Opprinnelig ide og nye realiteter? En institusjon forblir funksjonsdyktig så lenge dens iboende ånd holdes levende

Opprinnelig ide og nye realiteter?

• En institusjon forblir funksjonsdyktig så lenge dens iboende ånd holdes levende

• Funksjonene universitetet fyller må forbli innvendig forbundet

• Universitet skal virkeliggjøre en ideell livsform

Funksjonalistisk fortolkning av universitetet

• Lovmessighetene for den samfunnsmessige modernisering bestemmer også universitetene og høgskolenes utvikling

• Behovet for normativ integrasjon fra professorenes og studentenes avtar. Universiteter tilpasses økonomiens og forvaltningens omverdener gjennom produksjon av teknisk anvendbar informasjon og profesjons-kvalifikasjoner

• Denne prosessen kamufleres ved at en ved høytidelige anledninger løfter fram idealene om autonomi. De tradisjonelle normene forsvares rituelt og retorisk

Universitetene er fortsatt innenfor en livsverdenshorisont

• Den tradisjonelle forening av ulike funksjoner under samme tak (universitetet) er knyttet til allmenndannelse, kulturell overlevering og fornuftig meningsdannelse i den politiske offentlighet

• Vil sporene til vitenskapelige læreprosesser til slutt forsvinne hvis disse utelukkende var tilpasset forskningsfunksjonen?

• Universitet og høgskoler er fortsatt rotfestet i livsverdenen gjennom et bemerkelsesverdig knippe av funksjoner som bidrar til å sikre en kulturell overlevering

• Normer og verdiorienteringer er alltid innleiret i en livsverdenssammenheng

En overmodig ide

• Vitenskap og erkjennelse er ett: Fagmannens esoteriske interesse for vitenskapen kan tilfrestilles samtidig med lekmannens eksoteriske interesse av selvforståelse og opplysning

• Det skal bare undervises og studeres i det som er nødvendig for det vitenskapelige fremskritts nyskapingsprosess – professorene utdanner sine etterfølgere

• Filosofien avanserer til (almen) grunnvitenskap

• Universitetet som et mikrokosmos kan foregripe et samfunn av frie og like innenfor sine murer

En ide mister sin troverdighet

• Den samarbeidsbaserte og komplementære ide at både lærere og studenter er til for vitenskapen kolliderer med de hierarkisk organiserte instituttene

• Hvordan kunne oppdraget om å fremme opplysning og frigjøring forenes med politisk avholdenhet?

• Hvordan kunne en opprettholde den filosofiske helhetsorienteringen når den konfronteres med erfaringsvitenskapenes prosedyremessige rasjonalitet?

• Disse spenningsfylte utviklingstrekkene bidro til at universitetets ide forfalt til ideologi for en yrkesgruppe med høy sosial prestisje

Hvordan holdes noe som truer med å falle fra hverandre sammen?

• Læreprosessene på universitetet står ikke bare i et gjensidig utvekslingsforhold til økonomi og forvaltning, men også i en indre relasjon til reproduksjonen av en livsverden

• Læreprosessene begrenses ikke til det som kreves for den akademiske yrkesforberedelse, men bidrar til almen sosialisering ved å oppøve i vitenskaplig tenkemåte

• Ved å ikke begrenses til ekspertviten bidrar de til faglig informerte fortolkninger og saklig politisk stillingtagen

• Ved å ikke begrenses til metode- og grunnlagsrefleksjon bidrar til videreutvikling av tradisjoner og bevare vitenskapens selvforståelse innenfor kulturen som helhet

Erkjennelsesdrift og argumentasjon

• Fagdifferensieringen medfører en utvanning av institusjonskulturen. Den reduseres til en intersubjektiv forståelse av at forskere/ akademikere fyller et knippe av funksjoner ved at de bedriver vitenskap på den ene eller den andre måten

• Ideer kommer og går – universitetets gamle ide var at det skulle funderes i noe som var mer stabilt – i selve den varig differensierte vitenskapelige prosess.

• Erkjennelsesdriften og de former for meddelelse og virksomhetsfellesskap som omgir denne binder institusjonen (universitetet) sammen

• Det er de kommunikative formene for vitenskaplig argumentasjon som til syvende og sist holder universitetets læreprosesser med deres ulike funksjoner sammen

Samtalen er limet

• Det er ikke en bestemt ide som bærer universitetet (ideene kommer og går)

• Vitenskapelige læreprosesser næres av den diskursive strids stimulerende og produktive kraft

• I denne strid kan det oppstå noe nytt i form av de overraskende argumenters løfter blir innfridd – et nytt synspunkt dukker opp, en nye uventet tanke melder seg

• Det er med andre ord en bestemt sosial praksis i en bestemt kontekst (diskurs i et argumentasjons-fellesskap) som gir fortsatt vitalitet

Hovedtrekk ved universitetet i samfunnet

• Det har skjedd en utdanningsrevolusjon (på linje med den industrielle revolusjon)

• (Det amerikanske) utdanningssystemet er preget av en systematisk funksjonell differensiering

• Som ”knippeorganisasjoner” skiller universiteter seg fra øvrige strukturer i moderne samfunn der en har en tendens til å maksimere spesialisering

• Universitetets hovedanliggende er intellektuelle spørsmål og som en følge av det preges de av en underliggende kognitiv rasjonalitet

• Universitet er eksempler på en mer omfattende prosess av ”assosiasjons-dannelse”

Det særegne ved universitetet som organisasjon

• Universitet er konkurranseorienterte og stratifiserte systemer (de sorterer hardt)

• Universitet skiller seg fra byråkratier ved å være basert på ”kollegiale forbund”

• Universitetet skiller seg fra markedsrelasjoner – studenter er ikke kunder, de blir medlemmer gjennom opptak og inngår i et solidarisk forbund

• Universiteter skiller seg fra demokratiske organisasjoner gjennom legitim (velbegrunnet) stratifisering og ikke-egalitære verdier

To hovedtyper av komplekse organisasjoner

• De spesialiserte

• Eks.: Restauranten

• Prinsipp: Produksjonen foregår ved at en kjeder sammen funksjoner og spesialister som yter sitt bidrag til et vellykket resultat

• Sårbarheten ligger i de sosiale kontaktflatene (Foot Whyte)

Hva er det egentlig som foregår i universiteter?

Institusjonelle programmer, slutt-produkt og roller

Det tre-delte perspektiv på sosiale fenomen

Hvordan ”lenkes” hovedaktørene sammen?

Hvorfor en knippeorganisasjon?

• Habermas knytter knippet av oppgaver til den grunnleggende reproduksjon av livsverden i moderne samfunn

• System: Markedsøkonomi, statsbyråkrati, interesseorganisasjoner
• Livsverden: Vårt felles hverdagsliv, det offentlige liv, det sivile samfunn
• Kultur: Kulturell reproduksjon
• Samfunn: Sosial integrasjon
• Person: Sosialisering

• De spesialiserte læreprosessene innen universiteter bidrar til

• Generelle sosialiseringsprosesser
• Intellektuell opplysning og sosial integrasjon
• Vedlikehold av tradisjoner

• Det er avgjørende at de ulike aspektene ved læreprosessene er forbundet innbyrdes gjennom kommunikativ handling

Universitetet og opplysningsprosjektet

• Det er en indre sammenheng mellom vitenskaplig produksjon og ”alminnelig språk” i liberale demokratier

• Livsverden står i fare for å bli kolonisert av systemverden

• En hovedutfordring for moderne samfunn er å gjennomføre samfunnsendringer som forbedrer den kognitiv-moralske og institusjonelle balansen mellom system, livsverden og natur (”det gyldne snitt”)

• En viktig utfordring er å stimulere til mer (og bedre) kommunikasjon mellom ulike fag, også på tvers av hovedskillene mellom samfunnsfag og naturvitenskap

• Et hovedkrav for å innfri dette er at en opprttholder og forbedrer et felles språk for opplyst offentlig erkjennelse og ordskifte

Det produktive ”gode” miljø

Den negative forvitringen

Interesser i universitetsutdannelsenes mål