Fiske Kommersielt fiske: Torsk tørrfisk



Yüklə 445 b.
tarix11.09.2018
ölçüsü445 b.


22.3. Nye næringer

  • ….eller riktigere: nye eksportnæringer vokser fram, samtidig med sterk vekst gamle eksportrettede næringer


Fiske

  • Kommersielt fiske:

  • Torsk

  • - tørrfisk

  • - klippfisk

  • - tønnesaltet torsk

  • Sild (tønnesaltet)



Skogbruk - trelast

  • Tømmer

  • Bjelker

  • Planker (bord)

  • Tjære

  • Mastestokker

  • Eik, gran, furu



Bergverk - verksnæringen

  • Sølv (mynter og prydgjenstander)

  • Kobber (kobber – halvfabrikata til eksport til Amsterdam og Hamburg)

  • Jern (stangjern, støpejern: ovner, kanonkuler, halvparten eksportert til Danmark)

  • Saltverk

  • Glassverk



Sjøfart - verft

  • Handelsskip (transporttjenester)

  • Skipsbygging



De nye næringene forklarer hvordan folkeveksten var mulig

  • Folketallet i Norge (dagens grenser)

  • 1520: ca. 150 000/200 000

  • 1660: ca 440 000

  • 1801: 883 000

  • 3% av Norges areal er dyrkbart

  • 1/3 av matkornet måtte importeres



Forutsetninger for veksten

  • Markedet

  • Ressursene

  • Teknologi

  • Kapital

  • Arbeidskraft

  • Organisasjonsform/utbyttingsform



Markedet

  • Veksten i Nordsjøområdet:

  • Tyske, nederlandske og engelske byer i vekst

  • Amsterdam 1600: 100 000, 1700: 180 000

  • London 1600: 250 000, 1700: 600 000

  • Trenger trelast, metaller



Markedet forts…

  • Danmark:

  • Kronen trenger trelast til flåten og byggeprosjekt

  • Sølv og kobber til krigføring



Sølvet fra Kongsberg – trådsølv kunne også finnes



Naturressursene

  • Skog – Endring i jordeiendomsforholdene m. reformasjonen 1537 og krongodssalget etter 1660, betydning for eiendomsretten til skog

  • - Adelen – økonomisk aktiv – ikke tilbaketrukket fra økonomisk aktivitet

  • - Borgere – kjøper adelsgod og krongodset, får privilegier

  • - Bøndene – kjemper mot privilegiene, kjøper sine gårder for å utnytte skogen , bl. annet.

  • Fiske– flyktig: sild, torsk stabilt innsig – men varierende fiske

  • Gruver – regale – når en bare fant malmen!

  • Skipsbygging – materiale og arbeidskraft i nærområdene



Ny teknologi

  • Gruvedrift: bergmannskunst, masovner stangjernshammer

  • Fiske: Nye typer foredling: klippfisk, tønnesalting av torsk

  • Skogbruk; Oppgangssag, Fløtningsveier.

  • Skipsfart –Verft



Kjerraten i Åsa

  • På slutten av 1700-tallet var det lite skog igjen i Nordmarka og prisene var høye

  • Peder Anker hadde kjøpt skog i Valdres

  • Det måtte bare heises opp 400 meter fra Tyrifjorden og fløtes gjennom Nordmarka til Lysaker til Peder Ankers egne sager…



Kapital

  • Adelen aktiv på 1500 og tidlig 1600-tall i organisert fiske (sild), skogbruk

  • Krona aktiv i skogbruksnæring

  • Borgerne kommer sterkere inn på 1600-tallet i alle næringer

  • Embetsmenn aktive i handel og mange næringer

  • Bøndene er aktive f.eks. i skogsdrift, men når kystskogene er hogd ut blir det stadig mer behov for kapital til investeringer



Kapital forts.

  • Mangel på bank i Norge gjorde at det var nødvendig med økonomisk sterke entrepenører. De baserte sin virksomhet på langsiktig kreditt i banker i England og Hamburg

  • Bruk av offentlige kasser viser behovet for kreditt



Arbeidskraft

  • Kombinasjonsøkonomien: Kombinasjon av næringer på husholdsnivå, eks. Fiskebondeøkonomien: kommersielt fiske, heimefiske, husdyrhold, jordbruk

  • kjønnsarbeidsdeling

  • sesongbasert

  • opplæring til mangesysleri

  • risikohåndtering – ikke alt slo feil

  • Husmannsvesenet fra slutten på 1600-tallet– mer om det neste gang.



Organisering Hvordan skaffe seg mer-produktet

  • Strukturell tvang ?

  • - Skatt, avgifter

  • - pliktarbeid m sirkumferens

  • - befolknigspress,

  • - nordlandsgjelda og andre kredittrelasjoner til kjøpmenn og fogder

  • Lyst – mer enn plikt?

  • - nye varer, for eksempel tobakk.

  • - Inntekter for å investere , for eksempel kjøpe gård

  • - Bønder tok på seg arbeid som ikke var pålagt



Subsistensøkonomi?

  • Stein Tveite: ”naturalhusholdet var en fiksjon, et ideal som embetsmennene satte opp. Men målet for bøndene var å få størst mulig inntekt og dette oppnådde de ved hjelp av handelen”



Forårsaket av strukturell tvang

  • ”Påstanden her er at den allmene demografiske og økonomiske utviklinga tvinga hushalda til meir arbeid over eit utvida spekter av inntektsgivande aktivitetar. Samstundes minka sjølvbergingsgraden. I stadig større grad måtte hushalda ty til kjøp og sal for å skaffe seg dei ting dei trong” Dyrvik. S. 115

  • Økonomien var ingen fri markedsøkonomi, men styrt av privilegier, monopoler, kredittrelasjoner



Sosial lagdeling (mer om dette neste gang og senere ganger)

  • En ny elite:

  • - embetsmenn

  • - patrisiat (de rike handelsborgerne i byene)

  • En ny arbeiderklasse?

  • Gruvearbeidere ved noen bergverk,

  • men ellers integrert i bondesamfunnet, dvs. kombinasjonsøkonomi på husholdsnivå



Urbanisering?

  • Befolkning i byer og ladesteder fortsatt bare 10% i 1801 (Danmark 20%)

  • Vekst i antall byer (23 i 1801), men de var små: Bergen størst med 18 000 innbyggere i 1801.

  • Den stor byen i Danmark-Norge var København med 100 000 innbyggere i 1801.



Fiske

  • Prisutvikling:

  • fall i prisene på tørrfisk fra 8 kg rugmel pr. kilo tørrfisk på 1400-tallet til 2 kg mel pr. kilo på 1550-tallet. Bedre priser for klippfisk (fra 1700-tallet og saltet fisk (fra 1730-åra)

  • Eksportvolum:

  • 5000 tonn tørrfisk eksportert fra Bergen pr. år på slutten av 1500-tallet Vekst fram til ca. 1670 – så stagnasjon pga. dårlig fiske til ca. 1750



Fiske

  • Dyrvik: ca 1660: 50 000 deltok i fiske (Norges befolkning ca. 440 000, dvs. nesten alle voksne menn langs kysten deltok – dreide seg om noen uker på havet.

  • På 1700-tallet kunne det gi 20-30 daler – tre fire ganger mer enn vanlig dagarbeid.



Fiske: Nordlandsgjelda

  • Langvarige gjeldsforhold mellom kjøpmenn i Bergen og fiskere i Nord Norge

  • Kjøpmannen betalte skatten for bøndene,

  • Kreditten en risikohåndtering – (gode år – dårlige år)

  • Gjelda gikk i arv til enke eller sønn



Skogbruk - trelastnæringa

  • Fra bondenæring, mellomspill med krone og adel, til borgere og embetsmenn

  • Tidlig 1500: Moseng: ”Det glade anarki”

  • Så krever kongen inntekter:

  • 1545-tiende til kongen

  • 1563-skatt på sager

  • 1560-utførseltoll på trelast, fast sum per skip

  • Og begrenser bøndenes saging

  • 1550-tallet : bønder på krongods må rive sagene eller drive for kongens regning

  • 1570-åra: bønder på krongods pålagt pliktleveranser uten betaling

  • 1616 : bønder som ikke har skog og foss måtte rive sagene. , men i 1618 mulig mot avgift til staten

  • 1620-tallet kronene begynte å forpakte bort sager.



Borgerskapets tid:

  • 1662 Byprivilegiene: borgerne monopol på å omsette trelast

  • 1688 Sagbruksprivilegiene: førte til en halvering av sagene østafjells



Gruvedrift - bergverk

  • 1540: Berganordningen:– mutingsbrev og rett til å skjerpe. Men alle malmfunn i berg regna som et regale overordna privat eiendomsrett til overflata.

  • 1624 Sølvverket på Kongsberg

  • Kobberverkene

  • 1631 – Kvikne

  • 1644 – Røros

  • Jernverk– mange: Bærum, Nes, Fossum Ulefoss, anlagt fra 1500-tallet av og framover



Gruvearbeid krevde fagkunnskap

  • Dype grusjakter og lange gruveganger krevde fagarbeider



Arbeidskraft til gruver og verk

  • Drift basert på tyske fagarbeidere, norske gruvearbeidere og pliktarbeid fra bøndene.

  • Ca 700 gruvearbeidere v. Kongsberg i 1700, samla arbeidstokk i alle norske gruver

  • ca. 2 500

  • Sirkumferens: Plikt for bønder innen en viss omkrets fra gruva/verket til å levere trekull, setningsved, kjøre m.m. mot betaling



Skipsfart. Skipsverft

  • Vekst i antall skip og tonnasje på slutten av 1600-tallet og på slutten av 1700-tallet.

  • Britiske Navigasjonsakten 1651 rettet mot Nederland:varer fra andre land skulle fraktes på engelske skip eller på skip hjemmehørende i produksjonslandet

  • Ringvirkninger i lokalsamfunn

  • Partisipantrederi for å fordele risiko

  • Mange sjøfolk – ca. 11 000 på 1801



Økonomisk politikk

  • ”Merkantilisme”, ”helstatspolitikk” begrep satt på i ettertid

  • Utnytte landets ressurser (oppmuntre til glassverk, saltverk), hindre unødig import, handel mellom landene: f., kornmonopol 1735-88, opprette kolonier

  • Handelen som drivkraft, derfor privilegier til borgere

  • Favorisering av hovedstaden, også i forhold til danske kjøpsteder

  • Mer liberal politikk fra slutten av 1700-tallet. Kornmonopolet opphevet 1788



Industriøs revolusjon? (Jan de Vries)

  • ”The Industrial revolution and the Industrious Revolution” i The Journal of Economic history 1994

  • Industriøs= flittig arbeidssom

  • Stadig flere ting i folks skifter, generasjon for generasjon, tyder på at de har ønsket å skaffe seg mer.

  • Organisering av husholdets ressurser innrettet på markedsrettet, heller enn subsistensrettet produksjon



Industriøs revolusjon forts.

  • Ledige stunder i jordbruksåret brukes til markedsrettet produksjon

  • Skiftene som kilde kan innebære et representativitetsproblem, hva med de fattigste?

  • Men importerte tekstiler fra Sverige, og Nordsjøområdet finnes også i vanlige folks skifter.



Industriøs forts.

  • Ønsket om fine ting, som silketørkler eller grove kvaliteter som en kunne spare tid på å kjøpe, og markedsinnretting av produksjon, forutsetninger for den industrielle revolusjonen som skulle komme?

  • Dreier det seg om strukturell tvang i første omgang, og så får utviklingen en egendynamikk drevet av folks egne ønsker, dvs et mentalitetsskifte?



Oppsummering

  • Nye næringer forutsetning for folkevekst i et bondesamfunn som Norge

  • Kombinasjonsøkonomi på husholdsnivå og handelsnettverk

  • Nye eliter vokser fram



Neste gang:

  • Bondesamfunnet:

  • Giftermålsmønster, husholdsstruktur

  • Jordeiendomsforhold

  • Selveier, leilending

  • ”Overgang til sjøleie”

  • Husmannsvesenet

  • Folkevekst – perioder og geografiske forskjeller





Dostları ilə paylaş:


Verilənlər bazası müəlliflik hüququ ilə müdafiə olunur ©genderi.org 2019
rəhbərliyinə müraciət

    Ana səhifə