9
1.1 Bakgrunn
Det nasjonale hiv-arbeidet har siden 2002 i hoved-
sak vært fulgt i opp innenfor rammen av helsemyn-
dighetenes Ansvar og omtanke - Strategiplan for
forebygging av hiv og seksuelt overførbare sykdom-
mer. Denne bygget blant annet på erfaringer fra det
forebyggende arbeidet som hadde vært drevet
gjennom handlingsplaner siden 1985. Til grunn for
strategiplanen lå fire styrende prinsipper: Tiltakene
skal være minst mulig inngripende mot personlig
frihet, innsatsen skal være målrettet mot grupper
med høy risiko for og forekomst av hiv og mot
befolkningen generelt, myndighetene skal samar-
beide med det sivile samfunn, og samfunnet skal
vise solidaritet med personer med hiv og aids.
Strategiplanen hadde to hovedmål og 19 delmål med
aktuelle tiltak som ble rettet mot befolkningen, mot
målgrupper og mot individer.
Det har vært gjennomført et betydelig arbeid med
evaluering av strategiplanen og med oppsummering
av ny kunnskap om hiv.
- Econ Pöyry har gjennomført en evaluering av
strategiplanen som blant annet konkluderer med
at selv om aktiviteten som er utført er i overens-
stemmelse med strategier og tiltak i planen, er
det flere av målene som ikke er nådd. Dette
gjelder spesielt i forhold til gruppene menn som
har sex med menn (MSM) og innvandrere. De
utfordringene som strategiplanen beskrev om
situasjonen for hivpositive, er på mange måter
fortsatt like relevante i dag. Det er behov for å
videreutvikle strategier, prioritere innsatsen
sterkere og involvere flere sektormyndigheter.
- En holdnings- og kunnskapsundersøkelse
gjennomført av Fafo (”Fortsatt farlig å kysse”
2008) viser at det på enkelte områder er mangel-
fulle kunnskaper om hiv i befolkningen, og at
dette kan ha en betydning for hivpositives
livssituasjon.
- Våren 2009 la Fafo fram resultatene fra en ny
levekårsundersøkelse blant mennesker som lever
med hiv i Norge: “Fra holdninger til levekår. Liv
med hiv i Norge i 2009”. Sammenlignet med
forrige undersøkelse fra 2002 viser rapporten en
framgang når det gjelder somatiske og fysiske
forhold. På flere områder, spesielt de psyko-
sosiale, oppleves det like vanskelig å være
hivpositiv i dag.
- Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har
foretatt en internasjonal kunnskapsoppsumme-
ring av hva som må til for å øke kondombruk
blant gutter og unge menn. Den viser at det er
vanskelig å peke på enkeltstående tiltak som
alene har effekt, og at tiltak for økt kondombruk
må omfatte flere aspekter ved seksualitet, være
målrettede og gjentagende.
- Agenda har evaluert Helsedirektoratets nasjonale
ordning med gratis kondomer til ungdom, unge
voksne og særlig sårbare grupper. Ordningen er
godt kjent blant målgruppene ungdom og unge
9
1. Innledning og bakgrunn
10
voksne, men det bør opprettes distribusjons-
ordninger som er mer tilgjengelige enn i dag, for
eksempel distribusjon via nettet.
- I en kvalitativ forundersøkelse blant afrikanere i
Norge (Institutt for allmennpraksis og samfunns-
medisin, UIO 2008) konkluderes det med at det
blant de fleste respondentene er svært lite eller
gal kunnskap om hiv, og at lite relevant informa-
sjon om dette har nådd fram til dem siden
ankomst til Norge.
- Agenda, som har evaluert de to største mottaker-
ne av tilskudd gjennom hele planperioden,
HivNorge og Helseutvalget, påpeker at det gjøres
mye godt og målrettet arbeid i organisasjonene,
men at begge med fordel kan spisse og rendyrke
sine kjerne områder ytterligere for at arbeidet
skal ha tilstrekkelig effekt.
- Fafo har på oppdrag fra Diskrimineringslov-
utvalget nedsatt av Barne- og likestillings-
departementet, gjennomført en oppsummering
av forskning om diskriminering av lesbiske,
homofile, bifile og av hivpositive.
Econ Pöyry fremhever i sin evaluering at den
forrige strategiplanen uttrykker en god problem-
forståelse og en tydelig fremstilling av mål, og
videre at sammenhengen mellom mål og tiltak
synliggjøres på en god måte. De mener at planen var
for lite konkret når det gjaldt tiltak og ansvarsfor-
hold og at det var vanskelig å måle innsatsen.
Midlene som ble satt av til oppfølging var begrense-
de i forhold til ambisjonene. Econ Pöyry fremhever
at for å lykkes med å forebygge hiv er det nødvendig
å spisse arbeidet. De mener det er viktig å ha fokus
på at tiltakene som iverksettes er treffsikre i den
forstand at de som er risikoutsatt kommer i kontakt
med tiltakene.
Utviklingen i smittetallene viser at utfordringene
knyttet til å bekjempe nysmitte er størst i forhold til
gruppene menn som har sex med menn (MSM) og
enkelte grupper av flyktninger, asylsøkere og
familiegjenforente i Norge. Det vil være et særlig
behov for å styrke forebyggingsinnsatsen overfor
disse gruppene i det fremtidige arbeidet.
Mangelfull kunnskap om hvordan hiv ikke smitter
kan bidra til å videreføre fordommer mot hivpositive
og skape grunnlag for stigmatisering og diskrimine-
ring. Det at de færreste opplever å kunne være helt
åpen omkring egen hivstatus påvirker livskvalite-
ten, og også evnen og muligheten til å ta bevisste
valg knyttet til smitterisiko.
Den medisinske utviklingen de siste 10-15 årene har
gjort at personer med hiv i stor grad har utsikter til
å leve lange og gode liv. I tillegg til utfordringene
med å forebygge nysmitte og sikre en stadig større
gruppe god medisinsk oppfølging, medfører
utviklingen også at det er viktig å bidra til at
personer som lever med hiv får gode muligheter for
å leve livene sine fri fra skam, stigma, diskrimine-
ring. Både norsk og internasjonal erfaring og
forskning peker på at denne utfordringen krever
sterkt lederskap og tydelig tverrsektoriell tilnær-
ming.
1.2 Organisering av arbeidet
Helsedirektoratet fikk i oppdrag å evaluere strategi-
planen Ansvar og omtanke, oppdatere fakta- og
kunnskapsgrunnlag om hiv og komme med innspill
til ny nasjonal strategi. Med denne dokumentasjo-
nen som utgangspunkt, ble det arrangert en
konferanse med deltakelse fra sivile samfunn,
forskermiljøer og offentlige myndigheter. Det
primære formålet med konferansen var å få innspill
til arbeidet med denne hivstrategien. Utkast til
strategien har også vært forelagt for det nasjonale
hiv og aidsrådet. En rekke aktører har i etterkant av
disse møteplassene gitt konkrete skriftlige innspill.
Arbeidet med strategien har vært forankret i en
interdepartemental styringsgruppe på stats-
sekretær- og embetsnivå, ledet av Helse- og om-
sorgsdepartementet, med representanter fra
Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Barne- og
likestillingsdepartementet, Justisdepartementet,
Kunnskapsdepartementet, Utenriksdepartementet
og Helse- og omsorgsdepartementet.
1.3 Innhold
Denne strategien viderefører og styrker innsatsen
som er gjennomført gjennom tidligere handlings-
og strategiplaner. Det er i kapittel tre angitt to
nasjonale hovedmål for denne strategien. Det er
videre angitt åtte delmål som igjen er inndelt i
strategiske grep hvor aktørene som har et oppføl-
gingsansvar er nærmere angitt.
Som vedlegg følger en faktadel som gir en nærmere
beskrivelse av aktørene som har en rolle i hivarbei-
det, det regulatoriske rammeverket og en utdypen-
de tilstandsbeskrivelse av situasjonen innenfor
området i Norge.