Den 3: e nordiska tillsynskonferensen

Hvordan arbeider vi med ensartet tilsyn av virksomheter

Hvordan vi arbeider med ensartet tilsyn av virksomheter ble drøftet på nordisk tilsynskonferanse på Island, workshop 2 av gruppe A den 29.01.2005. Gruppens 19 deltakere var fra de lokale eller sentrale mattilsynsmyndighetene i Island, Sverige, Finland, Danmark med Grønland og Norge.
Med ensartet tilsyn mener vi at like tilfeller skal behandles likt, og at ulike tilfeller skal behandles ulikt. Arbeid med å sikre ensartet tilsyn skjer på mange måter. Det er viktig med kommunikasjon og samarbeid både mellom og innen etatene.
Organisering av tilsynet har betydning. I Danmark og Norge er tilsynet organisert i ett statlig system. I Sverige, Island og Finland er tilsynsarbeiderne organisert i sentrale statlige og lokale kommunale myndigheter. Etter de danske og norske gruppemedlemmenes erfaring blir kommunikasjonen bedre mellom aktørene i et samorganisert tilsyn. Ved kommunal tilsynsmyndighet har sentraletaten mulighet til å veilede de kommunale tilsynsmyndighetene, men det er opp til lokalkontorene om de vil følge veiedningen.
Ressurser til tilsynet kan fordeles etter en mer helhetlig plan når tilsynet er organisert i en etat. Kommunalt mattilsyn er avhengig av den enkelte kommunes økonomi og kan lide under små ressurser i fattige kommuner.
Tilsynskampanjer og prosjekter er gjennomført mot utvalgte tilsynsområder. Planlegging med utarbeidelse av felles sjekklister og samordnet virkemiddelbruk gjør innsatsen ensartet og effektiv. Sammenstilte resultater er egnet til felles vurdering og offentliggjøring. Slik vil vi også framstå som at vi er opptatt av samme temaer og på ensartet vis.
Kvalitetssikring av tilsynsarbeidet arbeides det med i alle de nordiske landene. Både nye og erfarne medarbeidere deltar i systematisk opplæring ved kurs og erfaringsutvekslinger. To inspektører går av og til sammen, nye inspektører går på tilsyn sammen med erfarne og inspektører hospiterer i andre lokalkontorer. I noen av de nordiske landene er det systemer for kvalitetsrevisjoner der leder er med inspektøren på tilsyn og diskuterer gjennomføringen etterpå. Det gjennomføres normerende revisjoner (supervisjoner) fra sentralenheten ved lokalkontorene for å samordne og veilede det lokale tilsynet. Tilsynsveiledere er utarbeidet av sentralenhetene. Det ble påpekt at disse ikke er bindende, men veiledende for de kommunale tilsynsmyndighetene. Rapporter fra EU/ESA gir kommentarer om tilsynene som brukes aktivt. Disse rapportene har også kommentarer om ressurser i tilsynet. Det var forventning i gruppen om at ressursene i lokaletatene vil øke som følge av kommentarer fra EU/ESA.

Klassifisering.

For å standardisere frekvenser og tidsbruk for tilsynsbesøk ved virksomhetene blir de klassifisert etter aktiviteten og omfangets risiko. På dette grunnlaget er det normer for antall besøk eller tidsbruk ved hver virksomhet. Dette er et verktøy for planlegging og gjennomføring av ensartet tilsynsinnsats på virksomheter der risikoen vurderes lik.

Regionale faggrupper med deltakere fra hvert lokalkontor i en region drøfter konkrete problemstillinger og kommer fram til en felles håndtering av dem. I Norge er slike faggrupper etablert i mange regioner for fagområder som drikkevann, dyrevern og tilsyn med animalier.
Juridisk likebehandling.

Forvaltningsloven, som gjelder for den offentlige myndighetsutøvelsen, skal sikre lik saksbehandling. Kurs i forvaltning gjennomføres for at inspektørene skal kjenne og etterleve forvaltningslovens krav. I sentralenhetene, og i varierende grad ved region- og lokalkontorer er det personell med juridisk kompetanse. Tilgang til jurister som veileder inspektørene oppleves som svært nyttig. Det er videre nødvendig at inspektørene blir gjort kjent med avgjørelser i klagesaker og dommer, siden dette er rettskilder som inspektørene skal legge til grunn for sin vurdering.

Ensartet anvendelse av sanksjoner.

Årsrapporter fra de lokale tilsynene kan avdekke ulikheter i bruk av sanksjoner. Når ulikheter er avdekket kan de lokale myndighetene selv korrigere sin virkemiddelbruk. Sentralenheten kan også veilede eller instruere lokalkontorene om ensartet virkemiddelbruk.

I noen tilfeller hadde tilsynet erfaring for at lokale politikere ønsker å skjerme virksomhetene mot virkemiddelbruk. Organisering av tilsynet i ett statlig system er et tiltak som gjør at myndighetene blir mindre utsatt for vekslende styringssignaler fra lokale politikere.
I noen tilfelle har tilsynet også samarbeid med politiet og informasjon til dommere for å skape forståelse for nødvendigheten av å bruke virkemidler.
Måling av likebehandling.

Rapporter fra lokalkontorene gir samlede oversikt over tilsynsfrekvenser, tidsbruk pr virksomhet og antall tilfeller av ulike virkemidler brukt. I noen tilfeller inneholder rapporten forklaring på eventuelle avvik fra norm eller gjennomsnitt. Ulikheter utover det som lar seg forklare kan være et tegn på uensartet behandling.

Normerende inspeksjoner (supervisjoner) ved lokalkontorene fra sentralt nivå blir benyttet for å registrere eventuell ulik behandling. Klager som gis medhold kan være tegn på uriktig rettsanvendelse. Antall klager som gis medhold kan derfor også være et mål på ulik behandling.
Plenumredovisning - 

Med hänvisning till: http://english.ust.is/of-interest/FoodConference2005/Papersandproceedings/

W2 – B


Den tredje nordiske tilsynskonferansen, Reykjavik 28. – 29. januar 2005

Rapport fra workshop gruppe B

Hvordan imøtekommer vi konsumentetes interesser?

Sandnes, den 14.02.05

Eva Lillebakken

workshopleder