1 Berberspråkets
stilling i dag
6 «Kristne» språk i Midtøsten
12 Arabisk og arabisk
18 Språket og det heilage
22 Frå Ibn Ahmad til Abu Ummar
27 Om språkforholdene i Pakistan I
S
PRÅK ER IKKJE ALLTID
språk på same
måten. Det heimlege verdsbiletet
er prega av idéen om at eit land (ev.
ein nasjon) har eit språk, og det har
ein litteraturarv på dette språket, som
vi har lært å kalle morsmålet. Men
menneska har organisert seg og språ-
ket på uendeleg mange måtar. Det
skal dette nummeret av Språknytt
vise; vi presenterer noko av språk-
mangfaldet i den islamske verda. Vi
vil sjå både at ikkje alt er islamsk der,
og at ikkje alt er arabisk.
Forholdet mellom språk og religi-
on er sentralt – ikkje minst i dette
området. Vi opplever religionen og
erkjenner verda kring oss gjennom
språket, og dét gir språk ein spesiell
kulturell funksjon. Vi brukar språket
– ikkje berre lydane, men òg teikna –
til å vise forskjellar og å markere sam-
hald. Kunnskap om ulike språkfor-
hold gir oss derfor ein god innfalls-
port til å forstå kulturvariasjonane.
Dessutan får han oss til å oppdage at
det sjølvsagde hos oss ikkje er sjølv-
sagt.
Verda kjem stadig nærmare innpå
oss. Dei 38 språka vi omtalar her, er
ikkje språk i berre Midtausten og
Asia. Dei blir snakka i gata vår, hos
naboen. Det bur godt over 100 000
personar i Noreg med bakgrunn i
desse språka. I norsk skole er det over
10 000 elevar med morsmålsopplær-
ing i dei språka som er nemnde i det-
te heftet. Samla utgjer dei over halv-
delen av minoritetsgruppene som får
slik undervisning i grunnskolen. Dei
to største gruppene utgjer urdu med
2807 elevar i 2002, og arabisk med
1679. I tillegg kjem kanskje like
mange minoritetsspråkelevar med
same språkbakgrunn som ikkje har
morsmålsopplæring. (Dei fleste som
lærer urdu, snakkar forresten panjabi.
Les meir i heftet!)
Det mangkulturelle Noreg hjelper
oss til å forstå både nærmiljøet vårt
og verda. Og oss sjølve.
Morsmål
31 Om språkforholdene i Pakistan II
35 Språk og identitet i Tyrkia
43 Kurdisk(e) språk
46 Nyord
47 Du spør – vi svarer
S P R Å K N Y T T 3 – 4 / 2 0 0 3
INNHALD 3–4 / 2003
«En ting må vi aldri glemme: Vi er et
trespråklig folk!» Første gang jeg selv
møtte språksituasjonen i Nord-Afrika
på nært hold, var på et litteratursemi-
nar ved det algirske kultursenteret i
Paris i 1993 til ære for den algirske
franskspråklige forfatteren Mohammed
Dib. Møtet åpnet med avspilling av en
berbisk folkevise før Assia Djebar
ønsket velkommen på fransk med
ovenstående kraftsalve. Også Djebar er
en franskspråklig algirsk forfatter.
Hennes morsmål er dialektarabisk
iblandet berbisk fra det fjellområdet
hennes famile stammer fra. Og semi-
naret levde som det lærte: Innleggene
var på fransk og arabisk, samtalen i
salen på dialektarabisk, berbisk og
fransk, ofte med et (for en utenforstå-
ende) halsbrekkende kodeskifte under-
veis. Polyfonien var reell, uanstrengt,
det språkpolitiske konfliktstoffet like
reelt, og problematisk, og er det fort-
satt, ja mer brennbart, ti år etter.
Historisk betegner berber og berbisk
(av arabisk al-barbar) den opprinnelige
befolkningen i Nord-Afrika og språket
deres, et språk som tilhører den afro-
asiatiske (eller
hamitto-semittiske) språk-
familien. Berberne selv har to forskjel-
lige ord for henholdvis språk og språk-
bruker: tamazigh og amazigh. Med isla-
miseringen av Nord-Afrika fra det 7.
århundre av ble området gradvis ara-
bisert. Først og mest fullstendig skjed-
de dette i byene og i slettelandskapet,
mens berberspråket levde videre i fjell-
strøk og ørkenstrøk (Marokko, Algerie,
Sahara). Med den folkeforflytning
som de siste tiårene har funnet sted fra
landsbygda inn mot de store byene og-
så i Nord-Afrika, er dette imidlertid i
ferd med å forandre seg. Det finnes i
dag store berbiskspråklige minoriteter
også i Casablanca, Alger – og Paris!
Tradisjonelt, og takket være sin geo-
grafiske situasjon som fjellfolk, har
berberne ytet seiglivet motstand mot
de sentralmakter som i århundrenes
løp har villet underlegge seg dem,
romere, arabere, tyrkere og franskmenn.
I dag finner vi den berbiskspråklige
befolkning spredt over et titalls land i
området Maghreb–Sahara–Sahel, fra
Siwaoasen i Egypt i øst til Atlanter-
havet i vest, og fra elva Niger i sør til
Middelhavet i nord. Det er viktig å
understreke at de fleste berbere i dag
1
S P R Å K N Y T T 3 – 4 / 2 0 0 3
Berberspråkets stilling
i Nord-Afrika i dag
KARIN HOLTER
«I dagens Algerie har ’våre forfedre berberne’ omtrent samme betydning som
’våre forfedre gallerne’ i Frankrike: ingen, bortsett fra for arkeologene.»
Professor Salem Chaker, lederen av Mouvement pour L’Autonomie de la Kabylie
(Bevegelsen for indre selvstyre i Kabylia)