Reservasjon mot spiral – noen refleksjoner



Yüklə 8,01 Kb.
tarix02.06.2018
ölçüsü8,01 Kb.
#46989

Reservasjon mot spiral – noen refleksjoner
Da Helse- og omsorgsdepartementet vedtok å fjerne fastlegers plikt til å henvise til abort, uttalte de seg samtidig om andre reservasjonsproblemstillinger for fastleger, herunder innsetting av spiral som prevensjonsmiddel.1 Departementet gjorde det klart at fastleger ikke skulle ha reservasjonsadgang ved denne eller andre problemstillinger. Heller ikke fastleger som deler pasientlister med kolleger gjennom såkalte felleslister skulle ha anledning til å overlate oppgaver til kolleger av samvittighetsgrunner.2

Noen fastleger og gynekologer har unnlatt å sette inn spiral (kobberspiral og/eller hormonspiral) med den begrunnelse at spiralen kan ha som virkningsmekanisme at et befruktet egg skades slik at det ikke kan leve opp, alternativt ikke fester seg i livmorveggen og dermed ikke kan utvikle seg videre (såkalte ”postfertiliseringseffekter”). Dette kan oppfattes som en ”tidlig abort” ved at spiralen forårsaker at et påbegynt liv ikke lever videre. Under en forutsetning om at befruktede egg har menneskeverd og rett til liv kan dette bedømmes som etisk problematisk.

For flere prevensjonsmidler er virkningsmekanismene ikke fullt ut klarlagt. Ifølge en masteroppgave fra NTNU i 2014 er tilgjengelige kunnskapsoppsummeringer få og ofte av svak kvalitet, men gir i sum støtte til den oppfatning at flere prevensjonsmidler, herunder kobber- og hormonspiral, kan ha de omstridte effektene.3

I 2015 ble fastlege Katarzyna Jachimovicz oppsagt av Sauherad kommune fordi hun nektet å sette inn spiral. Jachimovicz gikk deretter til rettssak mot kommunen under henvisning til samvittighetsfriheten.4

Sammenligner vi reservasjon mot spiralinnsetting med reservasjon mot utførelse av abort og aborthenvisning, fremkommer noen forskjeller som har betydning. Formålet med abort er at fosterets liv skal avsluttes. Formålet med spiralinnsetting er derimot å forebygge svangerskap. Hvis spiralen forårsaker at en ”tidlig abort” finner sted, er dette en utilsiktet bivirkning. Fastlegen kan hevdes å være mer sentral i årsakskjeden når han eller hun er den som setter inn spiralen, enn når han eller hun kun henviser til sykehusavdelingen som utfører abort.

Innsetting av spiral er en praktisk ferdighet som ikke alle fastleger besitter. HELFOs statistikk for 2012 indikerer at 3263 av landets ca. 4500 fastleger – ca. tre fjerdedeler – hadde satt inn spiral i løpet av året. Det synes altså å være et mindretall fastleger som ikke selv setter inn spiral, men som overlater oppgaven til kolleger (eventuelt på fellesliste) eller henviser til gynekolog. I Informasjonsbrev til leger fra Helsedirektoratet om “Langtidsvirkende prevensjon inkludert i bidragsordning for prevensjon til unge kvinner” datert 5.2.15 står det at “Dersom du selv ikke har kompetanse i innsetting av spiral eller implantat, er det viktig å vise kvinnen videre til helsepersonell som kan gjøre dette”.

Dermed synes manglende praktisk kyndighet å være en akseptert begrunnelse for å overlate innsetting av spiral til kolleger, uten at dette har vært problematisert. I lys av dette kan det synes urimelig at samvittighetsgrunner ikke på samme måte kan begrunne at legen kan overlate denne oppgaven til en kollega.

Spiralinnsetting utgjør ingen omfattende andel av fastlegens oppgaver. Annerledes forholder det seg med prevensjonsveiledning og forskrivning av prevensjonsmidler sett under ett. Hvis en fastlege vil reservere seg mot all befatning med prevensjonsveiledning og prevensjonsmidler, er det derfor trolig vanskelig å legge til rette for dette i praksis.




1 Helse- og omsorgsdeparementet. Høringsnotat: Forslag om å fjerne henvisning fra fastlegen når kvinner begjærer svangerskapsavbrudd. 27.6.2014.

2 ”Ordningen med fellesliste gir grunnlag for at fastlegene kan fordele arbeidsoppgaver seg imellom for å dekke opp for ubesatte stillinger eller avtalehjemler, ferie- eller annet fravær eller av hensyn til kvaliteten på helsehjelpen. Etter departementets vurdering åpner ordningen med felleslister ikke for at fastlegene kan fordele oppgaver av andre grunner som for eksempel reservasjon av samvittighetsgrunner.” Op. cit., s. 8.

3 Nordpoll, KN. Prevensjonsmiddel sin verknad etter befruktning – vitskap og etikk. Hovudoppgåve ved Det medisinske fakultet, NTNU, 2014.

4 Dagbladet.no, 10.3.2016. http://www.dagbladet.no/2016/03/10/nyheter/innenriks/reservasjonsrett/43460274/


Yüklə 8,01 Kb.

Dostları ilə paylaş:




Verilənlər bazası müəlliflik hüququ ilə müdafiə olunur ©genderi.org 2024
rəhbərliyinə müraciət

    Ana səhifə