25
mange land de største sosiale gruppene som lever
med hiv. Det er grunn til å tro at den målrettede
forebyggende innsatsen innad i miljøene har bidratt
sterkt til at utviklingen i Norge er under kontroll.
I etterkant av innføringen av forbud mot kjøp av
seksuelle tjenester i januar 2009, rapporteres det fra
prostitusjonstiltakene en økende bekymring for at
det forebyggende arbeidet vil bli svekket. Det er
blitt vanskeligere å ha god oversikt over og få
innpass i prostitusjonsmiljøene. I tillegg rapporteres
det om at enkelte sexarbeidere ikke lenger ønsker å
motta kondomer og glidemiddel som tidligere i frykt
for at for store mengder av dette vil brukes av
politiet som indisium på salg av seksuelle tjenester.
De siste årene har det vært en jevn økning i antall
norske som blir smittet på feriereiser i utlandet. Det
gjelder spesielt menn som har ubeskyttet sex på
ferie i land med høy prevalens av hiv.
Aktuelle strategiske grep:
Oppfølgings
ansvar:
Videreføre skadereduserende tiltak for
rusmisbrukere, for eksempel lavterskel
helsehjelp, sprøyterom.
HOD
Sikre at sprøytemisbrukere ved avrusning
og i behandlingsinstitusjon tilbys hiv test.
HOD
Styrke tilbud om sexologisk rådgivning til
rusmisbrukere i behandling.
HOD
Vurdere anbefalinger om skadereduse-
rende tiltak for innsatte i fengsler etter
bred høringsrunde i helse- og justis-
sektoren.
HOD, JD
Hindre utilsiktede forebyggingsmessige
konsekvenser av kriminalisering av
sexkjøp.
HOD, JD
Intensivere forebyggingstiltak rettet til
utenlandsreisende.
HOD, UD
3.4 Delmål 4: Redusere mørketall - tidlig
avdekking av hivinfeksjon; test,
utredning, diagnostikk og tilpasset
rådgivning
Prognosen ved hivinfeksjon kan bedres betraktelig
ved tidlig diagnose og når behandling starter før
symptomer på sykdom. Tidlig diagnostikk er også
viktig for at den enkelte kan unngå å føre smitten
videre – hiv er mest smittsomt tidlig i forløpet. Ved å
komme tidlig i gang med behandling vil også
utsiktene til god behandlingsgevinst styrkes
betraktelig. Testmetodene i dag er sikrere og mer
spesifikke enn noen gang. De er gratis for pasienten
og er tilgjengelige i de aller fleste deler av helse-
tjenestene.
Det europeiske overvåkningsorganet for smittsom-
me sykdommer (ECDC) anslår at mellom 20 og 30
prosent av alle hivpositive i Nord- og Mellom-
Europa ikke kjenner til sin hivstatus. I Danmark
anslås mørketallene å være mellom 15 og 25 pro-
sent. Folkehelseinstituttet anslår at det er fra 300 til
500 personer i Norge som er hivpositive uten å
kjenne til det. Enkelte studier har vist at i en
populasjon av hivpositive stod de 20 prosentene som
ikke kjente til sin hivstatus for mer enn 50 prosent
av nysmitte til andre.
Det er nødvendig med mer målrettede tiltak for å
bedre testhyppigheten i flere deler av befolkningen.
Det gjelder i de gruppene som har særlig sårbarhet
for hiv, men også blant andre som kan ha vært i
situasjoner med risiko. Stoffmisbrukere er spesielt
sårbare for blodsmitte og hiv-situasjonen må
betraktes som uforutsigbar. Høy testaktivitet for hiv
i gruppen vil sikre god overvåking og muliggjøre
rask intervensjon dersom hiv igjen skulle blusse opp
i miljøene.
Både seksuelle minoriteter, som MSM, og enkelte
grupper av innvandrere opplever barrierer for
tilgjengelighet til test og rådgivning. I mange
situasjoner kan en pasient finne det vanskelig å dele
informasjon med helsepersonell om mulige risikosi-
tuasjoner, noe som gjør det vanskelig for helseperso-
nellet å vurdere om en hivtest bør tilbys. Det kan
også være slik at helsepersonell er tilbakeholdne
med å tilby hivtest til en pasient i frykt for å uroe
eller støte vedkommende. I internasjonal sammen-
heng legges det økende vekt på at helse personell i
større grad bør ta initiativet til og å foreslå hivtest
for sine pasienter.
For flykninger- og asylsøkere er det helsetjenesten i
transittmottakene som skal skal fange opp umiddel-
bare behandlingstrengende sykdommer eller
tilstander hos asylsøkere og flyktinger som trenger
hurtig hjelp.
Kvoteflyktninger og familiegjenforente bosetter seg
direkte i kommunen uten å være innom mottak.
Bosettingskommunen har ansvaret for å gi tilbud
om helseundersøkelse samt relevant informasjon og
26
veiledning. Fastlege skal tildeles snarest etter
bosetting i kommunen.
Tolk er for mange en nødvendig forutsetning for å
benytte helsetjenester og ofte en forutsetning for
adekvat helsehjelp. Alle pasienter har rett til
nødvendig informasjon om sin helsetilstand og
innholdet i helsehjelpen som ytes. Informasjonen
skal være tilpasset mottakerens individuelle forut-
setninger som alder, modenhet, erfaring og kultur-
og språk bakgrunn. (Jf Pasientrettighetsloven §3-2
og 3-5.)
Det er helsepersonell som har ansvaret for å
tilrettelegge informasjonen og så langt som mulig
sikre seg at pasienten har forstått innholdet og
betydningen av opplysningene. Kommunen må ved
behov sørge for kvalifisert tolkehjelp i primærhelse-
tjenesten og hos privatpraktiserende spesialister.
Spesialisthelsetjenesten i sykehus og poliklinikker
må selv skaffe tolkehjelp. Rapporteringer fra
fagmiljøer og organisasjoner peker på at i konsulta-
sjoner som omhandler hiv vil det ofte være mest
ønskelig å benytte telefontolk av anonymitets-
hensyn.
Statens helsetilsyn gjennomførte i 2003 tilsyn med
kommunenes helsetjeneste i flyktning- og asylmot-
takene. Det ble avdekket til dels store mangler når
det gjelder rutiner for testing og annen oppfølging.
I følge Helsedirektoratets veileder for nevnte
tjenes ter skal nyankomne tilbys test og veiledning
om hiv. En rekke rapporter peker på at dette ikke
gjennomføres tilstrekkelig pr i dag. Personer som
får opphold i Norge gjennom familiegjenforening
skal benytte seg av de ordinære helsetjenestene, og
det foreligger i dag lite systematisk kunnskap om
hvorvidt familiegjenforente blir tilbudt testing
for hiv.
Aktuelle strategiske grep:
Oppfølgings
ansvar:
Spre kunnskap om viktigheten av tidlig
testing overfor utsatte grupper i befolk-
ningen.
HOD
Innføre tilbud om hurtigtest til særlig
sårbare grupper, for eksempel i samarbeid
mellom helsetjeneste og frivillige
organisasjoner.
HOD
Forbedre helsetjenestens smitteoppspo-
ring og -veiledning etter diagnostisert
hivinfeksjon.
HOD
Sikre god tilgang til test og rådgivning for
grupper som opplever helsesystemene
lite tilgjengelig eller tilpasset egen
situasjon.
HOD
Vurdere nye indikasjoner for rutinemessig
hivtest i tjenestene.
HOD
Utrede og styrke rutiner for testing av
tuberkulose og hiv ved familiegjenforening.
HOD
Sikre nødvendig smittevernhjelp for
personer uten lovlig opphold.
HOD, JD
3.5 Delmål 5: Fjerne barrierer for tilgang
til medisinsk behandling og helhet-
lige behandlingstilbud basert på god
samhandling mellom aktørene i
helsetjenester
Introduksjonen av nye medisiner mot hiv på slutten
av 90-tallet har redusert sykeligheten og dødelig-
heten som er assosiert med hiv og aids, økt livskva-
liteten og økt utsiktene til lange liv med for de som
rammes av hiv.
Det betyr at hvert år blir det flere som lever med hiv,
og at hiv i større grad enn tidligere må sees i et
livsløpsperspektiv. For helsetjenestene medfører
denne utviklingen blant annet en endring i bruken
av tjenestene; fra stor grad av hospitalisering til økt
fokus på oppfølging i førstelinjetjenesten.
Samtidig er situasjonen den at svært mange pasien-
ter med hiv får sin primære medisinske oppfølging i
spesialisthelsetjenesten. Kompleksiteten i behand-
lingsregimene, blant annet interaksjoner mellom
legemidlene og utvikling av resistens, gjør at
spesialisthelsetjenesten har et overordnet ansvar for
å sikre maksimal effekt av behandlingen.
Det er imidlertid viktig med et godt samarbeid
mellom spesialisthelsetjenesten og fastlegene for at
behandlingsgevinsten skal opprettholdes. Pasienter
med hiv har også behov for gode og tilgjengelige
helsetjenester på kommunalt nivå for plager og
lidelser som ikke nødvendigvis er knyttet til
hivinfeksjonen.
Nyere forskning antyder at hivpasienter kan ha økt
risiko for enkelte sykdommer som for eksempel
diabetes, hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk
og depresjon. Dette er tilstander som fastlegen har
det overordnede ansvaret for å følge opp.