Melkeallergi

KM, SiV, sept 02

Melkefri eller melkeredusert kost?

Konsekvenser av å kutte ut melk

*Kalk: -Hvorfor viktig?

-Kilder til kalk

-Anbefalt inntak

-Hvordan dekke kalkbehovet?

*Vitamin B2 (Riboflavin)

*Energi/ protein i melk

*Noen aktuelle næringstilskudd.
Dersom en ikke tolererer melkeprotein, betyr det som oftest at en må utelate alle produkter som inneholder melk. Noen få tolererer geitemelk. Når en har en nedsatt laktose-(melkesukker) intoleranse, kan en derimot spise noen melkeprodukter f.eks nesten alle guleoster (laktosefri). En melkeproteinfri kost vil derfor ha de største ernæringsmessig konsekvenser.
For voksne er det først og fremst et praktisk problem å utelate melk, mens det for barn også er et betydelig ernæringsproblem. Dette skyldes at melk og melkeprodukter utgjør prosentvis vesentlig mindre del av kostholdet hos voksen enn barn. Melk og melkeprodukter er en viktig kilde for energi, fett og proteiner, i tillegg til kalk og vitamin B₂ (riboflavin).
Kalk (Kalsium)

Kalk er først og fremst nødvendig for dannelse av knokler og tenner. Alvorlig akutt kalkmangel kan bl.a gi muskelkramper. En norsk undersøkelse fra 2001 har vist at barn som har levd på kumelksfri kost siden de var små, både var kortere og mindre enn sine jevnaldrende ved 6-10 år alder. Vitamin D og magnesium er nødvendig for opptak og utnyttelse av kalsium. Disse tre næringsstoffene kan vi kalle teamarbeidere, fordi de arbeider sammen for å lage et langt og sterkt skjelett. Kanskje ligger noe av forklaringen på hyppigheten av beinskjørhet i Norge her; nordmenn har hverken høyt inntak av vitamin D eller magnesium.

Alle som bruker kortison bør bruke kalktilskudd, da kortison ”tærer” på skjelettet.
M
elk og melkeprodukter er definitivt den største kilden for kalsium/kalk. Det er derfor umulig å få i seg så mye kalk som det er anbefalt hvis man skal unngå alle melkeproduktene. Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet anbefaler ½ l melk (evt laktoseredusert melk) pr dag. Tilsvarede kalkmengde kan f.eks dekkes ved 6-8 osteskiver, 4,5 dl yoghurt, 180 g spinat, 1kg (2,5-3 bunter) brokkoli, 100g sardiner, 200 g mandler eller 115g halvblandet sesamfrø m/u skall.

Anbefalt daglig kalsiuminntak:

0-1 år: 500 mg

1-10 år: 600 mg

over 10 år: 800- 900mg

Melkeerstatninger fra apoteket anbefales til barn som ikke tåler melkeprotein. Disse bidrar med energi, fett, proteiner, vitaminer og mineraler og kan brukes som drikke og i matlagingen (dog bør de ikke kokes). Det anbefales at en velger melkeerstatning i samråd med lege eller klinisk ernæringsfysiolog. Soyabaserte melkeerstatninger anbefales generelt ikke til barn under 1 år, da det trolig gir en økt risiko for å utvikle soyaallergi. I helsekostforretninger og i noen av de store dagligvareforretninger (Meny) kan en få tak i soyaost, soyayoghurt, fløteertatning og soyaiskrem. Disse er mer av praktisk enn ernæringsmessig betydning.
Voksne som har et totalt melkefritt variert kosthold har et estimert inntak på 250 mg kalk om dagen. Ut i fra dette antar vi at småbarn på melkefri kost vil få i seg ca 100 mg kalk pr dag fra vanlig mat.

For å finne riktig tilskuddsmengde av kalk, må en legge sammen det barnet får av kalk (ca 100 mg) gjennom den vanlige maten og legge til kalkmengden fra melkeerstatning (se tabell). Som oftest er det ikke nødvendig med tilskudd før barnet har fylt 1 år. Melkeerstatningene er ikke like kalkrike som kumelk, se tabell. Bruk av 700-800 ml/dag melkeerstatning vil gi ca 400-500 mg kalsium pr dag.

Melk/ Melke-erstatninger	Energi	Protein	Fett	Kalsium	Riboflavin, vit. B2
Kumelk	66 kcal	3.3 g	3.9 g	152 mg	0.16 mg
Soya Semp	66 kcal	2.0 g	3.4 g	55 mg	0.07 mg
Prosorbee	70 kcal	2.0 g	3.6 g	81 mg	0.06 mg
Pregrestemil	70 kcal	1.9 g	3.8 g	74 mg	0.06 mg
Nutramigen	67 kcal	1.9 g	2.6 g	74 mg	0.06 mg
Profylac	65 kcal	1.6 g	3.4 g	50 mg	0.07 mg
Peptite / 1+	71 kcal	2.1 g	3.5 g	45 mg	0.09 mg
Neocate	71 kcal	2.0 g	3.8 g	49 mg	0.09 mg
Rismelk	50 kcal	0.1 g	1.0 g	120 mg	0 mg
Soyadrink, ulike smaker	44- kcal	3.6 g	2.1 g	0 mg	0 mg
Kokosmelk	?
Havremelk	42 kcal	1 g	1.5 g	0 mg	0 mg

Tabell: Oversikt over melkeerstatninger og deres innehold av energi, protein, fett, kalsium og riboflavin sammenlignet med Helmelk pr 100ml (1 dl). (Melkeersatningene inneholder også andre næringsstoffer.)
Alternative "melkeerstatninger" som rismelk, havremelk, kokosmelk, soyamelk og hjemmelaget melkeerstatninger av nøtter og frø (Eks.”sesam-melk”), er ennå mindre næringsrike enn apotekenes melkeerstatninger (også de som er med kalsium), men kan trygt brukes som et tillegg f.eks i matlagingen. Rismelk med kalsium inneholder omtrent ikke fett, proteiner og riboflavin. Soyamelk og havremelk mangler riboflavin og kalsium, men bidrar med noe proteiner og fett

Husk at juice ikke kan erstatte melk, da denne ikke inneholder de samme næringsstoffene. Det samme gjelder selvfølgelig også for saft og brus.

Riboflavin (vitamin B2)

Melk og melkeprodukter er også en av de viktigste kildene for vitamin B₂ (riboflavin). I tillegg til melkeprodukter er det litt riboflavin i det meste av maten vår, men mest er det i innmat, leverpostei, mandler/nøtter, frø, bønner, brokkoli, havregryn og egg. Vitamin B₂ er viktig for dannelsen av en lang rekke enzymer som hovedsakelig finnes i leveren. Disse enzymene er nødvendig for omdannelsen av de energigivende næringsstoffene (protein, fett og karbohydrater). Behovet for riboflavin øker med økt inntak av proteiner (kjøtt, fisk, egg, bønner, erter, linser).

Vitamin D:

Vitamin D er nødvendig for kalsium og fosfor omsetningen i kroppen, i tillegg til at vitaminet styrker benbygningen. De viktigste vitamin D kildene er sollyset om sommeren, fet fisk og tran. Smør og margarin bidrar også med noe da disse er beriket med vitamin D. D-vitamin er vanskelig å dekke gjennom et vanlig norsk kosthold derfor anbefales tran til alle barn i alle måneder med bokstaven ”r” i! Vitamin D øker absorpsjonen av kalk og magnesium.

Magnesium:

Magnesium er nødvendig for mer enn 300 enzymer i kroppen og mangel på dette kan gi en rekke ulike symptomer. Magnesium finner vi først og fremst i grønne grønnsaker, nøtter/frø, bønner og grove kornprodukter, men også noe i kakao/mørk sjokolade.

Energi, fett og protein

Melk er som beskrevet en viktig energi-, fett- og proteinkilde. En melkefri kost har lett for å bli mager. Det er derfor viktig at barnet får fett på brødskivene sine, olje (soya- eller solsikkeolje) i grøten, godt med saus og proteinholdig pålegg som egg, kjøtt- og fiskepålegg. Brød med syltetøy blir ikke et fullverdig måltid uten melkeproteiner, så minst halvparten av et brødmåltid må ha proteinholdig pålegg. Det er nødvendig med både en vegetabilsk og animalsk proteinkilde i måltidet, eks en brødskive med gulost/skinke eller poteter og kjøttkaker.
Når fordelen av å kutte ut melk er større enn ulempene, skal en selvfølgelig gjøre dette. Men husk alltid på å erstatte det en fjerner fra kosten, spesielt hos barn.

Aktuelle tilskudd

Tran

Kalk-tabletter/ brusetabletter: (Calcigran, Calcium-Sandoz,Weifa-kalsium, Calcimax, Calcium nycoplus, Calcium Lube)

Konklusjon:

*Kalk: -Hvorfor viktig? : Viktig byggesten i skjelett og signalstoff for muskler

-Kilder til kalk: ost, yoghurt, spinat, brokkoli, sardiner, mandler eller sesamfrø.

-Anbefalt inntak: 500mg/dag hos de minste 900mg hos voksne

-Hvordan dekke kalkbehovet? Spesielle morsmelkerstatninger hos de minste, kalktilskudd hos de over et par år, evt. omhyggelige beregninger.

*Vitamin B2 (Riboflavin): Kilder: melkeprodukter, innmat, leverpostei, mandler/nøtter, frø, bønner, brokkoli, havregryn og egg. Behovet øker med økt inntak av proteiner.

*Energi/protein i melk: Viktig energi- og proteinkilde hos barn. Alternativ er mer fett på brødskiver/ i grøt og mer enn ½-parten av brødskiver med proteinpålegg.

*Aktuelle næringstilskudd: Tran og Kalsiumtabletter.