|
Pengekravsrettslige problemstillinger – Innledning Hva er pengekravsrettens gjenstand?
|
tarix | 08.09.2018 | ölçüsü | 203,5 Kb. | | #66893 |
|
8. Pengekravrettslige problemstillinger Manuduksjoner i obligasjonsrett for 3. avdeling høsten 2006 Sondre Dyrland og Herman Bruserud
Pengekravsrettslige problemstillinger – Innledning Hva er pengekravsrettens gjenstand? - Pengefordringers liv og død
- Hvordan fordringen blir til, behandles i andre sammenhenger
Hvilke problemstillinger som blir behandlet i denne sammenheng - Overdragelse av enkle pengekrav (ikke-negotiable pengekrav)
- Foreldelse
- Motregning
- Erstatningsansvar for misligholdelse av pengeforpliktelser
-
Overdragelse av enkle pengekrav (ikke-negotiable pengekrav)
Overdragelse av enkle pengekrav (ikke-negotiable pengekrav)
Overdragelse av enkle pengekrav (ikke-negotiable pengekrav) Forholdet mellom cedent og cesjonar - I alminnelighet
- Hovedsynspunktet: Kreditorbeføyelsene og den øko. interesse går over fra cedent til cesjonar
Overdragelse av enkle pengekrav (ikke-negotiable pengekrav) - Veritasansvar – gbl. § 9 (gjeldsbrev)
- Veritasansvaret
- Hovedregelen: Cedenten svarer for at kravet eksisterer – gbl. § 9 første pkt.
- Antas å omfatte at fordringen helt eller delvis ikke eksisterer, total og partiell vanhjemmel og når fordringen mangler rettslige egenskaper den etter cesjonsavtalen skulle ha
- Antas også å omfatte både opprinnelige og etterfølgende ”mangler” ved fordringen eller cedentens rett til den
- Unntak
- Ikke ved gaver eller hvor cesjonaren visste at kravet ikke eksisterte eller hadde grunn til mistanke om det – gbl. § 9 andre pkt.
- Ansvarsfraskrivelser og hvor kravet selges som omtvistet
- Ansvarets omfang: Oppfyllelsesinteressen
- Kort om forholdet til kjl. § 41
- Regel om rettsmangler ved kjøp – vil i mange tilfeller gi samme resultat som gbl. §9
- Gbl. §9 går lengre enn jkl. § 41 i enkelte henseender
- Rent objektivt erstatningsansvar for etterfølgende ”mangler” følger ikke av kjl. § 41, men antas å følge av gbl. § 9 innenfor dens rammer
Overdragelse av enkle pengekrav (ikke-negotiable pengekrav) - Bonitasansvar – gbl. § 10 (gjeldsbrev)
- Cedenten har som utgangspunkt intet ansvar eller risiko for debitor cessus’ betalingsevne eller –vilje
- Cedenten kan påta seg slikt ansvar (bonitasansvar)
- Får i mange henseender samme stilling som en kausjonist – de nærmere vilkårene ansvaret kan gjøres gjeldende under må avgjøres ved tolking av ansvars-/risikopådragelsen
- Kan omfatte bare betalingsevnen – får noenlunde samme stilling som en simpel kausjonist
- Kan omfatte både betalingsevnen og –viljen – får noenlunde samme stilling som en selvskyldnerkausjonist
- Enkelte særlige regler om avhendelse av vekselobligasjon ved endossement i gbl. § 10 siste pkt., samt regler i sjekkl., veksel.
- Analogisk anvendelse av gbl. §§ 9 og 10 på muntlige pengekrav?
- Trolig grunnlag for dette
Overdragelse av enkle pengekrav (ikke-negotiable pengekrav) Forholdet mellom cesjonar og cedentens hjemmelsmann - Gbl. § 25 (enkle gjeldsbrev)
- Erververen (cesjonaren) oppnår som utgangspunkt ikke bedre rett enn overdrageren (cedenten)
- Pro forma-tilfellene – avtl. § 34 (forarbeidene til gbl.)
- Mulig det også er enkelte andre tilfeller som faller inn under regelen, jf. juridisk teori
Overdragelse av enkle pengekrav (ikke-negotiable pengekrav) - Analogisk anvendelse av gbl. § 25 på muntlige pengekrav
- Synes å være enighet om at bestemmelsen skal anvendes analogisk
Overdragelse av enkle pengekrav (ikke-negotiable pengekrav) Dobbeltsuksesjon – gbl. § 29 (enkle gjeldsbrev) - Forholdet mellom cesjonaren og cedentens avtaleparter – gbl. § 29 (2)
- Første erverver oppnår normalt rett, men rom for godtroekstinksjon
Overdragelse av enkle pengekrav (ikke-negotiable pengekrav) - Forholdet mellom cesjonaren og cedentens kreditorer
- Hvor kreditorbeslaget er eldst
- Utlegg
- Synes å være noe uenighet i teorien om hvorvidt utleggstakers rettigheter kan ekstingveres av godtroende avtaleerverver hvor utlegget ikke er notifisert til debitor cessus
Overdragelse av enkle pengekrav (ikke-negotiable pengekrav) - Konkursbeslag
- Konkursboets rettigheter kan ikke ekstingveres av godtroende avtaleerverver – kkl. § 100
- Hvor avtaleervervet er eldst
- Utlegg
- Utleggstaker vil ekstingvere tidligere avtaleerverv som ikke er sikret rettsvern ved notifikasjon til debitor cessus før utlegget sikres rettsvern – gbl. § 29 (1)
- Konkursbeslag
- Konkursboet vil ekstingvere tidligere avtaleerverv som ikke er sikret rettsvern ved notifikasjon til debitor cessus forut for konkursåpningen – gbl. § 29 (1)
- Analogisk anvendelse av gbl. § 29 på muntlige pengekrav?
- Bestemmelsens andre ledd – Rt. 1957 s. 778 (Sirkusteltdommen), men Hagstrøm er kritisk
- Bestemmelsens første ledd – uenighet i teorien om den kan anvendes analogisk
Overdragelse av enkle pengekrav (ikke-negotiable pengekrav) Forholdet mellom cesjonar og debitor cessus - Debitors stilling normalt uberørt (men endring av betalingssted vil ofte foreligge) – gbl. § 25 (enkle gjeldsbrev)
- Vil kunne miste simulasjonsinnsigelse, jf. avtl. § 34
- Debitor vil kunne fraskrive seg sine rettigheter etter gbl. § 25
- Begrensninger i forbrukerkredittkjøpsforhold, jf. kredittkjl. § 8a
Overdragelse av enkle pengekrav (ikke-negotiable pengekrav) - Analogisk anvendelse av gbl. § 25 på muntlige pengekrav?
- Synes å være enighet om at bestemmelsen skal anvendes analogisk
- Må cesjonaren finne seg i at debitor cessus fortsatt behandler cedenten som kreditor?
- Forsinkelse med betalingen som oppstår fordi cesjonaren ikke har fremskaffet fyldestgjørende bevis for sitt erverv av fordringen må regnes som forhold på cesjonarens side – medfører ikke mislighold av betalingsforpliktelsen fra debitor cessus
- Cedenten kan være legitimert til å motta oppfyllelse – gbl. § 27 (kvitteringslegitimasjon) (enkle gjeldsbrev)
- Den aktsomt godtroende debitor cessus kan oppfylle med frigjørende virkning overfor cedenten
- Analogisk anvendelse av bestemmelsen på muntlige pengekrav?
- Synes forutsatt i teorien at bestemmelsen kan anvendes analogisk
- Cedenten kan kanskje til en viss grad også være legitimert i andre relasjoner, jf. juridisk teori
Foreldelse
Foreldelse Lovgrunnlaget - Lov om foreldelse av fordringer av 18. mai 1979 nr. 18 (fl.) (det som behandles her)
- En del spredte særlige bestemmelser om foreldelse i lovgivningen
- Bestemmelsene i fl. supplerer de særskilte bestemmelsene – fl. § 30
- I utgangspunktet er fl. preseptorisk til gunst for skyldneren – fl. § 28 nr. 1
- Fristforlengelse kan vedtas etter at fordringen er oppstått innenfor visse rammer – fl. § 28 nr. 1 siste pkt.
- Visse særregler i fl. § 28 nr. 2 og 3
Foreldelse Gjenstand for foreldelse – fl. § 1 nr. 1 - ”Fordring på penger eller andre ytelser (…)”
- Grunnlaget for fordringen er som utgangspunkt uten betydning for hvorvidt fordringen er gjenstand for foreldelse
- Må skille mellom fordringen og rettsforhold
- Det underliggende rettsforhold kan være en fordring men behøver ikke være det
- Penger
- Ikke bare fordringer på penger som foreldes, men må være ”ytelse”
- Fordringer på unnlatelser eller at noen andre skal tåle noe foreldes ikke
Foreldelse - Tinglige rettigheter foreldes ikke
- Krav som utelukkende bygger på eiendomsrett
- Sikkerhetsretter foreldes som utgangspunkt ikke, men foreldelse kan inntre som sidevirkning av foreldelse av den fordring som sikkerhetsretten skal sikre – fl. § 27
Foreldelse Foreldelsesfristen - De grunnleggende begreper
Foreldelse - Foreldelsesfristens utgangspunkt
- Hovedregelen – fl. § 3 nr. 1
- Den dag da fordringshaveren tidligst har rett til å kreve oppfyllelse
- Forfallsdagen ved fortidig fastsatt forfall
- Den dag man tidligst kunne fremsette påkrav ved forfall ved påkrav
- Misligholdskrav – fl. § 3 nr. 2
- Den dag da mislighold inntrer
- Normalt leveringen ved mangler og avtalt leveringstidspunkt ved forsinkelse
- Mislighold av ”immaterielle oppdrag” – tapet må trolig ha inntrådt før foreldelsesfristen kan begynne å løpe (imidl. noe uenighet i juridisk teori)
- Hvor kravet forutsetter at kreditor har hevingsrett som utnyttes – uenighet i teorien om foreldelsesfristen først begynner å løpe når hevingsretten inntrer
- Ekstraordinært forfall – fl. § 3 nr. 3
- Hvor fordringen bringes til førtidig forfall ved heving og lignende
- Den dag da fordringshaveren varsler debitor at han gjør hevingsgrunnen el.l. gjeldende
Foreldelse - Garantikrav – fl. § 3 nr. 4
- Selger eller tidligere omsetningsledd har påtatt seg garanti for salgstingen ved å påta seg avhjelp eller annet ansvar
- Foreldelsesfristen løper fra den dag da kjøperen gir varsel om det forholdet fordringen grunner seg på – senest utløpet av garantitiden
- Fordringen må bygge utelukkende på garantien og ikke også følge av deklaratoriske misligholdsregler
- Krav på skadeserstatning m.v.
- Foreldelsesfristen begynner å løpe når skadelidte fikk eller burde skaffet seg nødvendig kunnskap om skaden og den ansvarlige - fl. § 9 nr. 1
- Den særskilte 20-årsfristen i fl. § 9 nr. 2 – fra opphøret av ansvarsgrunnlaget
- Gjelder ikke ved enkelte personskader som er voldt i ervervsvirksomhet eller dermed likestilt virksomhet – fl. § 9 nr. 2 siste pkt.
- Bestemmelsen gjelder ikke krav som springer ut av kontrakt med mindre det gjelder krav på erstatning for personskade – fl. § 9 nr. 3
- Enkelte særregler fl. §§ 4-8
Foreldelse - Utløp
- Hovedregelen: På en dag som tilsvarer den dagen som er fristens utgangspunkt – fl. § 29 nr.1
- Helgedag eller dag som er likestilt med helgedag – den nærmest påfølgende virkedag – fl. § 29 nr. 2
Foreldelse - Foreldelsesfristens lengde
- Hovedregelen – fl. § 2
- Den alminnelige fristen er 3 år
- Særskilte foreldelsesfrister – fl. §§ 4-9
- Den eneste vi går inn på her – § 9 for krav på skadeserstatning m.v.
- I utgangspunktet 3 års frist, men annet utgangspunkt enn det regulære
- Lengstefrist på 20 år etter at den skadegjørende handling eller annet ansvarsgrunnlag opphørte – fl. § 9 nr. 2 første pkt.Noen unntak fra lengstefristen ved enkelte personskade som er voldt i ervervsvirksomhet eller dermed tilsvarende virksomhet – fl. § 9 nr. 2 andre pkt.
Foreldelse - Tilleggsfrister – fl. §§ 10-13
- Den viktigste i praksis: Uvitenhet og andre hindringer – fl. § 10
- Løper et selvstendig løp ved siden av de ordinære frister
- Manglende nødvendig kunnskap om fordringen eller skyldneren – fl. § 10 nr. 1
- F.o.f. faktiske forhold men kan trolig også unntaksvis tenkes tilfeller av unnskyldelig rettsvillfarelse
- Foreldelse inntrer tidligst 1 år etter at fordringshaveren fikk eller burde skaffet seg slik nødvendig kunnskap – en viss undersøkelsesplikt
- Terskelen – hovedsynspunktet: Foranledning til å forfølge kravet
- Hindringer for å gjøre kravet gjeldende som ikke skyldes kreditor selv – fl. § 10 nr. 2
- Uovervinnelig hindring – force majeure-situasjoner
- Foreldelse inntrer tidligst 1 år etter at hindringen opphørte
- Ingen av bestemmelsens tilleggsfrister kan forlenge foreldelsestiden med mer enn 10 år – fl. § 10 nr. 3
- 20 års fristen etter fl. § 9 nr. 2 forlenges ikke etter bestemmelsen – fl. § 10 nr 3
Foreldelse Avbrytelse av foreldelsesfristens løp – fl. §§ 14-19 - De mest praktiske avbrytelsesmetodene (de eneste vi behandler her)
- Erkjennelse – fl. § 14
- Uttrykkelig eller ved handling overfor fordringshaveren
- Ikke tilstrekkelig at kravet beskrives, men ikke nødvendig at erkjennelsen fremstår som selvstendig grunnlag for kravet
- Rettslige skritt, tvangsfullbyrdelse og konkursanmeldelse/-begjæring – fl. §§ 15, 17 og 18
- Rettslige skritt for å få materiell avgjørelse av kravet
- Normalt ved forliksklage eller stevning
- Fremsettelse eller påberopelse av kravet til motregning under sak som er reist mellom partene
- Begjæring om tvangsfullbyrdelse hvor fordringshaveren har tvangsgrunnlag for kravet
- Krav om utlegg eller dekning
- Konkursbegjæring og anmeldelse av krav i en allerede åpnet konkurs
- Noe forskjellige rettsvirkninger av de ulike avbrytelsesmetodene – fl. §§ 20 flg.
Foreldelse Virkninger av inntrådt foreldelse - Tap av retten til oppfyllelse – fl. § 24
- Mister normalt motregningsrett – fl. § 26
- Unntak
- Hvis motregningsrett er avtalt
- Hovedkrav og motkrav er konnekse, og hovedkravet er oppstått før motkravet ble foreldet
- Noen særskilte bestemmelser – fl. §§ 25 og 27
Motregning
Motregning Innledning og kort om begrepsbruken
Motregning Motregning er en oppgjørsmetode (surrogat) Virkningen av motregning - Motkravet og hovedkravet blir gjort opp i den grad de dekker hverandre
- Virkning ex nunc fra motregningserklæringen har kommet frem
- Mulig virkning ex tunc ved konnekse krav i enkelte henseender
Motregning Motregningserklæringen - Motregningserklæringens karakter
- Kan forhåndsavtales at motregning skal skje automatisk
- Motregningserklæringen har både påbuds- og løftevirkninger
- Det felles virkningstidspunktet må være etter den alminnelige påbudsregelen – når den er kommet frem til hovedkravets kreditor
Hvem kan motregne overfor hvem? - Normalt motkravets kreditor som kan erklære motregning
- Kan imidlertid erklæres av en som er legitimert til å råde over motkravet, såfremt den det er erklært motregning overfor er i god tro
Motregning - Motregning må erklæres overfor den som har retten til å gjøre hovedfordringen gjeldende (normalt kreditor etter hovedfordringen)
- Kan imidlertid fremsettes overfor den som er legitimert til å gjøre hovedkravet gjeldende, såfremt motregneren er i god tro
Motregning De alminnelige motregningsvilkår (tvungen motregning) - Gjensidighet
- Kravene må stå mellom de samme parter
- Kreditor (for hovedkravet) behøver ikke å finne seg i å bli avkompensert med et krav en tredjemann har på ham
Motregning - Kreditor (for hovedkravet) behøver ikke å finne seg i å bli avkompensert med et krav som debitor har på tredjemann
Motregning - Motkravet må være et rettslig krav
- I motsetning til en ”naturlig forpliktelse”
- Men det finnes unntak – eks. foreldede fordringer som oppfyller visse vilkår, jf. fl. § 26
- Komputabilitet
- Må ikke foreligge kvalitativ forskjell mellom forpliktelsene – enkelte særlige problemstillinger reises hvor kravene er i forskjellig valuta – gbl. § 7
- Kravene må være oppgjørsmodne
- Motkravet må være forfalt
- Hovedkravets frigjørelsestid må være kommet
Motregning Unntak fra gjensidighetsvilkåret - Unntak fra utgangspunktet om at kreditor ikke behøver å finne seg i å bli avkompensert med krav som tredjemann har på ham
- Skyldforholdet var opprinnelig gjensidig og basert på en og samme kontrakt, jf. Rt. 1915 s. 840
Motregning - Unntak fra utgangspunktet om at kreditor ikke behøver å finne seg i å bli avkompensert med krav som debitor har på tredjemann
- Særskilt regulering i gbl. § 26 hvor hovedkravet er knyttet til et enkelt gjeldsbrev
Motregning - Debitor cessus kan motregne overfor det overdratte krav (hovedkravet) med krav (motkrav) på cedenten under visse vilkår
- Han har ervervet motkravet på cedenten før han fikk kunnskap om eller noen tanke om overdragelsen av hovedkravet
- Må være en situasjon hvor debitor cessus kan påregne å motregne uten at dette betinger mislighold av egen forpliktelse (hovedkravet)
- Analogisk anvendelse av bestemmelsen for muntlige fordringer?
- Synes å være lagt til grunn i teorien og Rt. 1992 s. 504 (Factoring Finans)
- Konnekse krav
- Alminnelig antatt at begrensningene i gbl. § 26 ikke kommer til anvendelse
- Særskilt regulering i gbl. § 18 hvor hovedkravet er knyttet til et omsetningsgjeldsbrev – går ikke inn på det her
Motregning Innskrenket motregningsrett i forh. til de alm. vilkår - Avtalte begrensninger
- Lovbestemte begrensninger
- Uttrykkelige begrensninger
- Eks. finansavtl. § 29, aml. § 55 nr. 3, kommunel. § 53 nr. 1 og 3, asl. og asal. § 2-12 (2)
- Begrensninger pr. analogislutninger
- Mulig analogi etter reglene om beslagsfrie midler i deknl.
- Særskilte begrensninger knyttet til bankers motregningsrett – gås ikke inn på her
- Motregningsposisjon ervervet ved utilbørlig opptreden?
Erstatningsansvar for mislighold av pengeforpliktelser
Erstatningsansvar for mislighold av pengeforpliktelser
Erstatningsansvar for mislighold av pengeforpliktelser - Hvor grunnlaget for pengeforpliktelsen er en kontrakt
- I prinsippet gjelder de samme sanksjonsreglene for mislighold av pengeforpliktelser som ved mislighold av andre forpliktelser
- I gjensidig bebyrdende kontraktsforhold kan for eksempel vesentlig mislighold av pengeforpliktelser gi pengekreditor hevingsrett
- En del misligholdssanksjoner er enten ikke aktuelle eller må ”tilpasses” pengeforpliktelsens karakter
- Imidlertid en del særregulering av erstatningsspørsmålet – pengeforpliktelser har en del særtrekk man ikke finner ved andre forpliktelser
Erstatningsansvar for mislighold av pengeforpliktelser Erstatning for rentetap - Forsinkelsesrenteloven av 17. des. 1976 nr. 100
- Noe særregulering rundt omkring i lovgivningen
- Anvendelsesområde - § 1
- ”pengekrav på formuesrettens område”
- Utelukker f.o.f. typiske offentligrettslige krav og typiske familierettslige krav
- Loven er deklaratorisk med unntak for lovens § 4 (særlige regl. i forbrukerforhold)
- Vilkårene for renteplikt etter loven - § 2
- ”når kravet ikke innfris ved forfall” – de to gruppetilfellene
- Hvor forfall er fastsatt i forveien – renten løper fra forfallsdag
- Hvor forfall ikke er fastsatt i forveien – renten løper fra én måned etter at fordringshaveren har sendt skriftlig påkrav med oppfordring om å betale
Erstatningsansvar for mislighold av pengeforpliktelser - Betalingsforsinkelsen må ikke være fremkalt ved forhold på fordringshaversiden (kreditorrisiko)
- Intet krav om økonomisk tap for kreditor for ileggelse av ordinær forsinkelsesrente
- Forsinkelsesrentens størrelse – § 3
- Fastsettes halvårlig av Finansdepartementet
- Kan ikke kreves rentesrente
- Kan kreves ordinær avtalt kredittrente i stedet
- Rentetap e.l. utover forsinkelsesrenten – § 3 siste ledd
- Hjemmel for å gi erstatning for rentetap eller lignende som ikke dekkes av forsinkelsesrenten
- Fastsettes ”under hensyn til partenes forhold og omstendighetene ellers” – skal generelt mye til
- Særlige regler i forbrukerforhold – § 4
- Rentetap som ikke faller inn under forsinkelsesrentel. – avsavnsrente
- Rt. 2002 s. 71 – vurderes etter vanlige erstatningsrettslige regler
Erstatningsansvar for mislighold av pengeforpliktelser Erstatning for kurstap - Lov om gjeldsbrev av 17. feb. 1939 nr. 1 § 7 (2)
- Ansvarsregel som oppstiller en presumsjon for at kreditor har lidt kurstap hvor kursen på gjeldsbrevets pålydende har sunket i forhold til betalingsstedets myntenhet – tilsvarende kursfallet
- Oppstilles en del unntak fra utgangspunktet i gbl. § 7 (3)
- Gjeld som ikke er knyttet til gjeldsbrev
- Usikkert om presumsjonsregelen i gbl. § 7 kan anvendes analogisk
Erstatningsansvar for mislighold av pengeforpliktelser Erstatning for annet tap enn rentetap og kurstap - Mulig man kan operere med en alminnelig regel om objektivt ansvar med unntak for oppfyllelseshindringer for mislighold av pengeforpliktelser
- Argumenteres for av Hagstrøm
- Uansett en del begrensninger i et slikt eventuelt prinsipp i lovgivningen
Dostları ilə paylaş: |
|
|