Utfyllende anke til borgarting lagmannsrett sak nr: 11-073251tvi-oti r/08

Usannheter bekrefter THDs fremstilling

I det følgende anføres en liste over bevismomenter som tingretten ikke har tillagt den vekt de fortjener. Turid Heidi Dammanns anførsel om å være ført bak lyset på så mange måter og over så lang tid, må sees i lys av dette. Det anføres at de nedenstående momenter viser trekk og handlemåter ved Rein Dammann som er meget sjeldne i den generelle befolkningen, og denne sjeldenhet, ved bruk av Bayes teorem, leder til en sannsynlighetsovervekt for Turid Heidi Dammanns saksfremstilling. Dette vil bli utdypet nærmere i et senere skriv, av hensyn til tidspresset for dette prosesskrivet.

Nektelse av innsyn, villedende om e-post

Det er også dokumentert at Rein Dammann innskrenket Turid Heidi Dammanns innsyn i bedriften ved konsekvent å nekte å gi tilgang til selskapets e-post, korrespondanse og kundeavtaler. Senere har Rein Dammann hevdet at det ikke eksister noe kundearkiv. Men i januar 2010 inngikk Rein Dammann på advokat Stenvaags kontor avtale om overlevering av backup av selskapets e-postarkiv. Det må da formodes at det eksisterte et e-postarkiv. Likevel avlyste Rein Dammann gjentatte ganger avtalen om å la den datakyndige komme og ta backup, slik det var avtalt. Til slutt erklærte han at han likevel ikke ville avgi slik backup.

I anledning forberedelsene til tingrettsbehandlingen, ble det provosert fremlagt e-postarkiv, korrespondanse, kundeavtaler, osv. Dette ble ikke gjort. I stedet ble det hevdet at Turid Heidi Dammann allerede hadde tilgang til en "e-postadresse". Det er beskrevet gjentatte ganger i prosesskriv både for tingretten og i ankesaken hvorfor dette er en meningsløshet. E-posten lagres ikke på en adresse. Den lagres i selskapets datamaskin som Rein Dammann besitter. At Turid Heidi Dammann var i stand til å motta enkelte løpende e-poster fra ca. medio 2008, kan ikke frita Rein Dammann fra å overlevere både de eldre e-postene, og de som Turid Heidi Dammann ikke har kopi av. Rein Dammann har aldri svart på krav om ikke-elektronisk korrespondanse. Det er ikke troverdig at det ikke skulle eksistere et eneste brev på papir. Det er heller ikke troverdig at det ikke skulle eksistere en eneste bindende skriftlig kundeavtale, jf tilbudenes angivelse om dette.

Det synes meget påfallende at Rein Dammann velger å ta belastningen på sin troverdighet med å fortsette å nekte overlevering.

Innsyn i påstått felleskonto ble avgrenset til kun en måned

Da Rein Dammann sommeren 2011 samtykket i å gi fullmakt til Turid Heidi Dammann til å innhente bankutskrifter fra den angivelige "felleskonto", 603-kontoen, satte han en begrensning i fullmakten, slik at den kun var gyldig fra 20. mai 2011 til 24. juni 2011, altså i en måned og fire dager. Det viste seg svært vanskelig å få banken til å honorere denne fullmakten innen den utløp.

Det er underlig sett i lys av at det angivelig skulle være en felleskonto. Det er da nærliggende å tenke at Rein Dammann kan ha fryktet hvilke oppdagelser dette innsynet kunne lede til, og håpet at den korte tiden skulle medføre praktiske problemer slik at deler av innsynet i praksis falt bort.

Ukantet plank til kr. 400/løpemeter

I stevningen anførte Rein Dammann en verdi på kr. 50.000,- hva han kalte "sammenleggbare benker og bord til 120 personer." (Stevningens side 3.) Det vises til fotografi på side 28 i hjelpeskrivet, side 563 i faktisk utdrag. Det er ikke bestridt i saken at fotografiet viser det som Rein Dammann siktet til i sin verdsettelse. Fotografiet viser en stabel med om lag 25 ukantede planker, samlet om lag 2,5 kubikkmeter, samt om lag 12 helt enkle bukker. Det har vært noe flere bord og benker den gangen dette ble tatt i bruk til å dekke til for ca 100 personer i år 2001. Bordene er fullstendig ubehandlede, og har derfor forfalt betydelig gjennom de 9 årene utendørs lagring, fra 2001 til Rein Dammanns uttreden i 2010. Det er umiddelbart innlysende at det som vises på fotografiet ikke kan være verd mer enn en tusenlapp eller to. (Konstruksjonsvirke 48x198 mm selges i dag for kr. 29,- per løpemeter, eller ca. 7600 for 2,5 kubikkmeter. Plankene i leiren er bredere enn slikt konstruksjonsvirke, men ukantede og uten garantier for bæreevne – kvistfrihet ol.) Rein Dammann er snekker, og må vite at han har satt verdien minst ti ganger for høyt.

Fiktivt "spesiallaget bygg for toaletter og vaskeplass"

I stevningen er angitt at Villmarksleiren eide to brakker som var bygget sammen til "ett spesiallaget bygg for toaletter og vaskeplass + et kjøkkenlager." Det er ikke riktig at det er eller har vært noe som helst form for toalett i denne eller noen annen brakke – nærmeste toalett er en utedo om lag hundre meter før lagerbrakkene, eller kundetoalettet – en toseters utedo om lag 75 meter nedenfor brakkene, nær selve leiren; og "vaskeplassen" er uten vann og uten avløp. Det er således en grovt misvisende beskrivelse. Dette ble dokumentert ved fotografier. Dersom retten ikke fikk med seg dette, bekrefter det at tempoet ble presset uforsvarlig høyt.

"Selvgående" bedrift uten faste ansatte – 17-timers arbeidsdag

I stevningen krevde Rein Dammann at det skulle beregnes en goodwill-verdi for selskapet ved å ta utgangspunkt i et gjennomsnittlig årsoverskudd før utbetaling av arbeidsgodtgjørelse på ca. kr 410.000,-, og multiplisere dette med fire. I denne sides anke til Borgarting Lagmannsrett over oppfriskningsspørsmålet, ble det påpekt at fraværsdommen var avsagt med urette fordi rettsanvendelsen var feil, fordi denne beregningsmåten er helt feil. Valget av beregningsmodell er en del av rettsanvendelsen.

I sitt anketilsvar i oppfriskningssaken søkte saksøkersiden å opprettholde resultatet av sin beregning av goodwill, ved å tilby alternative beregningsmodeller. I denne sammenhengen ble det da anført (side 2, punkt 2.2):

"Ankemotpart har i stevningen anført at selskapet genererte en gjennomsnittlig normalavkastning til eierne på kr. 410 279,- og var selvgående uten deltakernes personlige innsats eller inntjeningsevner"

I det neste avsnitt, annet punktum, heter det:

"Påstandsgrunnlaget har sammenheng med at virksomheten opererte uten 'faste ansatte'."

Et tenkende menneske bør bli forundret over at det skulle være mulig å ha et lite selskap som uten nevneverdig netto kapital, genererer brukbare overskudd uten vesentlig innsats fra eierne og uten faste ansatte.

(Hadde påstandsgrunnlaget vært presisert slik allerede i stevningen, ville denne siden kunnet påberope også at påstandsgrunnlaget var åpenbart uriktig, jfr tvisteloven § 16-10.)

Under saksforberedelsen fremla denne siden en timeliste som Rein Dammann har ført. Se vedlegg til prosesskrift av 13. januar 2013, faktisk utdrag side 523 og utover.) Der gjør Rein Dammann rede for sin tidsbruk i perioden 23/11-2005 til 20/9-2006, altså en periode på 10 måneder. På nest siste side har han selv summert timene frem til og med 11/9, og kommer til 816,75 timer for seg selv. På siste side er det ytterligere 65,5 timer. Summen blir da 882,25 timer. Dette er godt over et halvt årsverk på 10 måneder, og da er ennå ikke Turid Heidi Dammanns innsats medregnet.

For Turid Heidi Dammann har Rein ført 222,25 timer. I e-posten der denne timelisten var vedlagt, oppfordret han henne til å føre sine egne timer; han hadde kun ført noen timer han mente han visste om. Turid Heidi Dammann mener hennes innsats var ikke mindre enn hans, dette burde fremgå av listen over hennes arbeidsoppgaver. Uansett har Rein Dammann ført 1104,5 timer til sammen for de to deltakerne for en periode på 10 måneder.

For å anslå innsatsen over et helt år, må det gjøres tre korreksjoner.

1. 
   I dagene 6-17. juni 2006 var arrangementer med gjester i 10 av 11 dager. Det vises til kalenderen på side 461 i faktisk utdrag. Disse arrangement gjenspeiles ikke direkte i timelisten, se faktisk utdrag side 532. Det nevnes kun "Div. forberedelser arr." den 17/6 og "Div. opphopning etter alle arr." den 18/6.
   

Man ser i timelisten at arrangementsdager medfører mange timer. Arrangement "Elvebakken" den 21-22 august (faktisk utdrag side 534) er ført med til sammen 24 timers innsats per dag for de to eierne. Arrangementet den 5/9 (på samme side) er ført med til sammen 28 timer på én dag. Arrangementet 9/9 (samme side) er ført med til sammen 27,5 timer. Det er derfor rimelig å estimere en korreksjon på minst 200 timer (20 timer per arrangementsdag) for disse ti arrangementsdagene.

2. 
   For å finne et tall som gjelder et helt år, kan det gjøres et anslag for de neste to månedene, perioden 21/9 til 22/11 2006.
   De medregnede 10 måneder har 29 arrangementsdager og 1304,5 timer, inklusive 200 timer ekstra i juni. Det svarer noenlunde til 40 timer per arrangementsdag, når innsalg, forberedelser og etterarbeid medregnes. Det er fem arrangementer, men det er også innsalg av ytterligere fem arrangementer i desember. Det må da kunne regnes minst 5*40=200 timer i denne perioden.
   
3. 
   Turid Heidi Dammanns timer må kompletteres. Uten slik komplettering er vi kommet til 1504,5 timer (0,88 årsverk) medregnet punkt 1 og 2 ovenfor. Dersom Turid Heidi Dammann tillegges like mange timer som Rein Dammann, blir summen 2164 timer eller 1,27 årsverk.
   

Det vil også fremgå av timelisten at arbeidstiden er ubekvem. Det er mange lange økter. Dette avlønnes vanligvis med beregning av overtid. Dermed utgjør dette i realiteten rundt 1,5 årsverk.

Etter at oppfriskning ble gitt, har Rein Dammann gått bort fra at bedriften skulle være selvgående, og anslått den samlede arbeidsmengde til en verdi av kr. 250.000,-. Etter vanlig industriarbeiderlønn svarer dette til knapt over 50% stilling. Det fremgår av dette at Rein Dammann og hans prosessfullmektig klart forstod sammenhengen mellom arbeidsinnsats og goodwill. Dersom de skulle ha vært forvirret om denne sammenhengen da stevningen ble innlevert, så har de visst bedre senest da sammenhengen ble forklart i anken over oppfriskningsspørsmålet.

Det fremgår da at Rein Dammann har søkt å kreve Turid Heidi Dammann urettmessig for havparten av en fiktiv goodwill-verdi. Han har opprettholdt kravet om en fraværsdom som verdsatte denne goodwill til fire ganger 410.000, altså 1,64 millioner, når han visste at beløpet 410.000 måtte minst reduseres med 250.000,- og goodwillberegningen dermed med minst én million; i realiteten må ham ha visst at det ikke var noen goodwill over hodet.