To enkle som ikke er så utbredt i ren form i helsepsy.: - men kan sies å ligge under flere av de resterende
Klassisk betinging - antabus, aversive røyking, el-sjokk, forestille seg ubehag
Operant betinging - f.eks. terapeuten belønner alle handlinger som fører klienten nærmere ønsket atferd
- Mekanismen er også relevant for å forstå f.eks. avhengighet, da noen vil hevde at den ligger til grunn for utviklingen av avhengighet
- eks. oftest så gir alkohol – i hvert fall i starten og på kort sikt – positiv belønning
Terapeutisk verktøykasse Eventualitetsavtale (contingency contracting) - kontrakt med annen person – straffe/belønne seg selv for uønsket/ønsket atferd
Selvbelønning (self-reinforcement) - å systematisk belønne seg selv for ønsket atferd
- mer aktivt enn operant betinging og eventualitetsavtale
Terapeutisk verktøykasse Stimulus kontroll - det utvikles assosiasjoner mellom en konkret helseatferd og stimuli i miljøet – diskriminativt stimuli
- disse kan utløse uønsket helseatferd
- sigarettpakke, lukten av kaffe, askebeger etc.
- stimulus kontroll er å fjerne eller unngå slike stimuli
Modellering / observasjonslæring - modellens likhet øker læring
- viktig prinsipp i mange selvhjelpsgrupper (som AA), man møter andre med samme problem som har vært gjennom samme problemer og forløp som en selv
Terapeutisk verktøykasse Skjult selv-kontroll (covert selv-kontroll) Kognitiv restrukturering - de to over går grunnleggende ut på det samme:
- personen trenes til å gjenkjenne og modifisere sine egne kontraproduktive monologer
- utviklet i forskjellige sammenhenger
Adaptiv selv-prat (self-talk) - snakke høyt under innlæring
- hviske
- kun tenke
- ”slapp av det går fint!”
- ”husk at du kan mye mer om helsepsykologi enn studentene i salen, Håvar!”
Terapeutisk verktøykasse ”Hjemmelekser” (behavioral assignments) - følge opp ett av terapipunktene på egenhånd hjemme
- ”loggfør atferden som skal endres!”
- ”hva smaker og lukter bedre nå du har sluttet å røyke?”
- øker klientens involvering i prosessen
Ferdighetstrening - ofte utvikles/utløses den uønskede helseatferden av forhold som sosial angst, stress eller andre negative emosjoner
- eks. man drikker / røyker for å mestre disse følelsene
- da kan det være fruktbart å lære klienten alternative, og sunnere, mestringsstrategier
- eks. lære sosiale ferdigheter, eller avlapningsøvelser
Tilbakefall Subjektiv tolkning av en feilhandling påvirker i høyeste grad det videre handlingsforløpet - jf indre monolog og kontraproduktive tanker
- hvis personen som nettopp har tatt den første sigaretten tolker den som et fullt tilbakefall, vil det bli nettopp det!
sprekk (relapse) vs glipp (lapse) nulltoleranseantagelser - utbredt oppfatning ifht. avhengighetsatferder
- et tveegget sverd
Mestringstro (self-efficacy) Def.: subjektiv antagelse om egen evne til å oppnå eller gjennomføre noe self-esteem vs self-efficacy - oppfatning av egen verdi – oppfatning av egen evne
Mestringstro er et nøkkelbegrep i sosial-kognitiv teori Albert Bandura Omtrent det samme som persipert atferdskontroll
Kilder til mestringstro 1: MESTRINGSOPPLEVELSER - suksess bygger opp, fiasko river ned
- moderat motgang
2: MODELLERING - dvs. andres mestring
- må oppfatte likhet med modell
3: OVERTALELSE - dvs andre forteller deg at du kan klare det
- fasilitere situasjoner med optimalt utfordringsnivå (lærer/oppdrager)
4: FYSIOLOGISK OG AFFEKTIV TILSTAND - stress og negativ affekt kan lede til redusert mestringstro
- hvordan fysiologiske og affektive signaler TOLKES er det viktige!
Kapittel 4: oppsummering Viktige helsefremmende atferder - vektkontroll
- mosjon/trening
- sunt kosthold
- ulykkesforebygging
- kreftforebygging (selv-undersøkelse mm.)
viktig fordi hver av de er assosiert med en eller flere av de store sykdomskategoriene eller årsakene til ”for tidlig” død Du bør vite litt om disse atferdene
Kapittel 4: oppsummering Overvekt – årsaker og konsekvenser Kroppsmasseindeks (KMI) (body mass index – BMI) ”Termostatantagelsen” for vekt (set point theory of weight) Trening og vekt Vektreduksjon og kognitiv atferdsterapi - Det største problemet er ikke å gå ned i vekt, men å opprettholde den lavere vekten
Livsstilsendring og langsiktig perspektiv framfor intensiv kur Trening og psykisk helse
Helsereduserende atferder Ofte vanemessige Ofte avhengighetsskapende Derfor kan de være svært vanskelig å endre Sårbarhetsvindu: ca 14-25 år Knyttet til ungdomskultur - betydning i subkulturer: kult / voksen / uavhengighet / opprør
- kan handle om selvpresentering og ønske om å bli likt
Helseskadelig men gir nytelse/kick
Helsereduserende atferder Predikeres av bla.a.: - f.eks. familieproblemer/konflikter, lav selvkontroll, lav egenverdi.
- brukes som mestringsstrategier
- mange helsereduserende atferder predikeres av samme faktorer
- noen individer er involvert i mange: ”problematferdssyndrom”
Utvikles gradvis
Hva er stoff-avhengighet? Kroppen venner seg til stoffet, og det blir gradvis en naturlig del av “normal fungering”. Toleranse: Større doser trengs for å produsere samme effekt Involverer læringsprosesser der hendelser og objekter i miljøet (og i individet) utløser en sterk lyst på stoffet: “et sug etter” (=craving) Nedtrapping/fravær utløser negativ tilstand: - abstinens (symptomer) = withdrawal (symptoms)
- dvs. kroppslig og/eller psykisk ubehag
Tobakk og alkohol
Definisjon av stress Stress er en emosjonell tilstand som oppleves som negativ og den ledsages av ... - biokjemiske endringer
- fysiologiske endringer
- kognitive endringer
- og endringer i atferd
... som enten er rettet mot å endre stressutløseren eller mot å tilpasse seg dens effekter.
Stress akutt vs kronisk stressor (det utløsende stimuli) effekter av langtidsstress posttraumatisk stresslidelse
Kjemp eller flykt responsen Fight-or-flight response Walter Cannon, 1932 Persipert trussel – aktivering av det sympatiske nervesystem og det endokrine system – man opplever opphisselse (arousal) To mulige reaksjoner: - aggressive responser
- tilbaketrekning
Er adaptivt, men kan også være skadelig fordi den forstyrrer emosjonelle og fysiologiske prosesser
Selyes generelle tilpasningssyndrom Hans Selye, 1956, 1976 Generell teori om stress: alle stressfaktorer, uansett type, produserer samme fysiologisk respons Forholdet mellom stress og sykdom: gjentatt/forlenget tilstand av utmattelse kan føre til sykdom
De tre fasene i Selyes (1974) generelle tilpasningssyndrom
Tend-and-befriend ”Pleie og bli-venn-med” - I tillegg til flukt, kamp og motstand kan vi også reagere på stress med sosial atferd og omsorgsatferd
- Taylor et al, 2000
Stresshormonet oxytocin - ser ut til å spille en rolle
- kjønnsforskjell: effekten modereres av østrogen
Subjektiv opplevelse av stress Lazarus (psychological appraisal): når miljøet endres (noe skjer) gjør vi to typer vurderinger av hendelsen 1. Primærvurdering - manifest skade (allerede skjedd)
- potensiell trussel (kan skje videre)
- utfordring (snu til egen fordel?)
2. Sekundærvurdering
Subjektiv opplevelse av stress Lazarus (psychological appraisal): når miljøet endres (noe skjer) gjør vi to typer vurderinger av hendelsen 1. Primærvurdering 2. Sekundærvurdering - Vurderer mestringsevnen/ressursene og om de er tilstrekkelig til å håndtere situasjonen
Lazarus sitt hovedpoeng Stressnivå gis av forholdet mellom primær- og sekundærvurdering - Når det er stor skade/trussel og mestringsevnen lav, så vil opplevd stress være høy
- Når skade/trussel er lav og evnen høy, resulterer dette i lavt stress
Fysiologien bak stressreaksjoner Sympatiske nervesystem (sympathetic-adrenomedullary system – SAM) - Cannon: fight-or-flight
- hjerterate, blodtrykk, svetting etc.
Hypotalamus-hypofyse-adrenokortikal akse (hypothalamic-pituitary-adrenocortical axis – HPA) - Selye: alarm-motstand-utmattelse
- Overaktivering av dette systemet over tid kan ødelegge det
- evnen til å komme seg igjen ødelegges
- Dette syst. er antagelig viktigst i å forklare de negative helse-effektene av kronisk stress (jf. trening)
Stressmestring unngåelse vs. konfrontasjon pessimistisk forklaringsstil - Negative livshendelser forklares som interne, stabile, globale kvaliteter
Stressmestring - ressurser Selvutlevering Sosial støtte Høy tro på seg selv – selv-aktelse (Self Esteem) - Studenter ble mindre stressete i eksamenssituasjon
- Mer robuste funn ved lavt stressnivå
Samvittighetsfull (Conscientiousness) Egostyrke Helsefremmende (health-prone) personlighet - Følelse av kotroll, tro på seg selv, optimisme
Religion - Trossystem, finne mening, sosial støtte
Noen teknikker Målet er å redusere aktivering (arousal) - Dette vil påvirke den fysiologiske opplevelsen av stress
Behandler-pasient kommunikasjon Behandlerens bidrag til dårlig kommunikasjon/relasjon Pasientens bidrag til dårlig kommunikasjon/relasjon Interaktive aspekter av et kommunikasjonsproblem Hva er konsekvensene av dårlig kommunikasjon?
Behandlingstroskap (Adherence) Def.: I hvor stor grad den anbefalte behandlingen gjennomføres - Adherence: ”å holde fast ved” / ”troskap til” / ”tilslutning”
- Compliance: hvor føyelig pasienten er
- behandlerperspektiv
- betyr egentlig underkastelse
- brukes ofte synonymt med adherence – gått av moten i psy
pasienters behandlingsgjennomføring ligger i snitt på ca. 2/3 - dvs 1/3 gjør ikke ”som de bør”
ofte så lav at full effekt av behandling uteblir
Kreativ ikke-troskap å endre eller supplere behandling ut i fra egen vurdering - mindre medisin for å spare penger, eller gi til andre i familien
- frykt for overmedisinering / undermedisinering
- slutter pga bivirkninger
en studie av eldre viste at ikke-troskap i 73% av tilfellene var bevisste intensjonelle valg supplerende selvmedisinering - føler at behandler har oversett symptomer
- reseptfrie medisiner kan ha uforutsette og skadelige effekter sammen med den reseptbelagte medisinen
Placebo Placebo er behandling uten virksomme elementer - f.eks. en sukkerpille (pasienten vet ikke at det er en sukkerpille)
- lat. ”jeg vil behage”
Placebo kan likevel gi positive helseeffekter - forventningseffekt
- det er dette som kalles placeboeffekten
- vi vet at men ikke nøyaktig hvorfor den oppstår
- effekten varierer: først og fremst symptomreduksjon og/eller noe raskere heling
- særlig stor effekt i smertelindring
- opioidproduksjonen stimuleres
- stressreduksjonshypotesen
Gullstandard i medisinsk forskning: Dobbelt-blindt randomisert-kontrollert eksperiment - double blind randomized controlled trial (RCT)
- deltagere deles i to grupper etter loddtrekning
- halvparten får antatt effektiv behandling – pille med aktivt stoff
- andre halvparten får behandling som ligner – pille uten aktivt stoff
- pasienten vet ikke hvilken gruppe han er i
- behandleren som gir pillen vet heller ikke hvilken gruppe pasienten er i – det vet kun forskeren
Helse og smerte Smerte er en psykisk opplevelse Tolkningen av smerte påvirker - i hvor stor grad den føles/oppleves (dvs. styrken)
- hvor hemmende/invalidiserende den er
Angst, depresjon og smerte smerte er ofte et symptom på sykdom - men lav korrelasjon mellom intensitet og alvorlighetsgrad
- eks: kreft i tidlig stadium
smerte er den vanligste grunnen til at personer søker hjelp hos helsevesenet men kan være kilde til misforståelse - pasient: smerte = hovedproblem
- behandler: smerte = symptom
- kreativ ikke-troskap (kap. 9)
Nocisepsjon: persepsjon av smerte 3 typer: Mekanisk - trykk, vridning, dragning etc.
Termisk Polymodal - generell kategori
- smerte utløser kjemeiske reaksjoner fra vevsskade
Analgese Reynolds (1969) Stimuleringsprodusert analgese Elektrisk stimulering av spesifikt område i rotters hjerne førte til høy analgese - rottene følte ikke smerte under operasjon
Hva var den underliggende mekanismen?
I klinisk diagnostisk sammenheng skiller man vanligvis mellom to typer av smertetilstand: 1: Akutt - varer mindre enn 6 måneder
2: Kronisk - varer mer enn 6 måneder
- tre undertyper
- Kronisk mild smerte (chronic benign pain)
- Tilbakevendende akutt smerte (recurrent acute pain)
- Kronisk progressiv smerte
Smertekontroll kan bety Smertekontroll kan bety at en person: ikke lenger føler noe i et område som før gjorde vondt føler noe, men ikke smerte fremdeles føler smerte, men ikke er så opptatt av den eller bekymret for den lenger fremdeles har smerte men klarer å utholde den bedre
Smertekontroll - teknikker Dere bør kjenne til teknikkene som brukes for smertekontroll – spesielt de kognitive teknikkene
For å spå om fremtidens helsepsykologi bør en kjenne trendene innen det som dagens fag reflekterer: sykdomsmønsteret i befolkningen - husk fra 1. time hvordan utviklingen i sykdomsmønster var med å ”berede grunnen” for helsepsykologi (fra akutte lidelser til livsstilsrelaterte kroniske tilstander)
- inkl demografiske endringer
kunnskapsstatus i generell psykologi - framskritt innen andre felt i psykologien kan være anvendbart også innen helsepsykologi
kunnskapsstatus i faget medisin (og andre tilgrensende fag) - etiologi (hvilke atferdskomponenter ligger til grunn)
- behandling (både fravær og tilstedeværelse)
metodologisk kunnskapsstatus
Dostları ilə paylaş: |