Utbrudd av selen- og vitamin e-mangel I en saueflokk på Vestlandet en kasuistikk



Yüklə 12,13 Kb.
tarix05.03.2018
ölçüsü12,13 Kb.
#30041

Utbrudd av selen- og vitamin E-mangel i en saueflokk på Vestlandet - en kasuistikk

Snorre Stuen


Seksjon for småfeforskning, Norges veterinærhøgskole

Kjell-Magne Hjørungdal, 4137 Årdal

”Stivsyke” (ernæringsbetinget muskeldegenerasjon) hos lam har vært kjent i lang tid her i landet. Årsaken til tilstanden skyldes i hovedsak en mangel på selen (Se) og vitamin E, som oftest mangel på bare en av delene (Hulland 1993, Suttle & Jones 2000).


Sykdommen hos lam opptrer i to hovedformer: en som sees ved fødsel og en forsinket form (Suttle & Jones 2000). Lam som blir født under søyer med alvorlig Se/vitE- mangel kan være dødfødte eller dø innen få dager. Denne tilstanden har et akutt forløp med høy mortalitet. Dette skyldes oftest hjertesvikt (Radostitis et al. 1994).

Den forsinkede formen har imidlertid et mer subakutt forløp og forekommer som regel hos lam i aldersgruppen 3-6 uker, men kan også forekomme opp til 4 måneders alder (Suttle og Jones 2000). Dette er den mest vanlige manifestasjonen av Se/vit E –mangel hos lam her i landet. Symptomene kommer oftest til syne ved stress (driving, jaging etc) og varierer alt fra stive bevegelser til at lammene liggende uten å kunne stå på beina. Kortvarig feber kan forekomme, men som regel er dyrene feberfrie. Lesjonene er bilateral symmetrisk, og sees oftest i lår- og skulder-muskulaturen. Histologisk er lidelsen karakterisert som en hyalin muskeldegenerasjon med følgende koagulasjonsnekrose og forkalkning (Radostitis et al. 1994, Suttle & Jones 2000).

Andre sykdommer knyttet til sau med Se-mangel er for øvrig vantrivsel, redusert tilvekst, tilbakeholdt etterbyrd, nedsatt fertilitet, mastitt, diaré og pneumoni (Radostitis et al. 1994).
I det følgende vil vi referere til et utbrudd av selen / vit. E-mangel i en saueflokk på Vestlandet våren 2004.
Den aktuelle flokken bestod av 77 vinterfóra dyr (NKS), hvorav 17 fjorårslam. Dyrene gikk hele vinteren ut og inn fram til 15. mars og fikk da fri tilgang på rundballer. Etter at de da var satt inn fikk sauene vanlig silofór. I tillegg fikk dyrene kraftfór (Elite) etter følgende skjema: ¾ kg - fra oktober til medio januar, ½ kg - fra medio januar til medio mars, og ¾ kg fra medio mars til lamming. Etter lamming fikk de kraftfór etter antall lam, opptil 1,5 kg for søyer med trillinglam. Forventet lammingstid for flokken var rundt 18. april. Lammene sto inne en 14 dagers periode før utslepp. Søyene var behandlet mot mage-tarm parasitter siste gang 14 dager før lamming (Valbazen®). Søyene var i tillegg vaksinert mot Clostridie-infeksjoner (Ovivac-P®).

Lammene sto inne da utbruddet startet. Alderen på de syke lammene var fra 7-10 dager.

I dette utbruddet ble 7 lam syke i løpet av en ukes tid. Mødrene til disse lammene var fra 1 til 3 år gamle. Alle lammene som ble syke var trillinglam. De to første lammene som ble syke døde og ble sendt inn til obduksjon ved Seksjon for småfeforskning, Norges veterinærhøgskole.
Klinikk:

De affiserte lammene var stive i bevegelsene, og hadde problemer med å reise seg. Enkelte lam ble liggende flatsides. De to første lammene som ble syke hadde i tillegg lungesymptomer Skjelvinger i muskulaturen ble også observert. Ingen av lammene hadde feber og appetitten var normal. Ellers ble ingen spesielle kliniske funn registrert.



Behandling:

Lammene ble behandlet med Selenevit vet® i standard dose (1 ml. pr. 5 kg) i to dager med en dags mellomrom. Enkelte lam lå i to dager før de reiste seg og det tok 3-5 dager før de tilsynelatende var fullt restituert. Lammene ble også differentialdiagnostisk behandlet mot hypokalsemi (Calsi-kêl®) uten effekt. De to lammene som døde ble kun behandlet mot lungesymptomene (Penovet®).


Obduksjon / Histologi:

De to døde lammene, for øvrig søsken, kom som nevnt tidligere inn til NVH, Sandnes for post mortem undersøkelse. Hovedfunnene var lys/bleik muskulatur særlig i den dype lårmuskulaturen. I tillegg var det bleike radiære striper i hjertemuskulaturen. Ellers ingen spesielle funn.

Ved histologi av hjertemuskulaturen fant vi typiske forandringer på ernæringsbetinget muskeldegenerasjon, slik som ødematøse og svulne muskelfibere, mangel på tverrstriping, samt nekrose og begynnende forkalkning.
Konklusjon:

For å sikre en korrekt diagnose burde en ha tatt en blodprøve og undersøkt for forskjellige parametere slik som plasma/serum kreatinin-kinase og ALAT / ASAT. Disse parametrene ville normalt være forøket ved en Se/vit E mangel. I tillegg vil enzymet glutation-peroksidase være nedsatt ved Se-mangel. Direkte undersøkelse av Se /vet E (ά og γ-tokoferol) innholdet i serum ville understøttet diagnosen (Suttle og Jones 2000).

Selv uten blodprøver eller vevsprøver for undersøkelse av Se/vit E innholdet tyder imidlertid kliniske symptomer, histologi samt behandlingsresultat på at diagnosen var korrekt.
Kommentarer:

Selen og vitamin E-mangel har tidligere vært et stort problem hos lam enkelte plasser her i landet (Øvernes 1993, Steihaug et al. 2001). Jordsmonnet i Norden er stort sett fattig på selen, og tidligere undersøkelser har vist at selen-innholdet i norsk grovfór er ekstremt lavt (Frøslie et al. 1980). I tillegg er selenopptaket i plantene påvirket av blant annet pH i jorda, og blir lavere ved økende grad av forsurning (Suttle og Jones 2000). I tillegg vil mye regn i vekstsesongen redusere innholdet av selen i plantene. På den annen side vil vitamin E- konsentrasjon i plantene bli redusert i tørre perioder. Innholdet av vit E i grovfóret vil også påvirkes av innhøstings og lagringsforholdene, og vil være lavere om våren enn om høsten (Suttle & Jones 2000).

Kommersielt kraftfór til husdyr blir i dag tilsatt 0,2 mg natriumselenitt pr kg, og dyr som fóres med anbefalt mengde får vanligvis dekket selenbehovet. Imidlertid vil for eksempel innholdet av både selen og vit E i kraftfóret være avhengig av om norskprodusert eller importert korn er brukt i blandingen. Selen kan også gies ved å fóre dyra med kommersielle mineralblandinger.
Det er vanskelig å si noe sikkert om årsaken til utbruddet av ernæringsmessig muskeldegenerasjon i denne flokken. Bonden har brukt den samme kraftfórrasjon til sauene i flere år med god resultat og har heller ikke hatt tilfeller av ”stivsyke” i de siste tyve årene. Sykdommen er heller ikke observert i noen andre flokker i nærområdet. På Vestlandet er det for øvrig svært få som behandler forebyggende med selen/vit E før lamming.

Sykdommen ser ut til å dukke opp irregulært og uforutsigbart og opptrer sjelden i alvorlig grad i samme flokk flere år på rad (Hulland 1993). Dette indikerer at klimatisk faktorer i vekstsesongen har betydning. Hvordan fóret lagres har også betydning, siden tilstanden opptrer oftest i forbindelse med eller like etter konsum av lagret fór (Hulland 1993). Imidlertid viser tidligere undersøkelser at selv om innholdet av selen og vit E i fóret er det samme flere år på rad, så vil ”stivsyke” kunne opptre med ulik prevalens fra et år til et annet. Dette tyder på at patogensen rundt ernæringsmessig muskeldegenerasjon fortsatt ikke er helt avklart (Hulland 1993).



Referanser: ved henvendelse til forfatteren
Yüklə 12,13 Kb.

Dostları ilə paylaş:




Verilənlər bazası müəlliflik hüququ ilə müdafiə olunur ©genderi.org 2024
rəhbərliyinə müraciət

    Ana səhifə