To måter å koble sammen teori og empiri på: To måter å koble sammen teori og empiri på: - Lager først en teori om årsakssammenheng
- Samler deretter empiri for å teste om teorien er riktig
Det induktive perspektivet
Tar utgangspunkt i følgende teori: ”The closer we are watched, the better we behave” Tar utgangspunkt i følgende teori: ”The closer we are watched, the better we behave” Hvordan kan denne teorien testes empirisk? - Setter opp overvåkningskamera i et område hvor det tidligere har vært mye hærverk, tagging, osv.
- Etter en viss tid samler vi inn data om forekomsten av hærverk, tagging, osv. i dette området
- Hvis dataene viser en nedgang i tilfeller av hærverk, tagging, osv. sammenliknet med situasjonen før overvåkningskameraet ble satt opp, så er teorien sannsynliggjort
- Hvis dataene ikke viser en slik nedgang, så er teorien falsifisert
Fremgangsmåte: - Samler inn data i to transportbedrifter
- I den ene bedriften er bilene utstyrt med GPS-overvåkning
- I den andre bedriften er bilene ikke utstyrt med GPS-overvåkning
- Hvis leveringspunktligheten er størst i den første bedriften (som bruker GPS), så kan vi lage følgende teori: ”GPS fører til større punktlighet fordi sjåførene vet at arbeidsutførelsen blir overvåket”
Kvalitative og kvantitative metoder: Kvalitative og kvantitative metoder: Kvalitative og kvantitative teknikker - Intervju
- Observasjon
- Dokumentstudie
Avstand og nærhet: - Kvalitative metoder – nærhet til enhetene
- Kvantitative metoder – avstand til enhetene
Enheter og variabler: - Kvalitative metoder – få enheter, mange variabler (dybdekunnskap)
- Kvantitative metoder – mange enheter, få variabler (oversiktskunnskap)
Gyldighetsområde: - Kvalitative metoder – begrenset gyldighetsområde (det spesielle, for eksempel case-studier)
- Kvantitative metoder – stort gyldighetsområde (det generelle, representativitet viktig)
Kvalitative metoder benyttes når: Kvalitative metoder benyttes når: - Vi ønsker å studere et fenomen i dybden
- Når vi ønsker å forstå et fenomen
- Når vi ønsker å lage teorier
- Når vi ikke har ambisjoner om å komme frem til resultater av generell eller allmenngyldig karakter
Kvantitative metoder benyttes når: Kvantitative metoder benyttes når: - Vi ønsker å skaffe oss oversikt over et fenomen
- Når vi ønsker å beskrive et fenomen
- Når vi ønsker å teste teorier
- Når vi har ambisjon om å komme frem til resultater av generell eller allmenngyldig karakter
Kan foregå på to måter: - Ansikt til ansikt
- Telefon
Struktur: - Faste spørsmål eller temaområder
- Ingen svaralternativer
Utfordringer: - Tidkrevende å planlegge og gjennomføre
- En god del etterarbeid
- Direkte kontakt mellom forsker og undersøkelsesenheter (påvirkning)
Fordeler: - Detaljerte data (utfyllende svar)
- Kan stille relevante oppfølgingsspørsmål
Kan foregå på to måter: Kan foregå på to måter: Struktur: - Faste spørsmål
- Faste svaralternativer
Utfordringer: - Vet ikke hvordan spørsmål og svaralternativer blir tolket/forstått av undersøkelsesenhetene
- Lite detaljerte data
Fordeler: - Kostnadseffektiv datainnsamling (lave kostnader pr enhet som inngår i undersøkelsen)
- Ingen direkte kontakt mellom forsker og undersøkelsesenheter
- Svarene kan analyseres matematisk/statistisk
Kvalitative opplegg: - Observerer enhetene i deres ”naturlige miljø”
- Formålet er å forstå hvordan og hvorfor enhetene tenker og handler slik de gjør
Kvantitativt opplegg: - Observere enhetene for å kategorisere forekomsten av ulike typer atferd
- Skjer på basis av bestemte kriterier, for eksempel hvor ofte ulike handlinger utføres
Kvalitative opplegg: Kvalitative opplegg: - Analysere relevante tekster som inneholder informasjon om temaet/problemstillingen
- Kartlegge de argumenter, synspunkter, verdier, beskrivelser som kommer til uttrykk
- Formålet er å forstå hvordan og hvorfor enhetene tenker og handler som de gjør
Kvantitative opplegg: - Telle forekomsten av ulike ord/begreper, argumenter eller synspunkter som uttrykkes i teksten
- Formålet er å kartlegge hva som er viktig for enhetene ved å rangere bruken av ord/begreper, argumenter eller synspunkter på basis av hvor ofte de forekommer
Det vanligste undersøkelsesopplegget: Det vanligste undersøkelsesopplegget: Case-studier (for eksempel ved å studere hvordan bestemte organisasjoner anvender ulike IT-løsninger eller ivaretar forskjellige rettslige krav) Kombinasjon av kvalitative intervjuer og dokumentstudier (dybdedata med tanke på å forstå/forklare) Induktiv tilnærming (kan bli bedre på å trekke ut generelle lærdommer fra studiene)
Dostları ilə paylaş: |