Kritikk av gruppe 1

Hei!
Mangler fortsatt å få kritikken av gruppe 2 og gruppe 4. Legger det ut så snart jeg får den!
AK

Kritikk av gruppe 1

Generelt er det i oppgaven for lite drøfting, og for mye punktvis oppramsning. Men den er grei i sin enkelhet.

1a. Her er det for mange punkter uten at gruppen svarer helt på spørsmålet. Begrunnelsen for hvordan Bourdieu kan være konstruktivist er ikke eksplisitt forklart. Det kunne på en bedre måte ha blitt drøftet på hvilken måte han kan plasseres innen den konstruktivistiske posisjonen. Mellomposisjonen hans mellom subjektivisme og objektivisme kunne her vert grunnlag for drøftingen.
1b. Her ville det vært mer fruktbart å inkorporere oppgave 1b under 1a. Dette med tanke på. Skulle det ikke i denne oppgaven inneholde Bourdieus kritikk av subjektivismen som sådan? Ikke nødvendigvis bare fenomenologien. Dette må i så fall begrunnes.
2. Dette er også litt tynt i forhold til det oppgaven spør etter. Bourdieus ”strukturerte strukturer som er predisponert til å fungere som strukturerende strukturer”, som former menneskets bevissthet og forståelse av verden, kommer ikke godt nok frem. Først blir det nevnt at objektive strukturer former menneskets bevissthet (se tredje siste avsnitt). Og så forklares det hvordan aktøren har en aktiv selvstendig aktiv rolle uten å sette disse motsetningene opp mot hverandre. Utdypningen av Foucault er også for tynn.
3. Hvert punkt er bra, men må begrunnes for å bli riktig. Eks: Elster er deterministisk, må forklares og begrunnes.

Sammenligningen av en konstruktivistisk – og ikke- konstruktivistisk posisjon: Her er det bra å sammenligne Bourdieus felt og sosiale rom med Elsters muligheter. Men igjen: Gode poenger er ikke nok, men krever begrunnelser. Elsters funksjonalismekritikk vil ikke ramme Bourdieu og Foucault på samme måten. ”Planmessing undertrykking”? Dette virker som at Bourdieus og Foucaults aktører handler bevisst strategisk for å undertrykke – dette kan vel diskuteres!!

Det aller siste avsnittet blir både tynt og til dels spekulativt. Her er det påstander som ikke står i sammenheng til resten av oppgaven. Hvorfor har dere med et maktperspektiv på slutten av oppgaven?

Kritikk av gruppe 5

• 
  Kognitiv dissonans: Hva har dette med sosial koordinering å gjøre når det er en indre psykologisk og ubevisst prosess?
  
• 
  Atomisme er ikke i utgangspunktet det samme som metodologisk individualisme.
  
• 
  Avfeier for raskt muligheten for å kunne forklare utdanningsvalg rasjonelt (med Elster). Eksempelvis gjør gutter det bedre enn jenter i realfag på skolen, mens jenter gjør det bedre enn gutter i de fleste andre fag. Dessuten kan men ha en preferanse for å gå sammen med vennene sine. Hvis jenter har flere jentevenner enn guttevenner, vil det være rasjonelt å velge det som de andre jentene gjør.
  

Kritikk av gruppe 6
Generelt synes vi at oppgaven er velskrevet og innsiktfull. Vi har valgt å fokusere på deres utlegning av Elsters handlings- og rasjonalitetsteori, rett og slett fordi det var her det var mest å "ta tak i". Vi har dessuten en mistanke om at Habermas-delen av pensum da denne oppgaven ble gitt var noe annerledes enn dagens pensum, spesielt siden Habermas ikke figurerer under "Handling".

Sett i lys av at Elster er metodologisk individualist stusset vi over en formulering om at "all handling er resultat av enkeltmennesker handling og samhandling". Vi savner en klargjøring om hvorvidt referansen til samhandling kan forstås som en henvisning til en intersubjektivitet, da vi ikke kan se at dette er noe Elster legger vekt på i sitt syn på rasjonalitet og handling.

Diskusjonen om muligheter og preferanser kunne vært klarere - spesielt forholdet mellom "objektive" muligheter og "subjektive" preferanser.

Dere skriver at "[å] handle rasjonelt er å gjøre det så bra en kan for seg selv". Hva med altruistiske handling - kan ikke de være rasjonelle?

Dere skriver at "[d]ersom man ikke har rasjonelle oppfatninger, kan man ikke ta rasjonelle valg". Her savner vi en diskusjon om hvorvidt irrasjonelle oppfatninger eller lite informasjon likevel kan føre til rasjonelle valg, f.eks. ved reduksjon av kognitiv dissonans.

Kritikk av gruppe 7
Del A.
-fremstilling av Elsters grunnlagsteori - BRA
-fremstilling av Bourdieus grunnlagsteori - noen kommentarer:
s.54 -flere på pensum er opptatt av forholdet subjektivisme v.s. objektivisme i forskningsprosessen, men som et grunnlagsproblem det vel først og fremst Bourdieu, Giddens og Habermas som spesielt er opptatt av å overskride, eller danne en helhet av, dikotomier som obj/subj. mikro/makro, aktør/struktur.
s.56. - overskriften sier Samfunnsteori, men underpunktene er bla. Habitus, som er et handlingsteoretisk begrep og Kapital, som er et maktteoretisk begrep. Det sosiale rommet og Felt er begrep som er utviklet spesielt innenfor samfunnsteorien.
- noe diskusjon mellom gruppene om forståelse av begrepene:-habitus, doksa, felt, kapital, det sosiale rommet;-er f.eks. det sosiale rommet tredimensjonal, som vi i gr 2.mener:Total kap, Økon.og Kult.kap. pluss en tidsakse, eller er den multidimensjonal. -hva består i tilfelle de andre dimensjonene av?
Del B og C
-BRA, men vi savner at trådene blir samlet slik at vi får en bedre oversikt - en konklusjon.


KRITIKK AV GRUPPE 8
”Objektivering”

1. 
   I deloppgave a side 71 sier de at Smith tilhører kritisk teori, dette kan problematiseres i forhold til Mjøsets inndelinger der hun også kan sies å ha elementer fra dekonstruksjonisme.
   
2. 
   I deloppgave b ber oppgaveteksten om både presentasjon og diskusjon av Bourdieu og Smith. Presentasjonen er grei, men vi savner mer diskusjon, dette kunne vært gjort for eksempel ved å sammenligne de to, se forskjeller og likheter.
   
3. 
   Et forslag er å se hvordan Bourdieu skiller seg fra Smith (og også Skjærvheim) ved å bruke objektiveringen de andre mener er et problem, og hvordan han mener å løse dette gjennom forskerens selvobjektivering.
   
4. 
   En likhet mellom Bourdieu og Smith kan også være at de søker å avdekke skjulte maktstrukturer.
   
5. 
   Habitus er ifølge Bourdieu et sett av handlingsdisposisjoner som er kroppsliggjort. Dette kan vi se i sammenheng med Smiths tanke om den sosiologiske teori som styrt av en ”mannsdominert” diskurs, som er kroppsliggjort hos forskeren slik at det nesten er umulig å unngå den. Muligens kan vi si at den sosiologiske diskurs strukturerer forskerens habitus, og at forskeren gjennom sin habitus dermed er med på å reprodusere den ”mannsdominerte” diskurs.