|
Grunnleggende inntektsskatterett Forelesninger H07
|
tarix | 20.09.2018 | ölçüsü | 79,5 Kb. | | #69400 |
|
Forelesninger H07 Frederik Zimmer
Skattetyper og skatteproveny – anslag 2007 (1.2.1) Totalt skatte- og avgiftproveny 947’’ Inntektsskatt 246’’ Trygdeavgift 68’’ Inntektsskatt på petroleum 242’’ Merverdiavgift 168’’ Arbeidsgiveravgift 100’’ Særavgifter og toll 84’’ Formuesskatt 9’’ Eiendomsskatt 4,4’’
Skatter som andel av BNP 2004 (1.2.3) Sverige 50,7 Danmark 49,6 Norge 44,9 Finland 44,3 Frankrike 43,7 USA 25,4 OECD gjennomsnitt 36,3 (2003) EU 15 40,5 (2003)
Sentrale problemstillinger 1 (2.2) Hvor mye skatt en skattyter skal betale det enkelte år Beregningsgrunnlag x skattesats – fradrag i skatt/skattebegrensningsregler
Sentrale problemstillinger 2 (2.2) Beregningsgrunnlaget:
Bruttoinntekter Fradrag Tidfesting Tilordning Hvem er skattesubjekt? Prinsipp for tilordning til subjekt
Skattesatsstrukturen – personer (2.3) Alminnelig inntekt 28 Personinntekt Trygdeavgift Lønn 7,8 Virksomhet 10,7 Toppskatt 0 – 12 Høyeste marginalskattesats lønn 47,8 Høyeste marginalskattesats virksomhet 50,7 Skattesats kapitalinntekter 28
Skattesatsstruktur – AS og aksjonærer (2.3) Inntekt aksjeselskap 100 Inntektsskatt AS 28 Utbytte til aksjonær 72 Skatt på aksjeutbytte 72 [over skjermingsfradr] x 0,28 20,16 Samlet skatt på selskap og aksjonær: 28 + 20,16 = 48,16
Gangen i en skattesak (2.4) År 1: året forut for inntektsåret Skattevedtak, skattekort År 2: Inntektsåret Inntektsopptjening. Forskuddstrekk/skatt År 3: Ligningsåret Ligning, avregning: restskatt/tilbakebet. Evt. klage År 4 og senere år: Evt. klagebehandling, evt. rettssak
Skattesubjektsbegrepets relevans (3.1) Beregningsenhet Vilkår må være oppfylt hos ett og samme skattesubjekt Internasjonal avgrensning av skatteplikt
Selskap som skattesubjekt (3.1.3)
Bruttoinntekter (3.2) arbeid Fordel … vunnet ved … kapital virksomhet Kapitalgevinst, ved realisasjon av formuesobjekt
Fradrag (3.3) Fordel … oppofret … i tilknytning til bruttoinntekt Kapitaltap, ved realisasjon av formuesobjekt (symmetri med kapitalgevinst)
Begreper i fradragslæren (3.3) Kostnad (utgift) § 6-1 Tap § 6-2 Underskudd § 6-3 - på inntektskilde i året - på totalinntekten i året
Tidfestingsprinsipper (3.4, 5.8, 6.6)
Inntektsarter (5, 6, 7)
EF eller AS? (6)
”Kostnad” – oppofrelse (6.5) Direkte Avskrivbar Gevinst/tap
Utbetaling Ikke vederlag Vederlag ----aktivering -- inngangsver. verdireduksjon?
Varer (6.6.2) Anskaffelser år 1: 3 a 10 = 30 Anskaffelser år 2: 2 a 12 = 24 Salg år 2: 4 for 15 per stk. = 60 Inng.v. solgte varer 3 a 10, 1 a 12= 42 Nettoinntekt av varesalg 18 Varelager 31.12 år 2: 1 a 12 = 12
Kostnad/gevinst skip (6.6.2) AS kjøper et skip i år 1 for 10 mill kr. AS selger skipet i år 3 for 9 mill kr. År 1: ikke dir. fradrag for de 10 mill Skip avskrivbart. Avskrivning år 1: 10 x 0,14 = 1,4 Avskrivning år 2: (10-1,4) x 0,14 = 1,2 Salgsgevinst: 9 – (10 – 2,6) = 1,6 Gevinst føres på gevinst/tapskonto Inntekt fra g/t-konto år 3: 1,6 x 0,20 = 0,32 År 4 Innt fra g/t-kto: (1,6 – 0,32) x 0,20= 0.26
Kostnad/gevinst maskin (6.6.2) AS kjøper maskin år 1 for 1 000’ Saldo d 1.1 år 1: 1 500’ Selger maskin i år 3 for 900’ (ingen andre bevegelser) År 1. Avskrivning: 2500’ x 0,20 = 500’ År 2. Avskrivning: 2000’ x 0,20 = 400’ Ar 3. Vederlag nedskrives på saldo Avskrivning: (1600’-900’) x 0,20 = 140’ (Uten nedskrivn: 1600’ x 0,20) = 320’)
Avkastning av boligeiendom - fordel ved å bo i eget hus (7.4.1) Utleie: Inntekt er leie minus kostnader Fri bruk av annens bolig: Skattepliktig, sktl § 5-20, 3. ledd (verdsettelse, § 5-3) Eieren bor i boligen selv: Ingen avkastning?
”Boligskatt” – vanlige motargumenter (7.4.1) Skattlegging av fiktiv inntekt Bolig en nødvendighet, intet investeringsobjekt Beregnes ikke inntekt av andre gjenstander Boligeiere har nok utgifter som det er Boligeiere betaler renter og avdrag på lån Verdien av rentefradraget er mye lavere enn før Opphevelse av ”boligskatten” gjør det enklere for unge å komme inn på boligmarkedet
Skattefrie leieinntekter (7.4.1) Ås eier en tomannsbolig. Han leier ut den ene leiligheten for 100 000 i året. I den andre bor han normalt selv, men leier ut en hybel til 40 000 i året. Et år leier han dessuten ut sin egen bolig fra januar til juni for 60 000. Skattefritt?
Rt. 2006 s. 333 X Eiendom (7.6)
Tidfesting – gjeldsrenter (7.6) Realisasjonsprinsippet: Etter hvert som gjeld pådras Misligholdte gjeldsrenter, sktl. § 14-20:
Utbyttebegrepet (8.2) Aksjonær Selskap Salg gj.st. verd 100, for 120,utbytte 20 Kjøp av gj.st verd 100 for 80
Kontinuitetsprinsippet ved arv og gave (8.3)
Kontinuitetsprinsippet – tap (8.3)
Aksjonærmodellen 1 (8.4) Kostpris aksjer 2000 Skjermingsfradrag (5% av 2000) 100 Dvs. at utbytte inntil 100 er skattefritt. Sett at ikke tar ut utbytte i år 1, da: Skjermingsgrunnlag år 2 2100 Skjermingsfradr år 2 (100 + 2100x0,05) 205
Aksjonærmodellen 2 (8.4) Aksjens inngangsverdi 2000 Ubenyttet skjerming utløp år 2 205 Aksjen selger år 3 for 2300 Gevinst, ord. regler: 2300 – 2000 = 300 Ubenyttet skjermingsfradrag 205 Skattepliktig gevinst 95
Aksjonærmodellen 3 (8.4) Aksjen selger år 3 for 2100 Ord. gevinst: 2100 – 2000 100 Skjermingsfradrag 205 Skattepliktig gevinst 0 Uutnyttet skjermingsfradrag 105
Aksjonærmodellen 4 (8.4) Forutsetninger som foran Aksjen selges i år 3 for 1500 Tap iht. ordinære regler:(1500 - 2000)= -500 Ubrukt skjermingsfradrag kan overhodet ikke utnyttes
Internasjonale problemstillinger (9.1) Forebygge internasjonal dobbeltbeskatning Fordele beskatningsrett mellom stater Hindre internasjonal skatteunndragelse og -omgåelse Hindre diskriminering/restriksjon Fremme menneskerettigheter
Norsk rett og skatteavtaler (9.2.2) Folkerett Skatteavtaler Skatteavtaler som avkall på norsk beskatningsrett
Personer bosatt/selskaper hjemmehørende i utlandet – sktl § 2-3 (9.2.1) Skatteplikt til Norge for Inntekt av fast eiendom her, bokstav a Inntekt av filial her, bokstav b Inntekt ved arbeid her fra kilde her, boks. d Visse aksjegevinster, 3. ledd Men ikke f.eks. renter fra norsk debitor, pensjoner, royalty
Omgåelsesnormen, rettskildegrunnlag (10.2) Rt. 2007 s. 209 Hex (avsnitt 39): ”Den ulovfestede gjennomskjæringsregel er blitt utviklet i et samspill mellom rettspraksis og juridisk teori…”
Omgåelsesnormen, hovedinnhold (10.2.3) Rt 2007 s. 209 Hex: Omgåelsesnormen ”består … av et grunnvilkår og en totalvurdering. Grunnvilkåret går ut på at det hovedsakelige formål med disposisjonen må ha vært å spare skatt. Dette er et nødvendig, men ikke tilstrekkelig vilkår for gjennomskjæring. For at gjennomskjæring skal kunne foretas, kreves i tillegg at det ut fra en totalvurdering av disposisjonens virkninger (herunder dens forretningsmessige egenverdi), skattyters formål med disposisjonen og omstendighetene for øvrig fremstår som stridende mot mot skattereglenes formål å legge disposisjonen til grunn for beskatningen.”
Flerleddet transaksjoner (10.3.2)
Overføring av skatteposisjoner (10.3.3)
Kapital- eller arbeidsinntekt? (10.3.5)
Dostları ilə paylaş: |
|
|