”Bevissthetspsykologien” Psykologien oppfattes som studiet av bevisstheten

”Bevissthetspsykologien”

• Psykologien oppfattes som studiet av bevisstheten (Wundt, Titchener)

• Metoden er analyse av bevissthetens innhold ved introspeksjon

• Målsetningen er å finne de grunnleggende elementene

• Helheter oppstår (i hovedsak) ved assosiasjon

Andre oppfatninger av psykologiens studieobjekt

• Psykologi om studiet av det ubevisste (den psykoanalytiske bevegelsen, Freud i spissen)

• Psykologien studiet av atferd (Behavioristene med Watson i spissen)

Innhold vs funksjon

• Hovedformålet er å kartlegge hvordan bevisstheten er sammensatt, hvilke elementer (Titchener, Wundt)

• Det funksjonalistiske perspektiv (de amerikanske funksjonalistene med William James i spissen)

Metodespørsmålet

• Introspeksjon (nedbryting av det umiddelbare forestillingsbildet i elementer). Hovedtalsmenn Wundt og Titchener.

• Fenomenologi. Man skal forholde seg til den umiddelbare forstilling (Goethe og andre).

Hvordan oppstår persepter?

• Den vanlige oppfatningen fra midten av 1800-tallet og fremover:

• Omverdenen formidler stimuleringer som aktiverer sanseorganene.

• Dette gir opphav til sansninger.

• Persepsjon er kombinasjon av sansninger

Helhet og del

• Helheten bygges opp (konstitueres av delene). Helheten kan altså forstås ut fra en kombinasjon av delene

• Helheten er ”mer enn summen av delene”

• Delene må forstår ut fra helheten

• Helheten har prioritet (forrang) delene

En (foreløpig) karakterisering

• Opptatt av bevisstheten og har gitt spesielle bidrag til persepsjonspsykologien

• Fenomenologisk metode

• Helheten primær, elementene sekundære

Tilsynelatende bevegelse

• Wertheimers forsøk og phi-fenomenet

• Bevegelse oppstår uten at bevegelsen foreligger fysisk

• Kan ikke uten videre avledes av de grunnleggende sansninger

Hovedprinsipper i persepsjon

• All persepsjon er persepsjon av organiserte former.

• Det er ikke tilfeldig hvilke deler av synsfeltet som grupperer seg og danner en helhet

• Det er ikke tilfeldig hvordan en gestalt vil se ut

Organiseringsprinsipper

• Nærhet (Nærhet fører til gruppering)

• Likhet

• God fortsettelse

• Sluttethet

• God form og symmetri

• Felles skjebne

• Figur grunn

Isomorfiprinsippet

• ”Likhet” mellom perseptet (det du ser) og det som skjer i hjernen fysiologisk

• Ideen om elektriske felt i hjernen som har samme form (iso morfi) som i perseptet

Hukommelse

• Konstruktiv hukommelse

• Forandring av hukommelse til at det som huskes føyer seg etter Gestaltlovene

• Zeigarnik-effekten

• Husker best materiale med ”god form”

Læring ved innsikt

• Plutselig overgang fra ingen mestring til (mer eller mindre) full mestring

• God hukommelse for løsning

• Overføring til liknende situasjoner

• Problemløsning innebærer omstrukturering

• I motsetning til prøving og feiling

Lewin’s feltpsykologi

• Det essensiell begrepet er livsrom

• Regionene i livsrommet kan ha forskjellig valens (negativ eller positiv)

• Det har en (subjektiv) geografi

• Lewin interesserte seg også for gruppedynamikk

Arven etter Kurt Lewin

• Eksperimentell realisme (Zimbardos fengselseksperiment)

• Grunnlagsproblemer

• Vekselvirkninger mellom kognisjon, emosjoner og motivasjon (Festinger, Schachter & Singer)

• Fenomenologisk perspektiv

”Slektninger” og moderne spor

• Fritz Heider

• Solomon Asch

• Leon Festinger

• Jean Piaget