Vanskelige levekår og forfølgelser i
århundrene etter den arabiske invasjo-
nen på 600-tallet har drevet de fleste
grekere vekk fra Midtøsten. I dag bru-
kes gresk liturgisk i følgende land i
dette området: Tyrkia (20 000), Israel-
Palestina (40 000) og Egypt (10 000).
Det gresk-ortodokse patriarkatet av
Jerusalem, med medlemmer hovedsa-
kelig i Israel-Palestina, har det prob-
lemet at presteskapet er gresk, mens lek-
folket er arabisktalende (palestinsk).
Noe arabisk blir imidlertid brukt.
De ikke-kalkedonske kirkene gikk
gradvis over til lokale gudstjeneste-
språk, men det tok flere århundrer før
gresken var mer eller mindre ute av
bildet. Ennå i dag finnes det greske
fraser i syrisk og koptisk liturgi, særlig
i den siste.
Syrisk
Syrisk er et meget viktig språk i den
tidlige kristne kirka. Sammen med
den greske og den latinske kristne ver-
den utgjør den syriske ei av de tre
hovedgreinene av den tidlige kristen-
heten, med sin egen originale littera-
tur (kirkefedre). Den syriske kristen-
heten nådde en veldig utbredelse inn-
til forfølgelser, massakrer og annen
motstand etter hvert har redusert den
til en brøkdel av hva den var. Særlig
den mongolske invasjonen ved Timur
Lenk (siste del av 1300-tallet) og siden
det tyrkiske folkemordet på syrere (og
armenere) på begynnelsen av 1900-tal-
let har vært fatale slag mot den syriske
befolkninga.
Syrisk er et østarameisk språk i den
semittiske greina av den afroasiatiske
språkfamilien. Arnestedet for syrisk
språk var byen Edessa (dagens Urfa i
Sørøst-Tyrkia), fra 100-tallet e.Kr. av.
Syrisk deler seg historisk sett i to dia-
lekter: vestsyrisk, som tales av de vest-
syriske ikke-kalkedonerne, og østsy-
risk, som tales av assyrerne (østsyrer-
ne). I sin klassiske form er syrisk i dag
bare brukt i liturgisk sammenheng,
men ulike nysyriske dialekter snakkes
ennå av et par hundre tusen mennes-
ker, hovedsakelig i de syriske kjerne-
områdene Tur Abdin i det sørøstlige
Tyrkia og i Mosul i det nordlige Irak,
samt et område nord for Damaskus i
Syria. Det syriske alfabetet er avledet
av det fønikiske og består av 22 konso-
nanter. I likhet med de andre semittis-
ke språka skrives syrisk fra høyre mot
venstre. Syrisk står nær vestarameisk,
som var morsmålet til Jesus.
Vestsyrisk brukes i liturgien i to kir-
ker, den vestsyriske eller jakobittiske
(med katolsk parallellkirke) og hos ma-
ronittene. Mens de førstnevnte holder
på syrisken, har den maronittiske kir-
ka fra og med 1500-tallet tatt arabisk
inn i liturgien, særlig etter det 2. Vati-
kankonsilet (1962–1965, katolsk), som
oppfordret til liturgisk bruk av folke-
språk. De vestsyriske kirkene (orto-
doks + katolsk) befinner seg i Syria (ca.
180 000), Irak (nær 100 000), Libanon
(ca. 30 000) og Tyrkia (ca. 27 000). Ma-
ronittene er et nesten utelukkende
libanesisk fenomen og teller ca. 1,5
millioner. Blant disse er det er i dag
særlig klostrene som holder fast ved
syrisken.
Østsyrisk er det dominerende litur-
giske språket (ellers brukes arabisk)
til den assyriske eller nestorianske kir-
ka og dens katolske motstykke, kalt
kaldeisk. Disse kirkene har til sammen
følgende utbredelse i Midtøsten: nær
8
S P R Å K N Y T T 3 – 4 / 2 0 0 3
300 000 i Irak, 55 000 i Syria, 28 000 i
Tyrkia og 27 000 i Iran.
Koptisk
Den koptisk-ortodokse kirka er den
største nasjonalkirka i Midtøsten. Det
er i dag en minoritet på ca. 9 000 000
koptisk-ortodokse kristne i Egypt, med
et katolsk motstykke på ca. 200 000 (til
sammen nær 15 % av befolkninga).
Denne kirka har de siste tiåra opplevd
en oppblomstring, ikke minst av
ørkenklostrene.
Ordet «koptisk» er en arabisk til-
passing av ordet «egyptisk». Egyptisk
språk er ei grein av den afroafrikanske
språkfamilien. Koptisk var i århundre-
ne før Kristus det folkelige talemålet i
det klassiske faraoiske språket og
representerer dettes siste etappe. Med
den islamske invasjonen på 600-tallet
blir arabisk landets offisielle språk.
Koptisk blir imidlertid talt, mer eller
mindre, av den kristne befolkninga
fram til 1600-tallet – i én landsby etter
sigende helt opp til 1800-tallet. Forsøk
på å gjenopplive koptisk har ikke lyk-
kes, til forskjell fra hebraisk i Israel,
men noen få familier prøver visstnok å
tale det eldgamle språket. Det koptis-
ke alfabetet bruker de greske boksta-
vene, i tillegg til sju egne. Koptisk skri-
ves fra venstre mot høyre.
Bruken av koptisk i den koptisk-
ortodokse gudstjenesten, til fortreng-
ing av gresk, ble allmenn på 600-tallet.
Den arabiske innflytelsen gjorde seg
likevel mer og mer gjeldende, og en
rekner med at arabisk er den koptisk-
ortodokse liturgiens dominerende språk
fra 1300-tallet av, men koptisken blir
aldri utradert. I dag feires den koptis-
ke liturgien på en blanding av koptisk
og arabisk. Fortsatt er det også ispedd
en del greske fraser. Koptisk liturgi
oppviser slik et fascinerende språklig
mangfold som gjenspeiler denne kir-
kas kulturelle historie.
Armensk
Historien til det armenske folket er
både dramatisk og tragisk. Av det
gamle Stor-Armenia omkring Van-sjø-
en og fjellet Ararat, et område som i
dag befinner seg særlig i Tyrkia og
dels i Iran, er dagens selvstendige
republikk Armenia bare en liten bit.
Dagens Armenia er overveiende kris-
tent, så bakgrunnen for at det armens-
ke språket tas med her, er at det fort-
satt er armenere igjen i tidligere ar-
mensk land, og at armenere har utvan-
dret til andre deler av Midtøsten.
Presset fra de seldsjukkiske tyrkerne
fra 1000-tallet av førte til opprettelsen
av en armensk stat i Kilikia i det sør-
østlige Lilleasia, kalt «Lille-Armenia»
(1080–1375). Denne staten hadde ei
egen armensk kirke (et «katolikosat»),
som fortsatt eksisterer i dette og til-
grensende områder, nå med hovedsete
nær Beirut. Forfølgelser og massakrer,
især under Timur Lenk og tyrkerne,
har, som når det gjaldt syrerne, kraftig
redusert armenernes nasjon og øde-
lagt mye av deres kultur. Svært mange
har utvandret fra Tyrkia til Europa og
USA, eller sørover i Midtøsten.
Det armenske språket utgjør aleine
ei egen grein innenfor den indoeuro-
peiske språkfamilien. Det armenske
alfabetet ble skapt på begynnelsen av
400-tallet, har 36 bokstaver og skrives
fra venstre mot høyre. Det bygger på
det greske og det iranske alfabetet.
Historisk deles armensk inn i tre peri-
9
S P R Å K N Y T T 3 – 4 / 2 0 0 3