Lysias Mot Filon (ca. 398 f. Kr.)

Lysias Mot Filon (ca. 398 f.Kr.)

Bakgrunn

Filon er blitt trukket ut til å sitte i Rådet, boule, i demokratiet i Athen. (Rådet satt for ett år av gangen og dets viktigste oppgave var å forberede saker for folkeforsamlingen). Det gjaldt her som i de fleste andre funksjoner i det athenske demokratiet at en borger som tiltrådte sitt embede måtte godkjennes på basis av rulleblad og moral, ved en undersøkelse som kaltes dokimasia. Når det gjelder kandidater til Rådet er det det avtroppende Rådet som står for undersøkelsen, og det er et av dets medlemmer som her framfører en tale skrevet av Lysias, den berømte logografen, der det hevdes at Filon er uegnet til å sitte der. Først og fremst er dette på grunn av feigheten hans under borgerkrigen noen år tidligere, da De tretti, en junta som satt ved makten fra 404 til 403, ble drevet fra Athen av forkjempere for demokratiet. Vår taler hevder ikke at Filon sto De tretti nær, for i likhet med mange andre ble Filon faktisk fordrevet fra byen av De tretti. Han viser derimot til at Filon ikke stilte opp for noen av sidene da det ble væpnet konflikt mellom forsvarerne av De tretti og forsvarerne av demokratiet, og dette mener han er bevis på manglende fedrelandssinn hos Filon. Det er nemlig bedre å kjempe i god tro enn ikke å bry seg, sier vår taler, og dette er nok også en appell til tilhørerne i Rådet, som hadde bakgrunn fra begge sider i konflikten. Manglende fedrelandssinn er altså det viktigste punktet, men taleren hevder også at Filon da han var i eksil i Oropos drev bandittvirksomhet mot eldre bønder, og at hans mor, som på den tiden lå for døden i Athen, ikke tiltrodde ham å sørge for begravelsen hennes.
[1] Jeg hadde aldri trodd, ærede Råd, at Filon ville ture å stille som kandidat hos dere. Men siden han har vist seg som en vågehals ikke bare på én, men mange måter, og jeg som rådsmedlem har lovet å virke til byens beste, [2] og det inngår i det løftet å si fra om kandidater som ikke er egnet for Rådet, så vil jeg anklage Filon som står her, ikke fordi jeg har noe slags privat uvennskap med ham, og heller ikke fordi jeg mener jeg er spesielt dyktig eller vant til å tale for dere, men fordi han har begått stor urett, og fordi jeg er bundet av løftet mitt. [3] Dere vil se at jeg nå ikke er like godt forberedt når jeg skal bevise hva slags mann han er, som han var da han bestemte seg for å gjøre urett. Likevel, hvis jeg utelater noe på noe punkt i anklagen, så fortjener ikke han å ha noen fordel av det – han fortjener tvert imot å bli forkastet som kandidat på bakgrunn av det jeg klart og tydelig kommer til å vise. [4] Det er jo umulig for meg å legge frem for dere alle de handlingene hans som jeg ikke vet om, men at han er en dårlig mann kommer jeg til å vise tilstrekkelig klart. Og jeg regner med at de av dere som er dyktigere enn meg til å snakke vil fylle ut bildet, og anklage Filon på punkter som de kjenner til, men jeg har utelatt. For det er ikke bare på grunn av det jeg sier at dere skal danne dere et bilde av Filon.
[5] Jeg er av den oppfatning at bare de bør bestemme over oss som er borgere – og som har et ønske om å være det. For dem spiller det nemlig stor rolle om det går godt eller ikke så godt for byen, for de har like stor del i farene ved å være borger som i godene. [6] Men de som er født som borgere, men i virkeligheten ikke bryr seg om de hører hjemme her eller der, bare de selv har det de trenger, de bryr seg naturligvis ikke det minste om byen, men har tanke bare for det som er best for dem selv. For dem er det ikke byen, men deres egne saker som står nærmest. [7] Og jeg skal vise at Filon som står her har satt hensynet til egen sikkerhet foran hensynet til byen da den var i vansker, og regnet som så at det var viktigere å leve i trygghet selv enn å gå inn for å redde byen og utsette seg for fare på linje med resten av borgerne.
[8] For, ærede Råd, i den vanskelige perioden for byen – et emne jeg ikke skal gå inn på mer enn nødvendig – ble denne mannen sammen med mange andre borgere utvist av De tretti, og han oppholdt seg en stund ute på landet. Men da de vendte tilbake fra Fyle til Pireus,¹ og det kom folk ikke bare fra utpå landet men også over grensen og sluttet seg til både dem i Athen og dem i Pireus,² og alle gjorde det de kunne for byen, så gjorde han stikk motsatt av alle andre. [9] Han pakket nemlig sakene, krysset grensen³ og tok seg verge og betalte skatt som innflytter i Oropos, og ville heller være utlending der enn borger her. Og han skiftet heller ikke side som flere andre gjorde da de så framgangen til dem fra Fyle, han stilte ikke engang opp da seieren var trygg – han foretrakk å vende hjem da alt var over, framfor å bli med underveis og gjøre sitt for det felles gode. For til Pireus kom han aldri, og melde seg til tjeneste gjorde han heller aldri. [10] Men en som ikke unnlot å svikte oss da vi hadde medgang, hva ville han ha gjort hvis det hadde gått annerledes med oss? De som ikke kunne gjøre sin plikt fordi de selv var rammet av ulykker, dem bør vi vise vår forståelse, for det er ingen som frivillig rammes av ulykker. [11] Men de som med overlegg unnlot å gjøre det, dem bør vi ikke tilgi, for da skyldes det ikke omstendighetene, men er gjort med viten og vilje. Det ligger i oss alle at blant mennesker som har gjort urett ergrer vi oss mest over dem som kunne handlet rett, mens vi tilgir dem som er fattige og uføre, for vi tror ikke at de har handlet frivillig. [12] Men denne mannen fortjener ingen tilgivelse, for han var både fysisk i stand til å tåle strabaser, som dere selv ser, og velstående nok til å bidra med penger, som jeg vil vise. Og når han hadde ressurser og kunne hjelpe, men brukte dem på å gjøre urett, bør dere ikke alle ta avstand fra en slik mann? [13] Og dere vil ikke gjøre dere upopulære ved å avvise ham som kandidat, for han har beviselig sviktet ikke én av sidene i konflikten, men begge, og kan ikke regne med støtte hverken hos dem som ble igjen i byen, for dem ville han ikke være sammen med, eller hos dem som tok over Pireus, for heller ikke dem ville han være med, enda han var fordrevet fra byen som dem. [14] Men hvis det finnes et tredje slag borgere som var hans kompanjonger, og hvis disse – gudene forby – får styre i byen, da synes jeg han skal kreve et sete i Rådet sammen med dem.

At han levde i Oropos med verge og var formuende og ikke engasjerte seg i kampene verken i Pireus eller i byen er altså mine første påstander, og dere skal nå høre vitnene bekrefte dem.

VITNEMÅL

[15] Så får han, når det blir hans tur, påstå at det var en sykdom som gjorde ham ute av stand til å bidra i Pireus, men at han lovet å bidra med egne penger til deres styrker⁴ eller skaffe utrustning til noen menn fra sin deme⁵, slik som mange andre borgere som ikke kunne være med selv. [16] Men for at han ikke skal slippe unna med løgn vil jeg nå føre bevis på dette punktet også, siden jeg ikke senere får muligheten til å føre bevis herfra.⁶ Kall inn Diotimos fra Akharneus og de andre fra hans deme som ble valgt ut til å få utrustning fra private bidrag.⁷

VITNEMÅL FRA DIOTIMOS OG DE ANDRE UTVALGTE

[17] Denne mannen tenkte altså ikke på hvordan han kunne stille opp for byen da den var i en slik situasjon og i slike vansker, men på hvordan han selv kunne tjene på deres ulykker. Med Oropos som base dro han derfor ut på raid på landet, noen ganger alene, noene ganger i følge med andre som nøt godt av situasjonen i byen, [18] for å overraske eldre borgere ute i landdemene som såvidt hadde til livets opphold, og som var lojale mot demokratene, men for gamle til å være med selv, og disse ranet de for det de hadde, og syntes det var viktigere å få et knapt utbytte selv enn å avstå fra forbrytelser mot dem. Ingen av disse er istand til å anklage ham idag, av samme grunn som de da ikke kunne hjelpe byen. [19] Men denne mannen burde ikke profitere to ganger på deres svakhet, da ved å frata dem det de hadde, nå ved å bli godkjent til å sitte i rådet. Hvis bare ett eneste offer står fram, skal dere legge avgjørende vekt på det og markere deres holdning til denne mannen. Dem som andre følte med i en fortvilet situasjon, og som de tok av sitt eget for å hjelpe, dem våget han å frata det de hadde. Kall inn vitnene.

VITNEMÅL
[20] Jeg mener også at dere ikke bør vurdere ham forskjellig fra det hans egne gjør. Om han ikke hadde gjort noe annet galt, ville det jeg nå skal fortelle likevel være nok til å avvise ham fra Rådet. Jeg skal ikke bruke tid på beskyldningene som moren hans gjorde mot ham da hun ennå var frisk, for det hun gjorde mot slutten av livet viser mer enn tydelig hva slags person vi har med å gjøre. [21] Hun turte nemlig ikke la ham sørge for henne når hun var død, men ga tre miner i sølv for sin egen begravelse til Antifanes, som hun ikke hadde noen som helst tilknytning til, og forbigikk altså sin egen sønn. Er det ikke tydelig at hun var viss på at han, selv om han var hennes sønn, ikke ville sørge for den siste heder for sin mor? [22] Og hvis en mor, som tåler dårlig behandling fra egne barn, som er takknemlig om de hjelper henne bare litt, fordi hun ikke ser nøkternt på verden men er kjærlig og overbærende, hvis hun regnet med at sønnen ville snyte henne for penger selv når hun var død, hva bør dere tro om ham? [23] En som forbryter seg på denne måten mot sine egne, hva vil han gjøre mot andre? For å få bekreftet at jeg taler sant også her, lytt til ham som mottok pengene og sto for begravelsen.
VITNEMÅL
[24] Hvilket grunnlag har dere altså for å godkjenne denne mannen? At han er skyldfri? Men han har gjort urett mot eget land. At han kommer til å forbedre seg? Da bør han først forbedre seg, og så tenke på å være med og bestemme, når han har noe godt å vise til istedet for det han hittil har gjort. Det er jo klokest å gi lønn for god gjerning etterpå, og jeg synes det vil være merkelig ikke å straffe folk for den uretten de har gjort, men hedre dem for det gode de skal til å gjøre. [25] Eller skal han bli godkjent slik at folk skal skjerpe seg, når de ser at alle holdes som like gode? Men hvis gode menn likestilles med dårlige, da er det vel fare for at de vender seg vekk fra gavnlig virke, og regner som så at de som hedrer en forbryter, de vil også glemme en bra mann. [26] Og dere bør tenke over dette, at hvis noen hadde forrådt en festning eller en flåte eller en leir med borgere i, så ville han fått lovens strengeste straff, mens denne mannen som har forrådt hele byen forbereder seg ikke bare på å unngå straff, men på å få belønning. Det riktige ville jo være at en som beviselig har forrådt friheten slik han har gjort måtte kjempe ikke for retten til å styre, men til å beholde sitt liv og sin stilling som fri mann. [27] Jeg hører ham si at hvis det var en forbrytelse ikke å delta på den tiden, så ville det også finnes en lov som forbød det, slik som med andre forbrytelser. Han tror nemlig at dere ikke forstår at det er forbrytelsens grovhet som gjør at det mangler en lov mot den. For hvilken taler kunne noen gang tenkt seg, hvilken politiker kunne noen gang gjettet at en borger ville begå slik urett? [28] For er det slik at hvis noen forlater sin post når byen selv er trygg og bare setter fiendens liv i fare, så finnes det lover og strenge straffer mot det, men hvis noen svikter byen når den selv er i fare, så finnes ingen lov? Nei, den loven ville eksistert, hvis noen hadde tenkt tanken på at en borger kan prestere noe slikt. [29] Ville det ikke være merkelig om dere høytidelig belønnet innflyttere som yter mer enn de skal, men ikke straffet denne mannen, som sviktet sin oppgave og forrådte byen, om ikke på strengere måte, så ihvertfall med den skammen dere kan påføre idag? [30] Tenk etter. Hva er grunnen til dere høyakter slike som blir helter for landet sitt, men forakter en feiging? Jo, begge deler er mer med tanke på fremtiden enn på nåtiden, for at nye generasjoner skal kunne forberede seg på å bli gode menn, og på alle vis unngå å bli dårlige. [31] Tenk også på noe annet. Hva slags løfter vil han stå ved, som er gudløs i gjerning? Hva slags nyttige råd vil han gi byen, han som avslo å frelse den? Hvordan vil han holde på statshemmeligheter, når han ikke følger offentlig påbud? Hvorfor skal denne mannen, som ikke engang gikk med i kampen som sistemann, utmerkes foran én eneste som var med? Det ville være merkelig om dere i dag ikke skulle avvise denne ene borgeren, som regnet alle andre som ingenting verd. [32] Jeg ser at han har noen ved sin side som vil be for ham, ⁸ siden de ikke har klart å bestikke meg, men dengang alt sto på spill og det var en stor kamp om byens forfatning, da vi var nødt til å kjempe ikke om en plass i Rådet, men om vår frihet – da bad de ikke ham om å stå sammen med dere og resten av byen for å forsvare landet og Rådet, der han nå krever en rett til å sitte som han ikke har, siden det var andre som sto for arbeidet. [33] Han av alle, ærede Råd, har minst å klage over hvis han forkastes: for det er ikke dere her idag som fratar ham noen heder, det gjorde han selv den gangen han avsto fra å vise den iver som han nå gjør for å bli med i Rådet, da det gjaldt å stå ved deres side og kjempe for Rådets liv.
[34] Jeg tror at jeg har sagt nok, selv om jeg har utelatt mye, for jeg føler meg sikker på at dere selv, uten alt det jeg kunne sagt, vil ta en beslutning som er til beste for byen. For å bestemme hvem som skal ha plass i Rådet trenger dere ikke annen målestokk enn dere selv og det som gjorde at byen fant dere egnet. Denne mannen har nemlig handlet på en måte som er ny og fremmed for all demokratisk tenkemåte.
(Oversettelse: Tor Ivar Østmoe)

1 ’De’ er de demokratiske opprørerne mot De tretti. Opprørerne satte seg først fast i Pireus, havnebyen til Athen.

2 Dvs. både opprørerne i Pireus og tilhengerne av De tretti i selve Athen.

3 Dvs. ut av Athens territorium. Der måtte han som innflytter betale ekstra skatt og ha en borger som verge, ifølge samme system som i Athen.

4 Her assosieres alle tilhørerne med den demokratiske siden som vant, en måte å skape konsensus mot Filon.

5 Deme er en administrativ geografisk enhet.

6 Dvs. fra talerstolen, siden han (anklageren) snakker først, Filon selv etterpå.

7 Disse har tydeligvis visst hvem i sin deme som hadde bidratt med penger og har kunnet avkrefte at Filon har bidratt.

8 Det virker som Filon har hatt talere med seg som gikk god for ham.