Utfyllende anke til borgarting lagmannsrett sak nr: 11-073251tvi-oti r/08

Turid Heidi Dammann har ikke hatt fordel av 603-kontoen.

Turid Heidi Dammann har anført at hun ikke har fått ca 119.000,- som er bokført og debitert hennes privatkonto i regnskapet i Villmarksleiren i 2006 og 2007. Størstedelen av disse pengene ble overført til Rein Dammanns bankkonto 1644.01.49603. Rein Dammann hevder at disse pengene er kommet Turid Heidi Dammann til gode ved at hun besatt et bankkort som gjorde det mulig for henne å betale innkjøp fra denne konto.

Tingretten har feilaktig skrevet i dommen at det dreiet seg om 49 550. Dette er kun summen av noen eksempler som ble dokumentert i prosesskriv av 3.12.2012.

Turid Heidi Dammann anførte at det var funnet regnskapsposter for til sammen ca. 119.000,-, hvorav den største var på kr. 48.741,68.

Dette tyder sterkt på at det gikk for fort under hovedforhandlingene.

Tingretten skrev også "Bankutskrifter viser at hun har benyttet denne muligheten til både private formål og selskapsformål."

Det bestrides at bankutskriftene viser dette.

Rein Dammann har vist til kontobevegelser i 2003, 2004, 2006 og 2007. Jeg tolker dette dit hen at kontobevegelsene i 2003 og 2004 skal være eksempler på at Turid Heidi Dammann skal ha hatt tilgang til sin del av overskuddet i driften av selskapet i tiden frem til separasjonen i november 2005. Det er da tale om kr. 179.000 i 2003, 201.000 i 2004, og 255.000 i 2005.

Det er til dels vanskelig å forstå at retten har tatt seriøst Rein Dammanns anførsler om at Turid Heidi Dammann har disponert denne kontoen til private formål.

Det omstridte beløp er på mange hundre tusen kroner i året under ekteskapet, og på rundt 119.000 i 2006 og begynnelsen av 2007. I år 2003 burde vi sett at Turid Heidi Dammann belastet denne kontoen med nær 15.000 kroner i måneden. I år 2004 burde det vært belastninger for 16-17.000, og i 2005 for over 20.000 kroner per måned.

De poster Rein viste til utgjorde om lag kr. 1-2000 per år, og flere av dem gjelder innkjøp som finnes i selskapets regnskap.

Det skal her drøftes tre eksempler.

Et hovedargument for at det skulle ha vært Turid Heidi Dammann som stod bak de anførte postene var i flere tilfeller at bruksstedet hadde en adresse "på Grefsen" og lignende, altså angivelig nær Turid Heidi Dammanns bolig på Movann.

1. 
   En av dem lå på Kringsjå. I følge Google Maps er det bare 24 minutter med bil fra Movassbakken. Turid Heidi Dammann bor i skogkanten ved Movann; vil hun en tur i skogen går hun bak garasjen og inn i skogen. Sognsvann et populært utfartsområde, og enhver som har sosial omgang kan komme til å dra dit i en sosial sammenheng. Dette kan like gjerne Rein Dammann ha gjort som Turid Heidi Dammann.
   
2. 
   Det vises til innkjøpet på Esso Grefsen, en bensinstasjon som Turid Heidi Dammann aldri har besøkt. Den ligger langs ringveien, som Rein Dammann trafikkerer jevnlig på vei til sin kamerat vitnet Jens Amundsen og på vei til deres felles hytte i Nordmarka. Adkomsten er fra Storokrysset langs vestgående påkjøringsrampe til ringveien.
   

Stasjonen ligger ubekvemt til i forhold til Turid Heidi Dammanns kjøreruter. Skal hun vestover, kjører hun ned Maridalsveien og vestover i Tåsen-tunellen. Ved behov kan hun da fylle ved Esso på Sogn. Skal hun østover, er det ikke naturlig å benytte en bensinstasjon på vestgående side av ringveien. Det er to bensinstasjoner like ved, langs østgående side. Forøvrig fyller Turid Heidi Dammann i hovedsak ved Statoil-stasjoner hvor hun får rabatt på sitt Obos-kort, og hvor hun har abonnement på fri kaffe. Det er en Statoil ved Storosenteret.

Det var på den tiden også en Shell-stasjon i Kjelsåsveien ca. nr. 138, som er langt nærmere Turid Heidi Dammanns bolig, som hun passerer dersom hun velger å kjøre Grefsenveien til eller fra Storo.

3. 
   En annen av disse posteringene som Rein Dammann viser til gjelder et innkjøp gjort i en forretning som hovedsakelig selger dameting. Det anføres at også menn kjøper dameting i presang på julaften. For alt vi vet kan det ha vært en julepresang til Turid Heidi Dammann.
   
4. 
   En av kortbelastningene kommer nærmere Turid Heidi Dammanns bolig, den gjelder innkjøp hos Rema 1000 på Kjelsås den 6. februar 2007 klokken 20:52, for kr. 365,50. Imidlertid ligger kvitteringen i regnskapet. Innkjøpt gjaldt et stort antall olivenfargede kubbelys. Turid Heidi Dammann kjøper slike ting når anledningen byr seg, for det er ofte vanskelig å finne ting i riktige farger når arrangement er nær forestående.
   

Det er nødvendig å se nærmere på bevisførselen i et bredere perspektiv. Det er nærmest flaut å måtte belære en presumptivt erfaren dommer i Oslo Tingrett det mest elementære om bevisstyrke.

Over alle disse årene er det gjort så vidt mange kontobevegelser og innkjøp over denne konto, at det ville være en statistisk usannsynlighet om det ikke var noen poster som hadde potensial for å tolkes som innkjøp gjort av Turid Heidi Dammann til private formål.

En statistisk korrekt vurdering krever at det påvises transaksjoner signifikant (såkalt 2 sigma) utover det som måtte ventes å fremkomme ved rene tilfeldigheter og sammentreff slik som de som nettopp er redegjort for. Hva som måtte ventes, kan være vanskelig å tallfeste, men det fremgår av ovenstående eksempler at mulighetene er legio. Dette må gjenspeiles i vurderingen.

Først ved et slikt signifikant antall tilfeller, kunne det tales om en sannsynliggjøring av at Turid Heidi Dammann overhodet har handlet til private formål på denne konto. Men i den sammenhengen som her drøftes, gjelder spørsmålet om Turid Heidi Dammann har fått mange hundre tusen kroner over denne konto. Da er det heller ikke tilstrekkelig å påvise noen få handler utover det som utgjør statistisk støy. Da må det påvises vesentlige beløp. I 2005 skulle Heidi Dammanns andel av overskuddet utgjøre om lag kroner 250.000,-, Dette utgjør kroner ca 20.000,- per måned.

Den bevisvurdering retten har gjort i dette tilfelle etterlater et inntrykk av at retten har en farlig svak evne til kvantitativ vurdering. I en funksjon der så mange menneskeskjebner kan ødelegges ved en uriktig vurdering fremstår det som uforsvarlig i vårt samfunn at det ikke kvalitetssikres en langt høyere evne til noe som er så sentralt i så mange saker.

Det er påfallende at tingretten trekker en såpass bombastisk konklusjon på et så sviktende grunnlag. I virkeligheten har de nevnte bevis ytterligere svakheter som det ikke er tid til å drøfte i denne omgang. Samtidig har tingretten vært bemerkelsesverdig uvillig til å se Turid Heidi Dammanns situasjon.