Dialekt har tradisjonelt betydd et geografisk basert talemål. Dialekt har tradisjonelt betydd et geografisk basert talemål.Et nyere, alternativt syn: Dialekt er et felles begrep for alle grupper talemål som ikke er språk - Geolekt (geografisk basert talemål)
- Sosiolekt (sosialt basert talemål, f.eks. finspråk og gatespråk i en by)
- Etnolekt (etnisk basert talemål, f.eks. norsken til en gruppe innvandrere)
Jeg bruker i forelesningen den tradisjonelle betydningen av begrepet dialekt.
Dialektprøver Dialektprøver- «Nordavinden og sola» (http://www.ling.hf.ntnu.no/nos)
- Dette er en database med opptak og transkripsjoner på mange dialekter av historien Nordavinden og sola.
- For å finne dialektprøvene må man gå inn på norgeskartet (trykk «Kart») og trykke på dialektprøver fra ulike steder.
Ja, på et vis Ja, på et vis- Rundt 1814: en skriftbunden høytidsuttale av de dannedes tale
- Senere: de dannedes dagligtale
- Fellesnevner: språk knyttet til de høyere sosiale lag, som er bakgrunn for dagens finspråk i Oslo, nemlig vestkantmål (versus østkantmål).
- Ble bakgrunnen for skriftspråket bokmål.
- Jeg omtaler fra nå av denne typen talemål veldig forenklet som bokmålsnært østlandsk
(Skriftspråket nynorsk ble derimot basert på dialektene som helhet.)
Store samfunnsendringer, både i Norge og mange andre land: Store samfunnsendringer, både i Norge og mange andre land: - Økt mobilitet i samfunnet og utdanningseksplosjon.
- Kunne lett ført til overgang til bokmålsnært østlandsk blant folk flest i visse sammenhenger.
- Til dels var det alt slik da,
- Diskriminering av folk med visse dialekter
- Mye bokmålsnært østlandsk i media
- Flere artister med andre dialekter sang på bokmålsnært østlandsk, osv.
Men hva skjedde så?
Prosess Prosess- Sterk kamp for at man skulle kunne bruke dialekten sin i alle situasjoner.
- Usikkert hvor brå og omfattende endringen var
- Veldig lite forskning på dette, men Agnete Nesse (UiB) forsker i hvert fall nå på endringene i media.
Resultat- Folk kunne bruke dialekten sin overalt.
- Bokmålsnært østlandsk ble i praksis omdefinert til å være bare én dialekt blant mange (jf. fallet)
”Nøytral” informasjon til innvandrere ”Nøytral” informasjon til innvandrere- ”Det finnes ikke et normert talemål, og de fleste bruker dialekt i både privat og offentlig sammenheng. Bruken av ens egen dialekt er akseptert både på fjernsyn, på radio og i politikken.”
- Hentet fra: ”Ny i Norge. Praktiske opplysninger fra offentlige etater”: http://www.nyinorge.no/no/Ny-i-Norge/Verdt-a-vite/Fakta-om-Norge/
Folk kan snakke dialekt i alle sammenhenger. Folk kan snakke dialekt i alle sammenhenger. Ingen opplæring i skolen eller andre steder i at vi har noe standardtalemål.Vanlig at norske barn og unge (muligens delvis med unntak av på Østlandet) ser det slik at alle i Norge snakker dialekt.
Eller har også vi i Norge egentlig et slags standardtalemål (selv om det sies at vi ikke har det)?
Sterk uenighet blant norske talemålsforskere i flere tiår om hvorvidt vi har et standardtalemål i Norge Sterk uenighet blant norske talemålsforskere i flere tiår om hvorvidt vi har et standardtalemål i Norge 2008: egen konferanse om temaet på Røros2009: temahefte av Norsk lingvistisk tidsskrift med artikler basert på innleggene
Brit Mæhlum (2009) Brit Mæhlum (2009)- Stemmer ”ganske så godt” for bokmålsnært østlandsk som helhet
- ”en utbredt forestilling blant norske språkbrukere om at det er ett bestemt talemål i det norske språk-samfunnet som står i en særstilling sammenlignet med alle andre norske talemålsvarieteter og at denne varieteten befinner seg på toppen av det nasjonale språklige prestisjehierarkiet.” (Mæhlum 2009: 13)
Helge Sandøy (2009) Helge Sandøy (2009)- Uenig i at bokmålsnært østlandsk som helhet er noe standardtalemål.
- Tar utgangspunkt i ulike talemål og undersøker om det stemmer for dem
- Mener at det stemmer mest for NRK-bokmål og NRK-nynorsk. Mer presist gjelder dette for talemålet i nyhetssendinger i nasjonal rikskringkasting. Disse skal være bokmålsnære eller nynorsknære.
Talemålet i Norge er i endring. Sentralt forskningsfelt blant norske talemålsforsikere. Dette er grunnen til at man de siste årene også har diskutert mer generelt hvilken rolle bokmålsnært østlandsk spiller i Norge.
Alle er enige om at det skjer endringer med dialektene, men er det Alle er enige om at det skjer endringer med dialektene, men er det - primært talespråklig regionalisering?
- påvirkning mellom nærliggende dialekter eller fra regionsentrum, som Trondheim
- primært talespråklig standardisering?
- påvirkning fra hovedstadsområdet eller eventuelt fra skriftspråket?
Uenighetens kjerne er om man trenger å trekke inn et nasjonalt talemål i Norge (mer presist: bokmålsnært østlandsk) for å forklare språkendringene.
Talemålsforskerne er uenige, her er noen mulige «tester» sett fra mitt perspektiv: Talemålsforskerne er uenige, her er noen mulige «tester» sett fra mitt perspektiv: - Holder barn som flytter til et nytt sted med østlandsk som dialekt, mer på dialekten enn barn med andre dialekter?
- Skiller språkholdningene til østlandsk seg ut fra språkholdningene til andre dialekter i Norge?
- Blir østlandsk brukt på en annen måte enn andre dialekter i nasjonale medier?
Ikke systematisk forsket på noe av dette for hele Norge, bare enkeltstående studier
«Test» 1: - «Test» 1:
- Holder barn som flytter til et nytt sted med østlandsk som dialekt, mer på dialekten enn barn med andre dialekter?
Holder utflyttede østlandsbarn mer på dialekten enn andre innflytterbarn i Bergen, og i så fall hvorfor og med hvilke konsekvenser for dem selv?
Dostları ilə paylaş: |
