Å drepe et barn et kort sammendrag + litt om virkemidler I novellesjangeren

Å DREPE ET BARN – ET KORT SAMMENDRAG + LITT OM VIRKEMIDLER i novellesjangeren.
Novellen ”Å drepe et barn” er skrevet av den svenske forfattaren Stig Dagerman. Denne novellen ble skrevet til en svensk kampanje for større trafikksikkerhet i 1948. En novelle er en kort fortelling som vanligvis ikke skjer over lang tid. En novelle pleier heller ikke å ha så mange personer. En novelle er ofte bygd opp slik at det skal bli mer og mer spennende. På et sted i novellen er det et klimaks eller et vendepunkt.

 

Handlingen foregår i tre landsbyer. I den første landsbyen er det en mann og en dame som har bestemt seg for å reise ut til havet for å ro i båt. Dei er veldig lykkelige og gleder seg til å komme ut til havet på en slik vakker dag.

 

På samme tid i den tredje landsbyen, står en kvinne og lager mat. Hun oppdager at hun mangler sukker, og derfor sender hun barnet sitt over veien til naboen for å låne litt sukker. Faren til barnet roper at barnet må skynde seg fordi de skal ut i båten etterpå.

 

Mens barnet springer over vegen, kjører det lykkelige paret inn i den andre landsbyen. De kjører veldig fort fordi de vil komme fort fram til havet.

I den tredje landsbyen er barnet på vei tilbake over gaten med sukkeret. Bilen med paret kommer i stor fart bortover veien. De ser ikke barnet som er på vei over veien. Bilen treffer barnet, og det ligger livløst (dødt) i veien.
Novellen er kronologisk skrevet. Det betyr at den ikke hopper fram og tilbake i tid. Den begynner kanskje kl 9 og slutter kl 10.
Forfatteren gir oss noen hint (frampek) flere ganger i teksten. I disse frampekene forstår vi at alt ikke kommer til å gå bra. For eksempel skriver han i begynnelsen: …»den blanke støtfangeren har ingen merker og er heller ikke rød av blod.»
Hva slags synsvinkel bruker forfatteren? Hvem er det som forteller historien? Er det en av personene eller er det forfatteren? Går han i hodet til en eller flere personer og forteller hva de tenker og føler (personal synsvinkel) ? Eller forteller han bare det som skjer uten å gå inn i tanker og følelser til personene (autoral synsvinkel)
Forfatteren bygger opp spenningen, og vendepunktet (klimaks eller toppen) kommer da bilden treffer barnet.