Jeg fikk i oppgave å være Layoutsjef i dette Nysgjerrigper prosjektet. Første oppgave var
og få en forside til rapporten. Jeg tenkte at hvis de i 1-4 var ungdommer kunne vi i 5-7
være "gamle". Vi skal spørre noen vi kjenner om og få låne kostymer til forside ideen, På
denne måten kunne alle forstå denne Nysgjerrigper problemstillingen, tror Asgeir.
Finne en forsker
Vi søkte på internett og Google ved bruk av ordene "språkforsker "tror vi det var fant vi
først en komiker men etterpå så fant vi en forsker. Hun heter Ann-Kristin Molde og jobber
på universitetet i Bergen. Hun bad oss om å fortelle om hvordan vi fant henne i en av
hjelpemailene hun sendte oss. Hverken Sigve eller Asgeir var helt sikre, men de tror det
var språkforsker vi skrev. Asgeir prøvde å google det på nytt, men det var ikke det første
som kom opp. Men om vi googler dialekter så kommer navnet hennes blant de første. VI
fant også ut at vi kunne sende problemstillingen og hypotesene til språkrådet.
Ukelekse uke 12 og 13
Alle skal samle gammeldagse ord og utttrykk, det betyr ord som ikke er så vanlig å bruke.
Lese og sammenligne rapporten til de fra Skåbu
De på nysgjerrigper har sagt at det er lurt å lese og lære hva de andre som har forsket på
lignende problemstillinger har funnet ut.
Grunner til å gjøre intervju i tillegg til spørreskjema
Vi vil gjøre både intervju og spørreundersøkelse fordi vi vil ha mer spesifikk svar, sier
Asgeir, og få høre bare deres mening og ikke bare ja/nei svar. Jonas mener at når vi har
hatt intervju vet vi det helt sikkert. Anna mener at mange gamle hører så dårlig at det er
bedre med intervju. Asgeir sier at de uttrykker seg bedre i et intervju og at vi får mer svar.
Anna syns det var artig å få treffe de også, spesielt Mia som er hunden til en av de gamle
hun intervjuet.
Hvorfor vi forsker på de gamle og ungdommene
Vi har valgt å undersøke forskjellen mellom gammel og ungdom. Asgeir sier at det er ikke
et alternativ å spørre barnehageungene, de er for små til å svare og for små til å kunne
slørvordene, sier Jonas. Jonas sier også at det er størst forskjell mellom gammel og ung.
Asgeir mener også at de gamle snakker enda mer gammeldags enn de voksne. Han
mener også at vi kan jo ikke forske på oss selv fordi vi vet hvordan vi selv snakker, men
ikke hvordan ungdommene snakker.
Mandagsmøter med planlegging av neste uke
13
Hver uke fra i mars brukte lærerne mandagsmøtene til å planlegge hvordan vi skulle
jobbe med prosjektet. Jonas deltok på tre av disse møtene. Han skriver selv" jeg syns
det var morsomt og fint å være elevrepresentant. Jeg har fått snakket mye på møtene
om Np prosjektet. Jeg er glad for at det ble Np fordi veldig mange hadde lyst til det. "
14
Ut for å hente opplysninger
Forsker Ann Kristin Molde
Vi fikk svar fra språkforsker Ann Kristin
Molde allerede samme dag som vi sendte
mailen. Hun sa at problemstillingen var
presis og god. Hun støtta oss på de
hypotesene vi har valgt, det kunne være
andre, men det er viktig at vi bruker de som
er viktige for oss. Dette har vi skrevet mer
om under vurdering av hypotesene. Vi
sendte rapporten til henne på nytt og spurte
om hun kunne hjelpe oss med arbeidet så
langt vi var kommet da. Igjen støttet og roste
hun arbeidet vårt. Så sendte vi en ny mail og
rapporten så langt vi var kommet etter noen
uker. Da hjalp hun oss med å huske at vi må
begrunne hva vi har gjort. Hun minnet oss
også på at det er viktig å definere hva
ordene betyr. Hun hjalp
oss også der hun mente det vi hadde skrevet var uklart og viste oss noe som burde
omformuleres. Hun foreslo avsnitt som burde flyttes og vi har prøvd følge rådene selv om
det ikke alltid var like lett. Vi er veldig takknemlig for at hun har brukt så mye tid på å
hjelpe oss. Hele kommunikasjon på mail ligger som vedlegg.
Språkrådet
Da vi googlet språkforsker fikk vi opp språkrådet. Vi sendte problemstillingen og
hypotesene våre til de og spurte om de kunne hjelpe oss. Språkrådet fortalte oss at det
var noen som hadde forsket på hvorfor Skåbudialekten hadde endret seg, og fått
språkprisen for dette. Vi har lest deres rapport og funnet ut at de har noen like og noen
andre hypoteser enn oss. Vi vil se på om vi kan gjøre noen av de samme undersøkelsene
for å finne ut om det er annerledes her i Nordland enn i Oppland.
Vi synes det er dumt at de hadde hatt litt lik problemstilling, men nå er vi kommet så langt
i arbeidet at vi ikke vil endre problemstillinga vår. Vi får heller se om vi kan finne
annerledes svar og sammenligne svarene. Det har de på nysgjerrigper sagt kan være
lurt.
15
Jonas, Sigve og Felix leser svaret fra språkrådet og
tenker på hva det betyr
Felix har tegnet et tog, det reiser vi også med
Hele svaret fra språkrådet finnes som
vedlegg. Sitat fra svaret i kursiv
Hypotese nr 6 er viktig."Vi har fått et
åpnere samfunn, bedre
kommunikasjonsmidler og bedre råd
gjør at folk reiser mer enn før."
Sigve sier at det betyr at vi tjener mer
penger og har råd til å reise mer.
Nesten alle reiser på ferie til andre
land.
Fjernsynet har gjort mer for å jevne ut dialektforskjeller, mange fortrenger sin egen dialekt
Sigve sier at de snakker mer moderne, og ikke gammeldags. Det betyr at dialekten blir litt
borte. Mora til Thomas snakker en annen dialekt fordi hun kommer fra et annet sted, sier
Felix.
tradisjonsretter fra tidligere tider får konkurranse fra utenlandske retter.
Siwarot kom fra Thailand og hadde med seg annerledes matpakke enn vi pleier da han
flytta hit, men nå spiser han brødskive som oss. Sigve sier at han har vært på besøk hos
Siwarot og fått smake mange spennende retter med annerledes krydder.
Mange steder, spesielt på gårdene blir redskapene liggende ubrukt, da forsvinner også
navnene på verktøyene
Sigve sier at for eksempel ljå er det nesten ingen som bruker lenger og da har vi ikke
bruk for ordet og da forsvinner det.
for mange unge er det viktig å markere skillet til generasjonen foran med å legge seg til
en spesiell måte å snakke på.
Ja sier alle tre. Vi vet om mange sånne ord. Chill betyr slapp av, yo betyr hallo, ins betyr
ingenting spesielt og int betyr ingenting. Vi bruker disse ordene, sier Siwarot, når vi
kommuniserer på internett, sms og sosiale medier. Felix vet at vi kan kommunisere på
andre måter med å snakke, mime eller sende brev. De nye måtene var ikke før, og det
16
Dostları ilə paylaş: |