Brukerinvolvering og engasjement
er en forutsetning
for å få forbrukeren til å endre atferd både på kort og
lang sikt.
Uttesting av ny nettariff i Steinkjer har vakt stor
interesse. Prosjektet har ført til økt bevissthet og
reduksjon i både strømforbruk og effekttopper.
At nordmenn ikke bryr seg om å produsere sin egen
strøm er feil. Prosjektet logget meget stor interesse.
Egen forsyning med vind, sol eller annet er etterspurt.
Kost/nytte og bygningsforskrifter spiller ikke helt på
lag enda. Men med raskt fallende priser på PV vil dette
raskt kunne endre seg.
Åpne informasjonsmøter har vært et viktig
virkemiddel for å møte alle som har vært interesserte
i prosjektet. Spesielt menn i moden alder viste seg å
være svært tilstedeværende og handlingsorienterte.
Men denne gruppene var lite tilgjengelig gjennom
sosiale media. I begge demoene har det vært mye
fokus på å gi god informasjon til kundene i forkant og
underveis i uttestingene.
Fremtidig el-bil trafikk på utfartsdager kan bli en
meget stor utfordring for nettselskaper i distriktene.
Når mange skal lade opp samtidig, kan man raskt få
svært høye effekttopper.
Deltakerne fått tilgang til eget strømforbruk via
en egen webportal samt via et mobilt grensesnitt.
Et utvalg av deltakerne kan følge med på eget
strømforbruk i sann tid samt se sitt historiske
strømforbruk. Deltakerne har også hatt mulighet til
styring av to husholdningsapparater, og sett sanntids
strømforbruk på disse apparatene. Systemet er
utviklet av Maingate Solutions.
Kundestøtte og service er viktig også i
forskningsprosjekter. NTE sitt kundesenter er en
viktig del av uttestingen i Demo Steinkjer. Spørsmål
om ny tariff, ny teknologi og selve fakturagrunnlaget
besvares av profesjonelle kundebehandlere
.
(Fortsetter fra side 4) Dette har vær den sentrale
tematikken i DeVID. Fleksibilitetspotensialet
er stort. Dette skylders først og fremst at
nordmenn bruker mye elektrisk energi, ikke
minst til oppvarming om vinteren. Det er
således mye volum å ta av. Selv i ubebodde
hytter har vi sett at det på svært kalde dager
kan flyttes på så mye som 2000 watt per enhet.
Termisk treghet i bygningskonstruksjoner
og folks toleranse overfor termiske
endringer på opp til 1-2 C utgjør en del av
forløsningsmulighetene. I vårt arbeid har vi
også funnet ut at folk motiveres på ulikt vis. I
enkelte situasjoner vil noen være villig til å snu
seg rundt og endre rutiner uten innvendinger,
mens andre holder fast på sitt gamle mønster.
Om situasjonen endrer seg kan dette forholdet
gjerne reverseres. Folk er forskjellige og
insentiver må skreddersys. Litt overraskende
kanskje er at middelaldrende menn, og ikke
ungdom er de mest fleksibilitetsorienterte. Noe
av disse forskjellene kan overkommes ved å
motivere gjennom bruk av nye tariffer. Det
kombinerer «gulrot og pisk». Opp til 85% av
testbrukerne som benyttet en tariff som skilte
mellom vanlig forbruk og bruk over en avtalt
grense reduserte sitt nettoforbruk med 15-20%
og krympet effekttoppene med 12-15%. Slike
tariffer er ikke uvanlig innenfor telekom og
medførte en betydelig utjevning av forbruket.
Likeledes har vår forskning vist at det er
mulig å fjernstyre enheter i hytter og dermed
koordinere flytting av effekt når nettselskapets
drift krever det. I vinter skal vi finne mer ut
om egenproduksjon. Sammen med batterier
tror vi på stabile og fleksible løsninger for
nettavlastning. Det kreves ikke mye for å skifte
ut importert strøm med egenprodusert energi
lagret i 2-3 batterier. Dermed kan kortreist
energi brukes for å dempe effektkonsentrasjoner
i nettet.
DeVID
•
Rapport
•
5
prosjektlederen oppsummerer
Verdiskapning gjennom
utvikling, demonstrasjon
og verifikasjon
Fremtidens energisystem vil ha mer distribuert produksjon fra fornybare
energikilder og økt forbrukerfleksibilitet, samtidig som det må være robust
og pålitelig. Utbredelsen av informasjons- og kommunikasjonsteknologi
(IKT) vil øke, og gi mulighet for å overvåke, styre og automatisere nettet.
– I fremtidens energisystem vil man få energiproduksjon
helt ned på kundenivå (plusskunder), og energiflyten
vil gå både til og fra kundene. Gjennom økt bruk av
IKT-teknologi, utvikles intelligente nett der forbrukerne
trekkes inn som en aktiv aktør i kraftsystemet. Gjennom
DeVID-prosjektet, Demo Steinkjer og Demo Hvaler
har bransjen fått svar på flere spørsmål relatert til disse
utfordringene, oppsummerer prosjektleder Hanne Sæle
ved SINTEF Energi.
– DeVID-prosjektet har hatt som hovedmål å bidra til
verdiskapning ved hjelp av kostnadseffektive løsninger
og økt produktivitet for nettkunder, nettselskap og
leverandørindustri gjennom utvikling, demonstrasjon
og verifikasjon. Mye er erfart og mye ny kunnskap
er etablert siden prosjektets oppstart i Fredrikstad
sommeren 2012. Gjennom disse årene har vi tatt for oss
flere sider ved smartgrid-temaet, testet ut eksempler og
konkretisert. Temaene har vært mange og varierte, og de
har blitt demonstrert og verifisert ved hjelp av demo-
labene, sier Sæle. Hun legger imidlertid ikke skjul på at
prosjektet har møtt utfordringer underveis.
– Enkelte ting har tatt lenger tid enn planlagt, og vi har
hatt noen tekniske utfordringer, og begrensede midler til
investeringer. Men en ting er sikkert; Selv om dette har
vært et stort og bredt prosjekt med mange involverte,
har vi oppnådd stor verdiskapning gjennom prosjektets
mange arbeidspakker og forent aktører på tvers av
miljøer og bransjer, konkluderer hun.
Omfattende
Mer enn 30 partnere, fra små leverandører til store
nettselskap, med ulike forventinger og behov har
gjennom DeVID-prosjektet kunnet samle seg og
jobbe målrettet mot et felles mål. Slikt sett har man
oppnådd en enda tettere forening av forskningsmiljøer,
energiindustrien og IKT-næringen.
– Å gjennomføre så store utviklings- og
demonstrasjonsprosjekter som DeVID, krever iherdig
innsats fra mange aktører. Ved å legge til rette for
arbeidsgrupper og workshops for partnerne, og ikke
minst gjennom den overordnede styringen av prosjektet,
har vi lagt til rette for en stor grad av involvering av
partnerne, sier Sæle.
Ved hjelp av nyheter og progresjon som jevnlig er blitt
publisert i nyhetsbrev på prosjektets egen nettside,
har alle involverte kunnet holde seg oppdatert på
tvers av de til sammen seks faglige arbeidspakkene,
som hver adresserer ulike problemstillinger knyttet til
målsettingen ved prosjektet.
– Flerfagligheten har vært veldig spennende.
Samarbeidet mellom nettselskaper, forskningsmiljø,
teknologileverandører, og IKT-næringen har vist seg
å være en stor styrke for prosjektet. Ulike aktører gir
oss ofte en ny vinkling på samme tema, og koblingen
mellom flere fag gir mye ny kunnskap. Slikt sett har vi
innfridd forventningene om at prosjektet skal være et
samlingspunkt for alle norske aktører og interessenter.
Resultatene viser at nettselskap og kunder utvilsomt
kan dra stor nytte av hverandre, både praktisk,
økonomisk og miljømessig. Vi har fått et innblikk i
hvilke synergier man kan oppnå i forbindelse med den
forestående utrullingen av AMS og hvordan nye AMS-
data kan bidra til økte nytteverdier for nettselskapene.
Gjennom DeVID har man fått en bredere fokus på
SmartGrid-tematikken, som vi ønsker å ta med inn i
neste prosjekt. Søknaden er allerede sendt, opplyser
hun.
– Vi ønsker å fortsette
det allerede etablerte, flerfaglige
samarbeidet. Resultatet fra DeVID og kommende
prosjekter vil være viktig for å utvikle fremtidens
fleksible energisystem, både nasjonalt og internasjonalt,
sier hun avslutningsvis.
42 mill
33 partnere
8.700 sluttkunder
28 use case
20 forskere
26 studenter
6
•
DeVID
•
Rapport