|
Ingen enighet om forhandlingstekstene I fn systemet
|
tarix | 14.09.2018 | ölçüsü | 14,25 Mb. | | #68196 |
|
“I det lange løp så vil bærekraftig skogbruk som tar sikte på å vedlikeholde eller øke skogens karbonlager samtidig som det årlig produseres virke til tømmer, fiber og bioenergi gi størst klimaeffekt.” “I det lange løp så vil bærekraftig skogbruk som tar sikte på å vedlikeholde eller øke skogens karbonlager samtidig som det årlig produseres virke til tømmer, fiber og bioenergi gi størst klimaeffekt.”
- St. meld. 39 ”Klimautfordringene- landbruket en del av løsningen” og Klima og forurensningsdirektoratets rapport Klimakur 2020 bekrefter at dette også gjelder for norsk skog.
Ingen enighet om forhandlingstekstene i FN systemet Ingen enighet om forhandlingstekstene i FN systemet Ingen juridisk bindende avtale Nær 30 toppledere påvirket utfallet av konferansen - ”Copenhagen Accord”
- 2 gradersmålet anerkjennes, men forpliktelser for å nå dette målet mangler
- Klare formuleringer om skogtiltak i u-land
- Det foreligger tekstutkast i klimaforhandlingene som vil føre til at skog i i-land også kommer inn med full tyngde
Over 2-3 °C er det uakseptabel høy risiko for: Over 2-3 °C er det uakseptabel høy risiko for: Redusert matproduksjon og tilgang på vann Storskala endringer i artsmangfold og økologiske systemer Betydelig økning i ekstreme værsituasjoner Nedsmelting av de store iskappene som fører til skadelig stigning i havnivået Utløsning av raske irreversible klimaendringer
Norge skal være en pådriver i arbeidet for en ny og mer ambisiøs internasjonal klimaavtale – den globale temperaturøkningen skal ikke overstige 2 C sammenlignet med førindustrielt nivå. Norge skal være en pådriver i arbeidet for en ny og mer ambisiøs internasjonal klimaavtale – den globale temperaturøkningen skal ikke overstige 2 C sammenlignet med førindustrielt nivå. Vi skal overoppfylle vår utslippsforpliktelse etter Kyoto-protokollen med 10 prosentpoeng (2013) Klimaforliket innebærer at Norge skal være karbonnøytralt senest i 2030 Mål om 30 % reduksjon i utslippene i 2020 – to tredjedeler skal tas nasjonalt – dvs. 15-17 mill. tonn CO2-ekv. når skog er inkludert 1,0-1,5 mill. tonn CO2-ekv. i primærnæring og avfallssektor innen 2020 (SFT’s tiltaksanalyse 2007)
Vi må øke vår egen matproduksjon og ta godt vare på Vi må øke vår egen matproduksjon og ta godt vare på Vi skal begrense klimagassutslippene fra jordbruket Vi kan – og må - øke karbonopptaket i skog og jordsmonn Vi må i større grad bruke trevirke og bioenergi Vi må tilpasse landbruket til et endret klima Vi må styrke landbruksrelatert klimaforskning
Være pådriver for en helhetlig tilnærming til skog i klimaforhandlingene Arbeide for et bærekraftig skogbruk; også som element i norsk bistandspolitikk (REDD) Forsterke den skogpolitiske virkemiddelbruken mot bærekraftig forvaltning og tiltak som bidrar til økte klimagevinster
Øke bruken av tre og bioenergi i samfunnet Prioritere tiltak med positiv klimaeffekt og positiv eller akseptabel effekt for bevaring av biologisk mangfold og andre viktige miljøverdier Styrke miljøhensynene i skogbruket slik at uttaket av biomasse fra skog kan økes samtidig som vi ivaretar det biologiske mangfoldet
Underlag for ny Stortingsmelding om klimapolitikken i 2011 Underlag for ny Stortingsmelding om klimapolitikken i 2011 Klimakur 2020 bekrefter og viderefører tiltakene i St.meld. 39 Klimakur 2020 bretter ut mulighetsrommet og synliggjør effekter av sterkere dosering av de samme skogtiltak som er beskrevet i St.meld. 39 (klimaskoger, inntil 5 mill daa) Noen nye tiltak konkretiseres på jordbrukssiden (biokull)
St. meld 39 synliggjør effekter av skogreisning på 1 mill. da i løpet av 20 år St. meld 39 synliggjør effekter av skogreisning på 1 mill. da i løpet av 20 år - Klimaeffekt på 2,2 mill. tonn CO2 årlig etter 50 år
Klimakur 2020 - 5 mill. da i løpet av 50 år. Klimaeffekt på 8 mill. tonn CO2 årlig om 70 år
Kystskogbruket; 5 mill. da i løpet av en periode på 50 år. - Klimaeffekt opp mot 10 mill. tonn CO2 årlig
Skogbruksloven Skogbruksloven Plan og bygningsloven (PBL) - Forskrift om konsekvensutredninger
- Skogreising og treslagsskifte som omfatter samlet overflate på mer enn 500 dekar.
- MD har innsigelsesmyndighet
Naturmangfoldloven - Avventer forskrift (omfatter bl.a. utenlandske treslag)
”Vurdering av klimapolitikken” ny St.meld. i 2011 ”Vurdering av klimapolitikken” ny St.meld. i 2011 ”Klimakur” viderefører og doserer tiltak fra St.meld. nr. 39 Klima- og forurensningsdirektoratets ”Klimakur 2020” danner grunnlag for regjeringens utforming av nasjonal klimapolitikk i ny St.meld. i 2011 (MD) Jobbe for at så mye som mulig av skogreisingspotensial blir inkludert i klimapolitikken
Hvis ny stortingsmelding om klimapolitikken skal inkludere skogreising, må tiltaket vinne mer støtte i befolkningen Hvis ny stortingsmelding om klimapolitikken skal inkludere skogreising, må tiltaket vinne mer støtte i befolkningen Se nytten av skogreising opp mot nødvendige tiltak for å redusere utslipp (avgifter, etc) Hvis skogplanting blir en del av den nasjonale klimapolitikken, vil tiltaket få sin oppfølging også på nasjonalt nivå.
Grøfting gir: Grøfting gir: Økte utslipp av CO2 og lystgass Reduserte utslipp av metan Økt karbonopptak i ny skog -men nettovirkningen blir ofte at hele arealet blir en større utslippskilde enn utgangspunktet Forskrift om berekraftig skogbruk: - § 5. Miljøomsyn ved skogbrukstiltak ”Nygrøfting av myr og sumpskog med sikte på skogproduksjon er forbode”
Regler under Kyotoprotokollen (2008-2012) Regler under Kyotoprotokollen (2008-2012) - Skogreising og avskoging etter 1990 skal inkluderes fullt ut
- Netto opptak i stående skog som følge av skogskjøtsel kan godskrives klimaregnskapet inntil 3 % av landets utslipp i 1990 (for Norge maks 1,5 mill. tonn CO2)
- Ny klimaavtale mot 2020
- Norges posisjon er å få til en bredere tilnærming til skog i en framtidig avtale - som gir økte incitamenter for klimavennlig skogbruk
Skogbruk og skogreising kan bli en del av landets klimapolitikk Positive klimaeffekter må avveies mot eventuelle negative effekter på biologisk mangfold Positive klimaeffekter må dokumenteres i forhold til motforestillinger Tiltaket må vinne støtte i befolkningen -og vil da kunne bli en del av den nasjonale klimapolitikken!
Dostları ilə paylaş: |
|
|