Ingen enighet om forhandlingstekstene I fn systemet



Yüklə 14,25 Mb.
tarix14.09.2018
ölçüsü14,25 Mb.
#68196





“I det lange løp så vil bærekraftig skogbruk som tar sikte på å vedlikeholde eller øke skogens karbonlager samtidig som det årlig produseres virke til tømmer, fiber og bioenergi gi størst klimaeffekt.”

  • “I det lange løp så vil bærekraftig skogbruk som tar sikte på å vedlikeholde eller øke skogens karbonlager samtidig som det årlig produseres virke til tømmer, fiber og bioenergi gi størst klimaeffekt.”

    • St. meld. 39 ”Klimautfordringene- landbruket en del av løsningen” og Klima og forurensningsdirektoratets rapport Klimakur 2020 bekrefter at dette også gjelder for norsk skog.


Ingen enighet om forhandlingstekstene i FN systemet

  • Ingen enighet om forhandlingstekstene i FN systemet

  • Ingen juridisk bindende avtale

  • Nær 30 toppledere påvirket utfallet av konferansen

    • ”Copenhagen Accord”
      • 2 gradersmålet anerkjennes, men forpliktelser for å nå dette målet mangler
      • Klare formuleringer om skogtiltak i u-land
      • Det foreligger tekstutkast i klimaforhandlingene som vil føre til at skog i i-land også kommer inn med full tyngde




Over 2-3 °C er det uakseptabel høy risiko for:

  • Over 2-3 °C er det uakseptabel høy risiko for:

  • Redusert matproduksjon og tilgang på vann

  • Storskala endringer i artsmangfold og økologiske systemer

  • Betydelig økning i ekstreme værsituasjoner

  • Nedsmelting av de store iskappene som fører til skadelig stigning i havnivået

  • Utløsning av raske irreversible klimaendringer



Norge skal være en pådriver i arbeidet for en ny og mer ambisiøs internasjonal klimaavtale – den globale temperaturøkningen skal ikke overstige 2 C sammenlignet med førindustrielt nivå.

  • Norge skal være en pådriver i arbeidet for en ny og mer ambisiøs internasjonal klimaavtale – den globale temperaturøkningen skal ikke overstige 2 C sammenlignet med førindustrielt nivå.

  • Vi skal overoppfylle vår utslippsforpliktelse etter Kyoto-protokollen med 10 prosentpoeng (2013)

  • Klimaforliket innebærer at Norge skal være karbonnøytralt senest i 2030

  • Mål om 30 % reduksjon i utslippene i 2020 – to tredjedeler skal tas nasjonalt – dvs. 15-17 mill. tonn CO2-ekv. når skog er inkludert

  • 1,0-1,5 mill. tonn CO2-ekv. i primærnæring og avfallssektor innen 2020 (SFT’s tiltaksanalyse 2007)









Vi må øke vår egen matproduksjon og ta godt vare på

  • Vi må øke vår egen matproduksjon og ta godt vare på

  • naturgrunnlaget som landbruket forvalter

  • Vi skal begrense klimagassutslippene fra jordbruket

  • Vi kan – og må - øke karbonopptaket i skog og jordsmonn

  • Vi må i større grad bruke trevirke og bioenergi

  • Vi må tilpasse landbruket til et endret klima

  • Vi må styrke landbruksrelatert klimaforskning



Være pådriver for en helhetlig tilnærming til skog i klimaforhandlingene

  • Være pådriver for en helhetlig tilnærming til skog i klimaforhandlingene

  • Arbeide for et bærekraftig skogbruk; også som element i norsk bistandspolitikk (REDD)

  • Forsterke den skogpolitiske virkemiddelbruken mot bærekraftig forvaltning og tiltak som bidrar til økte klimagevinster



Øke bruken av tre og bioenergi i samfunnet

  • Øke bruken av tre og bioenergi i samfunnet

  • Prioritere tiltak med positiv klimaeffekt og positiv eller akseptabel effekt for bevaring av biologisk mangfold og andre viktige miljøverdier

  • Styrke miljøhensynene i skogbruket slik at uttaket av biomasse fra skog kan økes samtidig som vi ivaretar det biologiske mangfoldet



Underlag for ny Stortingsmelding om klimapolitikken i 2011

  • Underlag for ny Stortingsmelding om klimapolitikken i 2011

  • Klimakur 2020 bekrefter og viderefører tiltakene i St.meld. 39

  • Klimakur 2020 bretter ut mulighetsrommet og synliggjør effekter av sterkere dosering av de samme skogtiltak som er beskrevet i St.meld. 39 (klimaskoger, inntil 5 mill daa)

  • Noen nye tiltak konkretiseres på jordbrukssiden (biokull)



St. meld 39 synliggjør effekter av skogreisning på 1 mill. da i løpet av 20 år

  • St. meld 39 synliggjør effekter av skogreisning på 1 mill. da i løpet av 20 år

    • Klimaeffekt på 2,2 mill. tonn CO2 årlig etter 50 år
  • Klimakur 2020

    • 5 mill. da i løpet av 50 år. Klimaeffekt på 8 mill. tonn CO2 årlig om 70 år
  • Kystskogbruket; 5 mill. da i løpet av en periode på 50 år.

    • Klimaeffekt opp mot 10 mill. tonn CO2 årlig


Skogbruksloven

  • Skogbruksloven

    • Bærekraftforskriften
  • Plan og bygningsloven (PBL)

    • Forskrift om konsekvensutredninger
      • Skogreising og treslagsskifte som omfatter samlet overflate på mer enn 500 dekar.
      • MD har innsigelsesmyndighet
  • Naturmangfoldloven

    • Avventer forskrift (omfatter bl.a. utenlandske treslag)
  • Levende skog standard



”Vurdering av klimapolitikken” ny St.meld. i 2011

  • ”Vurdering av klimapolitikken” ny St.meld. i 2011

  • ”Klimakur” viderefører og doserer tiltak fra St.meld. nr. 39

  • Klima- og forurensningsdirektoratets ”Klimakur 2020” danner grunnlag for regjeringens utforming av nasjonal klimapolitikk i ny St.meld. i 2011 (MD)

  • Jobbe for at så mye som mulig av skogreisingspotensial blir inkludert i klimapolitikken



Hvis ny stortingsmelding om klimapolitikken skal inkludere skogreising, må tiltaket vinne mer støtte i befolkningen

  • Hvis ny stortingsmelding om klimapolitikken skal inkludere skogreising, må tiltaket vinne mer støtte i befolkningen

  • Se nytten av skogreising opp mot nødvendige tiltak for å redusere utslipp (avgifter, etc)

  • Hvis skogplanting blir en del av den nasjonale klimapolitikken, vil tiltaket få sin oppfølging også på nasjonalt nivå.



Grøfting gir:

  • Grøfting gir:

  • Økte utslipp av CO2 og lystgass

  • Reduserte utslipp av metan

  • Økt karbonopptak i ny skog

  • -men nettovirkningen blir ofte at hele arealet blir en større utslippskilde enn utgangspunktet

  • Forskrift om berekraftig skogbruk:

    • § 5. Miljøomsyn ved skogbrukstiltak ”Nygrøfting av myr og sumpskog med sikte på skogproduksjon er forbode”


Regler under Kyotoprotokollen (2008-2012)

  • Regler under Kyotoprotokollen (2008-2012)

        • Skogreising og avskoging etter 1990 skal inkluderes fullt ut
        • Netto opptak i stående skog som følge av skogskjøtsel kan godskrives klimaregnskapet inntil 3 % av landets utslipp i 1990 (for Norge maks 1,5 mill. tonn CO2)
    • Ny klimaavtale mot 2020
      • Norges posisjon er å få til en bredere tilnærming til skog i en framtidig avtale - som gir økte incitamenter for klimavennlig skogbruk


Skogbruk og skogreising kan bli en del av landets klimapolitikk

  • Skogbruk og skogreising kan bli en del av landets klimapolitikk

  • Positive klimaeffekter må avveies mot eventuelle negative effekter på biologisk mangfold

  • Positive klimaeffekter må dokumenteres i forhold til motforestillinger

  • Tiltaket må vinne støtte i befolkningen -og vil da kunne bli en del av den nasjonale klimapolitikken!







Yüklə 14,25 Mb.

Dostları ilə paylaş:




Verilənlər bazası müəlliflik hüququ ilə müdafiə olunur ©genderi.org 2024
rəhbərliyinə müraciət

    Ana səhifə